Når de fattige leser Bibelen

Postet: 5. november 2015     kommentarer

Ved kirkevalget i september fikk man inntrykk av at vigsel av homofile par er det store spørsmålet som avgjør om man er bibeltro eller ikke. Men er det så enkelt?

Stian Kilde Aarebrot, leder i Substans − et nettverk for kristen trospraksis som forsøker å omsette Jesu liv og lære til konkret handling, peker i to blogginnlegg på to områder hvor kristne kanskje burde være like opptatt av å være bibeltro, som på det seksuelle området. Det ene er relasjonell etikk, hvor Aarebrot spør hvor bibeltro man er, når for eksempel enkelte arbeidsplasser i kirken er preget av minst like mange og harde konflikter som resten av samfunnet. Hva med Jesu ord i Matt 5,23 om å forsones med sin bror før man bærer frem sin offergave?

Det andre området Aarebrot tar opp, er økonomi. Der spør han om man er helt bibeltro når man lar privatøkonomien være en privatsak. Hvordan skal vi forholde oss til Jesu ord som: «Selg alt og gi det til de fattige», «Salige er de fattige, ve dere rike» og «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike»? Jeg skal ikke her komme med et klart svar på det, men det er kanskje vel fristende og behagelig å si at Jesus ikke mente det han sa, bokstavelig.

Det er altså kanskje ikke så lett å være bibeltro, som det først kan virke som. Det handler ikke bare om å ha det riktige synet på vigsel av homofile par. Bibelen handler om mye mer, og den leses og tolkes av mennesker som er begrenset. Vi ser stykkevis og delt, som Paulus skriver, og vi ser og vektlegger gjerne ut fra vårt eget ståsted, og står dermed i fare for å overse enkelte andre ting som også står i Bibelen. Selv om man har Jesus Kristus som tolkningsnøkkel og det sentrale som Bibelen kretser om, og man tror på alt det som Bibelen sier om Jesus Kristus, så kan man kanskje likevel lese Bibelen på forskjellige måter og fortsatt være bibeltro?

I Latin-Amerika, for eksempel, hadde, og har man fortsatt, i mange land en situasjon hvor en liten rik elite undertrykket det store flertallet, som levde i en ekstrem fattigdom. I denne situasjonen sto teologer midt opp i et dilemma: Hva gjør en som teolog og kristen i forhold til kampen mellom de rike og fattige? Hvordan være bibeltro i en slik situasjon? Noen kom frem til at de måtte velge side, og de valgte å gå inn i kampen på de fattiges side. I boken Liberation Theology fra 1987 beskriver Phillip Berryman frigjøringsteologien som

• en tolkning av den kristne tro ut fra de fattiges lidelser, kamp og håp
• en kritikk av samfunnet og ideologiene som opprettholder det
• en kritikk av kirkens og kristnes aktivitet ut fra de fattiges perspektiv

Frigjøringsteologene hadde som utgangspunkt at hvis de fattige fikk lese Bibelen, så ville vi få en annen forståelse av den kristne tro, enn den som er rådende blant de rike og mektige. Det er altså de fattige som er frigjøringsteologenes hovedanliggende. Fattigdom ble tatt opp som teologisk tema. Der er det mye å ta av, for det står mye om det i Bibelen. På Korsvei i 1994 var den amerikanske teologen og aktivisten Jim Wallis hovedtaler. Han formidlet kallet til omvendelse ved å vise frem en gjennomhullete Bibel, hvor alle ord som advarte om pengenes makt og rikdommens forførelser og taler de fattiges sak, var klippet bort. Det var ikke så mye igjen av Bibelen, og Wallis sto igjen med en nylesing av Salme 23 som en protestvise mot konsumismens misnøyelogikk: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.» Spørsmålet er om Wallis og de latinamerikanske frigjøringsteologene er like bibeltro som mer konservative kristne som er opptatt av å være bibeltro.

Både såkalte liberale og konservative kristne kan være enige om at man må gjøre noe for de fattige, for å være bibeltro. Men hva gjør man og hvordan gjør man det og hvem er de fattige? Den brasilianske erkebiskopen Dom Helder Camara merket at det var lettere og mindre farlig å drive med veldedighet, enn å jobbe politisk for å endre samfunnsstrukturene som skaper og opprettholder fattigdom. Han skal ha uttalt følgende: «Når jeg ga mat til de fattige, kalte de meg en helgen. Når jeg spurte om hvorfor de var sultne, kalte de meg en kommunist». Det er kanskje derfor mange nøyer seg med å gi mat til de fattige (veldedighet), uten å spørre for mye eller sette kritisk fokus på hvorfor de er sultne. Så kan man lure på hvordan det ville vært for kirken, om det store spørsmålet ved kirkevalget, som avgjorde om man var bibeltro eller ikke, hadde vært hvordan man forholder seg til penger, økonomi og fattigdom.

Dagens bibelord - Åp 21,1-7

1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
          «Se, Guds bolig er hos menneskene.
           Han skal bo hos dem,
           og de skal være hans folk,
          og Gud selv skal være hos dem.
           Han skal være deres Gud.
          
   
4  Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
          og døden skal ikke være mer,
          heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
          For det som en gang var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» 6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Åp 21,1-7
 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
Les mer