Hvor er de som vil ha fred?

Postet: 10. desember 2014     kommentarer

Dette blogginnlegget skal handle om Israel og Palestina. Og spørsmålet er: Hvor er de i Israel og Palestina som ønsker fred?

Et utfordrende spørsmål og et utfordrende innlegg å skrive, siden det handler om en konflikt hvor det er så vanskelig å lytte til alle parter, og siden Indremisjonsforbundet er en organisasjon som har et spesielt forhold til Israel, den ene parten, et forhold jeg ikke ubetinget deler. Og så jobber jeg for tiden i Indremisjonsforbundet! Det blir som å trø inn i et minefelt eller banne i kirken. Jeg gjør det likevel. Liker utfordringer.

En del av konflikten dreier seg om at det er flere parter som regner det samme landområdet som hellig og som hevder at de ut fra historien har en spesiell rett til landet. Tempelplassen symboliserer kanskje tydeligst denne konflikten. Det er et hellig sted både for jøder og muslimer. Det er her kong Salomo skal ha bygget det første tempelet som skal ha blitt ødelagt av babylonerkongen Nebuchadnezzar II 587 før Kr. Senere er det her Kong Herodes tempel skal ha stått. Det ble bygget ca 516. I dag finner vi klagemuren her, som regnes som en rest etter Herodes tempel. På Tempelplassen finner vi også Klippemoskeen, en minnebygning reist på det stedet der profeten Muhammed ifølge tradisjonen påbegynte sin himmelfart, miraj, og Al-Aqsa-moskeen. Den er islams største helligdom etter Kaba og Muhammeds grav. Jødene kaller stedet Moria-høyden, muslimene kaller det Haram al Sharif.

Et hellig sted
På et sted som er så hellig for så mange, skulle man tro at folk fikk frem sine beste sider. Dessverre ser det ut til at det heller får frem de verste. For noen uker siden prøvde et medlem av nasjonalforsamlingen Knesset sammen med en gruppe tilhengere å ta seg inn på området ved Al-Asqa moskeen. Politiet grep inn. Det ble bråk, skyting og tumulter ved moskeen. En del muslimer forsto det som at jødene var i ferd med å gå til angrep på det hellige stedet. I 2000 gjorde Ariel Sharon, som da var opposisjonsleder, det samme, foretok seg et omstridt besøk der Al-Asqa moskeen ligger. Det ble oppstarten på den andre intifada. Enkelte jødiske politikere og grupperinger kjemper for at jødene skal få rett til å ha et bønnested blant de muslimske helligdommene på Tempelplassen, fordi det var der tempelet i det gamle Israel sto. De ønsker å bygge et nytt tempel. Etter den siste episoden på Tempelplassen har det vært flere stygge angrep. De siste ukene har to personer gått til angrep på folk under morgenbønnen i synagogen i Jerusalem med kniver og økser og drept fire personer og skadet flere, og bosettere har brent to moskeer på Vestbredden. I en slik kruttønne kan det være vanskelig å finne de som vil ha fred.

I kommentaren «Først rettferdighet, så fred» på vl.no beskriver Erling Rimehaug situasjonen godt. Konflikten dreier seg også om at israelerne mangler trygghet og sikkerhet og palestinerne mangler rettferdighet. Dilemmaet er at Israel har rett til å eksistere, men denne eksistensen er i dag basert på okkupasjon og undertrykkelse av et annet folk. Så lenge det gjør det, vil det neppe få trygghet og sikkerhet. Palestinerne har rett til rettferdighet, men kan ikke regne med å få det før de aksepterer Israels rett til å eksistere i trygghet.

Naqba
I følge en Haaratz rapport ble mer enn 450 palestinske byer og landsbyer avfolket i 1948, hvor av de fleste ble ødelagt av zionistiske styrker for å hindre palestinske flyktninger i å vende tilbake. Flyktningenes land og eiendommer ble konfiskert av den nye staten Israel og overtatt av jødiske immigranter. Jødene hadde bare noen år tidligere hatt sitt Holocaust. Nå fikk palestinerne sitt Naqba (som betyr katastrofe på arabisk). Rimehaug påpeker ganske riktig i sin kommentar at Holocaust er en viktig bakgrunn for å forstå staten Israel. På samme måte er Naqba viktig for å forstå palestinerne.

Siden seksdagerskrigen i 1967 har det vært omfattende ødeleggelser og rasering av land, hus og eiendom som har tilhørt palestinere. Jødiske bosettere har overtatt land og hus som tidligere har vært eid av palestinere. Som Israels tidligere forsvarsminister, Moshe Dayan, skal ha sagt i løpet av seksdagerskrigen: «Jødiske landsbyer ble bygd der hvor det var arabiske landsbyer. Du kjenner ikke en gang navnet på disse arabiske landsbyene, og jeg vil ikke bebreide deg, for geografibøkene eksisterer ikke lenger, og det er ikke bare bøkene som ikke eksisterer. De arabiske landsbyene eksisterer heller ikke…Der er ikke et eneste sted i dette landet som ikke tidligere hadde en arabisk befolkning.» (Ha’aretz, 4.4.1969, se http://imeu.org).

En slik overtakelse av land og eiendom har selvfølgelig blitt møtt med motstand fra palestinerne. Det har vært demonstrasjoner og mange terroraksjoner med mange drepte og skadde. Israel har svart med å utvide okkupasjonen og praktiserer to ulike juridiske system innen samme geografiske område etter etnisk/religiøst skille – militærlov overfor palestinere, sivilrett overfor jødiske bosettere. Den israelske dokumentaren «The Law in These Parts» tar opp dette juridiske dilemmaet. Regissøren intervjuer flere dommere om både prinsipielle ting og om spesifikke saker som har blitt behandlet i militærdomstoler eller i høyesterett. Han spør seg: Hvordan kan man forsvare å ha forskjellige lover for mennesker i de samme områdene? Hvordan kan man juridisk forsvare bosettingene på okkupert land? Og hvordan kan man få fred under slike forhold (mitt spørsmål)?

Palestinsk selvstyre
I 1988 proklamerte den palestinske nasjonalforsamlingen i eksil en selvstendig palestinsk stat på Vestbredden og i Gaza. Et resultat av Oslo-avtalen fra 1993 var at det ble innført palestinsk selvstyre på deler av Vestbredden fra 1996. Ulike deler av Vestbredden fikk ulik status: palestinsk-kontrollert og -administrert (kategori A); israelsk-kontrollert, palestinsk-administrert (B); israelsk-kontrollert og administrert (C). Vestbredden er uheldigvis samtidig både kjerneområdet i det palestinske selvstyreområdet og i en fremtidig palestinsk stat og av stor religiøs betydning og strategisk verdi for Israel som buffer mellom Israel og de arabiske stater. Bare navnet er kilde til strid. Palestinere og det internasjonale samfunnet kaller området Vestbredden, mens Israel ikke aksepterer begrepet. Det kaller området i stedet for Judea og Samaria, etter de to bibelske kongedømmene og regner det dermed som et kjerneområde for jødisk sivilisasjon.

I 2005 avviklet Israel sine bosettinger og trakk seg ut av Gaza. Siden har det vært konfrontasjoner mellom palestinske grupper, primært al-Fatah mot Hamas og dets støttespillere. Hamas har ikke villet anerkjenne Israels rett til å eksistere som stat. Det har derimot al-Fata. Den viktigste konflikten er imidlertid mellom Israel og Palestina, eller mellom Israel og Hamas. Fra 2007 er Gaza blitt styrt av Hamas. Israel vedtok i september 2007 å gi Gaza status som fiendtlig område. Israel stengte langt på vei grensepostene, og Egypt stengte grenseovergangen ved Rafah. Hamas oppfattet selvfølgelig dette som en krigserklæring og har svart med rakettangrep fra Gazastripen og mot israelske byer. Siden 2005 skal over 4000 raketter ha truffet inne i Israel. Gaza ble og er fortsatt på det nærmeste isolert og i stor utstrekning prisgitt smugling av varer gjennom tunneler fra Egypt. Blokaden har snarer ført til større oppslutning om Hamas, enn å svekke dem, som har vært Israels mål. Det toppet seg i sommer med en 50 dager lang krig mellom israelske styrker og militante palestinere. I følge NTB ble 2.100 palestinere drept i krigen i sommer, de fleste sivile. På israelsk side ble 76 soldater og seks sivile drept. Tallene forteller noe om at vi ikke har å gjøre med to likeverdige parter. Det var en asymmetrisk krig. Siden grenseovergangene inn og ut av Gaza i all hovedsak har vært stengt siden juni 2007, hadde palestinerne få muligheter til å flykte unna de israelske angrepene.

Mur og kontrollposter
To andre faktorer som også hindrer fred mellom Israel og Palestina, er muren og kontrollpostene. Mellom 2000 og 2003 ble det utført 73 selvmordsaksjoner fra Vestbredden. For å beskytte sivile, har Israel bygd en mur som skal atskille de palestinske territoriene på Vestbredden fra israelske befolkningssentre. Muren er mellom 680-709 kilometer og 10 % av den består av en 8 meter høy betongmur, mens 90 % består av et 2 meter høyt elektronisk gjerde. Cirka 8,5 % av Vestbredden er nå på den israelske siden av muren, 3,4 % er delvis eller helt omringet av muren. I tillegg til muren hadde Israel i følge B’Tselem i september 2013 cirka 99 faste kontrollposter og 174 vilkårlige kontrollposter og veisperringer på Vestbredden.

Israel Defence Forces begrunner muren og kontrollpostene og veisperringene med at de har til hensikt å øke sikkerheten i Israel og israelske bosettinger. Det har blitt innført strenge restriksjoner for både israelsk og palestinsk ferdsel på Vestbredden og for palestineres adgang til Israel. Antall selvmordsaksjoner har gått ned. Fra august 2003 til slutten av 2006 var det bare 12 slike aksjoner. Resultatet for palestinere er at de har fått begrenset bevegelsesfrihet og begrenset adgang til vann og det er vanskeligere å få tilgang til utdanning, helsetjenester og arbeid. Familier har blitt atskilt på hver side av muren og fra gårdene sine, butikker og hus er blitt ødelagt for å gi plass til muren. The Jerusalem Post tar også opp i en artikkel skillet mellom palestinere som er israelske statsborgere og som bor på den israelske siden av muren og har opplevd en økonomisk oppgang og palestinere som bor på den palestinske siden av muren og som ikke er israelske statsborgere. Det er mulig at muren og kontrollpostene har ført til at antall selvmordsaksjoner har gått ned, men man har fått rakettangrep i stedet, særlig fra Gaza. Så er det da blitt tryggere? Har det ikke heller blitt enda vanskeligere for israelere og palestinere å møtes og ha kontakt og bli kjent med hverandre, slik at disse sikkerhetstiltakene i stedet har gitt fordommer og hat gode vekstvilkår?

For å komme tilbake til spørsmålet: Hvor er de som vil ha fred i denne konflikten? De er der, men vi hører ikke så mye om dem. Selvmordsbombere, raketter og droner gjør mer ut av seg og er bedre nyhetsstoff. Men der finnes en israelsk fredsbevegelse, der er israelske menneskerettighetsgrupper og det finnes mange modige offiserer som nekter å tjenestegjøre i de okkuperte områdene. Og det finnes modige palestinere som vil ha fred og ikke støtter Hamas. Kanskje vi skulle gi dem mer oppmerksomhet og støtte enn de israelske dronene og Hamas sine raketter?

 

Kilder:
http://www.vl.no/meninger/f%C3%B8rst-rettferdighet-s%C3%A5-fred-1.88077
https://snl.no/Gazastripens_historie
https://snl.no/Vestbredden
https://snl.no/Vestbreddens_historie
Ha’aretz, 4.4.1969, se http://imeu.org
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/12/07/213429/israel-etterforsker-hendelser-under-gaza-krigen
http://en.wikipedia.org/wiki/Israeli_West_Bank_barrier
http://en.wikipedia.org/wiki/Israeli_checkpoint
http://en.wikipedia.org/wiki/Palestinian_rocket_attacks_on_Israel
http://www.landsider.no/land/israel/reise/innreise/

 

Dagens bibelord - 1 Mos 1,26-31

26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.» 29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. 30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise.» Og det ble slik. 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

1 Mos 1,26-31
 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
Les mer