En hemmelighetsfull Gud?

Postet: 22. august 2014     kommentarer

Kan mennesket få sikker kunnskap om Gud og hans vilje, spør litteraturanmelder Eskil Skjeldal i en kommentar i Vårt Land 15. august (ikke på nett). Han avlegger jærdikteren Arne Garborg en visitt og konkluderer med at «helt sikre på hva som er Guds vilje, kan ingen mennesker noen gang bli: Guds innerste tanker har ingen mennesker tilgang til». Derfor er det greit at det er flere teologiske institusjoner i Norge, med ulik, eller endringsvillig, profil, resonnerer han – og kobler dermed spørsmålet opp til MF-debatten.

I primærkilden, Bibelen, har Gud faktisk åpenbart sin vilje. Dette er et svært emne som vi nå bare pirker litt i overflaten på. Om gammeltestamentlig tid skriver profeten Amos i kap. 3, v.7: «Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene». I Efeserne 1, som blant beskriver hva Gud var opptatt med før jorden og menneskene var skapt, tar vi med v. 8-9: «Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv».

Det ville blitt en fattigslig kristendom dersom ikke Gud var villig til å vise hva hans vilje er, hva det store bildet som han ser for menneskene, er. Men det har han altså gjort – dersom vi leter der åpenbaringen er å finne.

Organ for religiøse sannheter?

Men Skjeldal mener dette ikke holder. «Når Bibelen gis øverste autoritet (…), påstås det at det finnes et eget menneskelig organ for religiøse sannheter. Men dette organet finnes ikke», anfører han.

Nei, det finnes nok ikke noe slikt fysisk organ. Men Bibelen er likevel full av henvisninger til hva Gud har gjort i og med sin ypperste skapning. «Gud (…) blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel», står det allerede i 1. Mos 2,7. Og Bibelen går lengre, ja, den nærmer seg det fysiske. «Også evigheten har han lagt i deres hjerte», heter det i Predikantens bok 3,11. Og i 2. Kor 5,19 står det uttrykket jeg aller først tenkte på da jeg leste Skjeldals kommentar: «Det var Gud som (…) la ned i oss ordet om forlikelsen», konstaterer Paulus. Det handler nok først og fremst om at vi, som i troen er blitt forlikt med Gud, skal forkynne nådens budskap for andre. Men ordet som er oversatt med å legge ned, kan også bety å «deponere». Og hvordan kan vi nyttiggjøre oss av dette «deponiet»? Ved Den hellige ånd, som den troende, ifølge Efes 1,13-14, har fått til innsegl og pant. «(…) går jeg bort, da skal jeg sende ham (Den hellige ånd) til dere. (…) han skal veilede dere til hele sannheten», trøster Jesus disiplene med i Joh 16,7-14.

Går det an å vite?

I min oppvekst på 1970- og 8o-tallet var uttrykket frelsesvisshet noe vi var opptatt av. Gikk det an å være sikker på at en var frelst? Det kan ikke herske tvil om at det er frelsen som er Guds ypperste ønske for ethvert menneske (1. Tim 2,4). Det verset mange av oss fant hvile i, står i 1. Joh 5,13: «Dette (se v. 11 og 12) har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn, erklærer Johannes. Igjen: Det ville være en skrøpelig kristendom – og en skrøpelig Gud – dersom det ikke fantes noen mulighet for å vite. (Det betyr ikke at det ikke går an å tvile, men tvilen er ikke en livsregel for en kristen.)

Guds innerste tanker

1.Kor 2 er sentralt. Her er Paulus inne på forskjellen mellom Guds visdom og menneskelig visdom. V. 9-10: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud», fastslår apostelen. I Efes 3,16 ff utdyper Paulus det slik, formulert som en bønn: «Jeg ber om at han (…) må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, (…) kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet (…) så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.»

I oss

Da blir det slik som Rom 8,16 sier, at «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn». Dermed blir også troen «loddet i hele mennesket», som Skjeldal framholder viktigheten av.

Hvordan tro?

Alt dette vil nok Eskil Skjeldal avvise med sitt garborgske resonnement om «papa dixit»: Noe er sant fordi det står i Bibelen. Det står i Bibelen fordi det er sant. Men det er nå en gang slik troen utvikles. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Krsiti ord, lærer Paulus oss i Rom 10,17. Slik er det troens kunnskap tilegnes.

Min påstand er altså at Bibelen forteller oss hva som er Guds vilje og hans innerste tanker. At vi ikke forstår alt er en annen sak (Pred 3,11b).

Innlegget kan også leses på Vårt Lands verdidebatt: http://www.verdidebatt.no/polsen/

Sambåndet 07-08/14 Diakoni og Midtøsten

Postet: 20. august 2014    Kommentar: 1   kommentarer

Sambåndet som dumper ned i postkassen denne uka, har seks flere sider redaksjonelt stoff enn vanlig, og vi oppfylte dermed det jeg lovte i spalten Kort sagt i juninummeret. Det gjorde godt å sende et nytt blad i trykken etter at vi bestemte oss for å droppe juliutgaven i år.

TILBAKEBLIKK PÅ JUNIUTGAVEN

Først litt om hvordan juninummeret ble mottatt – og hvordan vi fulgte opp flere av sakene digitalt.

Nyhetssidene: Forhåndsomtalen av Indremisjonssamskipnadenes jubileumsrevy nådde leserne av papirutgaven nærmest samme dag som revyen hadde premiere. Vi hadde journalist til stede på årsmøtet, og han leverte både anmeldelse og reportasje til sambåndet. no. Særlig anmeldelsen ble mye lest. I bladet som kommer ut denne måneden, har vi forresten nyheten om at det settes opp ekstraforestillinger.

Den kanskje mest uvanlige av nyhetssakene i juniutgaven var den om kretsrådgiver Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon som driver med omdømmebygging. Den ble også sitert i dagsaviser. Samtidig har vi fått høre at deler av denne saken vakte reaksjoner. Jeg gjentar at vi i redaksjonen gjerne mottar respons på sakene vi publiserer, og aller helst da direkte fra den som reagerer, positivt eller negativt. Etter at bladet var kommet ut, fulgte vi opp denne saken med en litt original rekrutteringskampanje, også den fra Sogn og Fjordane.

Debatt: På Synspunkt-plass i juni forsøkte jeg å svare på spørsmålet om hvorvidt medier som redigeres ut fra et kristent ståsted, har en berettigelse. Jeg viste blant annet til Apgj 17 om Paulus på Areopagos. Da jeg delte denne på Facebook-profilen min   , kom det også kommentarer fra yrkesbrødre.

Tema: Den klare hovedsaken i juninummeret var intervjuet med Arne Opsahl-Engen om da alvorlig sykdom rammet familien. Arne selv har fått mange gode tilbakemeldinger på at han valgte å fortelle åpent om hva dette gjorde med ham, og det er vi glad for. Lenke til intervjuet og hvordan saken ble mottatt da vi publiserte den digitalt, finner du her.

Postkassen: I juni brakte vi to innsendte årsmøtereferater i denne spalten. Disse inneholdt opplysninger som vi jobbet videre med og laget egne saker ut av, blant annet denne om Brattholmen bedehus. Vi vil generelt oppfordre til å sende inn årsmøtereferater eller andre glimt fra arbeidet lokalt som vi ikke har dekket inn selv. Postkasse-sidene er først og fremst til for innsendt stoff.

AUGUST-NUMMERET

Så over til den utvidede papirutgaven i august som du snart får i hånden.

Tema: Gjennom sommeren har vår nye journalist, Brit Rønningen, blant annet jobbet med saker om diakoni. Det begynte med at hun fikk oversendt en e-post med referat fra en telefonsamtale for en tid tilbake, der en innringer stilte spørsmålet «Hva bruker du Guds kjærlighet til?». Dette «tente» vår journalist på, og resultatet ble altså en (utvidet) temaseksjon der en rekke personer forteller om diakoni og diakonalt arbeid i deres hverdag. Her kommer vi mennesker nær, og vi går også inn på hvorfor fornyelse av hverdagsdiakonien er med som et av hovedpunktene i strategiplanen for ImF. Dette er saker som det gleder oss å sette på trykk, og det viser at det i alle fall av og til nytter å ringe oss med tips om mulige saker;-)

Ekstrasidene: Fire av de seks ekstrasidene bruker vi til to intervjuer under vignetten Møte med. Intervjuet med den nye NLA-rektoren, Erik Waaler, har bare blitt mer og mer aktuelt ettersom diskusjonen rundt profilen til de teologiske lærestedene har gått i Vårt Land og Dagen på sensommeren. Ikke minst er dette intervjuet i Vårt Land 20. august,  med en av Waalers kolleger, ganske så utfordrende. Vi bringer også et møte med Trygve Vasvik fra Bryne, som både har en lang historie med DVI/ImF og klare synspunkter.

Nyhetssidene: En av sakene som springer ut av Postkasse-referatene i juni, er nyheten om at sju bedehusstyrer i Fjell kommune skal samles i september for å analysere egen situasjon og diskutere former for samarbeid. Vi tror denne saken kan være til inspirasjon og nytte også for andre forsamlinger, og slike saker tenker vi at det er ekstra viktig å bringe i papirutgaven av Sambåndet. Ellers på nyhetsplass skriver vi om den kommende jubileumsturneen til Marit og Irene. Undertegnede er medlem av Bobil- og Caravanklubben, og i medlemsbladet til denne foreningen fant jeg opplysninger som førte til en oppfølgingssak om brannvern-problematikken på Lyngdal bibelcamp. Saker i Sambåndet kan altså springe ut fra mange kilder!

Debatt: På leder- og kommentarsidene griper vi fatt i sommerens krigshandlinger i Israel og Gaza. Erik Furnes skriver leder om kristensionisme og advarer mot det han kaller fordummende svart-hvitt-tenkning. På oppfordring fra undertegnede, går Roald Evensen på Synspunkt-plass videre på tanker han kom med på Lyngdal bibelcamp om også å dra omsorg for det arabiske folk. Det er to måneder siden forrige papirutgave, og sammensetningen av disse sidene bærer preg av at vi ønsker å spre resonnementer som man kanskje ikke har funnet alle andre steder i løpet av sommeren. Vi har et klart mål om at Sambåndet skal være et viktig blad, og da må bladet også våge å utfordre det som kan være vante tankebaner. Velkommen med dine saklige synspunkter! (Det kan du aller enklest gjøre ved å skrive i kommentarfeltet når vi legger sakene ut på sambåndet.no.)

Spaltister: I Mennesket nær skriver Karl Johan Hallaråker utfordrende om møtelederens rolle. Kanskje vil noen kjenne seg selv eller andre igjen her og få noe å tenke på.

Nett og papir: De fleste av notisene i augustutgaven er forsynt med halen «les mer på sambåndet.no». Dette vil kanskje irritere de av våre lesere som ikke måtte benytte seg av internett. Men som jeg har vært inne på tidligere, er målet vårt at papirutgaven og nettsiden skal utfylle – og ikke speile – hverandre. Satser du bare på nettsiden, vil det være mye du ikke får med deg, men det motsatte er også tilfellet. Noen saker er rett og slett «for gamle» når tiden for bladutgivelse kommer, og noen saker egner seg best på nett. Det aller viktigste av det vi publiserer digitalt, vil vi likevel forsøke å få med i notisform i bladet, nettopp av hensyn til de som ikke er på internett.

Dermed vil jeg ønske god og engasjert lesing!

Mvh

Petter Olsen

redaktør

p.olsen@imf.no

932 14 319

Når Bibelen forklarer seg selv

Postet:      kommentarer

Tore Lund har signert en bokanmeldelse i Dagen 7. august som ikke kan stå uimotsagt.

Dette innlegget har jeg skrevet som forlagssjef i Sambåndet Forlag. Det sto på trykk i Dagen onsdag 20. august.

Det skal en del til for at en forlagssjef kommenterer en bokanmeldelse. Jeg er imidlertid kommet til at vilkårene må anses oppfylt i dette tilfellet, fordi Lund angriper hele grunnprinsippet for boka «Begynnelsen – gjennomgang av Første Mosebok» av Arnold Bjerkreim.

«Enkeltvers»

Lund er dypt skuffet over at forfatteren «bare setter opp uendelige rekker med enkeltvers, og disse enkeltversene ‘forklarer’ han ved å sitere parallelle vers hentet fra andre steder rundt omkring i hele Bibelen. (…) Men leseren blir jo ikke noe klokere av å lese en rekke vers som bare sier med andre ord det samme som det verset de skulle forklare», erklærer Lund – og spanderer utropstegn bak.

Det er som om man nesten blir i tvil om hvorvidt Tore Lund er seg bevisst at det er et bibelsk skrift som er tema for boka «Begynnelsen». Har Lund reflektert over at det finnes fire evangelier i Bibelen, som – med noen unntak – forteller de samme historiene? Etter Lunds tankegang ville det jo ha holdt lenge med ett. Har han merket seg formaningene om å «la Kristi ord bo rikelig blant dere» (Kol 3,16), om å «legge vinn på opplesningen av Skriften» (1. Tim 4,13)? Har Lund grunnet over historien om Emmaus-vandrerne, der vi hører at Jesus «begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham» (Luk 24,27)? Skal vi legge Lunds argumentasjon til grunn, må jo dette ha framstått som nokså trettende, men bibeltimen lot ikke til å skuffe Kleopas og hans medvandrer.

Skrift forklarer skrift

Mer enn å suge fra eget bryst, har Arnold Bjerkreim vært opptatt av hva Gud har kunngjort (Salme 103,7). Som Lund burde kjenne til, er det et anerkjent prinsipp, i alle fall i lekmannskretser, å la Skriften forklare seg selv. Kanskje ikke så rart, det, når Jesus lærer oss at det er gudsordet, som Paulus fikk i oppdrag å fullføre (Kol 1,25), som Den hellige ånd bruker for å «veilede oss til hele sannheten» (Joh 16,12-14).

Jeg vil oppfordre Tore Lund til å hente fram boken igjen og lese den på ny, med ovenstående i tankene. Da tror jeg han vil bli opptatt av innholdet i bibelversene i stedet for å telle dem (og feilsitere hvor de er hentet fra). Kanskje han vil oppleve noe av det Kjell Furnes skriver om i et tilsvar i Dagen 8. august – at lesingen skapte bibelglede og arbeidslyst. Det er nettopp i sammensetningen av de «uendelige rekkene med enkeltvers» at de lange linjene i boken ligger, Tore Lund.

Johannes Kleppa har anmeldt boka i bladet Sambåndet (som altså ikke må forveksles med forlaget, selv om Indremisjonsforbundet er hovedeier også i Sambåndet Forlag). Den anmeldelsen, som heller ikke er ukritisk, men som oppleves langt mer relevant, kan leses digitalt her

Ein månad for rekordar!

Postet: 10. august 2014  Emner: , ,     Kommentar: 1   kommentarer

«Nettet tar ikkje ferie», skreiv eg i ein bloggpost 6. juli, og eg lova at Sambåndet-redaksjonen skulle oppdatera sambåndet.no heile sommaren. No er det tid for oppgjer, og tala er gode!

Auke

I juli månad i år publiserte me 18 saker, mot 13 same månad i fjor. 17 av desse sakene var nyskrivne, og «16 1/2» av desse 17 var eigenproduserte. For berre å nemna noko, laga med ei aktuell sak på krigen i Midtausten , me følgde opp diskusjon om leirstader som vart aktualisert av NMS, og me hadde fleire reportasjar frå Lyngdal Bibelcamp. Det førte til 9289 sidevisingar på sambåndet.no, ein auke på 81 prosent frå sommarmånaden i 2013. Antalet brukarar blei 5395, ein auke på formidable 255 prosent frå året før. Prosentandelen av dei som besøkte sambåndet.no for første gong, auka med 66 prosent. Alt dette er veldig gledeleg!

Men

Går me litt lengre inn i tala, er det tre viktige ting å trekkja fram:

– I juli i fjor var det generalforsamling i Indremisjonsforbundet, frå 24. til 28. juli. Denne vart først og fremst dekka på sambåndet.no (i tillegg til sosiale medier), og i løpet av den veka la me ut seks saker på sambåndet.no. Som eg skreiv i august i fjor, førte det til 2021 sidevisingar den veka. Samanliknar me denne veka i 2013 med same periode i år, har me nedgong i 2014: 48 prosent færre sidevisingar, 42 prosent færre brukarar og 10 prosent færre førstegongsbesøk. Til det er det å seia at tala for 2013 denne veka er veldig gode. Dernest er me sjølvsagt glade for at eit stort og viktig arrangement som ei generalforsamling er, skapte interesse. Me skal difor ikkje vera lei oss for nedgongen i år for akkurat denne veka!

– Det er særleg ei sak i juli år som gjer at me totalt sett slår tala for same periode i fjor, trass i generalforsamlinga i 2013. Det er intervjuet med Arne Opsahl-Engen frå juninummeret av papirutgåva av Sambåndet. Me publiserte den på sambåndet.no tidleg ettermiddag 30. juli, nokre timar før Opsahl-Engen og sonen skulle ha seminar på Ung Landsmøte. 30. juli åleine hadde me 3322 sidevisingar på sambåndet.no, altså om lag ein tredel av samla antall sidevisingar for juli. Me gler oss stort over dette, for alle som skriv noko dei meiner er viktig, ynskjer å bli lest. Og, som eg skreiv i leiaren i juninummeret av Sambåndet, meiner me at dette intervjuet hadde stor verdi. Då skal me på ingen måte skjemmast over at publiseringstidspunktet vårt på sambåndet.no var bevisst.

– Isolerer me tala til berre å gjelda fellesferien (dei tre siste vekene i juli), har me òg nedgong i år: 23 prosent færre sidevisingar, 13 prosent færre brukarar og 9 prosent færre førstegongsbesøk. Grunnen er igjen at me her møter svært sterke tal frå i fjor, med reportasjar om GF-syklistane våre i starten av perioden og sjølve GF i slutten.

Rekord

Men kvifor, då, rekord-ordet i overskifta for denne bloggposten? Av to grunnar:

– Samla sett har juli månad i år flest antall sidevisingar – og unike brukarar – på sambåndet.no for 2014 til no!

– Me nyttar nettsamfunnet Facebook – profilane til Sambåndet og Indremisjonsforbundet – aktivt til å gjera folk merksame på sakene våre på sambåndet.no. Diverre er det enno for få som «uoppfordra» går inn på nettsida vår. Det gler oss stort når lesarar klikkar på lenka, les saka og – ikkje minst – deler den på eigen profil. Slik deling fører til at sakene våre får langt fleire potensielle lesarar enn det dei elles ville fått. Fram til 30. juli i år var det anmeldelsen av divisi-konserten på generalforsamlinga i fjor som hadde flest slike delingar (minst 321, talet er diverre blitt borte etter ei teknisk omlegging). Intervjuet med Arne Opsahl-Engen (sjå lenke over) er til no delt 729 gonger på Facebook, altså meir enn dobbelt så mange som førre rekord!

Kommentarar

Underteikna har hatt ferie det meste av juli, men eg kunne ikkje dy meg for å skriva tre kommentarar;-)

– Om kor mykje me skal «regissera» kristne samlingar: Her er det òg ein særs interessant kommentar frå Liv Nesse Amundsen som fortener å bli lest!

– Om søndagsskulen sine cd-ar frå 2013 og -14 (skriven på oppmoding frå Vårt Land)

– Om ordbruk i krigen i Midtausten (på min private blogg).

Takk til alle lesarar for fylgjet i sommar, og no startar kvardagen! Første nummar av papirutgåva etter ferien går i trykken 13. august (med saker som ikkje er publisert før), og me skal sjølvsagt halda fram med å oppdatera nettsida. Følg med!

Mvh

Petter Olsen

redaktør

PS

Har du kommentarar til arbeidet vårt i sommar? Ris eller ros? Skriv gjerne i kommentarfeltet under!

DS

Dagens bibelord - Luk 5,27-32

27 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» 28 Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham. 29 Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. 30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» 31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
   

Luk 5,27-32
 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!»
Les mer