Mary med drømmene

Postet: 12. november 2014     kommentarer

Mary Misaa (27) kan i drømmer og visjoner se hva som skal skje i fremtiden. Hun er en vanlig ghanesisk kristen. Eller kanskje ikke helt vanlig.

Fra hun var liten var Mary vant med å gå i kirken på søndag. Og i 1993 aksepterte hun Gud som sin personlige frelser.

– De sa at jeg kunne gi mitt liv til Kristus, forteller hun. Og det gjorde hun. For henne betyr det å være kristen å følge etter i Jesu fotspor. De kristne i Ghana har stor frihet til å følge i Jesu fotspor og tilbe Gud, og det er tradisjon å gå i kirken på søndag. Her er mange kirker og mange prester.

Etter at hun ble kristen snakket Mary med presten om drømmene og visjonene hun har. Som et eksempel nevner hun at i drømmene kan se at det kommer til å skje en ulykke. Presten sa til henne at drømmene og visjonenen er en gave fra Gud. Når hun har det, ber hun, snakker med presten og eventuelt de som er involvert i disse synene om hva som skal skje. Hun innrømmer at det kan være utmattende og skremmende med disse synene.

– Men etter at jeg har bedt, blir jeg modig. Jeg må være modig og ikke redd for drømmene, sier Mary.

Hun studerer hotellfag, catering og institusjonsadministrasjon på Polytechnical Highschool i Sunyani. Når hun forteller sine medstudenter om drømmene og visjonen, møter hun ulike reaksjoner. Noen er skeptiske, andre tror ikke i det hele tatt, men så er det andre igjen som tror på Gud og drømmer og mirakler. For hun har også flere ganger opplevd mirakler. En gang hun var syk, opplevde hun at Gud har helbredet henne. Og mirakler går ikke bare på helbredelse.

– Som student trenger du penger og du har ikke så mye. Jeg har lagt behovet frem i bønn. En måned eller så etterpå opplever jeg at noen gir meg penger.

På hjemstedet sitt gikk Mary i en metodistkirke. Hun sang i kirken og var søndagsskolelærer. I Sunyani går hun i en pinsemenighet, siden nærmeste metodistkirke er for langt unna.

Planen for fremtiden er å få jobb på et hotellkjøkken eller institusjonskjøkken.

– Vi studenter er bekymret for fremtiden. Det er ikke lett å få jobb. Når jeg er ferdig om et år, skal jeg i praksis et sted. Jeg håper jeg får fortsette å jobbe der jeg kommer i praksis.

Mary har en ting hun vil si til folk i Norge og det er: – Tro på Gud og tro på Jesus.

 

 

Profeten

Postet: 11. november 2014     kommentarer

Collins Nyarko kaller seg profet Collins Nyarko. Han er profet i sitt kristne fellesskap.

Etter at han ble kristen, mottok Nyarko budskap fra Gud om at han skulle bli prest. Det begynte med at han hørte på presten i det kristne fellesskapet han gikk i tenårene. Og i en drøm som han hadde flere ganger, forkynte han i en hall.

– Jeg ba over drømmen og Gud talte til mitt hjerte, forteller han.

Men Nyarko er ingen hvilken som helst prest. Han er en prest med en profetisk tjeneste.

– Profetisk tjeneste handler om å motta budskap fra Gud til mennesker. Det kan enten være et spesielt budskap til en bestemt person eller et generelt budskap til menigheten. Gud har gitt meg denne tjenesten, forklarer Nyarko.

Han har utdannelse i soiologi og sosialt arbeid. Gjennom en annen prest han har arbeidet under og som har vært som en mentor for ham, har Nyarko fått sin teologiske utdannelse.

I ti år har han  vært  prest og profet i Light to the Word Fellowship i Sunyani i Ghana. For å nå lenger ut, skriver han bøker og forkynner på radioen. Hans profetiske tjeneste skal bidra til å bygge karakteren og til å bygge livene til mennesker.

– Det som er viktig, er at Gud alltid gir meg budskap som kan endre menneskers liv, som han sier.

Når han skal beskrive Light to the Word Fellowship, er det nettopp det han fremhever, at det er et fellesskap hvor mennesker opplever at livene deres blir endret gjennom forkynnelse av Guds ord. De opplever mye helbredelser. For eksempel ber de for barnløse par, og ikke lenge etterpå venter de barn. Fellesskapet er som en familie. De som er med der, støtter hverandre på mange måter, som når noen har problemer i familien, eller når det er feiring av brullyp eller andre anledninger, eller når det er begravelse.

Som Nyarko ser det, så blomstrer det åndelige livet i Ghana, og ikke bare i Light to the Word Fellowship.

– Folk går på gudstjeneste. Det er ganske intenst. Folk tror virkelig på Gud. Det er en kristen kultur. Kristendommen og kirken er en del av oss, og vi vokser i antall, sier han.

Med Jesus ingen problemer?

Postet: 8. november 2014     kommentarer

Det er ikke et spørsmål, men en konstatering av fakta. Klistremerket i bakvinduet på bilen foran slår fast «With Jesus no problem».

Mange av bilene i Ghana har slike klistremerker i bakvinduet. De er som korte vitnesbyrd som forteller hva bilens eier tror på. I dette, som i de fleste tilfeller, tror eieren på Gud og Jesus. «Trust in God», «God’s power», «God is one», «To God be the Glory» og «Praise God» har det stått på andre klistremerker jeg har observert. Budskapet på dette spesielle klistremerket er at de som tror på Jesus, har en løsning på probleme sine, slik at de i grunnen ikke behøver å ha noen.

Det stemmer ikke helt med empirien. Uten at jeg kjenner bilens eier, tipper jeg at han/hun antagelig strever med å få endene til å møtes. Har vedkommede en god jobb, vil det ikke overraske meg at mange i storfamilien og venner som ikke er så heldige, forventer å få økonomisk hjelp. Det kan bli en del pengemas av det. Man kan få hodepine av slikt. Men jeg prøver også å minne meg selv på at her er man kanskje flinkere og mer vant til å gi og til å dele enn vi er i Norge. Her er er det ikke uvanlig at folk overtar ansvaret for barn som blir foreldreløse, eller støtter utdannelsen til barn som har fattige foreldre som ikke har råd til å betale skolepengene. Man deler av det man har, med de som ikke har så mye som en selv.

Vitnesbyrdet «With Jesus no problem» forteller også at karismatiske menigheter er populære her. Kanskje ikke så rart. Når man er fattig og livet er tøft, har man gjerne ikke så lyst til å høre om vanskeligheter og lidelse når man går på gudstjeneste. Da vil man heller høre at Gud ikke ønsker at man skal lide, men at man skal ha framgang på alle livets områder. Jeg har besøkt en slik menighet. Etter gudstjenesten snakket jeg med en ung mann om budskapet i forkynnelsen. Mannen er student på universitetet og ber og tror at Gud vil gjøre ham til en stor mann og gi ham et godt liv med gode relasjoner, god helse, god jobb og penger nok slik at han kan hjelpe fattige. Han ønsker å være en vinner. Selv tror jeg ikke at det er så enkelt at det å følge noen bibelske prinsipper, er en garanti for at det går godt i livet og at det blir uten smerte. Og jeg har mer sympati med taperne enn med vinnerne.

Kan det likevel være noe i det at når man tror på Jesus, så vil livet bli enklere og mer problemfritt enn uten Jesus? Så vidt jeg kan komme på, er det ingen steder hvor Jesus lover oss et enkelt og problemfritt liv. Det nærmeste vi kanskje kan komme til noe slikt, er når Jesus i Bergpreken i Matt 6,29-34 ber oss om å ikke bekymre oss for livet og hva vi skal spise og drikke og ha på oss. Han oppfordrer oss i stedet til først å søke Guds rike og hans rettferdighet, så skal vi i tillegg få alt det vi trenger. Men andre steder, som i Joh 15,20, snakker Jesus om at har de forfulgt ham, vil de også forfølge de som tror på ham. I Luk 9,23 sier Jesus noe om at den som vil følge etter ham, må ta opp sitt kors daglig.

Så er menigheten jeg besøkte og studenten jeg snakket med, på villspor? Har de misforstått Bibelen og Jesus? Jeg tror i hvert fall at Gud har et særlig hjerte for de de fattige og små, enker og farløse, som vi for eksempel kan lese hos profeten Sakarias i Sak 7,9-10. Noen skal ha sagt at skal du finne Jesus, må du gå til de fattige. Vedkommede er inne på noe, tror jeg.

 

Bestemor Judith

Postet: 5. november 2014     kommentarer
Bestemor Judith og de tre guttene på The Kids Shelter som hun støtter. Foto: Privat

Bestemor Judith og de tre guttene på The Kids Shelter som hun støtter. Foto: Privat

Judit Griffin (76) fra USA vil ikke bruke pensjonisttilværelsen på å glo på fjernsyn. Derfor jobber hun som frivillig på et barnehjem i Sunyani i Ghana.
– Jeg er en gjører og ikke en som bare ser på, sier bestemor Judith som alle kaller henne.

Etter at hun sluttet som IT lærer på et college og ble pensjonist, har hun absolutt vært en gjører. Hun har blant annet jobbet som engelsklærer i Kina og jobbet som frivillig i Vietnam. I 2010 kom hun til Ghana for å arbeide som fivillig på et barnehjem i hovedstaden Accra. Der møtte hun Gerdy Osei van Noort, grunnleggeren av Alafya Foundation (se alafyafoundation.org), en kristen organisasjon som blant annet driver et barnehjem i Sunyani, The Kids Shelter, som kan huse maks 26 barn. Judith ble frivillig der istedet. Nå er hun i Ghana for femte gang og gjør det hun kan for å hjelpe Alafya Foundation. Selv er hun med og støtter skolegangen til fjorten barn i Bolgatanga nord i Ghana pluss at hun støtter fire søsken hvor tre bor på barnehjemmet i Sunyani og en Accra.

I USA har hun egen familie og i tillegg en familie som har adoptert henne som bestemor. Det er et ektepar som foruten sin egne fire barn har adoptert ti barn. Tre av dem er fra Ghana og har en bestemor der.
– Min egen familie ønsker nok at jeg var nærmere dem, men de trenger meg ikke, sier Judith. Så hun har heller utvidet familien sin.

Som frivillig for Alafya Foundation gjør mye forskjellig, hjelper barne praktisk og snekrer hyller, bord og annet som barnehjemmet trenger. Snekring er hobbyen hennes som kommer godt med. En av guttene på barnehjemmet er også flink med hendene og han og Judith snekrer sammen.

Å hjelpe barna praktisk kan også være tøft. En annen av guttene, en 11 åring, har den alvorlige og arvelige blodsykdommen sigdcelleanemi. Gutten fikk det som kalles «sigdcellekrise» som er et angrep av sterke smerter, og han har nå vært på sykehus i ca en måned. Bestemor Judith følger ham opp på sykehuset.

– De får medisin, men ingen mat og ingen pleie. Hvis ikke jeg er der, blir han overlatt til seg selv, sier hun.

En natt var det dramatisk. Gutten ville ikke legge seg i sykehussengen. Han var redd for at heksene i landsbyen hans skulle komme å drepe ham hvis han la seg i sengen. Han trodde også at pasientene i de andre sengene holdt på å død. Han måtte få beroligende for at de skulle få ham i seng. Bestemor overnattet på sykehuset den natten. Da gutten våknet neste dag, fremdeles i live, kunne hun si til ham: «Ser du, bønnene til alle som ber til Gud, er mye sterkere enn alle heksene i landsbyen din».

Om et par uker reiser hun tilbake til USA for å ordne med ting som trengs til barnehjemmet og for å møte sine støttespillere.

Og hvor henter hun så drivkraften fra?
– Jeg liker å reise og være med mennesker og gjøre noe meningsfullt. Jeg vil ikke være en turist. Og det er klart at jeg aldri kunne gjort det jeg gjør, uten Guds støtte og hjelp, forklarer hun.

 

Dagens bibelord - 1 Mos 1,26-31

26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.» 29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. 30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise.» Og det ble slik. 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

1 Mos 1,26-31
 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
Les mer