Sambåndet 5-6/17 Klima og utbygging

Postet: 5. juni 2017  Emner: , , ,      kommentarer

I mai rakk jeg ikke å skrive redaktørblogg, så denne posten blir både en evaluering av mainummeret (med et lite tilbakeblikk på aprilutgaven) og et innblikk i hvordan redaksjonen jobbet med nummeret som kommer i postkassen/innboksen denne uken.

La oss starte med det nyeste.

JUNI

MYRKDALEN: Slik så det ut i området sommeren 2013. Mye har skjedd siden det. Helgatun nederst til høyre. FOTO: PETTER OLSEN

Tema: Vi har skrevet en del om leirstedet og fjellpensjonatet Helgatun de siste årene. Årsaken er gjentatte forsøk fra Indremisjonssamslipnadens (IMS) side på å finne en varig løsning for ny daglig leder etter pensjonerte Solveig Norheim. Etter hvert fant vi ut at vi måtte se nærmere på hvofor dette var så problematisk, og temaseksjonen i augustnummeret i fjor hadde som hensikt blant annet å belyse dette.

Men det finnes også en annen vinkling som gjør Helgatun interessant for flere enn dem som bor i nærheten av stedet, og det er plasseringen. Helgatun ligger ved foten av Vikafjellet, i utkanten av den gigantiske utbyggingen i Myrkdalen i Voss kommune. I sommermagasinet i 2013 (07/13) satte vi for første gang (i min redaktørtid) søkelys på dette. I fjor vår ble vi oppmerksom på at eierne av Helgatun var begynt å planlegge en videreutvikling av eiendommen som inkluderte utbygging av leiligheter. Vi forsøkte å følge opp dette noen måneder senere, men da var ikke planene kommet langt nok.

Det er de imidlertid nå, og årsmøtet i IMS til helgen vil bli orientert om spennende og spenstige forslag. Om distributørene gjør jobben sin (!), vil alle Sambåndets lesere få et grundig innblikk i disse planene – samt en sammenheng å sette dem inn i. Som antydet, tror vi at en betydelig misjonsutbygging i nettopp dette området, vil være interessant også for de av leserne som ikke har annet forhold til Helgatun enn at en har sett navneskiltet på vei til eller fra Sogn og Fjordane. Spørsmålet er hvordan misjonseide Helgatun plasserer seg selv inn i et område som er under rivende kommersiell utvikling, samt hva dette har å si for den daglige driften og dermed også rekruttering av ny daglig leder. Gled deg til disse åtte sidene!

Nyheter: Den kanskje sterkeste nyhetssaken i juni er intervjuet med «ny-gammel» divisi-dirigent Jostein Myklebust. Vi kunne ha valgt enn mer dramatisk vinkling på denne saken, med dekning i realitetene, men i stedet har vi brukt mest spalteplass på å la Myklebust forklare situasjonen han mener indremisjonskoret er i, og sette den inn i et samfunnsperspektiv. Det gjør på ingen måte saken «tannløs», for her er det utfordringer både for misjonsledelse og utbyggere av forsamlingslokaler.

På nyhetsnettstedet sambåndet.no har vi for tiden gående en serie om forsamlingsdannelser på ulike steder i bedehusland. I nyhetsseksjonen i juni bringer vi en artikkel som viser litt mer av hvilke prosesser som er i gang i forbindelse med slike samtaler, ikke minst når flere bedehus er involvert. Her kommer det også uttalelser fra en av de involverte om hans syn på bedehusets funksjon i lokasamfunnet. Kanskje noen får lyst til å kommentere?

Mening: På Synspunkt-plass har jeg latt meg inspirere av en viktig diskusjon i ImFs Misjonsråd i mai, hvori denne gangen opptatt kretsenes ungledere, om overgangen fra ungdomsarbeidet til forsamlingen som sådan. Diskusjonen er ikke ny – heller ikke i Sambåndets spalter, men jeg tror den er svært viktig – og jeg håper på meningsutveksling når kommentaren publiseres på sambåndet.no. Også ImF-Ung-sidene tar tak i forholdet mellom «de unge og de tunge».

Spalter: For spalten «Til tro» skriver bibelskolelærer Ole Magnus Breivold denne gangen om hvordan vi som evangeliske kristne forholder oss til loven. Bønnespalten Lønnkammer har nå funnet en ny form med bønne- og takkeemer foreslått av ledergruppen i ImF, og to faste bønneelementer med utgangspunkt i konkrete oppfordringer i Bibelen.

Nett: Mellom utgivelsene for mai og juni (03.05.-31.05.) har vi som vanlig publisert en rekke saker på sambåndet.no. 10. mai fikk vi tilgang til en viktig sak fra det finske magasinet Uusi Tie om at bladets redaktør, Leif Nummela – som også møter på Kirkemøtet i den finske kirke – av erkebiskopen ble bedt om å gi fra seg ordet da han forsøkte å ta opp konsekvensene ny ekteskapslov har for barns rettigheter. Så langt har man (ennå!) ikke gått i Norge for å undertrykke andre meninger enn flertallets. 11. mai publiserte vi nyheten om at KVS-Bygland må kutte i bemanningen. 19. mai startet vi den pågående forsamlingsserien. 24. mai var vi raskt uten med å publisere en sitatsak om at Nordmøre og Romsdal Indremisjon får ny kretsleder

MAI

Klima og miljø: I mai var miljø- og klimaspørsmål tema. Vi satset på to ting: Å undersøke hvordan teologer med en særlig interesse for klima- og miljøsaken, satte denne inn i en bibelsk sammenheng, og å ta en slags miljøtest på Indremisjonsforbundets virksomhet med tanke på miljøets plass i daglig drift og også forkynnelse. Utgangspunktet var dels, som jeg skrev i en kommentar i temaseksjonen, noen hint fra Vårt Lands nåværende debattredaktør, dels tanker vi i redaksjonen hadde hatt om særlig dette med miljøstesten på egen arbeidsgiver. Jeg synes vi lyktes med dette, og temaseksjonen har faktisk ført til at det nå er innført sortering av matavfall på hovedkontoret på Straume:-). Vi fikk også fram at forvaltertanken ikke er så fraværende i indremisjonsforkynnelsen som man kanskje kunne tro.

Debatt: Den responsen som har nådd fram til oss på dette temaet, er knyttet til lederartikkelen. Her pågår det en aldri så liten debatt i kommentarfeltet mellom et av intervjuobjektene og undertegnede, og jeg inviterer flere til å slutte seg til. Debatt ble det gledelig nok også da vi 8. mai publiserte saken om Riska bedehusforsamling som hadde tatt en test fra Naturlig meninghetsutvikling.   

Andre medier: Når det gjelder nyhetssakene i mai, ble den om at ImF-Rogalands lover kan bli endret med tanke på kvinnelig formann, sitert av «vår yngre storebror», Dagen.

BETLEHEM OG KONFLIKT  

Temaet i april var som kjent konflikter i kristne forsamlinger. En konkret konflikt i forsamlingen Betlehem i Bergens Indremisjon (bildet) fungerte som en slags case (eksempel) her. Jeg har ved to anledninger – i en mediekommentar i aprilnummeret og i redaktørbloggen for april – redegjort for vår tenkning rundt akkurat denne saken. Her tar jeg med litt om responsen: Interessant nok har de kommentarene som har nådd fram til redaksjonen, gått på det vi ikke skrev og ikke det vi faktisk skrev. Det ble også en meningsutveksling om dette i kommentarfeltet under mediekommentaren jeg refererte til. Litt mer konkret kan vi si at folk ventet seg flere detaljer. Begrunnelsen for at dette ble som det ble, framkommer av de to lenkene i dette avsnittet. Oppsummeringsvis vil jeg si det slik at det er bedre å tenke på i ettertid at man kanskje kunne ta med noen flere elementer, enn å angre på noe av det man faktisk brakte til torgs.

I mainummeret brakte vi en artikkel med utgangspunkt i forsamlingens årsmøte 27. april, hvor kollega Vilhelm Viksøy var åpent til stede som journalist. Den store forskjellen her er at vi nå refererer fra et åpent møte. Det har kommet reaksjoner på at vi har latt kilder være anonyme også her, og vi er klar over at vi kan kritiseres for dette. Grunnen er at vi ellers ikke ville ha fått fram opplsyninger som var fyldestgjørende i samme grad. Det er også blitt kommentert at vi i denne andre artikkelen valgte å vinkle på synspunktene til et mindretall i årsmøtet (en tredel av de frammøtte med stemmerett) heller enn flertallet. Det ligger i journalistikkes natur å belyse det som skiller seg ut, og vi står inne for vinklingen om at årsmøtet ikke innebar en avslutning på spenningene i forsamlingen.

Vi har for øvrig valgt ikke å publisere de to artikelene om Betlehem på nett. Vi har ikke noe behov for å skape mest mulig publisitet om dette, heller ikke at dette skal bli knyttet til foirsamlingen i hvert søk på Google eller andre søkemotorer.

Et interessant poeng som noen har tatt opp, er at vår beslutning om å skrive om denne konflikten, lett kunne føre til at andre ville gjøre det samme. Det har da også skjedd. Dagen har referert til begge våre artikler og har også innhentet egne opplysninger. Dagen gjorde noen andre valg enn oss, hovedsakelig ved å referere til navnet på en av de aktuelle personene. Det valgte vi ikke å gjøre, fordi vi mente – og fortsatt mener – at det ville konsentrere konflikten altfor mye til denne personen, med fare for å gi et skjevt bilde. Det ville imidlertid være svært vanskelig å drive en journalistisk virksomhet som innebar at man ikke skrev om ting fordi man ikke ønsket at andre skulle gjøre det samme. Enhver redaktør må ta ansvar for sitt produkt og hvordan sakene framstilles.

Andre medier: Når vi først er inne på aprilnummeret, må vi nevne nyhetssaken der om at flere av kretsene i ImF mangler permanent løsning for leder. Denne saken førte til flere større oppslag i Dagen, der undertegnede ble intervjuet i egenskap av medieleder i ImF.

Nett: Også mellom utgivelsene i april og mai (04.04.-03.05.) publiserte vi saker på sambåndet.no. 6. april kommenterte jeg at det israelorienterte bladet Karmel Israel-Nytt kritiserte president Donald Trump for ikke å holde løftet om å flytte ambassaden til Jerusalem. Denne står seg også etter presidentens nylige besøk i Jerusalem. 10. april publiserte jeg en nettleder som også – og dessverre – fortsatt er like aktuell, om at myndighetenes legitimitet ut fra Bibelen ligger i evnen til å straffe de(t) onde. 

Vi hadde også et opplegg for påskehelgen, der reportasjen fra lanseringen av Laila og Tarald Uelands bok om sorgen etter datterens død, var hovedsak 13. april). Aldri har vel en artikkel på sambåndet.no hadde så mange multimediale elementer, og for en gangs skyld publiserte vi en artikkel på nett før vi trykket den i bladet (i mainummeret).

E-BLADET

Når det gjelder lesingen av e-bladversjonen i april og mai, nevner vi at aprilnummeret, der tema altså var konflikter, utmerker seg med høy gjennomsnittlig lesetid (10:34 min.). Det er faktisk er litt høyere enn nummer 11/16 om angrepet på forsoningslæren (9:58 min.). Det er også interessant – og gledelig – at hovedsaken, intervjuet med konfliktløser Sverre Stolenberg, er vel så mye lest som Betlehem-saken. Også flere av de andre artiklene i temaseksjonen er omtrent like mye lest, og da har vi oppnådd målet vårt om en helhetlig framstilling av konflikter som tema.

Gratulerer til dere som har fulgt med helt ned hit! Nå gjenstår det å ønske en aktiv og god lesning av juninummeret. Og som alltid er vi åpne for respons!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no/932 14 319 

Sambåndet 4/17 Konflikter og åpenhet

Postet: 10. april 2017  Emner: , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Aprilutgaven av Sambåndet har konflikter og konflikthåndtering i kristne forsamlinger som tema. Det er sårbart, særlig når det gjelder eksempler.

Tema

Veileder: I snart et år har Sambåndet-redaksjonen vært klar over at det hadde brutt ut en konflikt i en av Indremisjonsforbundets (ImF) største forsamlinger. I fjor vår valgte vi å ikke omtale den, fordi vi fikk kunnskap om at forsamlingsledelsen hadde engasjert en profesjonell veileder for å hjelpe forsamlingen med å håndtere konflikten. I redaksjonen oppfattet vi dette som at ledelsen tok situasjonen på alvor, og vi ønsket å gi denne veiledningsprosessen ro.

Vi fortsatt likevel å holde oss orientert. Jeg varslet forsamlingslederen om at vi ønsket samtaler når prosessen var avsluttet, med sikte på å kunne formidle noe til våre lesere som kunne bidra til læring og forebygging for andre forsamlinger. Den formelle veiledningsprosessen ble avsluttet i høst, men konflikten preger fortsatt forsamlingen på ulikt vis.

Tidspunkt: Vi har nå valgt å plukke opp igjen tråden fra i fjor og å gjøre det i form av en helhetlig temaseksjon. Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt. Forsamlingen skal ha årsmøte i slutten av april, og vi vet at konflikten vil bli omtalt i styrets årsmelding. Dermed vil saken uansett komme opp igjen i forsamlingens bevissthet.

Innhold: Den informasjonen vi har tilegnet oss, gjorde at vi uformet en problemstilling som utgangspunkt for arbeidet: Hvordan blir en forsamling styrt? Hvordan er forholdet mellom ansatt og valgt ledelse og de kontingentbetalende medlemmene? Hvilket potensial ligger det her for konflikt? Mer enn å skrive detaljert om selve den konkrete konflikten, ble det da viktig for oss å få folk i tale som kunne si noe generelt og prinsipielt om konflikter og konflikthåndtering i forsamlinger og dele erfaringer om forebygging og behandling av konflikter. Jeg mener at vi i stor grad har lykkes med akkurat det. Vi ønsket også å få noen til å vurdere det aktuelle lovverket som er ment å regulerere styringen av forsamlinger, både det som framgår av ImFs lovsamling og lovene til den aktuelle forsamlingen. Vi var i kontakt med flere personer, men ingen av dem mente at de var rett person. Vi kom dermed ikke i mål med den siden av saken.

Det som ble det mest krevende, var hvordan vi skulle omtale den aktuelle konflikten

Avveining: Det som ble det mest krevende, var hvordan vi skulle omtale den aktuelle konflikten. Vi har innhentet mye informasjon, også i ukene før utgivelsen, men utfordringen var at de ulike partene i utgangspunktet ikke ønsket å stå fram med navn, blant annet under henvisning til taushetsplikt og hensyn til forsamlingen. Vi kunne ha valgt det vi kan kalle «barnevernsmetoden» – å bringe videre den ene partens syn og henvise til at den andre ikke ønsket å uttale seg. Det valgte vi imidlertid ikke å gjøre, fordi vi anser at Sambåndet da fort kunne blitt en aktør i konflikten. For å unngå dette, la vi oss også på en linje der vi ikke ønsket å viderebringe informasjon som ikke fra før var kjent i forsamlingen. Etter hvert ble det også et behov å ende med en framstilling  som gjorde det unødvendig at noen av partene ble sitert, direkte eller indirekte. Resultatet ble en artikkel som inneholder få detaljer, men som vi mener har et læringspotensial.

En natt drømte jeg (!) at jeg ble konfrontert med et kristisk spørsmål om hvorfor vi publiserte noe om konflikten 

Aktverdig grunn: En av nettene før utgivelsen drømte jeg (!) at jeg ble konfrontert med et kritisk spørsmål om hvorfor vi i det hele tatt publiserte noe om konflikten – og navnga forsamlingen – når det endte med at så få detaljer kom fram. Det er ikke et ueffent spørsmål. Svaret er todelt: For det første at vi – som nevnt – fortsatt mener at framstillingen har et læringspotensial, og – minst like viktig – at vi mener åpenhet også om så vanskelige ting som en konflikt, ofte vil ha en egenverdi. En gjennomlesing av Apostlenes gjerninger og Lukas’ innledning styrket meg i denne oppfatningen. På Arbeidermøtet i fjor viste også ImF at man tenker i samme bane, ved å legge opp til at representanter for to ImF-tilknyttede forsamlinger fortalte om sine – delvis konfliktfylte – erfaringer i prosessen fra forening til forsamling. Jeg mener det tjente programkomiteen til ære og er et eksempel til etterfølgelse, selv om man ikke oppfylte det presseetiske prinsippet om å innhente «samtidig imøtegåelse» (en respons fra den andre siden av konflikten).

Nyheter

Leder-mangel: Det har nå blitt mer regelen enn unntaket at vi «sprenger» malen på seks sider for temaseksjonen, så også denne gang. I april har vi også en utvidet nyhetsseksjon i og med at første annonseside er flyttet lengre bak (for øvrig har vi hele 11 helsideres betalte annonser i april, noe jeg tror må være rekord!). Saken vi bruker mest plass på, er at fire av de ImF-tilsluttede kretsene jakter ny toppleder – og opplever at rekrutteringen er vanskelig. I tillegg til å snakke med de fire aktuelle kretsstyrelederne, har vi også intervjuet en representant for rekrutteringsselskapet Human om hvorvidt det kan være noe med selve kretslederstillingen som vanskeliggjør rekruttering. Leder av ImF-styret er også på banen i artikkelen, og på eget initiativ kommer han med et spennende forslag til omorganisering.

Ellers bringer vi spennende nyheter om den kommende lederkonferansen og kan fortelle at flere kretser vil starte med konfirmantundervisning til høsten.

Mening

Påske: Lederartikkelen fører tankene inn på påskefeiringen ved å trekke trådene til forbildet i Det gamle testamente. Også spalten Irenes kjøkkenkrok har påskeemne. På Synspunkt-plass oppfordrer undertegnede til fortsatt frimodighet om Ordets forkynnelse og grundige utleggelse i forkynner- og vekkelsesbevegelsen ImF, ikke minst ettersom en samfunnstrend til avveksling (!) gir grunn til en slik frimodighet.

Kollega Vilhelm avslører at han holder igjen når han i allsangen kommr til en bestemst strofe i en av de mest brukte bedehussangene

Spalter

Nådd av 11.ooo: I spalten Mennesket nær røper kollega Vilhelm at han av oppgitte årsaker holder igjen når han i allsangen kommer til en bestemst strofe i en av de mest brukte bedehussangene. På samme side vil det vise seg at bønnespalten Lønnkammer nå er under omlegging. Den reaksjonelle delen av bladet avsluttes som vanlig med Fra felten, som denne gangen bringer en av de mest leste nettsakene i det siste, en fortelling om tre ImF-familier som har tatt permisjon fra jobb og skole for å gå på Disippeltreningsskole (DTS). På nett er denne artikkelen «nådd» av nesten 11.000 mennesker via Sambåndets Facebook-profil.

Nett og e-blad

Umake sokker: Av andre nettsaker siden vi gikk i trykken med marsnummeret, kan vi nevne ny rektor på Danielsen videregående skole (som for øvrig også ble viderebrakt av KPK og publisert av avisen Vårt Land), reportasje fra Rockesokk-kampanjen på Downs syndrom-dagen og nyheten om at P7 Kristen riksradio utvider nedslagsfeltet sitt med potensielt 250.000 lyttere.

Statistikken for e-bladet, altså den digitale versjonen av bladet Sambåndet (må ikke forveksles med nyhetsnettstedet sambåndet.no) gir oss blant annet en pekepinn på hvor lang tid folk bruker på bladet. Tallene for marsnummeret viser et betydelig økning både på gjennomsnittlig lesetid og total lesetid sammenlignet med januar og februar. Som alltid er det de innledende nyhetssidene som leses av flest, men det er også jevnt god lesing av de 16 (!) temasidene om Awana.

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av aprilnummeret, som etter planen skal komme i postkassen/innboksen seinest onsdag før skjærtorsdag. Vær også hjertelig velkommen med respons, enten på noe du nå har lest i denne bloggposten, eller på innholdet i det kommende bladet. Jeg benytter også anledningen til å ønske god påske – når så langt kommer – og følg gjerne også med på sambåndet.no gjennom høytiden!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no

932 14 319

Koranen og integriteten på billigsalg

Postet: 20. mars 2017  Emner: , , ,      kommentarer

Christian Kjelstrup opptrer som redaktør og selger på samme tid. Hvor blir det av den prinsipielle diskusjonen?

Først publisert på Medier24, en nettavis som skriver om blant annet medier og journalistikk, 20.03.17

Kjelstrup er ute med sitt første nummer som redaktør for Samtiden, og Koranen er tema. Ved hjelp av blant andre Aschehoug forlag, som eier og utgir tidsskriftet, har han klart å skape mye oppmerksomhet om utgivelsen, og ære være ham for det.

Det jeg imidlertid stusser alvorlig over, er at han som del av dette har drevet «pop-up-bokhandel», der han ikke bare selger sitt eget blad, men også boken bladet omtaler. Samsvarer det virkelig med oppgaven som redaktør?

Selv er jeg ansatt i Indremisjonsforbundet (ImF), som siden 1899 har vært utgiver av bladet Sambåndet. I en organisasjon med begrenset antall ansatte, men likevel med store ambisjoner, har jeg flere «hatter». Jeg er meg bevisst og gjør mitt aller beste for å sortere mellom de ulike rollene.

I likhet med undertegnede synes ikke Christian Kjelstrup å være direkte ansatt i tidsskriftet han redigerer, men har sitt ansettelsesforhold i forlaget, hvor han også har ansvar for norsk skjønnlitteratur. I tillegg til å være ansvarlig redaktør for bladet Sambåndet er jeg daglig leder for et lite forlag med samme navn (utskilt som AS). Jeg tilstreber, som nevnt, å holde disse to rollene fra hverandre.

Redaktør Kjelstrup velger altså å knytte seg opp til den boken han foregir å omtale redaksjonelt, i den grad at han kolporterer den

Den tanken synes ikke å være påtrengende hos Christian Kjelstrup. Han lar seg gledestrålende omtale på sosiale medier som Samtiden-redaktør og selger i samme setning – ja, han omtaler seg selv på samme måte. At redaktøren selger sitt eget tidsskrift er nå én ting, men bokhandelens hovedartikkel synes å være Koranen, som vel heller ikke inngår i hans ansvarsområde i forlaget. Redaktør Kjelstrup velger altså å knytte seg opp til den boken han foregir å omtale redaksjonelt, i den grad at han kolporterer den.

I all den omtalen som har vært, har jeg ikke registrert noen prinsipiell debatt om det jeg her mener må være en uheldig rolleblanding opp mot  Vær varsom-plakatens paragraf 2.2: «Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»

Den enkle løsningen ville vært at salgsavdelingen i Aschehoug forlag bemannet bokhandelen.

Sambåndet 3/17 Awana og politikere på bedehuset

Postet: 14. mars 2017  Emner: , ,      kommentarer

OPPDATERT Lørdag 18. februar var den store lanseringsdagen for trosopplæringsopplegget Awana i Norge. Det preger naturlig nok også Sambåndet.

Tema

Sambåndet er naturlig reisefølge. Foto: Arild Ove Halås

Temaseksjonen ble til slutt på 16 sider, ti flere enn malen. Vi kunne ha valgt den enkle måten med bare å referere fra alle innleggene på konferansen i Fredheim Arena (vi har alt på bånd), men da ville det i mindre grad ha vært en villet, journalistisk presentasjon.

Vi har valgt å gi representantene fra Awanas hovedkontor i Chicago ganske god plass. Sakene er vinklet utfra vanlige kriterier, og dermed kommer det blant annet fram at Awana har forventninger til utbredelsen i Norge som vil framstå noe «unorske».

Awana har forventninger til utbredelsen i Norge som vil framstå noe «unorske»

I tillegg har vi – delvis uavhengig av konferansen – intervjuet noen sentrale ImF-ledere – generalsekretær Erik Furnes og ImF-Ung-leder Andreas Evensen – om henholdsvis betydningen av Awana og hvordan det vil sette preg på arbeidet framover.  Videre har vi snakket med noen av de få som allerede har erfaring med å bruke opplegget – under litt ulike forhold. Vi har også snakket med noen av «konkurrentene», nærmere bestemt Chris Duwe (han med dukken Øystein) og Søndagsskolen Norge, og noen som vurderer å starte med Awana. I lederartikkelen samler vi noen av trådene og sier noe om hva Sambåndet mener er betydningen av denne store satsingen fra ImFs side, både for barn og unge og for organisasjonen ImF som har tilrettelagt dette for bruk i Norge.

Samlet sett tror jeg vi har fått til en ganske bred framstilling som også får fram noen utfordringer til opplegget fra Awana.

Meninger

På Synspunkt-plass har jeg som ansvarlig redaktør dristet meg til å «ta en Rognsvåg» (Jens M. Rognsvåg er en av mine forgjengere i redaktørstolen) og rettet et kritisk søkelys på noe jeg registrerer skjer i bedehusland. Tidlig på 2000-tallet startet daværende Frp-leder Carl I Hagen en slags trend med å «turnere» Kristen-Norge og fikk slippe til hos alt fra Levende Ord til Evangeliesenteret. I fjor skjedde dette også flere ganger i ImF-regi.

Jeg advarer mot å invitere politikere – uavhengig av hvilket parti de representerer – til å holde innlegg eller bli intervjuet på evangeliske møter. Jeg argumenterer her – kanskje litt uvant – utfra et luthersk grunnlag basert på reformatorenes tenkning om de to regimentene. Jeg håper det kan bli en meningsutveksling om dette etter at artikkelen er publisert på sambåndet.no. Diskusjonen rundt Franklin Grahams forestående norgesbesøk og Oslo Symposium aktualiserer temaet.

Nyheter

Den kanskje mest markante saken i nyhetsseksjonen tar utgangspunkt i lederartikkelen i årets første nummer av kretsbladet Indremisjonsnytt. Her kom kretsleder Arild Ove Halås med oppsiktsvekkende spissformuleringer om kristnes forhold til vekkelse og det å få nye inn på bedehuset. Vi ba ham klargjøre hensikten med dette og fortelle om reaksjonene han fikk. På Facebook i dag ga for øvrig Halås, på sin underfundige måte, uttrykk for tilfredshet med det:-)

Jeg var litt i tvil om jeg skulle slippe gjennom ordet «stippeteam» i overskriften på bibelskolesidene (!)

Spalter

Av faste spalter vil jeg denne gangen særlig trekke fram Søndagens, altså gjennomgangen av preketeksten for kommende søndag. «Diverre er det fleire blant oss som lever i strid med det dei gjev inntrykk av», skriv forkynnar Margit Hunemo mellom anna. Helt på andre siden av alvorsskalaen kan det nevnes at jeg var litt i tvil om jeg skulle slippe gjennom ordet «stippeteam» i overskriften på hovedartikkelen som ble levert til bibelskolesidene (!). Langevåg Indremisjon hadde tatt seg bryet med å sende oss referat fra årsmøtet sitt – og har fått det på trykk under vignetten Postkassen. Jeg oppfordrer flere til å sende inn stoff til disse sidene!

Nett

Mellom trykkingen av februarnummeret 8. februar og avsluttet redaksjon for marsnummeret én måned senere, har vi som vanlig publisert en rekke nyhetssaker på sambåndet.no. 19. februar la vi ut en liten smakebit fra vår dekning av Awana-konferansen. Her var det nok oppslagsbildet som vakte mest oppsikt. 22. februar publiserte vi en reportasje fra den misjonseide videregående skolen KVS-Bygland i Setesdal, der elevtallsutviklingen følges tett. Dagen etter oppdaterte vi leserne på utviklingen i saken om Franklin Grahams forestående norgesbesøk. 26. februar la vi ut en reportasje fra et mannsseminar, og to dager etter brakte vi en gledelig nyhet om at de videregående skolene kan vise til god oppslutning om de uktentlige kristne møtene (for øvrig også publisert i papirutgaven i mars).

3. mars publiserte vi en analyse kalt Bedehuskirkens luksusproblem: Hva gjør man når det kommer mange folk til forsamlingens offentlige møte, men disse ikke i samme grad blir en del av det som forsamlingen definerer som den viktigste møteplassen, nemlig smågruppene?

Da gjenstår det å oppfordre til god og aktiv lesing av marsnummeret – og kom gjerne med respons!

Mvh

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no/932 14 319

Sambåndet 2/17 Planting og åndenes makt

Postet: 14. februar 2017  Emner: ,      kommentarer

Indremisjonsforbundet (ImF) har som mål å etablere eller revitalisere fem forsamlinger innen 2020. Planting og replanting er temaet i februarnummeret.

På tur

Det startet egentlig med at kollega Brit reiste til Odda seinhøstes i fjor for å intervjue bymisjonær og blivende pensjonist Liv Rolfsnes. Jeg kom i tanker om at noen ungdommer hadde fulgt oppfordringen fra blant annet ImF om å bosette seg på steder – i dette tilfellet nettopp industristedet Odda – der det ikke er så mye kristent arbeid fra før. Barnebarnet til den kjente sangevangelisten Arne Aano fra Sauda var en av dem. Brit tok kontakt og kom dermed «hjem» med to saker på blokka.

Pakkeløsning

En slik bilderik reportasje er gull verdt for en redaktør, og spørsmålet var hvordan vi skulle få brukt denne på best mulig måte. I desember intervjuet Brit også John Torjus Eriksen, som sommeren 2016 ble ansatt som leder for fellesskapsplanting i ImF. Denne artikkelen var foreløpig ubrukt. I løpet av vinteren får vi høre at Helgatun bedehus i Bergen er for salg. Kollega Vilhelm kom på at vi tidligere hadde skrevet om et forsøk på å revitalisere virksomheten på dette bedehuset (en form for replanting). Hadde dette altså slått feil? Vilhelm ble også oppmerksom på at bedehuset på hans opprinnelige hjemsted, Sveio, hadde flyttet sammen med Den norske kirke inn i et nytt soknehus. Dette var jo en litt original – og motstrøms – måte å revitalisere forsamlingen på. Samlet sett begynte dette å ligne på en «pakke», og Brit gikk i gang med noen nødvendige oppdateringer og tilleggskommentarer. Slik ble altså temaseksjonen til denne gangen, som resultat av blant annet å sette eksisterende enkeltartikler om til en (forhåpentligvis) helhet.

Åndenes makt

Etter hvert som jeg ble kjent med ImF-forkynner Tor Ingvald Lauvrak, forsto jeg at han hadde erfaring fra et felt kanskje ikke så mange andre har, nemlig åndeverdenen, nærmere bestemt mennesker som opplever at de kjemper med onde ånder. Da vi ble oppmerksom på at han skulle ha seminar om dette på Pit Stop i regi av ImF-Ung, bestemte vi oss for å dekke det og snakke med Tor Ingvald om dette spesielle emnet. «Åndenes makt» går for å være det mest sette programmet på TV Norge med 500.000 seere. Tor Ingvald arbeider med dette utfra en bibelsk kontekst. For å understreke at Tor Ingvald ikke er alene om dette, intervjuet vi også tidligere indonesiamisjonær for NLM, Eivind Sætre. Vi ryddet plass til dette på side 4 og 5, slik at nyhetsseksjonen dermed ble utvidet med én side.

Guds hånd

På nyhetssidene ellers har vi blant annet en sak om at generalsekretær Erik Furnes i ImF er blant en rekke kristenledere som har invitert Billy Grahams sønn, evangelisten Franklin Graham, til Norge. Da dette ble kjent gjennom en artikkel Kristelig Pressekontor (KPK) sendte ut 27. januar, kom det – som noen vil ha fått med seg – en del reaksjoner. Bakgrunnen er at Graham, etter at Donald Trump vant presidentvalget, uttalte at han tror Gud har «tillat Donad Trump å vinne», og at det var «Guds hånd» som gjorde at Trump vant stater få trodde han skulle vinne. Etter at Sambåndet gikk i trykken, har tre av de aktuelle kristenlederne, Arnfinn Løyning, Hermund Haaland og Svein Granerud, trukket seg fra hovedkomiteen for det som er ment å være en evangeliseringskampanje med Franklin Graham i november.

Mening

Synspunkt-artikkelen denne gang ble til etter en innlegg Dagen-redaktør Tarjei Gilje holdt på en medarbeidersamling i ImF i slutten av januar – og samtalen som fulgte. Er det faktisk slik at den statsuavhengige lekmannsbevegelsens forkynnere har de beste årene foran seg, ikke minst med tanke på det som skjer i Den norske kirke? På lederplass understreker Sambåndet en side av det samme, nemlig viktigheten av å satse på å utruste de mange lokale lederne i bedehusland.

Faste spalter

ImF-Ung har fått nye daglig leder, og ImF-Ung-sidene har fått ny design. Daglig leder Andreas Evensen kommer til å skrive en leder, slik også bibelskolerektor Gunnar Ferstad gjør på deres sider, og temaet for hovedsaken på siden vil variere mer enn det har gjort til nå. Denne gangen handler det om kristnes forhold til sex og pornografi, som var et av temaene på Pit Stop.

I Til tro-spalten denne og neste gang kan du lese et redigert utdrag fra en tale om sårbarhet som Jarle Mong holdt i Bedehuskirken på Saron, Bryne like før jul. Under vignetten Postkassen trykker vi denne gang en flott reportasje vil har «lånt» fra Indremisjonssamskipnaden. Kast også gjene et blikk på semesterplanen for den kveldsbibelskolen vi omtaler på Fra felten.

Nett

Mellom avslutningen av redaksjonen for januarnummeret 11. januar og fram mot deadline for februarnummeret 9. februar, har vi som vanlig jobbet med flere saker til nyhetsnettstedet sambåndet.no. At Ung Landsmøte (UL) skulle flytte fra Randaberg og tilbake til Kongeparken på Ålgård, hadde vi kjent til lenge, men aksepterte å vente med å publisere til UL-administrasjonen hadde fått gitt ordentlig beskjed til utleierne. 11. januar «slapp vi katten ut av sekken», i skarp konkurranse med utsyn.no:-) 18. januar publiserte vi det som skulle bli den godt leste nyhetssaken om hvem som blir vikarierende administrasjonsleder i ImF. 21. januar la vi ut nyheten om at misjonseide KVS-Bygland har fått ja på søknaden om et treårig utdanningsløp innen naturbruk.

Eksternt

Kirkemøtet dekket vi på nett ved hjelp av KPK. Jeg skrev et innlegg til VG som svar på en lederartikkel jeg undret meg over. Det kom på trykk dagen etter Kirkemøtets vedtak, og på bloggen min er dette blitt det innlegget med nestmest lesere til nå.

Debatt: 1. februar arrangerte nettopp KPK, der ImF der medeier, avisdebatt mellom sjefredaktørene for henholdsvis Degen og Vårt Land (les både forhåndsomtaler og lytt til opptak av debatten). For undertegnede ble det en ny erfaring å være debattleder.  

«Ledermat»: Lørdag 4. februar ble jeg oppringt av en tidligere kollega i Stavanger Aftenblad og bedt om – på vegne av ImF – å svare på hvorfor ImF har et råd (lære- og tilsynsrådet) som ikke er åpent for kvinnelige medlemmer. En fylkespolitiker fra Vesntre hadde «oppdaget» dette og ville frata ImF Rogaland fylkeskommunal driftsstøtte med den begrunnelse at ImF var udemokratisk. Artikkelen som journalisten skrev til mandagsavisa, førte til en lederartikkel i tirsdagsavisa. Jeg skrev svar som kom på trykk torsdagen. Det hører med til historien at ImF Rogaland fikk driftsstøtte som omsøkt.

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av februarnummeret – og jeg hører svært gjerne fra deg om du har reaksjoner eller spørsmål!

Mvh

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no/932 14 319

Å stå for noe eller falle for alt

Postet: 9. februar 2017  Emner: ,      kommentarer

lederplass tirsdag 7. februar (lenken åpner seg for abonnenter) misliker Aftenbladet at misjonsorganisasjonene står for noe.

Først publisert i Stavanger Aftenblads papirutgave 9. februar 2017

Lars Oftedal var en av grunnleggerne av den norske indremisjonsbevegelsen. I 1893 grunnla han Stavanger Aftenblad. Foto: Wikimedia Commons

Etter hvert som opinionen endrer seg, skal Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) endre sitt trosgrunnlag i takt med folkemeningen, mener Aftenbladet. Begrunnelse: Noen kan oppfatte det organisasjonene står for, som «trangt» og «gammeldags», ja, til og med som «intolerant» og «kjønnsdiskriminerende».

Det er i grunnen en underlig forventning, for hvilken verdi og eksistensberettigelse vil en organisasjon på lengre sikt ha dersom man ikke tør å stå for noe som er upopulært?

ImF og NLM praktiserer tjenestedeling, og det er dette som – nok en gang – finnes oppsiktsvekkende nok til å bli «ledermat». Utgangspunktet er et intervju med undertegnede i mandagsavisa. Spørsmålet som ble reist fra en fylkespolitiker, var om ImF, som jeg uttaler meg på vegne av, og NLM er udemokratisk.

Venstre-politikeren hadde festet seg ved at ImF har et lære- og tilsynsråd som er sammensatt av menn. Ergo hadde ikke medlemmene fulle demokratiske rettigheter, var resonnementet. Jeg forsøkte å få fram at det nevnte rådet ikke sammensettes ved valg, men ved utnevnelse. Derfor er det heller ikke noe krav i ImF til et bestemt antall menn i det demokratisk valgte hovedstyret. Det eneste unntaket er lederen for hovedstyret, som skal være mann (fordi han skal sitte i lære- og tilsynsrådet).

Som jeg understreket overfor journalisten, men som lederartikkelen unnlater å ta med, er grunnen til dette at Bibelen snakker om et særskilt lære- og tilsynsansvar som tillegges menn. Ikke menn generelt, men egnede menn. Dette ønsker ImF og NLM å etterleve, selv om vi «tross alt lever i 2017».

Dette er det eneste unntaket når det gjelder oppgavefordeling i ImF. Noen topplederstillinger, som kretsleder og generalsekretær, er tillagt nettopp et slikt lære- og tilsynsansvar, og derfor er de ikke åpne for kvinner. En av kretsene våre, Indremisjonssamskipnaden, har kvinnelig daglig leder, men da er lære- og tilsynsansvaret flyttet over på andre. For oss handler dette om ikke bare å ha et prinsipp, men faktisk også å følge det. Dette tydeliggjør at det ikke handler om kjønn – og dermed heller ikke om kjønnsdiskriminering, men om oppgavefordeling, basert på en bibelsk anvisning.

Man kan spørre hvor Aftenbladets toleranse er for de kvinner som gir sin tilslutning og medlemskap til våre organisasjoner med det læregrunnlaget vi har

Når man står for noe, vil noen – i dette tilfellet utenfra – være uenige. Det handler ikke om intoleranse. Skal vi likevel inn på det sporet, kan man spørre hvor Aftenbladets toleranse er for de kvinner som gir sin tilslutning og medlemskap til våre organisasjoner med det læregrunnlaget vi har.

Erfaring fra andre land viser at kirkesamfunn som ikke lenger tør å stå for noe, mister tillit og dermed også medlemmer. Hvorfor? Fordi det handler om å våge å stå for det tros- og verdigrunnlaget man har. Det er verken trangt eller gammeldags. For hvis man ikke står for noe, faller man til slutt for alt.

PS.

Likestillingslovens paragraf 6 bruker begrepet «lovlig forskjellsbehandling»:

«Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 5 (som sier at «diskriminering på grunn av kjønn er forbudt», min anmerkning) når:

a) den (forskjellsbehandlingen) har et saklig formål

b) den er nødvendig for å oppnå formålet og

c) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå, og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.»

Denne paragrafen gjør det lovlig for eksempelvis religiøse organisasjoner å ha regler som på noen området stiller kjønn ulikt, eksempelvis med grunnlag i bibelsk anvisning.

Oppdatert: Både ImF og NLM fikk støtte

Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler?

Postet: 2. februar 2017  Emner: , , , ,      kommentarer

«Vi skal ikke ligne Dagen», forsikret Åshild Mathisen da hun ble sjefredaktør for Vårt Land. Hvordan vil hun posisjonere avisen?

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 31.o1.17 og i Dagens papirutgave 01.02.17 (på dagen.no 30.01.17) 

Vebjørn Selbekk og Åshild Mathisen debatterte egne aviser i regi av Kristelig Presskontor og styreleder Petter Olsen. Foto: Markus Plementas, KPK

«Vi kjenner Kristen-Norge med alle sine fasetter og brytninger, bedre enn noen», fastslo den daværende utviklingsredaktøren i Vårt Land i en kommentar 12. april 2014. Da hun litt mindre enn to år senere ble ansatt som sjefredaktør, kom hun med en klar utfordring til en aviskollega: «Dagen vil få skarp konkurranse fra Vårt Land» (Dagen 19.03.16).

Hvordan vil vestlandsbaserte Dagen møte utfordringen fra østlandsbaserte Vårt Land? Onsdag 1. februar setter Kristelig Pressekontor sjefredaktørene for det vi ofte omtaler som de to «kristne dagsavisene» i Norge, stevne på et offentlig seminar i Storsalen i Oslo. Etter at henholdsvis Åshild Mathisen og Vebjørn Selbekk har fått gi en kort presentasjon av egen avis, vil vi stille dem spørsmål som søker å få fram likheter og ulikheter mellom avisene. Spørsmålene er mange og – tror vi – interessante å få svar på.

Historie

Dagen kom første gang ut i 1919 og er den eldste av de to. Dagen springer direkte ut fra indremisjonsbevegelsen, og ledere fra Bergens Indremisjon og Det vestlandske indremisjonsforbund (Nå Indremisjonsforbundet) utgjorde avisens første styre. Den første tiden ble Dagen trykket i Sambåndets presse. Oppgaven fra starten av var å orientere om samfunn, kultur, teologi og kirkeliv og analysere og vurdere dette med basis i Guds ord.

Les også: Dagens forhåndsomtale av debatten.

Da Vårt Land kom til i 1945, var den opprinnelige tanken at den i enda større grad enn Dagen skulle være en riksavis, et alternativ til Aftenposten, «med lesere i alle folkets lag og i alle landets deler». Initiativtakerne til Vårt Land kan deles i to grupperinger: folk rundt forfatteren Ronald Fangen som sto for det som beskrives som en kristen kulturåpen tenkning, og folk fra de kristne organisasjonene med en mer pietistisk kristendomsforståelse. Ett av de interessante spørsmålene er hvilket av disse to tankesettene som har fått prege Vårt Land mest.

Les også: Vårt Lands forhåndsomtale av debatten.

Profil

I det nevnte Dagen-intervjuet viser Åshild Mathisen til den nå avdøde dominikanerpresten Arnfinn Haram. Dermed trakk hun tråden tilbake til den kommentarartikkelen jeg siterte fra innledningsvis. For de tankene Åshild Mathisen har gitt uttrykk for etter ansettelsen, ble helt tydelig formet gjennom hennes tid som utviklingsredaktør. I kommentaren «Avis søker stemmer» (04.01.14) skriver hun at redaksjonen har brukt det siste året på å «rendyrke oss som debattskapende meningsavis i mediefloraen» (da særlig gjennom Verdidebatt.no). Avisen ønsker å «romme hele bredden av kristen-Norge og hele bredden av det religiøse – ja, også livssyns-Norge, for den del».

I kommentaren 14. april 2014 («En avis som tror på deg – ikke for deg») utvikler Mathisen tankene. Vårt Land skal ikke bare være en talerstol, men må også sørge for å bli hørt. Det er her hun viser til Arnfinn Haram: «Han ville at Vårt Land skulle tåle alvoret. Gå inn i problemstillinger som kanskje var vanskelige og krevende, ikke overlate til andre aviser å gjøre det». Samtalene med dominikanerpresten satte ord på, skriver Mathisen, en gryende følelse i avisen av at religionsstoffet deres ikke var unikt lenger. «Vi kan være åpne for veldig mye så lenge vi står for noe selv», konkluderer Mathisen to år før hun ble sjefredaktør.

Leserne

I en tredje kommentar fra 2014 («Den sekulære tenkeboksen» 04.09.14) tar den daværende utviklingsredaktøren utgangspunkt i karikaturen av en kristen: «hengehodet som ikke vet hva som beveger seg utenfor bedehusets vindskakke vegger». Vårt Land-leseren har hun tvert imot opplevd som «nysgjerrig, kunnskapsrik og i konstant bevegelse», skriver Mathisen og legger til: «Ja, min opplevelse er at også den såkalt konservative kristne, som ofte har fått merkelappen stivnet og fordomsfull, er minst like aktiv i å diskutere og reflektere (…) og ikke skal frakjennes merkelappen intellektuell. Det må være mulig å fronte et verdiunivers som er kontrært til vårt moderne».    

Mening

Som sjefredaktør («Slipp troen løs», 07.05.16) beskriver Åshild Mathisen nevnte Ronald Fangens visjon for avisen som å «i enhver forstand å arbeide i forsoningens tjeneste». Overfor Dagen 19.03.16 utdyper hun at avisens prosjekt har vært å «samle Kristen-Norge og motvirke kristen splid». I denne ånden vil hun at Vårt Land skal være en «raus fellesarena». I tiden rundt 2. verdenskrig var det tanken at de teologiske debattene skulle henvises til tidsskriftene, men i dag mener hun disse debattene er relevante nok til å være i avisen. Én side av historien vil hun likevel videreføre, og det gjelder «kontroversielle teologiske spørsmål»: «Jeg tenker vi skal være varsomme med å ta stilling, slik Vårt Lands tradisjon er», sier hun til egen avis 18. mars i fjor.

I teologiske spørsmål skal altså Vårt Land mer legge til rette for og fremme en bredest mulig debatt enn selv å mene. Det sikrer samtidig rom for flere i det kristne avis- og bladsegmentet.

Kalt til å forkynne et budskap

Postet: 31. januar 2017  Emner: , ,     Kommentar: 1   kommentarer

VG bommer fullstendig i lederen 29. januar som sier ja til likekjønnet vigsel (lenke nederst).

Innlegg i VG 31.01.17

Først publisert i VGs papirutgave 31.01.17

Ifølge VG er det fraksjonerende, respektløst og stridslystent å fastholde den kristne kirkes totusenårige lære om ekteskapet, og vi som gjør det, støter mennesker ut. Har avisen tenkt på at kirkens funksjon er å invitere mennesker til å ta imot et bestemt budskap?

Bibelen lærer at alle mennesker er skapt av Gud og har samme verdi. Samtidig har Skaperen sagt noe om hvordan han vil at vi skal leve. Dette ber Bibelen de kristne om å forkynne og forsvare. LHBT-personers interesseorganisasjoner startet en kamp for at Den norske kirke skal se bort fra bibelordet, og de har nå lyktes. Er det respektfullt og fredsælt?

I tillegg mener VG at vi som fastholder budskapet om at ekteskapet er for én mann og én kvinne og slik kan resultere i felles barn, bygger på gammeltestamentlig og utdatert lære. Avisen glemmer at Jesus i Det nye testamente bekrefter og understreker læren i Første Mosebok. Til nyeste nummer av Indremisjonsforbundets blad, Sambåndet, sier biolog Dag Olav Hessen at «biologisk er det to kjønn som er utgangspunktet for høyere organismer». Han omtaler homofili som «unntak» og avviser at kjønn er en sosial konstruksjon.

Jeg kan ikke ta fra noen deres opplevelse, men døren til kirker og bedehus er ikke lukket for noen. Dersom budskapet skal endres for at enhver livsførsel skal oppleve seg sanksjonert, mister kirke- og trossamfunn imidlertid innhold og rolle. Da blir det bare seremonier igjen, kall det gjerne en «folkekirke».

Da blir det bare seremonier igjen, kall det gjerne en «folkekirke»

«Heller ikke jeg fordømmer deg», sa Jesus til kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd. Det siteres ofte, men sjeldnere det han la til: «Gå bort, og synd ikke mer». Sannheten tro i kjærlighet er dette en del av det den kristne kirke er kalt til å forkynne.

Les den aktuelle lederartikkelen i VG her.

Informasjonsmakten

Postet: 22. januar 2017  Emner: , , ,      kommentarer

Ubegrenset informasjonstilgang har gjort Berøa-prinsippet i Bibelen enda viktigere.

Først publisert i Fast Grunn 4/2016

«Nå skal jeg fortelle deg, Petter Olsen…». I et debattinnlegg i Dagen hadde jeg omtalt en lederartikkel i en amerikansk kristenavis som sammenlignet Donald Trumps karaktertrekk med de som kristne oppfordres til å legge av (jf. Kol 3,5). Lederartikkelen konkluderte med at dersom kristne støtter Trump på tross av hans karaktertrekk – for eksempel av strategiske årsaker – er det jevngodt med avgudsdyrkelse.

Å plassere i bås. En av dem som kommenterte artikkelen på nett, innledet som sitert ovenfor. Selv om jeg bevisst ikke hadde gitt til kjenne hvem av de to presidentkandidatene jeg ville ha støttet – men vist til at det var opp til de stemmeberettigede – tok hun som sitt utgangspunkt at jeg ville ha stemt på Clinton. Etter mitt syn trakk hun dermed informasjonen jeg hadde formidlet, for langt, ved å plassere meg i bås etter eget forgodtbefinnende. At dette er et velkjent triks, gjør det ikke mer redelig, og man må være på vakt mot det.

Assosiasjon. At motdebattanten slo meg sammen med Clinton, kom fram gjennom måten hun gikk i rette med meg på, nemlig ved å fremme blant annet følgende påstander om «kommunisten Saul Alinsky»: 1. Alinsky er «Hillary Clintons helt og mentor». 2. Alinsky har tilegnet boken sin til Lucifer. 3. Lucifer er «Alinskys helt».

«Jeg regner med, Petter Olsen, at du vet hvem Lucifer er», la vedkommende megetsigende til.

Jeg regner med, Petter Olsen, at du vet hvem Lucifer er

Jeg tilstår blankt at jeg derimot ikke kunne huske noe om Saul Alinsky (1909-72). Et raskt søk på internett førte meg til en artikkel i Washington Post som adresserte påstandene direkte. På republikanernes landsmøte i juli sa Ben Carson, som tidligere i år trakk seg som presidentkandidat og ga sin støtte til Trump, nesten ordrett det samme som jeg nå ble konfrontert med.

Carsons strategi var som følger: Alinsky hadde uttalt seg om djevelen på en måte som kunne oppfattes positiv, Clinton har en kobling til Alinsky – ergo er Clinton positiv til djevelen (!).

Artikkelen i Washington Post fikk fram følgende:

  • Saul Alinsky nevnte faktisk Lucifer i innledningen til boken «Rules for Radicals» fra 1971 – men da som «den første radikale menneskeheten kjenner som gjorde opprør mot etablissementet, og det så effektivt at han i det minste vant seg sitt eget kongerike». Ifølge avisen følger ikke Alinsky dette sporet videre i boken sin.
  • Clinton skrev en særoppgave om Alinsky under skolegangen – etter råd fra skoleveilederen. Her støttet hun Alinskys tese om at regjeringsprogrammer mot fattigdom var innrettet fra toppen og ned og ikke forholdt seg til ønskene til de personene det gjaldt. Hun var imidlertid uenig med Alinsky i at systemet bare kunne endres utenfra. Ifølge veilederen konkluderte hun i oppgaven med at Alinskys metode ikke ville fungere. Hun inviterte ellers Alinsky til Wellesley College og skrev at han hadde en «overbevisende personlighet» og «eksepsjonell sjarm». I boken hun forfattet i 2003, forteller Clinton at hun avslo et jobbtilbud fra Alinsky mens hun studerte.

(Artikkelen inneholdt for øvrig et poeng min motdebattant nok ville ha grepet begjærlig om hun hadde kjent til det, uten at det etter mitt syn ville ha styrket argumentasjonen hennes: I et intervju samme år som han døde, sa Alinsky at han ville velge å gå til helvete fordi det var fullt av folk som ingenting har («have-nots».)

Fra artikkelen er det også interessant å merke seg at da Barack Obama stilte til valg i 2008 og 2012, ble han utsatt for samme «anklage» som Hillary Clinton nå, fra henholdsvis Rudy Giuilani og Newt Gingrich. Min motdebattant brukte altså nok et velkjent grep: Først finne en person som har gjort eller sagt noe kontroversielt. Deretter forsøke å knytte dette tettest mulig opp mot motstanderen din og implisere at vedkommende egentlig mener det samme. Så håpe at folk ikke tar seg bryet med å sjekke de påstandene man kommer med.

Først finne en person som har gjort eller sagt noe kontroversielt. Deretter forsøke å knytte dette tettest mulig opp mot motstanderen din og implisere at vedkommende egentlig mener det samme

«Har du lest boken, eller har du bare hørt hva andre sier om den», lød spørsmålet fra en annen i kommentarfeltet – noe min motdebattant i skrivende stund ikke har svart på.

Så tvil. Da jeg svarte på utfordringen hennes ved blant annet å lenke til den nevnte artikkelen, grep hun til en annen velkjent strategi: Washington Post var ikke uhildet. Dette fordi avisen på lederplass har støttet Clintons kandidatur. Washington Post «lyver, forsvarer og benekter» alt som kan tenkes å ramme henne», ble jeg opplyst om – også denne gang uten noe forsøk på å underbygge påstandene.

Denne strategien går med andre ord ut på å stemple og skape tvil om den kilden en meningsmotstander bruker, ofte uten selv å tilføre annen informasjon eller føre bevis for påstandene.

Denne strategien går ut på å stemple og skape tvil om den kilden en meningsmotstander bruker, ofte uten selv å tilføre annen informasjon eller føre bevis for påstandene

Min motdebattant syntes nok at hun hadde et godt poeng ved å kunne vise til at min kilde hadde tatt stilling for Clinton. Et nytt internettsøk avslørte imidlertid, ikke overraskende, at av USAs 100 største aviser har hele 71 valgt mellom kandidatene. 56 av disse 71 har heist flagg for Clinton (ingen for Trump). Gjør det disse 71 avisene, The Washington Post inkludert, til kilder man ikke kan feste lit til? Det er nærliggende å spørre hvem man da skal regne som troverdig. Gjennom å oppsøke informasjon om den påstanden jeg ble konfrontert med, hadde jeg – etter mitt syn – svekket min motdebattants argument vesentlig.

Et annet eksempel på det samme: På sambåndet.no publiserte vi nylig en forhåndsomtale av et arrangement som utfra et kristenkonservativt utgangspunkt tok opp homofili og kjønnsidentitet. Da jeg delte artikkelen på min Facebook-profil, «kokte det» i kommentarfeltet. Det ble etterlyst forskning. Da en av de få som ikke dømte artikkelen nord og ned, lenket til en analyse, ble den forsøkt bagatellisert og bortforklart – uten at det ble vist til annen publisert forskning.

Berøa. Internett har demokratisert informasjonstilgangen, men dermed også gjort det langt enklere enn før å finne informasjon som kan brukes til å underbygge det man selv mener og tiltrekke seg «følgere». Faren oppstår når grunnen man legger, ikke er reell, slik jeg mener å ha påvist hos min motdebattant i diskusjonen om artikkelen om Donald Trump. Da leder man folk vill og misbruker makten som ligger i å forholde seg til informasjon.

Enkel tilgang på informasjon er tilfelle både for avsender og mottaker, og det hviler et ansvar på mottakeren å sjekke om det som sies, holder stikk

Enkel tilgang på informasjon er tilfelle både for avsender og mottaker, og det hviler et ansvar på mottakeren å sjekke om det som sies, holder stikk. Dette er heldigvis et bibelsk prinsipp. I første halvdel av Apg 17 hører vi om to måter å forholde seg til informasjon på. Den ene, som det var eksempler på i Teassalonika, er å reagere med raseri og falske anklager. Den andre er den som ble utvist i Berøa. «Disse», skriver Lukas (v.11) var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.» Lukas beskriver det altså i sin andre bok som edelt av de som gikk i synagogen i Berøa ikke uten videre å ta ordene fra Paulus og Silas for «god fisk», men holde det opp mot det de kunne lese i de bibelske skriftene. Da må evangelistens rosende omtale være en ekstra sterk tilskyndelse til oss som lever i dag og vårt forhold til innhold formidlet av mennesker uten apostolisk autoritet.

Sambåndet 1/17 Kjønn og uvante stemmer

Postet: 17. januar 2017  Emner: , , , , ,      kommentarer

Godt nytt år til alle lesere av Redaktørbloggen – og velkommen til årgang 119. med Sambåndet!

TEMA

Kjønn: 2016 var året der Den norske kirke (Dnk) – ved simpelt flertall i sitt høyeste organ – bestemte at den skal kunne vie to mennesker med samme kjønn og kalle det ekteskap. Ikke mange månedene etter vedtok Stortinget en lov (Lov om endring av juridisk kjønn) som tok enda et skritt videre: Fra 1. juli 2016 kan man «skifte» kjønn bare ved å skrive under på en egenerklæring. Hvilket kjønn man ble født som, betyr ikke noe lenger i forhold til norsk lov. Disse vedtakene betyr at normer som har vært gjeldende i tusener av år, er under oppløsning i Norge.

Disse vedtakene betyr at normer som har vært gjeldende i tusener av år, er under oppløsning i Norge

I Guds bilde: På denne bakgrunnen har temaseksjonen i årets første nummer kjønnsidentitet som stikkord. Naturlig nok lar vi den normen som Bibelen legger til grunn – og som fram til nå har vært sett på som et fundament i menneskehetens historie – ligge som et utgangspunkt for vår dekning av dette omfattende temaet: «Gud skapte mennesket i sitt bilde (…) til mann og kvinne skapte han dem» (1. Mos 1,27). Vårt mål har vært å bidra til å skape større forståelse av hva dette betyr. For Bibelen sier også noe mer. Den bruker uttrykk som «ektemann» og «ektehustru», «brud» og «brudgom» om forholdet mellom troende mennesker og Gud. Hva ligger det i dette, og hva skjer med denne tanken når kirkeledere og lovgivere oppfatter det som uvesentlig for et ekteskap hvilke kjønn ektefellene har, og man til og med utfordrer hele tanken om at mennesket deles inn i kjønn?

Kilder: Vi er selvsagt klar over at dette er kontoversielt og sårbart, men vi anser at det ikke kan være et argument for å tie stille om noe som både er svært tidsaktuelt og som Bibelen faktisk sier noe om. Vi har henvendt oss til en rekke kilder, både direkte og indirekte. Sistnevnte ved en forenklet utgave av det som kalles en metaanalyse, en oversikt over hva som tidligere er uttalt om temaet. Grunnlaget har her vært det lille som var av debatt i Dagen og Vårt Land om den nevnte loven, mest i 2015. Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk luthersk misjonssamband er her et sentralt navn. Han fortjener ros for å ha advart mot den nye loven og satt den under debatt. Teolog og forkynner Stein Solberg er også svært sentral i temaseksjonen. Slik vi har oppfattet det, er det først og fremst han som har gitt et ansikt og en stemme til det bibelske budskapet om kvinne og mann, ikke minst i perspektivet av brud og brudgom. Som kjent skapte det stor oppmerksomhet da sambåndet.no i oktober omtalte et seminar i Bergens Indremisjon som Solberg skulle ha om dette temaet. Temaseksjonen avsluttes med en fersk kronikk som Solberg har skrevet til Dagen og Sambåndet, der han utdyper det han sa i den nevnte forhåndsomtalen på sambåndet.no. Her understreker Solberg det som også har vært vår ledestjerne i arbeidt med januarnummeret: Kjønnsidentitet handler ikke om kjønnsroller. Tanker om hvordan kjønnene spiller seg ut i ulike kulturer er bevisst ikke berørt i denne temaseksjonen, rett og slett fordi det er et annet tema. Det vi likevel har funnet det tjenlig å formidle noe om, er underordningstanken i Efes 5.

Kjønnsidentitet handler ikke om kjønnsroller

Uventet: Som nevnt trekker vi inn mange kilder i løpet av de 12 sidene temaseksjonen denne gangen består av. Det intervjuobjektet som kanskje vil framstå mest uventet, er lederen for Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere kjent som Landsforeningen for lesbiske, homfile, bifile og transpersoner (LLH)). Vi stiller henne spørsmål som vi ønsker svar på, ikke fordi vi er enig i svarene, men fordi vi mener det er av verdi å få fram hvilke argumenter og syn som finnes i debatten. I lederartikkelen sier vi mer om dette og avklarer Sambåndets eget syn på de problemstillingene temaseksjonen tar opp. Etter at vi sendte bladet i trykken, har jeg tenkt på at Jobs bok i Bibelen inneholder en rekke kapitler med taler fra tre av Jobs venner (Elifas, Bildad og Sofar), som Gud etterpå har følgende å si om (Job 42,7): «dere har ikke talt rett om meg.» Gud, som våker over sitt ord, må likevel ha ment at det har en verdi for oss å lese hva disse sa, eksempelvis for å sette det i perspektiv til det som Gud sier.

Vi håper temaseksjonen også denne gangen blir lest som en helhet og i lys av den såkalte introsiden (ved siden av andakten), der vi så presist som mulig sier noe om hvilke problemstillinger vi tar opp (og hvilke vi ikke tar opp).

LITT OM ØVRIG INNHOLD

Kommentar: På Synspunkt-plass har tidligere generalsekretær Kar Johan Hallaråker skrevet om på hvilket sted i en møtesamling han mener nattverden bør komme. Det handler altså om liturgi og sakramentsforvaltninge på bedehuset, noe også Njål Skrunes var inne på i et intervju i Sambåndet nr. 10/16.

Nyhetsseksjonen har denne gangen saker av en mer intern karakter, men slett ikke mindre viktige for det. Vi forteller om tidspunkt og foreløpig program for første utgave av ImFs nye lederkonferanse, og vi lodder stemningen i forkant av Awana-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes i februar. På tampen fikk også en personalnyhet plass. Bibelskolesidene byr på en leseverdig historie om en student med en litt annen erfaringsbakgrunn enn de fleste andre.

Stoffmiljøet som er vignettert Tenkeboksen, byr blant annet på et innlegg fra Arne Helge Teigen i forbindelse med angrepet på forsoningslæren (jf. Sambåndet 11/16). Og i Mennesket nær kommer det fram at det er mye god lærdom i et tannlegebesøk. Under vignetten «Fra felten» tar Roald Evensen igjen oss med på preikeferd.

Det er mye god lærdom i et tannlegebesøk

NETT

Redaksjonen for fjorårets siste nummer ble avsluttet 7. desember. Fram mot levering av januarnummeret 11. januar, har vi publisert mange saker på sambåndet.no. Den suverent mest leste er nyheten om invitasjon til julaftensfeiring i Straume Forum (også trykket under vignetten Postkassen i januarnummeret). Vi hadde nettleder om bispeansettelsen i Stavanger . 12. desember oppdaterte vi leserne våre om den dramatiske knivstikkingsepiosen på KVS-Bygland. Deretter fulgte godt leste intervjuer med ImFs nye regnskapsmedarbeider, som skal reise ut som misjonær, og den nye økonomi- og administrasjonslederen ved Bildøy bibelskole. To Danielsen-elever gikk til topps i kommunal konkurranse i novelleskriving. Framnes kristne vidaregåande skule har kjøpt tribuneseter fra Kina av samme type som ble brukt under OL i Brasil.

To «årsoppgjørssaker» hva nettet angår:

Mest lest i 2016.

sambåndet.no vokser ennå.

Så gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av januarnummeret, enten det kommer til deg på papir i postkassen eller i digitalt format i innboksen! Som vanlig er vi åpne for tilbakemelding, enten på innholdet i denne bloggposten, på bladet – eller begge deler.

Mvh

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

p.olsen@imf.no/932 14 319       

        

Dagens bibelord - Sal 86,1-13

1 En bønn av David.
        
          Vend øret til, Herre, svar meg,
          for jeg er hjelpeløs og fattig!
          
   
2 Vokt meg, for jeg er trofast.
          Frels din tjener, du min Gud,
          jeg setter min lit til deg.
          
   
3 Vær meg nådig, Herre,
          jeg roper til deg hele dagen.
          
   
4 Gjør din tjener glad!
          Jeg løfter min sjel til deg, Herre.
          
   
5 For du, Herre, er god, du tilgir,
          du er rik på miskunn mot alle som kaller på deg.
          
   
6 Herre, vend ditt øre til min bønn,
          lytt når jeg ber om nåde!
          
   
7 Den dagen jeg er i nød, roper jeg til deg,
          for du vil svare meg.
          
   
8 Herre, blant guder er ingen som du,
          og ingen gjerninger er som dine.
          
   
9 Alle folk som du har skapt,
          skal komme og bøye seg for deg, Herre,
          og ære ditt navn.
          
   
10 For du er stor, og du gjør under.
          Du alene er Gud.
          
   
11 Herre, lær meg din vei
          så jeg kan vandre i din sannhet!
          Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!
          
   
12 Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte
          og evig ære ditt navn.
          
   
13 For din miskunn mot meg er stor,
          du har berget meg fra dødsrikets dyp.
          
   

Sal 86,1-13
 En bønn av David.
        
          Vend øret til, Herre, svar meg,
          for jeg er hjelpeløs og fattig!
          
   
Les mer