Jesus vart fødd «før Kristus»

Postet: 24. desember 2014  Emner: , , , ,      kommentarer

Gjekk det i surr for Matteus og Lukas om tida då Jesus vart fødd?

I ein elles interessant artikkel i VG 21. desember om Romarriket og Jesus kjem denne påstanden fram om tida då Jesus vart fødd: «Evangeliene motsier hverandre: Lukas har Quirinius som hersker, Matteus har Herodes den store».

Det ser ut til at det er Jon Iddeng, doktor i antikkens historie og forfattar av «Romerrikets historie», som er kjelda til dette, og det er ikkje fyrste gong Matteus og Lukas blir sett opp mot kvarandre.

Dionysios bomma

Tidsrekninga til Dionysios Exiguus frå det sjette hundreåret slo gjennom i europeisk vitskap på 1600-talet. Det er ei kjent sak at Dionysios bomma nokre år på kva som var år null – altså Jesu fødeår, og vanleg oppfatning i dag er at Jesus vart fødd ein gong mellom år 6 f.Kr. og år 4 f.Kr. Ein av grunnane til dette er nettopp at regjeringstida til Herodes den store (Matteus 2,1) enda i år 4 f.Kr.

Fleire manntal

I VG-artikkelen blir det gjort greie for kva som skjedde etter at Herodes var død: «Romerne legger Judea til som romersk provins i 6 e.Kr. Stattholderen i Syria, Quirinius, overtok makten og beordret folketellingen (manntallet), først og fremst av hensyn til skatteinnkreving».

Under keisar Augustus (regjeringstid 27 f.Kr. til 14 e.Kr.) byrja ein i dei romerske provinsane å registrera innbyggjarane og eigedomane deira av skattemessige omsyn. Slike folketeljingar skjedde med om lag 14 års mellomrom. Mange, og Iddeng er truleg ein av desse, tenkjer at det er dette manntalet Lukas refererer til i kap. 2,1, og at det skjedde i år 4 e.Kr. Lukas fortel at manntalet var “medan Kvirinius var landshovding i Syria” (2,2). Kvirinius skal først ha teke denne posisjonen i år 6 e.Kr. og kunne altså då ikkje ha vore landshovding i Syria under eit manntal som skjedde i år 4 e.Kr. Matteus skriv at Jesus vart fødd “i kong Herodes” dagar (2,1), og Herodes og Kvirinius regjerte ikkje samtidig. Regjeringstida til Herodes den store var frå år 37 til år 4 f.Kr. Kvirinius var landshovding i provinsen Syria i år 6 til 9 e.Kr. Er konklusjonen då motseiing og feil i Bibelen?

Historikarar

Forskarane er ikkje samde om når det manntalet som Lukas viser til, skjedde. Studieutgåva til Det nye testamentet (Det norske bibelselskapet 2008) viser til den jødiske historikaren Josefus (levde frå 37/38 e.Kr. til ca. 100 e.Kr.), som fortel at Kvirinius gjennomførte ei folketeljing i år 6 e.Kr. Den britiske professoren Colin Humphreys viser i artikkelen “Folketellingen” (Biblex – Hermons store bibelhåndbok, Hermon forlag 2005) til historikeren Orosius, som på 400-talet skreiv at keisar Augustus gav ordre om ei folketeljing i alle provinsar for alle menn. Orosius konkluderer: “ved den tiden ble altså Kristus født og ført inn i den romerske manntallslisten”.

Truskap til keisaren

Ifylgje professor Humphreys kan det sjå ut til at Josefus refererer til den same hendinga. Denne folketeljinga handla ikkje om skatt (skatt blir ifylgje Humphreys ikkje nemnd i dei greske handskriftene til Lukas’ evangelium), men om truskapen til keisar Augustus. Josefus skriv at “da alle jøder forsikret keiseren og kongens regjering om sin velvilje, sverget ikke disse mennene (fariseerne), og de var omkring seks tusen”. Ut frå tekstsamanhengen hos Josefus skjedde denne truskapsinnskrivinga til keisar Augustus om lag eit år før Herodes den store døyr, skriv professor Humphreys.

Kvirinius

Kva for eit manntal er det då Lukas viser til? Dersom det er den Kvirinius gjennomførte i år 6 e.Kr., stemmer det ikkje med at det var medan Herodes den store levde. Men dersom det var denne truskapsinnskrivinga til keisar Augustus som professor Humphreys opplyser om, høver det godt med det Lukas fortel. Og sjølv om Kvirinius ikkje formelt vart landshovding før i år 6 e.Kr., hadde han oppgåver for keisaren som gjorde at han vart betrakta som militær landshovding i Syria før den tid (Studiebibelen, Illustrert Bibelleksikon AS, 1978). I år 11-7 f.Kr. kjempa han mot den opprørske stamma homonadane i mellom anna nordre Syria, og i år 6 f.Kr. blei han prokonsul for Pamfylia-Galatia.

Lukas var oppdatert

Professor Humphreys skriv òg at den greske setnadsbygginga i Lukas 2,2 er uvanleg, og at ei alternativ omsetjing til norsk kan vera slik: “Denne innskrivningen fant sted før den da Kvirinius var landshøvding i Syria”. Lukas var nemleg fullt klar over det manntalet som hadde med skatt å gjera i år 6 e.Kr. Det er omtala i Apostelgjerningane 5,37, som også har Lukas som forfattar.

Truleg fødd i år 5 f.Kr.

Det er altså rasjonelle argument for å seia at Lukas og Matteus har sine ord i behald: Legg me til grunn at det var ei truskapsinnskriving til keisaren Lukas fortel om, er det ikkje urimeleg ut frå dei kjeldene eg har vist til, å konkludera med at dette var før Herodes den store døydde (stemmer då med Matt.2,1). Og sjølv om Kvirinius ikkje var landshovding i namnet før i år 6 e.Kr., var han det i gavnet før den tid (stemmer då med Lukas 2,1-5).

Dersom det skjedde slik professor Colin Humphreys skisserer, vart Kristus fødd i år 5 f.Kr. Ein kan altså ikkje utan vidare slå fast at evangelietekstane motseier kvarandre.

 

 

Bomskudd om religionsfrihet

Postet: 22. desember 2014  Emner: , ,      kommentarer

Advokat Liselotte Aune Lee kobler religionsfrihet sammen med skolegudstjenester. Det blir en dobbel fustasjeopphengsforkobling  à la Rolf Wesenlund.

Først publisert (dessverre med feil) i Vårt Lands papirutgave 22. desember. Finnes også på verdidebatt.no

I et stort oppslått debattinnlegg i Vårt Land 18. desember tar Liselotte Aune mål av seg til å «si noe om det prinsipielle ved skolegudstjenester».

Det er mot slutten av innlegget at advokaten og FAU-representanten fører religionsfrihet inn i denne etter hvert rituelle debatten: «I land med reell religionsfrihet i skole og samfunnsliv som for eksempel Frankrike og USA, kan religion og livssyn virkelig blomstre i menigheter og familier hvor hver tar et aktivt valg ut fra egen overbevisning. Det er lett å sitte her og kaste stein på dem i andre land som ikke praktiserer religionsfrihet. Når ens eget trossamfunn skal gi slipp på privilegier for retten til religionsfrihet – se, da blir det straks litt vanskeligere. Jeg blir trist og sint over å se hvor lemfeldig mange kristne behandler retten til religionsfrihet når det kommer ‘for nær’», skriver Lee.

Utfra premisset for innlegget må jeg anta at det fortsatt er skolegudstjenester hun skriver om. Og da hevder altså advokaten følgende:

1«Reell religionsfrihet» begrenser religiøse uttrykk til «menigheter og familier». 2. Skolegudstjenester sammenlignes med forfølgelse på religiøst grunnlag (!).  3. Skolegudstjenester er til hinder for at annerledestroende får utøve sin religionsfrihet.

Dette er, for å si det mildt, å trekke tilbudet til skolebarn i Norge om å delta på en gudstjeneste før jul, litt langt. Og det er i alle fall et godt stykke fra å være prinsipielt.

I FNs menneskerettighetserklæring av 10. desember 1948 er retten til religionsfrihet angitt som «frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro i lære, gjerning, utøving og etterleving» (art. 18). Hvordan skolegudstjenester skal kunne komme i strid med dette, ser jeg gjerne advokat Lees forklaring på. Og at skolegudstjenester skal gjøre oss moralsk uskikket til å kritisere eksempelvis den bestialske religionsforfølgelsen som terroristene i den såkalte islamske staten (IS) står bak, savner enhver kontakt med proporsjoner og realiteter. Og så lenge deltakelsen på skolegudstjenesten er frivillig og inkluderer et alternativt tilbud – hvordan kan det være til hinder for religionsutøvelsen til skolebarn og foreldre som ikke bekjenner seg til kristen tro?

Jeg vil minne Lee og andre om at religionsfrihet faktisk gjelder for alle, flertallet inkludert, til å «gi uttrykk», «offentlig eller privat». At en stat skal være religionsnøytral er en myte og dermed naturlig nok ikke hjemlet i internasjonale konvensjoner. Selv om det kanskje ikke er prinsipielt, fristes jeg også til å minne om ordtaket «when in Rome, do as the Romans do». Uttrykket skal stamme fra biskopen av Milan, St. Ambrose, som i år 387 rådet St. Augustin til følge kirkens praksis (om dagen for faste) på det stedet hvor han var.

Det er ikke et kriterium for religionsfrihet at flertallet av innbyggerne i et land fjerner alle religiøse uttrykk fra det offentlige rom, faktisk er det det motsatte som er tilfelle. Den doble fustasjeopphengsforkoblingen var som kjent umulig å framskaffe.

Sambåndet 12/14 Langlesing og produktutvikling

Postet: 17. desember 2014  Emner: ,      kommentarer

Kanskje noen tror at det ikke skjer så mye med og rundt utgivelsen av et misjonsblad på papir og nett. De må tro om igjen.

INNHOLDSRIK NOVEMBER PÅ NETT

Før vi går inn på arbeidet med julenummeret av bladet, er det gledelig mye å si om mottakelsen av novemberutgaven og – ikke minst – saker på sambåndet.no i november.

Seksuelle overgrep: Etter å ha fått nummer 11/14 i trykken publiserte vi de to sakene om Trude Teiges kriminalroman om seksuelle overgrep i kristne miljøer. Først saken fra septemberutgaven av bladet, om brevet som ble sendt til Teige, og dagen etter forfatterens respons, som vi trykket i oktobernummeret. Etter at vi la dem ut på sambåndet.no, ble de plukket opp av Kristelig Pressekontor og brukt av Vårt Land 10. november. Noen dager senere kom også Dagen på banen. De valgte en mer kritisk tilnærming på basis av en sak som hadde stått på trykk i Sunnmørsposten (ikke på nett), der Teige hadde fått tips om at en tidligere overgrepsanklaget var tillyst som taler på et bedehusmøte. Avisen fulgte opp med ytterligere to saker der temaet var hvilke personvernbegrensninger som ligger på organisasjoners mulighet til å informere om overgrepsanklager. Ingen tvil om at Dagen her gjorde en god journalistisk jobb og på mange måter overtok det som i utgangspunktet var vår sak og gjorde den til sin.

Taler på skjerm: Da vi jobbet med den økonomiske krisen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon inn mot både oktober- og novemberutgaven av bladet, ble vi oppmerksom på et forslag fra kretsleder Arild Ove Halås om å kunne arrangere møter med taleren «på veggen» når det ikke var mulig å sende noen fysisk. Vi publiserte en nettsak om dette 18. november, og den ble sett av flere enn 2700 på nettsamfunnet Facebook. Denne plukket Dagen opp 21. november og laget sitatsak på.

Gratis-blad: Samme dag brukte Dagen også en dobbeltside på å fortelle at fire misjonsblad kunne komme til å gå fra tvungen til frivillig kontingent. Her ble Synspunkt-artikkelen i novembernummeret av Sambåndet viet oppmerksomhet, der undertegnede beskrev de økonomiske konsekvensene en tilsvarende overgang fikk for vårt blad.

Sunnmøre: Det skjedde som nevnt mye i november, og den 20. i måneden kunne vi publisere nyheten om ny lederduo i Sunnmøre Indremisjon på sambåndet.no. Dette er et godt eksempel på at vi utnytter nettets muligheter til fort å komme ut med en sak. I tillegg er den å finne i Fra felten i bladet som nå er på vei ut. Denne artikkelen vil bli å finne på ti-på-topp-listen over mest delte saker på Facebook i år.

17. november gikk vi også inn i saken om veiledningsnettstedet GuttogJente.no. Få timer etter at vi hadde snakket med fylkeslegen i Troms, publiserte også NRK sak på nettet.

Petter Dass: 28. november kunne vi bringe en skikkelig gladnyhet: Sangevangelistene Marit og Irene var blitt nominert som kandidater til Vårt Lands prestisjefylte Petter Dass-pris. Det skulle vise seg at de ikke fikk prisen, men det ble uansett en svært god sak for oss med hele 465 delinger på Facebook. Vårt Land ventet selv til 1. desember med å presentere nominasjonen av de to.

Salme-maraton: 28.-30. november gikk sakte-tv-sendingen «Salmeboka minutt for minutt» på NRK. Via Facebook hadde vi på forhånd bedt om tips til om det var noen kor med ImF-tilknytning som skulle være med, og det gjorde det mulig å publisere sak med Spjelkavik-koret Sanctus samtidig med at sendingen startet på tv-skjermen. Her hadde vi også intervju med mangeårig salmegeneral i NRK, Helge Gudmundsen. Dette er et eksempel på det vi kan kalle en planlagt nettavis som kobler seg opp til aktuelle begivenheter med en egen vinkling.

Struktur 2: 3. desember ble det rom for å publisere sakene fra temaseksjonen i novemberbladet om organisasjonsstruktur. For ikke å «oversvømme» fronten med disse til sammen ni artiklene, la vi bare to av dem ut synlig og lenket til resten i faktaboksen. Da det etter noen dager viste seg at det var en av de andre sakene, innspillet fra Glenn Nord-Varhaug, som vakte mest debatt, publiserte vi også den synlig. Det er ikke ofte vi publiserer temasakene fra bladet på nettsiden, men har valgt å gjøre det med sakene om organisasjonsstruktur for å gi folk anledning til å kommentere. Del to, i november, oppsto nettopp fordi flere hadde meninger som de ønsket å komme med. Det gleder oss.

Nå har jeg bare nevnt de mest planlagte av nettsakene vi har publisert mellom november- og desemberutgaven på papir.

DESEMBER PÅ PAPIR

Rikssynser: Temaseksjonen i julenummeret har vi i sin helhet viet til et intervju med Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle. Han «tente i bånn» da undertegnede kontakter ham i august med forespørsel om intervju. Bakgrunnen er Stanghelles oppvekst, med blant annet nær tilknytning til Nordhordland Indremisjons leirsted, Raknestunet. Vi håper at mange vil få et hyggelig tilbakeblikk når de leser dette intervjuet. Vi var blant annet så heldig å få bruke et bilde av en pur ung Stanghelle foran skrivemaskinen på gutterommet. Vi har også brukt bilder fra ImFs arkiv for å vise fram personer som Stanghelle husker fra sin barndom og tidlige ungdom.

Kilde: Tilfeldighetene ville at Dagen publiserte et intervju med Stanghelle med samme tema 28. september. Dette var hentet fra et bokmanus som ikke ble til en bok, og kom helt uavhengig av Sambåndets henvendelse. Som jeg også oppgir i bladet, er dette brukt som en av kildene til vår sak. Vi har naturlig nok konsentrert oss enda mer om tilknytningen til ImF.

Flere fluer i en smekk: Fra den samme samtalen med Stanghelle, publiserte vi 24. november en sak der Stanghelle uttaler seg om forfulgte kristne, en sak som da var aktualisert av fakkeltog til støtte for forfulgte. I dag publiserte vi også en artikkel der Aftenposten-redaktøren mener noe om Indremisjonens rolle i samfunnsdebatten – med gjennomtenkt kommentar fra generalsekretær Erik Furnes.

E-blad: Den store nyheten i desembernummeret handler om oss selv og ble avslørt allerede i novemberutgaven, men da nokså gjemt i den før nevnte Synspunkt-artikkelen: Fra og med desembernummeret kan du få Sambåndet som e-blad. Vi tilstår gjerne at vi er glad for å ha fått dette på plass, og nettkonsulent Kjetil Fyllingen i ImF-ung skal ha takk for utslagsgivende teknologitips. Ikke lenge etter at siden der man kan registrere seg for digitalt abonnement, var publisert tidligere i kveld, meldte den første heldigitale abonnenten seg! Det er viktig å understreke at e-bladet er papirutgaven i digital form og altså ikke har noe med nettsiden å gjøre. Nyhetsnettstedet sambåndet.no vil fortsette som i dag.

Enhet: Side 4-saken baserer seg på et utsagn fra Egil Morland i foredraget «Kva gjer vi når einskapen i kyrkja vert utfordra», som vi i dette og de to neste numrene gjengir i spalten Til tro. Morland mener at den konservative siden i Kristen-Norge er svekket, og særlig ett av poengene han går ImF tett inn på klingen.

Annonse: Dagen før vi gikk i trykken, valgte jeg for første gang å si nei til en annonse. Som enhver redaktør har jeg ansvar også for innholdet i annonsene, og jeg mente at en setning i den aktuelle annonseteksten var for generaliserende i sitt budskap. En annen avis har sluppet på den samme annonsene flere ganger, så her har vurderingene vært ulike.

Da gjenstår det å takke alle som har lest disse bloggene gjennom hele året, og til alle Sambåndets lesere på papir og nett. Som alltid er vi åpne for innspill til den jobben vi har gjort. Det kan du komme med i kommentarfeltet til bloggen, på Facebook eller på e-post.

Jeg vil også ønske god jul og et godt nytt år – og velkommen som abonnent, på papir eller digitalt – eller begge deler!

Bildøy 17. desember 2014

Petter Olsen

redaktør

Klage ved salmens slutt

Postet: 6. desember 2014  Emner: , , ,      kommentarer

Humanetiker Lars Gule vil frata NRK den redaksjonelle friheten. Hvilket samfunn er det han ønsker seg?

Først publisert på Vårt Lands Verdidebatt 6. desember 2014.

For noen uker siden skrev jeg et innlegg med overskriften «Gule har ett poeng«. Jeg brukte tallordet «ett», altså, for å understreke at jeg hadde funnet en eneste ting i en meningsytring fra Gule som jeg var enig i.

Etter å ha åpnet Vårt Land ved frokostbordet i dag kan jeg konstatere at det er slutt på enigheten. Som en reaksjon på forrige helgs salme-maraton på NRK krever Gule nå at «NRK må gjøre noe tilsvarende for muslimer, humanetikere, katolikker – alt etter størrelse».

At dette kommer fra en høyt utdannet mann, med en lærestol på en høgskole, gjør det vanskelig å fatte. For det Gule i realiteten gjør seg til talsmann for i dette intervjuet, er å sette Redaktørplakaten ut av kraft i NRK. I stedet for at kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen skal ta avgjørelse om hvilket redaksjonelt innhold som skal publiseres, er det religionsstatistikk som skal bestemme det.

Ytrings- og trykkefrihet er en grunnleggende rettighet i et demokratisk samfunn. Såpass langt tilbake som i 1953 ble det inngått en avtale (erklæring) mellom Norsk Redaktørforening og det som da het Norske Avisers Landsforbund, om en redaktørs rettigheter og plikter (Redaktørplakaten). Hovedprinsippet i denne, om redaktørens uavhengighet, ble lovfestet fra 1. januar 2009. Det Lars Gule nå tar til orde for, at det altså ikke er NRKs redaktør som skal bestemme innholdet, er dermed også i strid med norsk lov.

I tilfellet med salmesendingen – som med alle andre sendinger – har Thor Gjermund Eriksen truffet en beslutning om at dette er et innhold han ønsker.

Det er mediets grunnsyn og formålsbestemmelser som setter grensene for redaktørens ansvar, og kommer han eller henne i uløselig konflikt med dette, plikter vedkommende å trekke seg tilbake. Men i enhver annen situasjon har «den ansvarshavende redaktør det personlige og fulle ansvar for mediets innhold», som det heter i erklæringen.

Det er ønske om «likebehandling» som ligger til grunn for Gules krav, men han følger heller smått med støtte i avisartikkelen. Basim Ghozlan, forstander for Det islamske forbundet, beskriver Gules forslag som «litt sært». Det er jeg enig med ham i.

Likebehandling i presseetikken handler først og fremst om at alle angrepne parter skal komme til orde. Jeg kan vanskelig se at «Salmeboka minutt for minutt» har skapt en situasjon som krever et tilsvar.

Når Lars Gule nå vil trumfe NRKs redaktør, må han altså argumentere for at ansvarlig redaktør Thor Gjermund Eriksen har opptrådt i strid med NRKs målformulering og grunnsyn, og deretter må han overbevise styret om det samme.

Det kan fort bli et arbeid som tar mer enn 60 timer, og Lars Gule må også tenke over om det er verdt det.

Også trykket i Dagen 10.12.14.

 

 

Dagens bibelord - Åp 21,1-7

1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
          «Se, Guds bolig er hos menneskene.
           Han skal bo hos dem,
           og de skal være hans folk,
          og Gud selv skal være hos dem.
           Han skal være deres Gud.
          
   
4  Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
          og døden skal ikke være mer,
          heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
          For det som en gang var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» 6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Åp 21,1-7
 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
Les mer