Sambåndet 04/14 – og debattskapende marsnummer

Postet: 29. april 2014     kommentarer

Før påske brøt jeg løftet mitt om å poste et blogginnlegg i forkant av hver utgivelse av papirutgaven av Sambåndet. Posten klarte faktisk å få aprilnummeret i postkassen noen dager tidligere enn vi hadde tenkt, og jeg ble dermed tatt på senga:-)

Det gir meg imidlertid anledning til å evaluere i stedet for de vanlige glimt fra hva kommende blad vil inneholde. Forhåpentligvis kan det være minst like interessant.

Journalistiske mål

Redaksjonen har flere mål for papirutgaven av bladet, og et av dem er å bringe «forrektige» nyheter på side 1-3 (som er vignettert med nettopp «nyheter». Vi ønsker å fortelle misjonsfolket noe de ikke visste fra før om arbeid som ImF er involvert i, og/eller bringe saker om temaer som er så viktige at de har allmenn interesse for kristenfolket. Et annet mål er å bidra til å skape en sunn meningsutveksling og å utfordre tanken.

I dette blogginnlegget vil jeg se mars- og aprilnummeret i sammenheng, for i begge disse numrene brakte vi saker som skapte reaksjoner og som også andre medier plukket opp og laget egne vrier på.

blogg1misjon

 

Diskusjon om 

I marsnummeret avsluttet vi en miniserie som ble startet i februarutgaven, om misjonsprosjekter på skolene. I mars ble henholdsvis generalsekretæren og forbundsstyrelederen i ImF utfordret til å svare på hvorfor ImF ikke har nådd opp blant elevene med noen av sine prosjekter. Erik Furnes svarte at det som oftest er diakonale prosjekter med vekt på nødhjelp i utlandet som vinner når elevene skal velge prosjekt, og Sverre Dag Ljønes ønsket også å få fram at ImF ikke har så mange rene diakonale prosjekter, og at det kan være vanskeligere å skape engasjement rundt innenlandske evangeliseringsprosjekter der man ikke har nødstedte å vise til.

Dette skapte reaksjoner både skriftlig, på Facebook og i form av leserinnlegg i Dagen (26. mars), og i muntlige tilbakemeldinger til redaksjonen. Reaksjonene gikk blant annet på et sitat i ingressen, hentet fra Ljønes’ tale på ImFs Arbeidermøte i januar, der han kom inn på dette emnet. Ljønes svarte på reaksjonene i Dagen 28. mars og på Synspunkt-plass i Sambåndets aprilnummer. Dette medførte nok en reaksjon i Dagen (leserinnlegg 2. april).

Intern evaluering

Redaksjonen fant det i etterkant naturlig å ha en intern, faglig diskusjon rundt måten vi presenterte denne saken i marsnummeret på.  Ett element i diskusjonen var om sitatet i ingressen tok for mye oppmerksomhet. Journalistikk er et fag, i likhet med eksempelvis et håndverk, og det er viktig hele tiden å reflektere over måten vi utøver vårt håndverk på.

28. mars grep Dagen tak i forholdet mellom humanitære og evangeliserende prosjekter, med utgangspunkt i Ljønes’ innlegg samme dag (lenken over) og et intervju med nå avgått generalsekretær i Normisjon, Rolf Kjøde. Og 31. mars brakte samme avis en dobbeltside med temaet «Hvem åpner du lommeboken for?». Og alt dette, altså, med utgangspunkt i Sambåndets marsnummer (og det nevnte Dagen-intevjuet med Rolf Kjøde 26. mars).

Nyhet om kvinneforum

blogg2kvinnerDen andre saken som vakte oppmerksomhet i andre medier i marsnummeret av Sambåndet, var nyheten om at ImF skal starte kvinneforum. Dette førte til et tosiders oppslag i Dagen 1. april, der konstituert Bildøy-rektor Aud Karin Kjølvik Ringvoll og daglig leder Marit Hårklau Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden ble intervjuet. Avisen fulgte opp med lederartikkel om «Misjonen som kvinnefrigjører» dagen etter.

Temaseksjonen i mars hadde «frimodig» som stikkord – og var et tilbakeblikk på ELN-konferansen i oktober i fjor. Her var det flere som kom med utfordrende uttalelser – og ble sitert på det – blant annet om at kristne sto i fare for å lukke seg inne i «bobler«. Dette førte til at undertegnede fikk en lang – og god – telefonsamtale med en engasjert leser.

Ellers ble lederen i marsnummeret, om debatt rundt kristne emner, sitert i avisen Vårt Land.

Menighetsplanting i april

I aprilnummeret var det naturlig å fylle temasidene med emner fra den store Sendt-konferansen om menighetsplanting. Vi brukte rekordmange sider, 12 i tallet, for å få presentert alt vi ønsket å formidle, på en best mulig måte. Et av bildene, tatt med kameraet på en Ipad av eldre utgave, ble dessverre svært dårlig på trykk. Sakene ble publisert en for en på sambåndet.no som lesestoff i påsken (de finnes her ved å skrolle litt nedover forsiden). I tillegg var det viktig at Erik Furnes skrev en leder der han satte menighetsplanting i perspektiv. Ellers forsøkte vi oss på en kobling der vi brakte en nyhetsartikkel om endrede reiseplaner for disippelklassen ved Bildøy bibelskole på papir, og fulgte opp med en kommentarartikkel om reiser i farlige områder, på nett. Vi har et klart mål om at papir og nettside skal utfylle – ikke speile – hverandre.

Ellers i aprilutgaven hadde vi en litt utypisk Sambåndet-sak om en konvertitt tilknyttet Bergens Indremisjon som ikke ble trodd av Oslo tingrett.

Verdt er det også å nevne at en av våre jevnlige spaltister, professor Sverre Bøe, skriver om at frelsesperspektivet slett ikke alltid er dominerende i dagens godkjente pensumlitteratur om misjon, og han gir et spennende innblikk i diskusjoner på Fjellhaug internasjonale høgskole om motivasjonen for misjon.

Konfirmasjon i mai

I disse dager jobber vi for fullt med mainummeret, som får konfirmasjon på bedehuset som tema. Mer om det senere.

Har du tanker om det jeg her har skrevet? Ikke nøl med å komme med fram med dem, enten i kommentarfeltet på dette blogginnlegget, på Facebook eller på e-post p.olsen@imf.no. Vil du heller ringe, nås jeg best på mobilnummer 932 14 319.

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

redaktør

 

 

 

 

 

Når «folkekirken» overrasker

Postet: 15. april 2014  Emner: , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Først publisert som debattinnlegg i Dagen (papiravisen) 11. april

«Dette er en skam! Dere nekter en del av befolkningen offisiell kjærlighet». Slik lød en av de mange meldingene på mikrobloggtjenesten Twitter 8. april etter Kirkemøtets behandling av saken om ekteskapsforståelse.

Tjenstetilbyder

Ved hjelp av 12 ord fikk den norske utenlandsstudenten fram det jeg oppfatter som hovedtanken til mange (ikke alle) av dem som protesterte mot at flertallet på Kirkemøtet verken ville innføre vigsels- eller forbønnsliturgi for homofile par: Man er ikke interessert i hva kirken står for, men utelukkende hva den kan tilby i denne saken, nemlig «offisiell kjærlighet».

Akershus SV uttrykte det på denne måten: «Kjærligheten er til for alle! Om kirken ikke vil vie homofile, må de miste vigselsretten». Med andre ord: Ettersom en av de menneskelige egenskapene er å bli glad i et annet menneske, må alle ha tilgang til kirkens stemningsskapende lokaler og seremonier. Hva som er grunnlaget for seremoniene, betyr ingenting. En mannlig twitrer tok tak i dette (på en språklig nyskapende måte): «De som vil bruke religiøst ritualbygg til å feire sine konflikterende interesser, bør kanskje sette seg inn i religionen først?»

Grunnloven endret

21. mai 2012 ble Norges Grunnlov endret slik at staten ikke lenger skal holde seg med en religion (den evangelisk-lutherske). Basert på en avtale av 10. april 2012 som alle de sju stortingspartiene sto bak, heter det nå i paragraf 16 at «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten».

Det politikerskapte begrepet «folkekirke» (mis)brukes i argumentasjonen for at Den norske kirke (Dnk) skal godta alle levesett som måtte ha et ønske om det. «Det er ikke DERES kirke. Det er ALLES kirke. Og ALLE vil gifte seg. Gærninger», lød meldingen til Kirkemøtets flertall fra en annen twitrer under hashtaggen (emneordet)  #kirkemøtet (se lenken øverst). En kvinne gjenga noe hun hadde hørt i lunsjen: «’Kirkelig ekteskap er for mann og kvinne som skal reprodusere’. Ja ha, hva med oss som ikke vil ha barn, da?» Kirken har altså å stille opp – som en tanketom tjenesteyter.

Men paragraf 16 definerer faktisk hva «folkekirken» er for noe, nemlig – fortsatt – «en evangelisk-luthersk kirke». Den norske kirke (Dnk) selv er i alle fall klar på at evangelisk-luthersk troslære innebærer at kirken «bekjenner den apostoliske kristne tro, som har Guds åpenbaring i Bibelen som grunnlag».

«Må alt være politikk?»

Som jeg var inne på i min nettleder på sambåndet.no tirsdag 8. april, mener jeg at det var nettopp det kirkemøtets flertall forholdt seg til, og det også i tråd med gjeldende paragraf i Grunnloven. «Folkekirke» betyr altså ikke, slik mange synes å mene, at Dnk viljeløst må følge den til enhver tid gjeldende flertallsmening i folket. Hun trodde åpenbart hun hadde et godt poeng, twitreren som meddelte følgende: «Er dere ikke helt i takt med folket, #folkekirken?» Men en annen meningsytrer treffer langt bedre: «Hvorfor i all verden skal ikke kirken selv få lov til å bestemme sin religiøse praksis? Må alt være politikk?» Eller sagt slik: «Er folk forbauset over at religiøse for en gangs skyld følger sin egen bruksanvisning?»

Jeg slutter meg også til mannen som 8. april skrev at han var «ganske overrasket over alle de som mener ting etter dagens vedtak på kirkemøtet, men som bryr seg lite om kirken ellers. Selv om vi ikke skal dømme, må det være lov å påpeke at engasjementet fra «folket» ikke er like stort i alle saker som «Folkekirken» steller med. «Ikke en folkekirke, men Guds kirke. Vi må la Jesus som vi følger, være Herre og ikke lage retningslinjer som vi ber Gud følge,» lød en melding som godt kan bli sluttordet.

Likeverd og -stilling

PS. Jeg er litt skuffet over påtroppende (?) Ap-leder Jonas Gahr Støre, som på sin Twitter-profil avslører manglende forståelse av forskjellen på likeverd, som er universelt, og likestilling, som gjelder enkeltspørsmål. Ds

Les mer (jeg er ikke nødvendigvis enig, men samme emne) «Forskanset i folkekirkens borg»

Dagens bibelord - Luk 5,27-32

27 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» 28 Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham. 29 Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. 30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» 31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
   

Luk 5,27-32
 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!»
Les mer