Røtter

Postet: 22. mai 2017  

Vi kommer fra noen røtter, men vi vet ikke bestandig hvilke.

Jeg har blitt mer og mer glad i trær. Uten dem kunne ikke vi klart oss. Gjennom fotosyntesen danner de oksygen som er helt nødvendig for at vi skal kunne leve og puste. De gir oss også brensel og byggemateriale. Trær og mennesker hører sammen. Selv om vi er veldig forskjellige, så ha vi noe felles. Røtter, for eksempel. Det gir grunn til undring å møte et høyt tre med en svær rot som går dypt ned i jorden og som er mye eldre enn det vi er. Noen trær kan bli over 100 meter høye og tidvis bli over 1 000 år gamle. Det gir noen perspektiver. Våre røtter går også dypt og langt tilbake i tiden, om vi tar oss bryet med å bli kjent med dem. Vårt forhold til våre røtter kan være ambivalent. Vi kan se på dem som noe som hemmer oss når vi skal finne veien videre, og vi ønsker å fjerne oss fra dem. Eller vi kan lengte tilbake til slik vi tror det var den gangen i begynnelsen der nede ved roten. Uansett hvilket forhold vi har til våre røtter, så tror jeg det er viktig å bli kjent med dem, for å bli kjent med oss selv. Årets Luther-jubileum er et eksempel på en anledning til å bli kjent med det som har preget og er en del av røttene til vårt norske samfunn, på godt og vondt. Hvis vi ikke kjenner oss selv, vet vi ikke hvem vi er. Det er vondt å være rotløs. Kjenner vi våre røtter, så tror jeg også at det blir lettere å finne hvor vi skal videre hen. Så neste gang du støter på noen svære røtter, kan du jo prøve å se for deg dine egne røtter. Oppfordringen er hermed gitt!

Dagens bibelord - Rut 2,8-13

8 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke for å sanke aks på noen annen åker. Gå ikke herfra, men hold deg til tjenestejentene mine. 9 Hold øye med hvor på åkeren onnefolkene arbeider, og følg etter dem! Jeg vil si fra til karene at de ikke skal røre deg. Og blir du tørst, så gå bort til krukkene og drikk av det som tjenestefolkene øser opp.» 10 Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: «Hvorfor ser du på meg med velvilje og tar imot meg, enda jeg er en fremmed?» 11 Boas svarte henne: «Mer enn én gang har de fortalt meg om alt du har gjort for din svigermor etter at mannen din døde. Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og dro til et folk du ikke kjente fra før. 12 Herren skal lønne deg for det du har gjort! Måtte du få fullt vederlag fra Herren, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger.» 13 Hun sa: «Måtte du fortsatt se på meg med velvilje, herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av kvinnene i din tjeneste.»
   

Rut 2,8-13
 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke for å sanke aks på noen annen åker. Gå ikke herfra, men hold deg til tjenestejentene mine.
Les mer