Ikke uproblematisk formidling

Postet: 17. juli 2014  Emner: , , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Er det bra at barn helt ned i fireårsalderen får høre en dramatisert versjon av Potifars hustru som ber Josef komme og «kose» med henne?

Jeg ble oppfordret av Vårt Lands debattredaktør til å kommentere et innlegg av Geir Smith-Solevåg (lenken på navnet hans tar deg til Vårt Lands verdidebatt, der du også kan lese andre kommentarer til det samme innlegget). 

Geir Smith-Solevåg reagerer på noen av de glimtene fra livshistorien til Josef og Moses som Søndagsskolen Norge har tatt med på Sommer-cd-ene fra 2013 og -14. Han karakteriserer det som henholdsvis «sex-press» (1.Mos 39) og «barnedrap» (2.Mos 1-2). Han mener dette er temaer som barn helt ned til fireårsalder (målgruppen er 4-10 år) burde ha blitt spart for en stund til.

Jeg kan helt klart se Smith-Solevågs poeng om at dette kan være vanskelig for små barn å forholde seg til, særlig uten forklaring og tolkning.

Forsvarer

Generalsekretær Erling Ekroll i Søndagsskolen Norge forsvarer tekstutvalget på cd-ene: – Også små barn kan helt fint introduseres for disse bibeltekstene. Vi mener vi har balansert godt i formidlingen, ved å avdramatisere noe. På cd-en hører vi at Josef får spørsmål fra en dame om han vil være kjæresten hennes. «Kjæreste» er en omskriving av teksten i Bibelen, og et ord små barn forstår, sier han.

På direkte spørsmål fra Vårt Land (se lenken over) svarer han at det heller ikke er nødvendig at barn får innholdet forklart av voksne etter å ha lyttet til det.

Lite kunnskap

Jeg kan nok ikke følge Ekroll helt her. I en engelsk undersøkelse, omtalt i Vårt Land 20. februar, ble 800 britiske barn i alderen 8-15 år spurt om deres kunnskap om Bibelen. Nesten 60 prosent hadde ikke hørt om David og Goliat og skapelsesberetningen, og over 70 prosent kjente ikke til Daniel i løvehulen.

Det er ikke grunn til å tro at situasjonen er veldg mye bedre i Norge. Disse historiene skulle da også i utgangspunktet være langt mer kjente enn de nevnte eksemplene fra søndagsskole-cd-ene. Jeg mener det viser at det absolutt er et behov for å gi barn og unge en ramme rundt det de hører.

«Kom og kos med meg»

Når jeg hører om at Bibelen skal leses høyt på et torg eller lignende i løpet av helg, tenker jeg ofte i samme bane. Vi må erkjenne at særlig Det gamle testamente (GT) inneholder mange sterke skildringer. Hva med en bibelukyndig person som går forbi og bare får med seg noen setninger om en brutal krigshandling? Hvilket inntrykk vil vedkommende få av Bibelen?

Noe av det samme mener jeg at kan skje her. Dramatiserte setninger som «kom og kos med meg» og «kom og vær kjæreste med meg» kan skape feil inntrykk hos både barn og unge, selv om Ekroll forklarer at de omskriver på cd-en slik at Potifars kones hensikt (om å begå ekteskapsbrudd med Josef) ikke blir så tydelig.

Med det forbehold at jeg ikke har hørt akkurat dette sporet på cd-en (det var ikke blant dem som lå ute på nettsiden), men forholder meg til det som er referert, er jeg enig med Smith-Solveåg i at det ikke er tjenlig å ta akkkurat denne episoden av Josefs liv med på en barne-cd.

Jeg forutsetter at Søndagsskolen Norge ikke har tenkt på samme måten som de som sto bak den nye filmen om «Mormor og de åtte ungene», der man ønsket å «modernisere» ved at familien nå består av «dine, mine og våre» barn, og altså derved så inn skilsmisse som noe dagligdags.

Historien om barnedrapene på cd-en er jeg mindre redd for, fordi dette er mye enklere å sette inn i en sammenheng.

Rike forbilder

Der jeg imidlertid er helt uenig med Smith-Solevåg, er når han setter spørsmålstegn ved i det hele tatt å formidle de historiske forbildene på Jesus (f.eks. Noas ark og Josef) i GT, siden vi nå kjenner Jesus selv gjennom Det nye testamente (NT). Vi har fått en hel bibel, og den som har lest i GT med Jesus for øye, vet at det gir et enda rikere bilde av ham. Søndagsskolen Norge skal derfor ha ros for at de holder GT-historiene levende. Den britiske undersøkelsen jeg refererte til over, viste også at antall barn som regelmessig leser eller hører bibelfortellinger, er halvert i løpet av de siste 20 årene.

Også her kan det imidlertid være nødvendig med tolkning, slik det også skjedde i Bibelens samtid. I Nehemias 8,8 leser vi at Esra og levittene leste opp av loven (Mosebøkene), «og de tolket den så folket skjønte det som ble lest». Og i v. 12: «Da gikk hele folket bort (…) og holdt en stor gledesfest. For de hadde forstått det som var blitt talt til dem».

Både voksne og barn har altså behov for å få bibelske historier forklart for seg, og jeg tror det er særlig viktig for barn og unge som vokser opp i dag.

Samlinger som «funker»

Postet: 13. juli 2014  Emner: , ,     Kommentar: 1   kommentarer

I hvor høy grad skal vi regissere når «to og tre (og flere!) er samlet»?

Av og til leser jeg ting som jeg er enig i mye av, men så er det likevel en setning eller to som blir liggende og gnage.

«Funke i offentligheten»

Runar Eldebo er pastor i Värnamo misjonskirke i Småland i Sverige. På spørsmål fra Vårt Land om hvordan de har endret gudstjenestefeiringen, svarer han slik: «Ingen gudstjeneste skal inneholde intern informasjon, aldri! Hver gudstjeneste skal være menneskelig slik at folk kjenner at deres hjerte slår og at vi taler sant om livet. Ingenting skal låte som om vi er supermennesker. Hver eneste gudstjeneste skal være inkluderende og oppleves slik enten man tror eller nesten tror. Hvem som helst får ikke synge eller lese bibeltekst i gudstjenesten; for det som skjer der må funke i offentligheten. Hvem som helst får heller ikke preke; vår prekestol er ikke til salgs.»

Dette kommer mot slutten av intervjuet (se lenken over), og jeg hadde lest med interesse om professoren som var blitt pastor, og at han omtaler seg selv som «konservativ» og «vekkelseskristen». Også i sitatet ovenfor finner jeg mye fint: om å tale sant om livet i gudstjenestene, for eksempel, og – ikke minst – at «ingenting skal låte som om vi er supermennesker». Men så kommer altså dette, da: «Hvem som helst får ikke synge eller lese bibeltekst i gudstjenesten; for det som skjer der må funke i offentligheten».

«Hvem som helst»

Det hørtes tilforlatelig ut det også, første gang jeg leste det, sett i sammenheng med Eldebos tanker om at forsamlingsmedlemmene i for liten grad inviterer venner med seg til gudstjenstene. «Svaret må jo være at de skjems over gudstjenestene», reflekterer han. Derfor, altså, må samlingene «funke i offentligheten».

Den har likevel gnagd i meg denne setningen om hvem som skal få «synge eller lese bibeltekst». Jeg spør meg om en slik tanke kan kollidere med Den hellige ånds arbeid i hver enkelt troende. For jeg forutsetter at disse «hvem som helst» som Eldebo refererer til, faktisk er troende menighetslemmer.

Retningslinjer

Tanken går til 1.Kor 14, som nettopp handler om retningslinjer for sammenkomster i menigheten. Og også Paulus er, på en måe som nesten påkaller et smil, opptatt av hvilke reaksjoner utenforstående måtte ha: «Om nå hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden», spør Paulus retorisk i v. 23. Tungetale er ikke tema for denne bloggposten (og dermed heller ikke den orden og kontroll som Paulus foreskriver for denne nådegaven), men i v. 26 kommer det noe allmengyldig:

«Hver enkelt»

«Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme (fra GT, min anmerkning), en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse.» Alle medlemmene i menigheten kunne altså medvirke til og i samlingene, forutsatt at det var til oppbyggelse.

Min 1988-oversettelse henviser videre til Kol 3,16: «La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud».

Og om nådegavene i 1. Kor 12,11: «Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil».

«Hver enkelt», «lærer og formaner hverandre». Slik lyder altså oppfordringen fra Paulus. Jeg kjenner behov for å spørre: Passer dette inn med at noen skal utøve streng kontroll med hvilke av forsamlingens medlemmer som skal få «synge eller lese bibeltekst»? Jeg kan ikke uten videre svare «ja» på mitt eget spørsmål.

Sprukne stemmebånd

En kretsleder i ImF refererte en gang til en mann som sto fram på bedehuset og fortalte at det var en nabos stotrende og famlende vitnesbyrd på et møte som hadde brakt ham i nærkontakt med Jesus. Dermed var det ikke sagt at det forberedte opplegget var uten betydning, men det var det enkle vitnesbyrdet som hadde vært den utløsende faktor.

I «Trouble in the Amen Corner» (se lenke nedenfor), skrevet av Archie Campbell og resitert av barytonen Jim Reeves, hører vi om Brother Ayer. Den aldrende mannens stemme er ikke hva den en gang var, men han insisterer likevel på å synge i menighetskoret. Flere ganger kommer han ut av det når koret synger, og frustrasjonen fra de øvrige kormedlemmene blir så stor at pastoren nedsetter en komite som får i oppdrag å oppsøke Ayer og få ham til å slutte i koret. I motsatt fall vil de andre slutte, slik at koret vil gå i oppløsning.

«Jeg undres», svarer Ayer stillferdig, «om jeg vil bli sparket ut av himmelen også for å synge i det koret som skal være der.» Komiteen får etter dette problemer med argumentasjonen sin, men den gamle broderen hentes hjem til Herren, og menigheten slipper å plages (!) med ham mer.

I glasshus

Den oppdiktede (?) historien om Brother Ayer gjorde et sterkt inntrykk på meg da jeg hørte den første gang for mange år siden, og den gjør det fortsatt. Jeg tror ikke at Runar Eldebo opererer på denne måten, men jeg bruker teksten for å understreke en mulig fare. Mange av oss, jeg selv inkludert, sitter da også i glasshus. Vi er med på å arrangere møter og sammenkomster der vi inviterer de beste tale- og sangkrefter vi bare kan. Jeg skriver dette fra Lyngdal bibelcamp, der også vi i Indremisjonsforbundet legger mye arbeid i hvem vi inviterer. Tanken er god, og vi gleder oss over det disse får bære fram.

Jeg tror ikke det er noe galt i det. Forutsetningen må likevel være at vi er oss bevisst – og som ledere er åpne for – at Den hellige ånd også arbeider uavhengig av våre gode hensikter. Han (Den hellige ånd) «deler ut til hver enkelt etter som han vil», leste vi i 1.Kor 12.

Også folk som ikke er invitert, kan bli minnet om noe fra Gud. For sterk regi kan skape en fare for at vi kan stille oss i veien for det. Da tror jeg vi er farlig nær å bli slike «supermennesker» som pastor Runar Eldebo fortjenstfullt advarer imot.

 

«Trouble in the Amen Corner»

Nettet tar ikkje ferie

Postet: 6. juli 2014  Emner: , ,     Kommentar: 1   kommentarer

I morgon, 7. juli startar fellesferien, men det betyr ikkje at me legg Sambåndet brakk, i alle fall ikkje på internett. ImF Media har journalistar på jobb nesten heile sommaren, og målet er å oppdatera sambåndet.no med nye saker kvar veke. Parallelt jobbar me med eit utvida augustnummer, slik eg lova i spalta Kort sagt i juniutgåva av bladet.

At folk les oss òg i ferietider fekk me eit bevis på denne helga. Saka om den nye boka til Sambåndet Forlag er til no delt 113 gonger på nettsamfunnet Facebook, og det på berre to og et halvt døger. Me er særs glade for lesarane deler sakene våre på sosiale medier, for det fører til at dei blir oppdaga av langt fleire enn det som elles ville vore tilfelle. Så takk for at du deler!

Klokka 06 i morgon kjem det ut ei ny sak på sambåndet.no – om ei forsamling som er i ferd med å veksa ut av bedehuset sitt.

Så ta nettutgåva vår med deg på ferien og les oss via mobilen eller nettbrettet (50 prosent av lesinga hos oss skjer via ei mobil eining, og det er me òg glad for). Mange hotell og campingplassar har i dag gratis nettilgang, slik at det ikkje kostar noko. Det betyr ikkje at me oppmodar til å sitja med nasen i ein skjerm heile feriedagen, men kanskje du vil setja av ein time til å oppdatera deg på ettermiddags- eller kveldstid (eller tidleg om morgonen før resten av familien har vakna)?

God ferie – med sambåndet.no!

Mvh

Petter Olsen

redaktør

PS

Er du på bildedelingstenesta Instagram? Då hugsar du kanskje at me i fjor sommar lanserte ein «konkurranse» om å ta bilete av eit bedehus, «hashtagga» med #imfmedia med namnet på staden der bedehuset står, og leggja det ut på profilen din. Søkjer du på #imfmedia på Instagram, vil du sjå at det ligg nokre tital bedehus der allereie, men det er mange igjen! Og tenk så kjekt å ha noko å sjå etter langs vegen på lange bilturar! Hugs berre å stoppa bilen på ein trygg måte før du tar bildet!

DS

Dagens bibelord - Matt 7,1-5

1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
   
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Matt 7,1-5
 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
Les mer