Å lære andre som lærer andre

Postet: 12. februar 2015  

Eit gammalt kinesisk ordtak er nokolunde slik: «Gje ein mann ein fisk, og han får mat den dagen. Lær han å fiske, og han får mat resten av livet». I Matteus 4:19 inviterer Jesus sine etterfølgjarar til å vere med i hans misjonsarbeid ved å «fiske» menneske. Samtidig som det er klart at Den heilage ande var i arbeid med å forandre hjerte og sinn, så var Jesus tilbakehaldande med å gjere læresveinane sitt fiskeri. Jo, han forkynte og demonstrerte, men han var mest oppteken med å utruste og sende ut dei som skulle bere arbeidet vidare.

Herren førebudde sitt folk til å leve ut oppdraget frå Matteus 28:19-20, der det handlar om å utruste og multiplisere læresveinar: «Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk». Berre ved at nye læresveinar utrustar nye læresveinar kan misjonsoppdraget lukkast.

Paulus brukte tydelegvis same modell i si teneste, noko som 2.Tim.2:2 fortel oss: «Og det du har høyrt av meg framfor mange vitne, skal du gje vidare til pålitelege menneske som er i stand til å læra andre». I truskap mot Gud forkynte han Ordet til Timoteus, slik at Timoteus kunne gje det vidare til pålitelege kristne, som igjen kunne lære andre.

Eg trur det er på dette punktet vi har dei største utfordringane i Norge, og vi har hatt det lenge. Forkynninga frå talarstolen kan ikkje vurderast høgt nok, og må alltid ha den sentrale plass i den kristne forsamling. Berre forkynninga av Ordet om Korset kan føde nytt liv, for det er ei Guds kraft til frelse. Utfordringa ligg i at forkynninga har vore praktisert av for få, og for einsidig vore knytt til talarstolen. Mange stader ser vi at forsamlingsarbeidet stoppar opp ettersom organisasjonane har færre forkynnarar å sende ut, og det må jo i stor grad handle om at for mange har vore passive tilhøyrarar, i staden for å blitt gjort til læresveinar som nyttar sine nådegåver slik at heile Kristi kropp vert verksam.

Eg kjenner det sårt at eg i mi eiga teneste har praktisert så lite av det Jesus og Paulus modellerer. Det handlar ein del om at eg sjølv vart spurt om å gå inn i oppgåver utan særleg opplæring, men det handlar nok også om nokre mekanismer i kulturen vår. Det er lett å få klapp på skuldra for det ein gjer framfor den store folkemengda, men det har mindre status å bruke tid saman med berre nokre få. Her må vi ikkje sette ting opp mot kvarandre, men vi må i alle fall styrke det som Bibelen modellerer.

Dagens bibelord - Matt 8,5-13

5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6 «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7 Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» 8 Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. 9 For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 10 Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 13 Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.

Matt 8,5-13
 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp.
Les mer