Petter Northug og seieren

Postet: 26. mars 2015  Emner: , , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Dersom Petter Northug hadde vært en løper i de isthmiske leker i Korint på 50-tallet etter Kristus, lurer jeg på om ikke Paulus ville ha nikket anerkjennende idet nordmannen passerte målstreken.

Først publisert i avisen Dagen 25.03.15 (der en også kan følge debatten om innlegget)

Vel hjemme etter skitur på Stavtjørn i Bjerkreim (8 km) går tankene tilbake til femmila i Falun 1. mars. Etter å ha ligget et stykke bak i tetgruppa gjennom hele løpet, stakk det norske skiesset Petter Northug – i kjent stil – fra de andre på oppløpet og sikret seg gullmedaljen.

Minutter etterpå skrev journalist Jarle Kallestad på Facebook-profilen sin: «Femmilsgull med bismak. Ikkje veldig stolt av denne nordmannen som let andre gjera jobben i 49,5 av 50 kilometer». Statusoppdateringen førte til stort engasjement, og i en kommentarartikkel i Dagen 12. mars kobler Kallestad Petter Northug med Bjørn Kjos: «Er det å være lur og smart blitt de nye norske kjerneverdiene», spør journalisten.

Jo da, jeg ser at Northugs taktikkeri kan kritiseres – at han ofte lar andre dra og så utnytter sine spurtegenskaper de siste hundre meterne til målstreken. Det ligger dypt i meg også dette med at man skal yte før man nyter, og helst ta den aller største belastningen selv.

«Løp da»

Men jeg gledet meg over min navnebrors seier i Falun, og Kallestads reaksjon førte tankene til 1. Kor 9,24: Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den!

De isthmiske leker i det gamle Hellas var forløperen til De olympiske leker og ble arrangert med noen års mellomrom. Paulus visste at mange av hans lesere hadde vært enten tilskuere til eller deltakere i løpet på den om lag 185 meter lange banen nord for byen Korint. Og apostelen oppfordrer altså til å løpe, slik at de kan vinne.

Det er ikke hodekransen av olivengrener eller laurbær Paulus er opptatt av, han bruker stadion som et bilde på å nå vårt himmelske mål som kristne. I dette kapittelet snakker Paulus om å nekte seg selv noe (lønn for å forkynne evangeliet) for bedre å kunne oppnå noe større (andre menneskers frelse). Holder vi oss i bildet fra stadion i Korint, består selvfornektelsen av langvarig trening. Det kan vi krysse av for også for Petter Northug, selv om han slett ikke var alene om det.

Trosløpet

For en kristen er løpet på idrettsbanen å sammenligne med trosløpet. For deltar man ikke her, men velger å stå på sidelinjen som tilskuer, uten å ta stilling til invitasjonen til frelse, når man ikke fram. For også en kristen har jo et mål. Om sitt eget løpsopplegg på denne trosbanen sier Paulus i Fil 3,14: «Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.

Også Hebreerbrevets forfatter bruker dette bildet i kap. 12,1-2: La oss (…) legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender».

Seier

Vi skal være forsiktige med å trekke den seierrike målgangen på Lugnet stadion i Falun for langt. Men Northugs løp minnet meg om noe av dette. Også han hadde mye som kunne tynge ham, men han lot det ikke hindre ham fra å nå målet. Det må heller ikke vi gjøre. Gjennom 50 kilometer hadde han blikket festet på én ting – at det var gullmedalje der framme. Det må også vi gjøre. Konkurrenten Johan Olsson, som gjorde grovarbeidet gjennom store deler av løpet, sa på Skavlan på NRK1 at han ikke en gang så at Northug gikk forbi ham på oppløpet.

«La ingen røve seiersprisen fra dere», oppfordrer Paulus i Kol. 2,18. Vil vi nå fram, må vi løpe trosløpet. Seieren har vi i Jesus, og bare seier er godt nok – akkurat som for Petter Northug.

Sambåndet 03/15 Rekordstort og Jean Calvin

Postet: 18. mars 2015    Kommentar: 1   kommentarer

Temaseksjonen i Sambåndets marsutgave handler om den kalviniske lære, revitalisert av bevegelsen ny-kalvinismen og nå etablert med menighet i «bibelbeltet» på Jæren. Først et tilbakeblikk på forrige nummer.

Februar

Tjenestedeling: I februar var temaet menn og kvinners tjeneste – tjenestedeling – med utgangspunkt i veiledningsdokumentet som lære- og tilsynsrådet i Indremisjonsforbundet har laget.  I likhet med skilsmisse og gjengifte, som vi skrev om i nr. 09/14, er dette et krevende tema både å ta opp og å kommunisere. Det kan imidlertid ikke hindre oss i å gjøre det. Se mer om dette i forrige redaktørblogg, som for øvrig hadde gledelig mange lesere.

Vi mener at vi i større grad lyktes med å sette dette dokumentet under debatt, sammenlignet med det vi fikk til om gjengifte-temaet. Våre artikler førte til to store oppslag i avisen Dagen, et om selve prinsippet tjenestedeling  og et om hvorvidt kvinner kan forrette nattverd (ikke publisert på nett). Sistnevnte sak sprang ut av nettmøtet på sambåndet.no om tjenestedeling, der forrettelse av nattverd ble et av mange tema. Dette nettmøtet ble for øvrig det suverent mest besøkte til nå på sambåndet.no. Det kom inn 22 spørsmål, og vi måtte utvide svartiden med en halv time for at alle skulle få svar. Det viser også at nettmøtet som fenomen har potensial i seg til å være det vi ønsker det skal være – en mulighet for «vanlige folk» til å engasjere seg og delta i en dialog med de redaksjonen inviterer til å svare. Responsen til redaksjonen på denne temaseksjonen kom i all hovedsak via nettmøtet.

Katolsk: Da Synspunkt-artikkelen til undertegnede om troslæren til Den katolske kirke ble publisert på sambåndet.no, ble det uvanlig stor aktivitet i kommentarfeltet. Noen forsvarte Den katolske kirke, mens noen mente at kommentaren min ikke bidro til å skape eller synliggjøre kristen enhet. Det siste er jeg enig i, men det var heller ikke hensikten med kommentarartikkelen. Jeg mener at det av og til er nødvendig også å påpeke ting som skiller. Ragnhild Helena Aadland Høen, som målbar Den katolske kirkes syn på det seminaret artikkelen min sprang ut av, skrev på Facebook at jeg hadde misforstått, og at hun skulle «rette opp i alt» når hun fikk tid. Det venter jeg ennå i spenning på.

Les også nyhetssak på sambåndet.no fra seminaret: – Livsførsel kan splitte kirken

Mars

Rekord: Nummeret som i skrivende stund er på vei ut i postkassene, har rekordmange sider – 56 i tallet – hvorav selve Sambåndet utgjør 37 (normalt 25-26). Den utløsende årsaken til dette er at vi har mer enn dobbelt så mange betalte helsides annonser enn det som får plass i det vanlige formatet på inntil 48 sider. Det gir oss gode inntekter (selv om trykkekostnadene øker noe), og vi håper det er et uttrykk for at annonsørene mener innholdet i bladet gjør det attraktivt å annonsere der. Det økte sideantallet ga også plass til seks ekstra sider med redaksjonelt innhold.

Tema: Disse ekstra sidene fyller vi for det første med en utvidet temaseksjon (10 sider mot normalt 6). Som nevnt innlednigsvis, setter vi søkelys på den reformerte bevegelsen ny-kalvinismen. Bakgrunnen er at en menighet som vedstår seg hovedpunktene i den kalvinske læren – Kilden menighet – har etablert seg «i ImF-land» på Jæren, og at kretsen ImF Rogaland på ulike måter har tatt tak i det. Vi bringer reportasje fra en informasjonssamling i regi av kretsen, intervju med en av menighetens eldstrebrødre og to som går der fast, og vi lar Arne Helge Teigen ved Fjellhaug internasjonale høgskole reflektere rundt ny-kalvinismen som bevegelse og teologisk lære. Så bruker vi lederen til å markere Sambåndets (kritiske) standpunkt til selve den kalvinske læren, i hovedsak basert på Teigens orienteringsbok – som vi også bringer en anmeldelse av.

Også arbeidet med denne temaseksjonen har vært krevende, ikke minst fordi flere av de som er med i menigheten, har bakgrunn fra bedehusmiljøet. I disse artiklene siterer vi også fra hva folk skal ha sagt om Kilden menighet og dens ledelse. Dette baserer seg til dels på annenhånds informasjon, men ettersom vi har hørt det av flere – og en av menighetens eldstrebrødre bekrefter å ha hørt lignende uttalelser og svarer på dem på trykk, mener vi at det er nyttig å få også dette fram på bordet.

Et interessant trekk er at flere av de vi intervjuer, oppgir det de oppfatter som mangler i forkynnelsen på bedehuset som årsak til at de har sluttet seg til Kilden menighet. Vi håper at det kan utfordre til debatt når bladet nå kommer ut, og vi vil på ulike måter legge til rette for det.

Kommentar: Respons regner vi også med at det blir på Synspunkt-artikkelen, som denne gangen er skrevet av Eivind Landro i Sunnmøre Indremisjon. Han utdyper tanker han bar fram på ImFs Arbeidermøte i januar med utgangspunkt i målsettingen til ImF-Ung om å øke antall lag i retning av toppen tidlig på 1980-tallet.

Det å skape debatt og engasjement er, slik jeg ser det, en av Sambåndets ypperste oppgaver. «Brødre skal tale til brødre» gjennom bladet, het det fra grunnleggerne våre sist på 1890-tallet. Ettersom det er en måned mellom hver utgivelse på papir, skjer det nå best gjennom kommentarfeltet på sambåndet.no, og Synspunkt-artikkelen vil bli publisert der.

Møte med: De to siste ekstrasidene bruker vi på et intervju med konvertitten David Kamalirad i Bergens Indremisjon og Salt Bergenskirken. Sambåndet.no var først med nyheten om at han var blitt trodd av Borgarting lagmannsrett og nå trolig slipper å bli sendt tilbake til Iran, og i bladet får vi lære ham bedre å kjenne. Nyhetssaken vil etter alt å dømme havne blant vårt mest delte saker i 2015.

Nyhetssidene: På nyhetsplass gir vi blant annet en oversikt over ImFs arbeid for den eldre generasjon. I stedet for å lage en ren forhåndssak om to av årets arrangement som er særlig rettet mot eldre, gjorde vi en journalistisk vri som vi tror vil gi saken langt flere lesere og også kunne utfordre internt. Også saken om et mulig nytt konsept innen barnearbeidet ble styrket ved at vi innhentet en ekstern kommentar.

Spalter: Når det gjelder de faste spaltene, kan vi denne gang ønske barne- og familieleder Bjarte Vesetvik velkommen som ny skribent om tro i hjemmet (femM6). Legg også merke til Kort sagt denne gang, der journalist Vilhelm Viksøy tar opp et spørsmål han «kjente gjorde vondt». I den mer teologiske spalten «Til tro» starter vi på en serie basert på et foredrag av misjonshøgskoleprofessor Knut Alfsvåg. Temaet er hva som samler og splitter den kristne kirke – i betydningen alle kristne – og hvordan splittelse kan bekjempes på en måte som samler.

Reportasje: Postkasse-sidene inneholder en reportasje fra Kvinnenes internasjonale bønnedag, og på de to siste redaksjonelle sidene får vi glimt fra kulissene i Finnmarksløpet. Sistnevnte sak ble – mot normalt – publisert på nett før bladet kom ut. Dette fordi løpet ble avsluttet 14. mars. Ellers er samtlige oppslag i bladet nye, også for våre mest ivrige nettlesere.

Nettet: Siden februarnummeret kom ut har vi en også publisert en rekke andre saker på sambåndet.no enn de som er nevnt her. Ta svært gjerne en kikk her og her for å se om det er noe du har gått glipp av.

Da vil jeg ønske god og aktiv lesing av marsnummeret vårt. Og har du spørsmål eller andre reaksjoner til det jeg har skrevet ovenfor, er kommentarfeltet åpent. Du er også velkommen til å sende mail eller ringe.

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

 

 

 

 

På lønnlige steder

Postet:   Emner: , , ,      kommentarer

Å lese i Det gamle testamente (GT) er som å gå på skattejakt. Skatten er Jesus, men den kan være «gjemt på lønnlige steder», sier Jesaja (Jes 45,3).

Ett slikt sted er den vesle boken Salomos høysang. Mars er den første vårmåneden og hør det flotte diktet i Høysangen 2,11-13:

 

«For se, nå er vinteren omme.

Regnet er dradd forbi og er borte.

Blomstene kommer til syne på marken.

Sangens tid er inne,

og turtelduens røst har latt seg høre i vårt land.

Fikentreets blomster tar til å rødme,

og vintrærnes blomster dufter.»

 

Bildet som dette diktet gir oss av vinter og vår, kan få oss til å tenke på flere ting:

1. Vinteren kan symbolisere den gamle pakt (loven) og våren den nye (evangeliet). Jesus varmer der det før var kaldt (2.Kor 3,6).

2. Vinteren kan også stå som bilde på sløve perioder i kristenlivet vårt, mens Gud, ved Den hellige ånd, vil ha oss over i årstiden for nytt liv (1.Kor 1,9)!

3. At vinteren avløses av vår kan også ses på som et trøstens budskap til troende som opplever vanskelige tider (Jes 52,2).

4. For det fjerde kan vi også tenke på at de som er døde i troen på Kristus, en gang skal stå opp igjen (Jes 26,19).

Jesus inviterer oss til å være sammen med Ham, i dag og alle dager!

Skrevet som Ord for dagen til Facebook-arrangementet Bibelglede i mars    

Dagens bibelord - Luk 5,27-32

27 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» 28 Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham. 29 Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. 30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» 31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
   

Luk 5,27-32
 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!»
Les mer