Forvirringen etter Kirkemøtet

Postet: 15. april 2014  

Jeg har stor forståelse for at situasjonen etter årets Kirkemøte 2014 kan virke forvirrende på mange, og dertil også smertefull. Tro og religiøs overbevisning rører ved det mest grunnleggende ved menneskets identitet, uansett hvilket livssyn en måtte ha. Tungt blir det også når en i kampen for hva som er rett og sant, blir stemplet for å være mot mennesker eller grupper av mennesker. La oss prøve å sette oss dypere inn i argumentene enn å trekke slike overfladiske konklusjoner, for vi er alle opptatt av hva som er til menneskets beste.

Mulig å leve med to syn?

Avstemning på Kirkemøtet

Foto: kirken.no

La meg starte i januar 2006, da Lærenemnda for Den Norske Kirke (DNK) la fram sin rapport om skriftforståelse og skriftbruk, særlig med henblikk på homofilisaken. Det var enighet i nemnda om at disse tekstene etter sin ordlyd er klart avvisende til homoseksuelle handlinger. Ti av medlemmene (halvparten) mente også at Bibelen forteller klart og tydelig at homofilt samliv ikke er forenlig med troen på Jesus Kristus. De ti andre (den andre halvparten) mente at Bibelen må tolkes relativt når det gjelder dette spørsmålet, og ønskte at man skal åpne for aksept av homofilt samliv, basert på et syn om at Jesu liv og virke overstyrer tekstene hvor homofilt samliv blir fordømt.

Nemnda bedømte denne uenighet som en belastning for samholdet i kirken. Likevel mente flertallet i nemnda at kirken må kunne leve med to ulike syn i dette spørsmålet, og at kirkens øvrige organer (bispemøtet, kirkerådet, kirkerådet) måtte ta stilling til hvordan man skal forholde seg til de to synene i praktisk virke.

Kirkemøtet 2014 har så i spørsmålet om vigsel av likekjønnede par vedtatt «at uenigheten ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes.» Fra samme talerstol skal en altså kunne oppleve at en prest forkynner at homofilt samliv er velsignet av Gud, mens en annen prest neste søndag, fra den samme talerstol, forkynner at homofilt samliv er imot Guds vilje og kommer under Guds dom. De fleste forstår at dette bare er teori, og det siste syn vil sakte, men sikkert, bli tidd i hel.

Forvirringen blir total når noen biskoper, som nettopp har vært med og stemt for at spørsmålet ikke er kirkesplittende, drar rett hjem og sender ut et budskap til alle sine prester om at det er fritt fram for å foreta forbønnshandlinger for homofile par. Da er anarkiet en realitet, for Kirkens øverste organ har nettopp stemt ned forslaget om en liturgi for slike handlinger.

Svake styringsstrukturer

Som lutherske kristne skulle vi vedkjenne oss «Skriften alene» som autoritet for lære og liv, og vi er takknemlig for alle som også under årets Kirkemøte har stått i denne kampen med basis i Bibelens klare ord på dette området. Når vi ikke er altfor optimistiske på framtida, handler det om at valg til bispedømmeråd (og dermed Kirkemøtet) skjer samtidig ved vanlige menighetsrådsvalg. Det vil si at det kan skje en mobilisering blant medlemmer som vil ha gjennomslag for en gitt sak, men som ellers har lite/intet engasjement i kirkens anliggende, ja som kanskje heller ikke har noen kristen bekjennelse i det hele tatt. En kirke er ikke noe politisk parti. En kirke skal være for folket, men ikke av folket.

Hva dette egentlig handler om

Mange som ser denne debatten gjennom media, får sikkert et inntrykk av at kirker og kristne organisasjoner bruker masse tid og ressurser på dette spørsmålet. Jeg tror jeg taler på vegna av mange av disse når jeg hevder at så ikke er tilfelle. Vår oppgave er å forkynne at det er frihet og evig liv i å ta imot og etterleve Jesus Kristus som Frelser og Herre. Vi elsker vårt folk, derfor driver vi misjon blant vårt folk.

Det som gjør at vi må engasjere oss i homofilispørsmålet, er fordi Guds kjærlighet blir satt opp mot Guds hellighet. Det å forsvare og velsigne det som Bibelen omtaler som brudd med Guds vilje (uansett hva det måtte være) er ikke kjærlighet, men forførelse. Jesus er vår Frelser, men han skal også bli vår dommer. Han sa til kvinnen som var grepet i hor: «Heller ikke jeg fordømmer deg», men han sa også «gå bort og synd ikke mer».

Påsken står for døren, og den handler ikke om skitur og kakao, men at Kristus ble offerlammet som ble slaktet for å frelse oss fra synden og dens evige konsekvenser. Slik viser Gud sin kjærlighet til oss, og hans nåde er uavgrenset for alle som vil bekjenne sine synder. Vi kalles til å leve i syndenes forlatelse, ikke i syndenes tillatelse.

 

Dagens bibelord - 1 Kor 12,4-11

4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. 6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, 9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.
   

1 Kor 12,4-11
 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.
Les mer