Medieleder: Digital sommerhilsen

Postet: 8. august 2013    Kommentar: 1   kommentarer

Nedenfor kan du lese lederartikkelen min i Sambåndets sommermagasin (nummer 07/13, datert 20. juli), med litt oppdatering. Den handler om å være til stede i sosiale medier. Jeg holder nå på med å analysere tallene for sommeren, og det er god lesing! Mer om det i lederen i augustutgaven av bladet, som kommer i postkassen om cirka to uker. Er du ikke abonnent på Sambåndet, sier du?! Send en e-post til imf@imf.no, så ordner vi det:-)

Men her, altså – lederen i juli, med overskrift Digital sommerhilsen:

I løpet av noen få sommeruker har Indremisjonsforbundets utadrettede virksomhet fått to digitale tilskudd: Facebook (søk på Indremisjonsforbundet) og Instagram (søk på #imfmedia). Hvorfor det?

3 millioner nordmenn, 75 prosent av befolkningen, har registrert seg som brukere av nettsamfunnet Facebook. 668.000 (17 prosent) har opprettet profil på bildedelingstjenesten Instagram.

Dette betyr at potensialet for å nå ut til folk ved å være til stede på sosiale medier, er stort. Saken om konstituert rektor på Bildøy bibelskole på nettsiden sambåndet.no, er i skrivende stund nådd av til sammen 659 personer via Facebook i løpet av tre døgn (tallet er nå 705, red.anm.). 106 lesere har delt artikkelen på sin egen Facebook-side, slik at deres venner kunne bli oppmerksom på denne nyheten. Den kuriøse videoen med oppskjæring av ananas har til nå over 1000 fått anledning til å se på Facebook (det nøyaktige tallet er nå 1046, red.anm., og det er ikke lenger denne som har flest treff. Mer om det i augustnummeret).

Det vi legger ut på nettsidene våre og på sosiale medier, kan også folk lett respondere på. Dermed oppnår vi en toveis kontakt, og det uten at det (foreløpig i alle fall) koster noe annet enn arbeidstid.

Et utvalg nedsatt av forbundsstyret konkluderte i fjor høst med at kunnskapen om ImF – «kva og kvifor» – er for lav, også blant misjonsfolket. ImF Media tenker at sosiale medier er ett virkemiddel for å heve kunnskapsnivået og – ikke minst – styrke organisasjonstilhørigheten.

PS Foreløpig har ImF-Ung nesten sju ganger så mange følgere på Facebook som ImF. Vil du være med på å ta ungdommene igjen?! (Nå er forholdstallet halvert!, red.anm.)

 

Blogg: Var Jesus en forbryter? Ja og nei

Postet: 6. august 2013     kommentarer

Avisen Dagen skapte i starten av juli en interessant debatt om bibeloversettelse.

Utgangspunktet var hentet fra språkspalten i en annen avis, Aftenposten, der en leser påpekte at 2011-oversettelsen av Bibelen beskriver Jesus som en forbryter i Lukas 23,32: «Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham». Adjektivet «andre» gjør det her underforstått at Jesus var en forbryter på linje med de to røverne, og nynorskoversettelsen har samme konstruksjon. Ansvarlig for språkspalten, Per Egil Hegge, mente dette måtte være en glipp i korrekturlesingen fra Bibelselskapet.

De to foregående oversettelsene fra Bibelselskapet gjengir på en annen måte: «Også to andre, to ugjerningsmenn», (…) (1930), «Også to andre, to forbrytere,» (…) (1978). Innskuddet som er skilt ut med komma, skaper et skille mellom Jesus og de to andre. Norsk Bibel (1988/2007), som er undertegnedes bruksbibel, følger også denne linjen.

Ved første øyekast er det lett å bli opprørt over den nye oversettelsen av dette bibelverset. Og den har heller ikke støtte i den svært anerkjente King James-oversettelsen til engelsk, for eksempel.

Ikke entydige grunntekster

Bibeloversetter Leif S. Jacobsen (Bibelen Guds Ord, 1997) sier til Dagen at grunnteksten ikke er entydig her, og at man må gjøre et valg, slik de ulike oversettelsene har gjort.

Hva skal man så tenke om valget oversetterne av 2011-utgaven har tatt? Jeg spurte en av dem som var med i dette arbeidet, min gode venn Ingvar Fløysvik, på Facebook, og han svarer slik:

«Utfrå den greske originalen vil eg seia omsetjarane berre har gjeve att det Lukas har skrive. Om ein i staden burde ha hjelpt evangelisten litt her, slik mange omsetjarar gjer, er eit anna spørsmål. I alle høve krev samanhengen at Jesus ikkje objektivt er brotsman, men at styresmaktene rekna han for det. Jesus vart hengd saman med to andre straffedømde.»

En annen bibelkyndig venn, David A. Sjøen, viser til engelskspråklige net.bible.org, hvor det fremgår at det er to ordstillinger i de greske manuskriptene: «two other criminals» eller » others, two criminals». Ifølge dette nettstedet er den første gjengivelsen, som altså 2011-oversettelsen har valgt, mest sannsynlig den originale.

Ingvar Fløysvik svarer slik på dette: «Det er rett at det er skilnad mellom dei greske manuskripta. Det vanlegaste ser ut til å vera å meina at den fyrste er rett, men omsetja som om det stod den andre. I så fall har omsetjarane prøvd å få setninga klårare på målspråket enn det dei trur er originalen.»

Oversetternes problem

Professor Anders Aschim, som var sentral i arbeidet med 2011-utgaven, bekrefter overfor Dagen det mine to venner sier. På norsk blir de to versjonene slik, ifølge Aschim: «Også to andre forbrytere» og «Også to andre, forbrytere,». Ifølge Aschim har de aller fleste greske håndskrifter versjon 2, mens de tre eldste har den innholdsmessig kontroversielle versjon 1.

Aschim viser til at bibelforskere i slike tilfeller spør seg om hvilken variant som er mest opprinnelig. Tidlige avskrivere kan ha hatt samme problem som Hegge og innsenderen hans, og byttet om to ord «for å være litt greie med Jesus og de kristne leserne», som professoren uttrykker det overfor Dagen. Allerede i neste vers setter også 2011-oversettelsen opp et skille mellom Jesus og de to andre mennene: (…) «korsfestet de både ham og forbryterne der» (…).

Rettsprosessen

En ting er oversettelsen av verset. En annen ting er om Jesus var forbryter eller ikke.

De fire evangelistene gir en spennende beskrivelse av rettsprosessen. Etter at Jesus var blitt tatt til fange i Getsemane om natten, blir han ført til ypperstepresten Kaifas, der de skriftlærde og eldste var samlet (Matt.26,57ff, Markus 14,53 ff. Johannes forteller at Jesus først er hos Annas, svigerfaren til Kaifas, Joh.18,13ff). Falske vitner blir hørt, og Jesus blir forhørt. På direkte spørsmål fra Kaifas om Jesus er «Messias, Guds Sønn», gir Jesus et svar som får ypperstepresten til å konkludere med at Jesus hadde spottet Gud. Alle som var til stede, var etter dette enig om at Jesus var «skyldig til døden». Markus beskriver det slik (14,64): «De dømte ham alle å være skyldig til døden». Grunnlaget fant de i 3. Mosebok 24,16: «Den som spotter Herrens navn, skal dø» (ved steining).

Da det ble morgen (Matt.27,1ff, Markus 15,1ff, Lukas 23,1ff og Johannes 18,28ff), «holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få ham dømt til døden», forteller Matteus. For å oppnå dette, fører de ham til den romerske landshøvdingen Pilatus. Yppersteprestene bærer fram anklagen om påstått gudsbespottelse, og Pilatus forhører Jesus. Lukas opplyser at Pilatus også sendte Jesus til Herodes, trolig i håp om å bli kvitt problemet via «tjenestevei», men Herodes sendte Jesus tilbake til landshøvdingen. Pilatus kaller sammen «yppersteprestene, rådsherrene og folket» igjen og konkluderer med at verken han eller Herodes har funnet Jesus skyldig «i noe av det dere anklager ham for», og at Jesus ikke hadde «gjort noe som fortjener døden». Han ville «refse ham og så gi ham fri (Lukas 23,13-16).

Guds plan

Og her kunne prosessen ha endt – om det ikke var for Guds plan. Det var trolig rett som jødene svarte (Johannes 18,31) da Pilatus ba dem om å selv å dømme Jesus, at de i en romersk provins ikke lenger hadde rett til å «ta livet av noen». Men folket kommer nå for å be om at Pilatus, i tråd med tradisjonen, gir dem en fange fri, «den som de bad om», forteller Markus. Pilatus øyner en ny mulighet og tilbyr seg å gi Jesus fri. Og igjen; resultatet av dette virker i utgangspunktet nokså åpent. Yppersteprestene og de eldste måtte overtale og egge folket til heller å be om at opprøreren og drapsmannen Barabbas ble løslatt, forteller evangelistene. Pilatus ser at situasjonen kan komme ut av kontroll og velger å gi etter. «Deres skrik fikk overtaket», konstaterer Lukas.

Pilatus vasker hendene for å fraskrive seg ansvaret for det han fortsatt mener er en «rettferdig» manns død (Matt.27,24). Likevel, forteller Johannes, setter han seg på dommersetet – Gabbata. Mens han sitter der, i aller siste øyeblikk, kommer det bud fra kona, som har hatt en urolig, drømmefylt natt og oppfordrer Pilatus om ikke å ha «noe å gjøre med denne rettferdige». Men Lukas fastslår at en ettergivende og redd Pilatus «felte da den dom at det skulle skje som de krevde (23,24).

Nøkkelvers

Var Jesus en forbryter? Nøkkelen finner vi hos profeten Esaias, kapittel 53 og vers 12: (…) «han uttømte sin sjel til døden og ble regnet (min uthevelse) blant overtredere – han som bar manges synd» (…).

Jesus ble dømt som en forbryter av både sitt eget folks misunnelige ledere og av en representant for den romerske okkupasjonsmakten som handlet mot bedre vitende. Hvorfor? Fordi det var Guds vilje at han skulle dø – i vårt sted.

Etter å ha arbeidet med dette har min innledende skepsis til oversettelsesvalget roet seg. 2011-oversettelsen av Lukas 23,32 står seg – når vi lar Bibelen forklare seg selv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagens bibelord - Jes 55,8-13

8 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
   
9 Som himmelen er høyt over jorden,
          slik er mine veier høyt over deres veier
          og mine tanker høyt over deres tanker.
          
   
10 For lik regn og snø
          som faller fra himmelen
          og ikke vender tilbake dit
          før de har vannet jorden,
          gjort den fruktbar og fått den til å spire,
          gitt såkorn til den som skal så,
          og brød til den som skal spise,
          
   
11 slik er mitt ord
          som går ut av min munn:
          Det vender ikke tomt tilbake til meg,
          men gjør det jeg vil
          og fullfører det jeg sender det til.
          
   
12 For med glede skal dere dra ut,
          i fred skal dere føres fram.
          Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere,
          alle trær på marken klapper i hendene.
          
   
13 I stedet for tornekratt
          skal det vokse sypresser,
          i stedet for nesler
          skal det vokse myrt.
          Slik skal Herren få et navn,
          et evig tegn som aldri slettes ut.

Jes 55,8-13
 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
   
Les mer