Kwadwo skal egentlig til Paris, men ender opp i Tripoli. En reise går ikke bestandig som planlagt.
I 1998 har ghaneseren Kwadwo spart opp penger til billett til Paris. Ting er vanskelige i Ghana, og nå har han en mulighet til å komme seg til Europa. Han tar buss til Malis hovedstad Bamako og derfra fly til Paris. Oppholdet der blir veldig kortvarig. Han kommer ikke lenger enn til flyplassen, fordi han mangler de US$ 500 franske mydigheter krever for at man skal være i stand til å klare seg økonomisk. Det kjedelig er at Kwadwo egentlig har de US$ 500, men han har lånt dem til feil person som ikke betaler tilbake. Franske myndigheter vil returnere Kwadwo til Bamako. Han får ordnet det slik at han heller blir returnert til Niger. Derfra vil han ta seg til Libya.
I Niger er US$ 350 alt Kwadwo av penger. For 150 Cfa får han plass på lasteplanet på en lastebil fra Agadez i Niger og til Libya. De er 251 personer om bord. Bare menn, bortsett fra en kvinne.
– Det var egentlig ikke plass til mer enn 100. Ikke mulig å sitte. Vi måtte stå og holde i hverandre, forteller Kwadwo.
De kjører i tre dager. Så skifter de lastebil. Om natten sover de ute. Kwadwo mangler penger og må få tak i noen, før han kan fortsette reisen. I Libya går de over til busser til de kommer til Tripoli. Reisen til Tripoli tar cirka to uker. De ankommer Libyas hovedstad langfredag. De er seks ghanesere som tar en taxi sammen og de sier Ghana, Ghana til sjåføren for å få ham til å forstå at de er på jakt etter et sted hvor det bor noen fra Ghana. Utrolig nok kommer det en svart mann mot dem og som er fra Ghana. Han tar dem med hjem til seg og hjelper dem videre til andre ghanesere i Tripoli som gir dem husly den første tiden.
Til sammen er Kwadwo nesten fire år i Tripoli. Mens han venter på å komme seg ombord et skip til Italia, jobber han illegalt i bygg- og anleggsbransjen.
Livet i Tripoli er ikke helt enkelt. Kwadwo opplever på kroppen flere eksempler på det han vil kalle rasisme. Mens han er på vei til Tripoli i en pickup hvor det sitter bare svarte afrikanere, begynner unger å kaste stein på dem. En stein treffer Kwadwo i ryggen. En gang i Tripoli kommer en ung mann gående i motsatt retning. Plutselig, uten forvarsel, slår mannen Kwadwo i ansiktet. En annen gang venter han på bussen. Når bussen kommer, åpner en mann bussvindet og spytter på ham.
– I Libya har de ingen respekt for den svarte mann, er hans konklusjon.
En gang er han i alvorlig fare.
– Jeg går ombord på en bussen og setter meg bak. Noen typer i nærheten trekker en kniv og vil ha penger av meg. Bussjåføren ser i speilet hva som foregår. Han går bak og fører meg foran i bussen og redder meg.
I Tripoli blir han også med i en kirke for afrikanere, en kirke som er illegal. De møtes i hemmelighet hver fredag morgen. Siden det er ulovlige samlinger, hender det rett som det er at lederne blir arrestert og fengslet for en kort periode, til ambassaden klarer å ordne med løslatelse. Libya er et muslimsk land og av kristne kirker er bare den romersk katolske som er lovlig. Det er ikke lett å være kristen i Tripoli.
To ganger betaler Kwadwo penger for å på plass på en båt. Ingen av gangene går det helt som han har tenkt.
– Første gangen betalte jeg US$ 1000. Jeg trodde vi skulle dra til havnen og ombord et skip der. Istedet tok de oss om natten til et annet sted. De ga oss lommelykter for å signalisere slik at båten skulle komme. Det var en liten fiskebåt. Den hadde ikke plassm til mer enn kanskje 40 stykker, mens vi var 80-100 som skulle ombord. Båten hadde problemer med å komme inn til stranden på grunn av høye bølger. Likevel var det mange som dro ut dit for å komme seg ombord.
Kwadwo drar ikke ut og blir ikke med om bord.
– Jeg var redd for den kraftige sjøen og at den lille båten ikke skulle klare det, forklarer han.
Det er kanskje også en styrelse, for båten blir arrestert i Malta og returnert til Libya og passasjerene blir fengslet og må gjøre rede for hvilken valuta de har betalt med for å få plass på fiskebåten. Amerikanske dollar er ulovlig i Libya, så de må forklare hvordan de har fått tak i det.
– Den andre gangen betalte jeg US$ 800. De fortalte oss at vi ville dra med et skip som lå ved havnen. Vi stolte på dem. De som var i stand til å betale, samlet seg i et hus om natten. Vi var cirka 160 stykker. En stor buss kom og hentet oss for å ta oss til havnen. Vi visste ikke at de hadde en avtale med politiet.
Han og de andre blir arrestert og ført til forskjellige politistasjoner i Tripoli. Det blir rettsak og de får advokat. Han sitter en uke i varetekt før han undertegner en avtale med myndighetene hvor han lover å ikke gjøre det igjen. Hvis han gjør det, vil han ikke bli spart. De har bildet hans og hans ID. Dette er før Libya får penger fra EU for å returnere afrikanere som forsøker å komme seg til Europa. Så Kwadwo blir ikke returnert til Ghana, selv om libyske myndigheter vet at han er ulovlig i landet.
Etter dette innser Kwadwo at det er vanskelig å ta seg inn i Europa. Han vil ikke risikere livet i en liten båt for å komme dit. I stedet jobber han noen måneder for å tjene penger til hjemreisen. I februar 2002 returnerer han til Ghana. Reisen er over.