Støre, livssynet og politikken

Postet: 26. september 2014  Emner: , , ,      kommentarer

Mens røster i KrF vektlegger at det må skilles mellom religion og politikk, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre at denne tanken kan trekkes for langt.

Foto: Johannes Jansson/norden.org, Wikipedia

Ap-leder Jonas Gahr Støre åpnet, i en tale til Kvinnenettverket i Arbeiderpartiet sist helg (lenken er til innslag i Lørdagsrevyen på NRK1), for å akseptere kontantstøtte for barn mellom ett og to år. Dette avfødte skarpe – og høyst forutsigbare – kommentarer fra partifeller, og Støre ble av ex-Dagblad-kommentator Sissel Benneche Osvold utstyrt med merkelappen «Kristen-Jonas» (snart kommer vel «muslim-Hadia»?).

– Går for langt

Overfor Vårt Land 23. september reagerer Støre på «at man kobler inn personlig tro i et ganske ordinært oppgjør om politikk: Slik jeg tolker dette, mener Støre at det må gå an å trekke religiøse, verdibaserte dimensjoner inn i politisk debatt, uten at dette skal parkeres som kun å være et uttrykk for livssyn og derfor ikke legitimt.

– Jeg opplever ofte at de som uttaler seg veldig kritisk om disse spørsmålene, blir nærmest religiøse for ikke-religion. Det er et fenomen jeg synes er interessant. Jeg har respekt for alle typer livssyn, men mange går for langt i å ikke skulle vektlegge religion, utdypet Støre overfor avisen.

Dette synes jeg er et godt resonnement, og jeg er ikke uten videre enig i de kommentatorer som mener at Støre trakk fram kontantstøtten bare for å tekkes KrF. Faktisk tror jeg ham på at han mener at kontantstøtten kan være et godt virkemiddel for de aller yngste barna. At han i det hele tatt tør å si det i sitt miljø, skal han ha ros for.

Advarer mot teokrati

Samtidig sier også Støre at han vil «skille politikk og religion»: – Som utenriksminister mente jeg å se at det ofte bærer galt av sted med de som bringer religion inn i politikken, framholder han.

Jeg tror Ap-lederen her har teokrati – gudsstyre – i tankene, altså en statsform der den politiske makt er tillagt en gud og i praksis utøves av presteskapet, så som i Iran. Det tror jeg ikke det er mange som vil ta til orde for i dag. I lutherdommen skilles det mellom det åndelige og det verdslige regiment.

Grunnleggende overbevisning

Men det Støre altså ikke er imot, er det å kunne «vektlegge religion». Når vi gjør oss opp meninger, skjer det ikke i løse luften, men basert på en grunnleggende overbevisning. Og denne overbevisningen kan igjen bygge på ulike kilder, og en av disse er religion. Dette tror jeg kom til uttrykk hos Støre i hans tale til Aps kvinnenettverk, og jeg vil igjen gi ham ros for at han turte.

Tanken slår meg at dette står i kontrast til tenkningen som mer og mer kommer til uttrykk i KrF og KrFU. Her synes man for tiden å være inne i en prosess der man skal undertrykke hvor den grunnleggende overbevisningen er basert. Det skal ikke lenger være Bibelen som er premissleverandør. Og grunnen erat man da er redd for å ikke skille mellom politikk og religion. Men det er etter mitt syn et altfor enkelt argument, for en grunnleggende overbevisning utvikles ikke uten basis i noe, og det tror jeg Jonas Gahr Støre har forstått. I så fall kan han forholde seg til religion og livssyn på en god måte i sitt virke.

Johannes Lavik, avisen Dagens første redaktør, pekte i 1921 på faren ved å anse tro og politikk som forskjellige og skarpt atskilte verdener. Da ble det ingen «kristen tenkning» i politikken, påpekte han. To år senere definerte han politikk som «ideenes forsøk på å vinne form og skikkelse i det virkelige liv», og han la til: «Hvis politikken er kristne uvedkommende, er hele samfunnet dem uvedkommende». De ordene står seg godt også i dag.

Innlegget ble først publisert i Dagens papirutgave 26. september Digitalversjon, publisert 27. september, kan leses her

Les også: Må KrF dilte etter kirken?

PS

Anne Stensvold, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, tolker Støres utsagn sist lørdag på liknende måte i et intervju i avisen Vårt Land 26. september 

 

Det lettvinte Sørland

Postet: 25. september 2014  Emner: , ,      kommentarer

Er det ikke lov å tenke prinsipielt i Kristiansand lenger?

Innlegget ble først publisert på Fædrelandsvennens debattsider på nett (fvn.no) 24. september og i avisens papirutgave 25. september

Spørsmålet må absolutt stilles etter utspillet fra tidligere bystyrerepresentant Yngvar Hansen-Tangen (H). På sin Facebook-side (og budskap som fremsettes der, er etter den nye straffeloven å regne som offentlige handlinger) skrev han at «Tove Welle Haugland representerer et gufs i fra fortiden». Bakgrunnen er at Welle Haugland, på landsmøtet til KrFU sist helg, stemte imot å gi opp kampen mot den nye ekteskapsloven.

Harald Furre, som er leder i Vest-Agder Høyre og aktuell som ordfører i Kristiansand etter neste kommune- og fylkestingsvalg, har «likt» Facebook-innlegget. Overfor Fædrelandsvennen 22. september presiserer Furre at det ikke betyr at han er enig i karakteristikken, men legger til: – Jeg opplever dette (altså Welle Hauglands motstand mot homofile ekteskap) som gammeldagse holdninger. I en landsdel som blir oppfattet som lite inkluderende, er det viktig at vi viser en raus holdning.

Furre mener det er viktig at Sørlandet jobber for å bedre sitt image når det gjelder inkludering: – Jeg mener det også er et image-problem, der folk utenfra oppfatter oss som å være mindre inkluderende enn vi er.

Tove Welle Haugland har ingen problemer med å forsvare sin tenkning, så jeg går ikke inn på det. Det jeg reagerer på, er den mangel på prinsipiell tankegang som Yngvar Hansen-Tangen og – særlig – Harald Furre legger for dagen. For her er det altså Sørlandets omdømme som skal bestemme politikernes holdninger. Før man tar stilling i en sak, skal man legge avgjørende vekt på om det kan bedre eller forverre det bildet folk andre steder i landet har av landsdelen. Er det fornuftig?

Slik vi må lese Hansen-Tangen, er ikke folk som mener det samme som ungdomspolitiker Welle Haugland, en gang velkommen i kristiansandspolitikken, fordi de ikke er «åpne» nok.

Heller ikke formannskapsmedlem Helene Knutsen (H) imponerer: – Ekteskapsloven har vært akseptert lenge, hevder hun – og legger til en påstand om at «diskusjonen om homofile ekteskap tilhører en annen epoke». «Fornuftsknepet» kalles slik ubegrunnet argumentasjon i språkbruksanalysen.

Tove Welle Haugland kan ifølge artikkelen bli en profilert bystyrepolitiker etter neste valg. Det ser ut til at mer erfarne politikere i Kristiansand har en del å lære av henne om saklig argumentasjon. Det har også med omdømme å gjøre, og det uansett hva man måtte om ekteskapsloven.

Les også nettleder på sambåndet.no: Ødeleggende strid i KrFU

 

Sambåndet 09/14 Krevjande tema best på nynorsk?

Postet: 16. september 2014    Kommentarer: 2   kommentarer

 

September-utgåva av Sambåndet har skilsmisse og gjengifte som tema og seksuelle overgrep på nyhende-plass. Ikkje så lysteleg, men naudsynt.

August

Først litt om mottakinga av augustnummeret. Då nytta me – som nemnd i bloggposten for det bladet – høvet til mellom anna å utvida temaseksjonen med to sider. Dei ni sidene om diakoni førte til gode tilbakemeldingar til redaksjonen på e-post og Facebook. Førstesida, der oppslaget som vanleg var henta frå temaseksjonen, vart eit eige tema på Facebook. Mange fekk gode minner av å møta ansiktet til Annbjørg Barane, og det var naturleg nok ikkje tilfeldig at me valde akkurat dette biletet. Når det er mogleg, bruker me reportasjebilete på førstesida, og god blikkontakt mellom person(ane) på biletet og lesaren er ein bonus. I tillegg ynskte Kristent Interkulturelt Arbeid (Kia) å få nytta den eine av reportasjane om diakoni, og det fekk dei lov til.

Leiaren: Elles vart leiarartikkelen, om fordummande svart-hvitt-tenking om Midtausten, sitert i dagsavisa Vårt Land.

Gjengifte

Så til september-nummeret, som normalt vil vera i postkassen 18. september. Her er altså skilsmisse og gjengifte tema. Bakgrunnen er eit dokument som Indremisjonsforbundet, ved Hyrderådet, har forfatta om dette emnet. Dokumentet vart publisert på imf.no i sommar. I redaksjonen ynskte me å få fram nokre av tankane rundt dokumentet. (Hyrderådet har òg kome med ei tilsvarandre vegleiing om menn og kvinners teneste, og det vil me koma tilbake til i Sambåndet.)

Vinkling og kjelder: Me hadde lange samtalar i redaksjonen om korleis me skulle leggja dette opp. Me hadde ein tanke om å få nokon i tale som ImF sitt syn på (særleg) gjengifte hadde fått direkte konsekvensar for, og me tok kontakt med ein bestemt person. Vedkomande sa seg villig til å tenkja på saka, men valde til slutt å seia nei til intervju. Hadde det blitt noko av, måtte me sjølvsagt òg ha innhenta kommentarar frå mellom andre leiinga av forsamlinga der vedkomande hadde oppgåver. Me prøvde òg å koma i kontakt med nokon som har erfaringar frå vegleiingssamtaler med folk som hadde kome i ein vanskeleg situasjon på dette området, men heller ikkje det førte fram. Etter eit par veker med samtalar om vinklingar og kontaktforsøk med moglege kjelder, vart resultatet at me sette oss som mål å gjera greie for den samla vegleiinga frå ImF på dette punktet. Me intervjua òg generalsekretær Erik Furnes mellom anna om prosessen med å laga til dokumentet, og me fekk ein «utanforståande» til å koma med ei vurdering av dokumentet.

Me er klar over at temaseksjonen denne gong ikkje vil vera så enkel å lesa, både bokstaveleg tala – fordi det er teksttungt (mange ord) – og fordi emnet kan vekkja såre kjensler. Men me kunne ikkje la det stoppa oss frå å skriva om det. Dette omsynet var likevel til stades i arbeidet med saka.

Nyhende

Overgrep: På nyhende-plass har me òg ei sak som dreier seg om samliv, men då av det kriminelle slaget. I august vart ein kriminalroman av tidlegare TV2-journalist Trude Teige lagd ut for sal. «Jenta som sluttet å snakke» handlar om seksuelle overgrep i kristne miljø. I saka i Sambåndet er personalleiar Aud Karin Kjølvik Ringvoll i ImF intervjua, mellom anna med utgangspunkt i eit intervju Truge Teige ga til avisa Dagen i samband med boka. I artikkelen i Sambåndet kjem det òg fram eit nyhendepoeng som får venta til bladet er i postkassen.

Struktur: 3. september publiserte me ei sak på sambåndet.no om at Nordmøre og Romsdal Indremisjon slit alvorleg med økonomien og vurderer å slå seg saman med nabokretsen, Sunnmøre Indremisjon. Dette kjem òg fram i ein artikkel i dette nummet av Sambåndet, men då som tillegg til ein annan nyhet som gjeld strukturen i ImF. Kretssamansetjinga i Indremisjonsforbundet blir, slik me ser det no, tema for oktobernummeret av bladet. Saka om den moglege samanslåinga kom elles med på førstesida i Dagen 5. september (og i morospalta Hugin og Munin på baksida av Vårt Land!). Kretsleiar Arild Ove Halås tok opp temaet om samanslåing i Sambåndet allereie i 2013. Det nye ligg dermed ikkje i at han personleg meiner samanslåing er rett, men at det faktisk vert sett på sakskartet til eit ekstraordinært kretsårsmøte i oktober.

Statsråd: Ei sak som har fått notisplass i bladet, er òg verdt å nemna. 22. august publiserte sambåndet.no ein appell frå Nordisk Indremisjonsråd der ti misjonsleiarar krev av sine respektive regjeringar at dei spelar ei aktiv rolle for å koma naudstedte kristne i Midtausten til hjelp. Me følgde opp redaksjonelt med å be om ein kommentar fra utanriksministeren, og den fekk me i ei ny nettsak den 28. august. Sambåndet skal ikkje ha lågare ambisjonar enn andre medier når det gjeld å få viktige folk i tale.

Meiningar

Leiar og Synspunkt: På leiarplass denne gongen tek me utfordringa frå to kommentarartiklar i Dagen og Vårt Land i august og seier noko om bibelsynet til ImF (og Sambåndet).  På Synspunkt-plass tek underteikna opp spørsmålet om korleis den praktiske journalistikken i eit kristent medium, som Sambåndet, skal vera. Det er ei oppfylgjing frå Sysnpunkt i juninummeret.

Søndagens: Nokon vil kanskje stussa over at prest Sunniva Gylver, mellom anna kjent som feminist-teolog, har skrive søndagstankane denne gongen. I dette ligg det ikkje noko anna enn at me vart oppmerksom på denne andaktsteksten på ein blogg, syntes tankane var interessante og gjorde avtale om å trykkja. Me er heile tida avhengig av nye folk til å skriva søndagstankane. Som redaktør vurderer eg den einskilde artikkel eg tek inn, ikkje den samla produksjonen til den einskilde skribenten, noko som jo ville vore umogleg. Og det Sambåndet som organ meiner, kjem som tidlegare nemnd, fram på leiar- eller kommentarplass. At me trykkjer ein tekst, betyr altså ikkje at me går god for alt den aktuelle personen står for.

Etter døden: Diskusjonen om temaet i boka – og no filmen – «Himmelen på orntli'» går for tida friskt. Erik Furnes skreiv i oktober 2012 eit blogginnlegg om kva som skjer med ein kristen etter døden. Me klarte å «rydda plass» til dette i bladet – under vignetten Aktuelt, slik at òg dei som ikkje nyttar seg av internett, kan få lesa dette.

Bonus

Den nye spalta «Møte med» er òg med denne gongen, på to ekstra sider. Konrad Landro er intervjua, og me har òg anmeld boka som kom ut om han i fjor.

Så har du kanskje merka at denne bloggposten er skriven på nynorsk? Det svarar til at store delar av bladet òg har denne målforma denne gongen. Det har mest med å gjera at kjelder som er nytta, munnlege og skriftlege, har nytta nynorsk og inneber ikkje nokon ny «politikk».

Med dette som bakgrunn er me spent på mottakinga av septembernummret. Har du meiningar, ros eller ris, set me pris på om du gjer det kjent. Veldig flott om du vil nytta kommentarfeltet under til dette.

 

God lesing!

Mvh

Petter Olsen

redaktør

 

Feil at så mange sivile ble drept i Gaza?

Postet: 10. september 2014  Emner: , , , ,      kommentarer

Mens FN opplyser at sju av ti som ble drept i Gaza i sommer, var sivile, synes den israelske presidenten og palestinernes president å være enig om at nesten halvparten av de 2100 drepte ikke var sivile.

– Bare 50 Hamas-menn drept

De svært interessante tallene kommer fram langt nede i en artikkel i avisen Dagen 9. september. Den aktuelle artikkelen bygger på flere artikler i Jerusalem Post (JP). Den engelskspråklige israelske dagsavisen refererer fra en samtale presidenten for Den palestinske selvstyremyndigheten, Mahmoud Abbas, hadde med egyptiske journalister lørdag 6. september. Her sa han, ifølge JP, at «bare 50 martyrer fra Hamas ble drept i Gaza-krigen. Abbas opplyste videre at 861 medlemmer av hans eget parti, Fatah, ble drept. Avisen viser til at bevæpnede grupper innen Fatah selv har hevdet at de deltok i kamphandlingene med den israelske hæren.

Videre hevdet Abbas at flere enn 120 ungdommer ble drept for å ha brutt portforbud eller ordre om husarrest som var utstedt imot dem. Presidenten sa ikke noe om hvordan de resterende Fatah-medlemmene ble drept. Avisen antar at presidenten her refererte til rapporter om at Hamas hadde angrepet hundrevis av Fatah-medlemmer i løpet av militæroffensiven. Sentralstyret i Fatah anklaget nylig Hamas for å ha plassert flere enn 300 Fatah-medlemmer i husarrest i løpet av krigen, og å ha skutt dusinvis av Fatah-menn i leggen for å ha brutt denne ordren. Ifølge Abbas drepte også Hamas 30-40 palestinere uten rettergang, fordi de var mistenkt for å samarbeide med Israel.

To presidenter enige

Dersom tallene til palestinernes president er korrekte, betyr det at nesten halvparten av de 2100 palestinerne som ble drept i løpet av de 50 krigsdagene, var medlemmer av enten Hamas eller Fatah. Abbas’ uttalelser tolkes slik at de drepte Fatah-medlemmene deltok i væpnede grupper som var involvert i kampene og rakettangrepene på Israel.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu ble nylig sitert på at «om lag 1000 terrorister» var blitt drept av den israelske hæren i løpet av sommerens krigshandlinger. JP konstaterer at de to presidentene dermed ser ut til å være enige om at nesten halvparten av de drepte ikke var sivile. Opplysningene fra FN og Hamas om at de aller fleste drepte nettopp var sivile, var en hovedårsak til at Israel ble møtt med utbredt fordømmelse.

Hamas: – Abbas provoserer

Hamas-talsmann Salah Bardaweel nektet å kommentere uttalelsen fra Abbas om at bare 50 Hamas-menn ble drept i krigen i krigen på Gazastripen.

“Ikke en gang Israel vet ennå hvor mange Hamas-menn som ble martyrer. Abbas forsøker nå å provosere oss, slik at vi sier noe som han kan bruke, sa Bardaweel, ifølge JP.

En annen Hamas-talsmann,  Sami Abu Zuhri, avviste Abbas’ tall som «grunnløse».

Dagens bibelord - Jes 55,8-13

8 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
   
9 Som himmelen er høyt over jorden,
          slik er mine veier høyt over deres veier
          og mine tanker høyt over deres tanker.
          
   
10 For lik regn og snø
          som faller fra himmelen
          og ikke vender tilbake dit
          før de har vannet jorden,
          gjort den fruktbar og fått den til å spire,
          gitt såkorn til den som skal så,
          og brød til den som skal spise,
          
   
11 slik er mitt ord
          som går ut av min munn:
          Det vender ikke tomt tilbake til meg,
          men gjør det jeg vil
          og fullfører det jeg sender det til.
          
   
12 For med glede skal dere dra ut,
          i fred skal dere føres fram.
          Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere,
          alle trær på marken klapper i hendene.
          
   
13 I stedet for tornekratt
          skal det vokse sypresser,
          i stedet for nesler
          skal det vokse myrt.
          Slik skal Herren få et navn,
          et evig tegn som aldri slettes ut.

Jes 55,8-13
 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
   
Les mer