Himmelvendte barn av jorden

Postet: 27. april 2015     kommentarer

S7002282 Å være himmelvendt på jorden, er ikke det det samme  som at man lengter bort og til noe som ikke er, og står i fare for ikke å se virkeligheten som den er?

 

En prest var begynt å jobbe i en ny menighet. I den første preken sa hun: Vi er himmelvendte barn av jorden.

Smak på det: Himmelvendte barn av jorden. Det gir rom for undring.

Vi er barn på og av jorden. Det er her vi lever. På jorden. Den er perfekt for oss. Den har riktig avstand til og går i riktig bane rundt solen, slik at her er levelig temperatur for oss. Atmosfæren som omgir jorden er slik sammensatt av gasser at det er mulig for oss å puste og dermed leve. I tillegg beskytter atmosfæren livet på jorden ved å absorbere den ultrafiolette strålingen og å regulere temperaturforskjellen mellom dag og natt. Gravitasjonskraften er akkurat sterk nok til at vi holder oss på jorden når vi beveger oss. Her er vann som vi er helt avhengig av for å leve. Uten vann intet liv. Men her er altså vann og yrende liv av planter, trær og dyr av mange forskjellige slag. Så jorden er perfekt for oss. Vi tar det gjerne som en selvfølge, men det er det ikke. Det skal små endringer til, og jorden er ikke lenger et sted for liv.

Vi er himmelvendte. På en eller annen måte lengter vi gjerne til noe annet, noe mer eller bedre enn det som er her og nå og den jorda vi lever på. Mange ønsker å gjøre seg selv til noe mer enn et menneske. De kjenner på at de ikke er gode nok, vellykede eller perferekte nok. Å være menneske er liksom for lite og ikke godt nok. Og jorden skulle visst også vært mer perfekt. Den skulle produsert mer mat og mer energi, siden vi blir stadig flere mennesker. Og noen av oss prøver å få himmelen til å komme ned på jorden. Det går ofte galt. På 1500-tallet organiserte reformatoren Calvin, med byrådets velsignelse, Genève som en «gudsstat». Bare det som var tillatt i Bibelen skulle være tillatt i bystaten. Kirken ble renset for ytre seremonier, kirkegang var påbudt, teaterforestillinger ble forbudt, og det var regler for klesdrakt og utstyr i hjemmene. Det var strenge straffer for brudd mot Guds ord, blant annet landsforvisning eller henrettelser. I forrige århundre trodde nazistene at det tredje riket skulle bli et slags paradis på jord, bare Tyskland og Europa ble jødefritt. I dag er det fristende å se på islamistene i IS og andre lignende grupper som ønsker å gjenskape kalifatet, som et nytt forsøk på å skape himmelrike på jord.

Denne lengselen etter noe mer og etter et annet sted. Kan det være noe i det som står på Bibelens første sider? At vi husker et paradis som en gang var, men som vi har forlatt? At en gang var det helt flott å være menneske. Vi forsøkte ikke å være noe annet, eller gjemme den vi egentlig er.

Jeg tror presten har rett. Vi lever i spenningsfeltet mellom å være barn av jorden og samtidig himmelvendte. Jorden er det vi er laget av, og den er vårt hjem og vår grense. Denne grensen er en del av det å være menneske. Samtidig har jorden en himmel over seg. Vendt mot himmelen har vi noe å strekke oss etter, og vi får et større perspektiv.

 

I Jerusalem ber man

Postet: 15. april 2015     kommentarer

israel1

 

Jerusalem betyr «fredsbyen». Kong David oppfordret til å be for Jerusalem, og det heter seg at i Jerusalem ber man. Også i vår tid er det mange som reiser til Jerusalem for nettopp å be. Det er et eller annet med den byen og et eller annet som skjer med folk, når de kommer dit.

Byen er det helligste stedet for jøder og det tredje mest hellige stedet for muslimer. Kristne har også et spesielt forhold til Jerusalem. Det var her Jesus levde, ble korsfestet, døde og sto opp igjen. Jødene ber ved klagemuren eller i synagogene, muslimene ber i Al-Asqa moskéen eller i de andre moskéene og de kristne ber i Den hellige gravs kirke eller i de andre kirkene.

Når så mange ber om fred, skulle man kanskje forvente at Jerusalem var en spesielt fredelig by. Det er ikke tilfelle. Rundt om i verden finnes det byer som er farligere og hvor det er mer vold og kriminalitet enn i Jerusalem. Men det ulmer, og når denne ulmebrannen blusser opp, skjer det stygge ting i «fredsbyen». Som i fjor, da tre unge jødiske studenter på en yeshiva på Vestbredden drept i juni. Kort tid senere ble en 16 år gammel palestiner slått og brent levende som hevn. Det ble foranledningen til Gaza-krigen, hvor over 2200 ble drept og over 10 000 ble skadd. I Øst-Jerusalem brøt det ut opprør, som toppet seg med flere brutale drap i november. Gudshus ble åsted for drap og vold.

 

Israel8

 

Det er særlig Øst-Jerusalem som det er strid om. Her befinner de viktigste helligdommene seg, Tempelhøyden med klagemuren, Al-Asqa moskéen og Den hellige gravs kirke, og det er hit alle pilegrimene kommer. Fra 1948 var Jerusalem delt i Vest-Jerusalem som tilhørte Israel og Øst-Jerusalem som var kontrollert av Jordan. Under seksdagerskrigen i 1967 erobret Israel området fra Jordan. Israel regner Jerusalem som den evige forente hovedstad. En ny lov erklærte byen som én gjenforenet by i 1980. Det internasjonale samfunnet har ikke anerkjent denne gjenforeningen og har definert anneksjonen som et brudd på internasjonal lov og Øst-Jerusalem som okkupert. Palestinerne ønsker Øst-Jerusalem som sin hovedstad.

Situasjonen i dag er at «fredsbyen» er delt og dypt splittet mellom det i hovedsak palestinske øst og det jødisk-israelske vest. Det er noe av forklaringen på konflikten som er både politisk, økonomisk, sosial, kulturell og religiøs. Konflikten har også blitt skjerpet ved at Israel ved henvisning til sikkerhet og mulighet for uro, stenger adgangen til Al-Asqa moskéen for menn mellom 15 og 55 år, og muslimske grupperinger på sin side oppfordrer til «forsvaret av Al-Asqa». Jøder har adgang til området rundt Al-Asqa moskéen, men de skal ikke be eller utføre religiøse ritualer mens de går omkring, og israelsk politi skal forhindre at det skjer. Det anses som uønsket innblanding fra jødisk side, mens palestinerne mener politiet beskytter jødiske ekstremister.

Israel4Det er i det hele tatt sterke religiøse følelser i sving i «fredsbyen». Man kan lure på om de har rett, de som hevder at religion er den viktigste årsaken til konflikt. Religion er dype saker. Det går på menneskers identitet, og det kan være utfordrende å forholde seg til noen med en annen identitet.

Rabbiner Aron Moss i Nefesh Community i Sydney i Australia, tenker annerledes om Jerusalem, denne byen som tre religioner regner som sin. For ham er Jerusalem mer enn en by. Det er et ideal som jøder kjemper for å strekke seg etter. Som han skriver på www.chabad.org: «Du kan være milevis unna Jerusalem mens du bor der. Og du kan bo på andre siden av jordkloden og være bare et skritt unna. Når vårt legeme ikke er et fengsel for sjelen, men heller et redskap for sjelens uttrykk, når vi heller lever våre liv i samsvar med våre idealer enn vårt begjær, når verden verdsetter godhet og raushet mer enn egoistisk vinning – da er vi i Jerusalem, vi har fred med oss selv og verden». Da er vi ifølge ham i «fredsbyen». Enn så lenge er vi ikke der. Derfor hender det at selv om vi ber, så kan vi være årsak til strid, og vi kan være egoistiske og slaver av vårt begjær. Derfor skal vi streve for å komme til «fredsbyen», så bønnene vi ber i Jerusalem kan bli hørt.

 

Kilder:
http://www.aftenposten.no/viten/Derfor-strides-muslimer-og-joder-om-mosken-pa-tempelhoyden-i-Jerusalem-7902732.html
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-For-palestinerne-i-Ost-Jerusalem-oppleves-det-som-at-deres-liv-og-fremtid-er-mindre-verdt-779
https://snl.no/Jerusalem
http://www.chabad.org/library/article_cdo/aid/274826/jewish/Next-Year-in-Jerusalem.htm

Dagens bibelord - 1 Mos 1,26-31

26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.» 29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. 30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise.» Og det ble slik. 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

1 Mos 1,26-31
 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
Les mer