Når identitet dreper

Postet: 8. februar 2016  

Jeg har nylig lest Flukten fra Syria og Irak av Kari Fure. Forfatteren forsøker å forklare og forstå det som skjer i Midtøsten og hvorfor konflikten er så brutal og voldelig. Hun kommer blant annet inn på identitet og henviser til forfatteren Amin Maalouf og hans bok fra 1999, Identitet som dreper. Ifølge Maalouf er identitet det samme som tilhørighet og det blir noe som dreper, når det blir redusert til «en eneste tilhørighet, som får mennesker til å innta en partisk, sekterisk, intolerant, herskesyk og iblant suicidal holdning, og som ofte forvandler dem til mordere eller mordernes medløpere.» (Maalouf 1999; s 30). Det er antakelig noe av problemet, at i Syria og Irak er det blitt slik at mennesker ikke er noe annet enn muslim eller kristen, sunnimuslim eller sjiamuslim, araber eller kurder. Derfor kan kristne oppleve at gode muslimske naboer plutselig blir deres fiender som plyndrer og overtar hjemmene deres, mens de selv må flykte.

Men det er ikke noe nytt at mennesker blir redusert til en tilhørighet og identitet. For hundre år siden ble armenerne i Tyrkia redusert til å være bare armenere og de ble offer for et folkemord. I Hitlers Tyskland ble jøder tvunget til å være jøder med stor J. I konflikten i det tidligere Jugoslavia, var man enten serber, kroat, muslim, eller kosovoalbaner, og grove overgrep ble begått av alle parter i konflikten, mot «de andre» som ikke var det samme som en selv. I Rwanda var det før folkemordet i 1994 også et sterkt fokus på identitet, man var enten tutsi eller hutu, og for ekstreme hutuer ble tutsiene noen kakerlakker som måtte utryddes.

Et menneske er så mye mer enn bare en identitet og en tilhørighet, og når folk ikke får lov til å være sammensatte mennesker, er det fare på ferde. Og vi behøver ikke dra helt til Syria og Irak for å finne eksempler i dag på at identitet blir brukt på en farlig måte. I krigen mot terror og nå med flyktningkrisen som delvis er en følge av den krigen, har frontene blitt skjerpet også i Europa og i Norge. Direktør Kenneth Roth i Human Rights Watch skriver i en rapport at han har lagt merke til at i Europa og USA har den polariserende oss-mot-dem retorikken beveget seg fra den politiske utkanten til sentrum av politikken. I denne retorikken er det blitt viktig å markere sin egen identitet i motsetning til de «andres» identitet. Og det går gjerne på en snever definisjon av identitet. Man er nordmann eller europeer, kristen eller muslim. Kristendommen blir gjerne nevnt som en viktig del av den norske identiteten, men en glemmer lett at kristendommen opprinnelig ikke var noe norsk. Den kommer fra Midtøsten, og er altså noe fremmed som vi har importert og gjort til vårt eget. I dagens innvandrings- og flyktningedebatt kan man nesten få inntrykk av at man må enten være for eller mot innvandrere og flyktninger, noe som i grunnen er det samme som å si at man må være for eller mot noen av sine medmennesker. Men en innvandrer eller en flyktning er så mye mer enn bare en innvandrer eller en flyktning.

I Sverige har noen grupperinger på nettet tatt til ordet for at de vil gi mindreårige asylsøkere den straffen de fortjener. Man kan spørre seg hvor lang tid det vil ta før noen går fra ord til handling. Historien viser at identitet har drept før, og det kan gjøre det igjen, også i Skandinavia i dag. For å hindre at det skjer, må vi gi hverandre lov til å være hele, sammensatte mennesker, slik at vi slipper å måtte være for eller mot noen, slipper å måtte hate noen. Og vi må ta vare på vår egen menneskelighet og kanskje pusse støvet av nestekjærlighetsbudet «Du skal elske din neste, som deg selv.» (3. Mos 19,18) og den gylne regel «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» (Matt 7,12).

Dagens bibelord - Jes 55,8-13

8 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
   
9 Som himmelen er høyt over jorden,
          slik er mine veier høyt over deres veier
          og mine tanker høyt over deres tanker.
          
   
10 For lik regn og snø
          som faller fra himmelen
          og ikke vender tilbake dit
          før de har vannet jorden,
          gjort den fruktbar og fått den til å spire,
          gitt såkorn til den som skal så,
          og brød til den som skal spise,
          
   
11 slik er mitt ord
          som går ut av min munn:
          Det vender ikke tomt tilbake til meg,
          men gjør det jeg vil
          og fullfører det jeg sender det til.
          
   
12 For med glede skal dere dra ut,
          i fred skal dere føres fram.
          Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere,
          alle trær på marken klapper i hendene.
          
   
13 I stedet for tornekratt
          skal det vokse sypresser,
          i stedet for nesler
          skal det vokse myrt.
          Slik skal Herren få et navn,
          et evig tegn som aldri slettes ut.

Jes 55,8-13
 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
   
Les mer