For halvannet år siden kunne vi lese at noen tok til orde for at kristne burde boikotte Norwegian fordi de ikke tok med passasjerer til Dubai dersom de hadde israelske stempel i passet. For oss som liker å besøke Israel er ikke slikt noe stas, og lysten til å dra til Dubai ble enda mindre enn før, men problemet med å slippe inn i en del arabiske land fordi du har israelsk stempel er jo ikke nytt. Og i alle fall er det ikke noe vi kan klandre operatørene for.

Jeg har ikke fulgt oppfordringen om å klage til Norwegian, og prøver heller å spare misjonen for mest mulig utgifter ved å reise billigst mulig. Så var det ekstra kjekt oppe i lufta her en dag da jeg bladde i  informasjonsbladet som lå i stollommen foran meg, og der stod det forsyne meg at selskapet i slutten av juni åpner direktefly mellom Stockholm og Tel Aviv. Hurra for Norwegian! Rett nok ikke så ideelt avreisetidspunkt for oss vestlendinger (kl 0700 søndag morgen), men her gleder jeg meg over signalet. Dette burde kanskje kommenteres av de som raslet med boikott-sabelen?

Når kristne roper om boikott av det vi misliker, er jeg redd det skaper et inntrykk av en protestbevegelse der vi selv kommer i fokus istedenfor en vekkelsesbevegelse som peker på Jesus.

Noe visdom å hente her? Bibelen formaner oss til å vende oss bort fra dem som volder splittelse og anstøt (Rom 16:17). Googler du på ”boikott furnes” får du eksempler på det. Vi er forpliktet på Bibelen som Guds ord, og må ta avstand (også offentlig) fra de som leder mennesker til fortapelse. Men vi får velge våre kamper med omhu. Når kristne roper om boikott av det vi misliker, er jeg redd det skaper et inntrykk av en protestbevegelse der vi selv kommer i fokus istedenfor en vekkelsesbevegelse som peker på Jesus. På sikt reduserer det også vår troverdighet, fordi det finnes gode grunner til ikke å være konsekvente. Og av det bør vi lære at bruken av ordet boikott bør sitte langt inne.