Hva er synd og frelse?

Postet: 31. juli 2015     kommentarer

Norvald Yri og Jon Kvalbein har skrevet kronikker om klimaengasjement i misjonsorganisasjonene. De har fått meg til å spørre hva sentrale begreper i kristen tro egentlig betyr.

Norvald Yri er bekymret for «klimasvermeri» i misjonsorganisasjonene. Nå sist har generalsekretær Øyvind Åsland i Norsk Luthersk Misjonssamband på Generalforsamlingen gitt uttrykk for et klimaengasjement. Yri hevder i en kronikk i Vårt Land at miljøspørsmål ikke har noen ting med bibelsk misjon å gjøre. Målet med misjon er å forkynne evangeliet. Synd og frelse er det sentrale.

I sin kronikk i Vårt Land 25.07.2015 skriver Jon Kvalbein om samme tema. Han står på samme linje som Yri. Han skriver at vårt største problem er vårt forhold til Gud. Mennesket falt i synd, men Jesus Kristus kom for å frelse oss og ta straffen for vår våre synder.

Yri og Kvalbein har for så vidt rett i at synd og frelse er det sentrale og at vårt største problem er vårt forhold til Gud. Men synd og frelse er begreper som må defineres, for at vi skal vite hva vi snakker om. Slik som kronikkene deres står, får denne leseren assosiasjoner til synd og frelse som noe åndelig, og at dette forholdet til Gud som de skriver om, først og fremst er en åndelig relasjon. Synd er ifølge en slik tenkemåte, et åndelig problem. Vi skal frelses åndelig til en himmel hvor vår ånd svever salig over vannet, for å si det litt flåsete. Og dette får meg til å tenke på gnostisisme. NB! Jeg har dermed ikke sagt at Yri og Kvalbein er gnostikere! NB!

Gnostisisme er en fellesbetegnelse for flere religiøse og filosofiske retninger som oppsto i antikken. Gnosis betyr kunnskap eller innsikt. Ifølge gnostisismen var verden todelt og virkeligheten besto av den synlige, fysiske verden og en skjult åndelig verden. Den gode Gud sto over den onde Gud, mennesket besto av sjel og kropp, og sjelen sto over kroppen og den åndelige verden over den fysiske verden. For gnostikerne betydde frelse å bli fri fra kroppen eller å fjerne seg fra den synlige verdenen.

I Bibelen finner vi derimot en annen virkelighetsforståelse og et annet bilde av Gud. Der skaper Gud den fysiske verden og mennesket som en del av den, og synes at det er godt alt sammen. Ved syndefallet får mennesket kunnskap om godt og ondt, en kunnskap som er en tung byrde å bære. Konsekvensene av syndefallet er også kroppslig. Det er ikke lenger greit å være naken og en menneskekropp. Mennesket skammer seg over å være menneske og forsøker å bli Gud lik. Det menneskelige er ikke lenger godt nok. Noe av det første som skjer etter syndefallet, er at Kain dreper sin bror Abel. Synd er altså noe veldig konkret og fysisk. Når Gud så skal frelse verden, tar han på seg en fysisk skikkelse og blir født som et lite, forsvarsløst menneskebarn, mennesket Jesus Kristus. Og når Jesus dør og tre dager senere står opp fra de døde, så er evangeliene klar på at hans død og oppstandelse var kroppslig. For Jesus betyr ikke frelse å bli fri fra kroppen eller å fjerne seg fra den synlige verdenen. Tvert imot skal også kroppen og den synlige verden bli frigjort fra lidelse og ondskap.

Hva har så dette med misjon og klimaengasjement å gjøre? Det betyr at kristen misjon også har noe med klimakrisen å gjøre, ikke bare som en del av misjonenes diakonale arbeid og for at misjonen skal være troverdig, som flere har pekt på i sine kommentarer på Yris kronikk. Nei, klimakrisen angår misjonsorganisasjonene også fordi det dreier seg om synd og frelse. De økonomiske strukturene som styrer utviklingen i dag, som vi kan kalle markedsliberalismen, er avhengig av stadig økonomisk vekst og økt forbruk for å holde hjulene i gang. Det er et system som betinger rovdrift på naturressursene og som fordeler ressursene ekstremt skjevt og urettferdig, slik at verdens 85 rikeste har en samlet formue på litt over 1 billion pund (tusen milliarder kroner) som er like mye som de 3,5 milliarder fattigste menneskene i verden har til sammen. Disse strukturene har ført oss inn i de store problemene vi står overfor i dag, og kan dypest sett kalles synd. Synd er ikke bare noe individuelt, mellom min Gud og meg. At vårt forhold til Gud er ødelagt, betyr også at vår relasjon til naturen og til hverandre er skadet og at også samfunnsstrukturene er skadet. Det er det vi kan kalle kollektiv eller strukturell synd.

Skal misjonsorganisasjonene tale sant om synd, må de også tale om hva vi gjør mot naturen. Og det er ikke helt sant at kloden ikke behøver en frelser, som Kvalbein hevder i sin kronikk. Riktignok ser det ut som Jesus kom primært for å frelse menneskene. Men denne frelsen og det evige livet som den som tror på Jesus blir lovt, er det snakk om å bli frelst til en svevende ånd uten en kropp som er avhengig av en jord for å leve? Det står noe i Bibelen om en ny himmel og en ny jord og at alt det skapte lengter etter forløsning.

Dagens bibelord - 1 Mos 1,26-31

26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.» 29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. 30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise.» Og det ble slik. 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

1 Mos 1,26-31
 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
Les mer