Sambåndet 05/15 Tall om tro og Maldonado

Postet: 25. mai 2015  Emner: , ,      kommentarer

Mainummeret av Sambåndet har utviklingen i antall nordmenn som tror/ikke tror på Gud, som hovedtema. Først et tilbakeblikk på april.

April

Kall var tema for dette nummeret. Et gammel og godt misjonsord, som i dag kanskje har et litt annet innhold enn for 50 år siden. Hovedsaken var intervjuet med Arne Pareli Pedersen, som opplevde å bli rammet av sykdom akkurat da han virkelig skulle leve ut kallet som sangevangelist i ImF. Arne kan fortelle at han har fått mye respons etter at intervjuet sto på trykk: – Mange var takknemlig for dette nummeret av Sambåndet, meg selv inkludert, melder han, og det setter vi i redaksjonen pris på.

Menighetsplanting: Av nyhetssakene er det opprettelsen av stillingsressurs til menighetsplanting som har vakt mest interesse, i alle fall dersom vi skal dømme etter hvor mange som ble nådd da vi lenket til saken på Facebook. Det ganske så klare utspillet fra Johannes Kleppa om at kristne velger hytta foran bedehus i påsken, vakte ikke den debatten vi kanskje hadde trodd. Kanskje var leserne innerst inne enige med Kleppa og kjente på dårlig samvittighet, eller kanskje debatten har gått før. Uansett opplevde i alle fall vi i redaksjonen at det var relevant å skrive om dette etter at Påskemøtet måtte avlyses grunnet for få påmeldte.

Kommentar: På Synspunkt-plass svarte daglig leder Kenneth Foss i ImF-Ung på godt lest utfordring fra Eivind Landro i mars om strategi og metode. Landro kunne i ettertid fortelle at han hadde fått noe respons på sitt innlegg, men at han kunne ønsket seg mer. Vi i redaksjonen deler det ønsket. En viktig funksjon for Sambåndet er nettopp at «brødre skal få tale til brødre», som det het fra grunnleggerne av bladet (søstre er ikke unntatt!)

Generelt sett har det ikke manglet på oppmerksomhet rundt kommentarstoffet i mars- og aprilutgavene. Etter at Asbjørn Berland og Martin Hjellvik 17. april svarte på lederen om kalvinisme, har det (foreløpig) kommet ytterligere 29 saklige innlegg i kommentarfeltet på sambåndet.no. Lederen i april om Sambåndet under 2. verdenskrig nådde uvanlig mange via lenken på Facebook. Folk er tydelig opptatt av historie, i alle fall når det kan knyttes til krigen.

Mai

Tema: I nummeret som kommer ut denne uka, er utviklingen i nordmenns gudstro tema. 31. mars kunne Vårt Land melde at det for første gang er like mange nordmenn som svarer at de ikke tror på Gud, som det er som svarer at de tror på Gud. Da jeg også lyttet til innslag om dette på NRK P1s «Mellom himmel og jord» 12. april, slo det ned i meg: Det er jo virkelig aktuelt for en indremisjonsbevegelse at Norge nærmest er blitt en misjonsmark på linje med det vi for 30-40 år siden omtalte som «hedningeland»!

Vi valgte bevisst ikke å legge vekten på å lete etter svakheter med undersøkelsen eller mulig måter å bortforklare og avdramatisere på. I Norge tror over 70 prosent på en guddom av et eller annet slag (tall fra 2008), men her dreier det seg altså om Bibelens Gud. Samtidig er det å være misjonærer i Norge punkt nr. 1 i gjeldende strategiplan for ImF. Med dette som utgangspunkt har vi utfordret generalsekretær Erik Furnes på hva dette betyr for ImF. Den finske redaktøren og teologen Leif Nummela er intervjuet om paralleller til Finland og hvilke konsekvenser han mener tallene bør få for kristenfolket. Sangevangelist Marit Stokken er ikke uten videre enig i analysen. Ellers kommenterer forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon, daglig leder Marit Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) og styreleder Ottar Dalseid i Nordhordland Indremisjon tallene og konsekvensene. De to ansatte evner blant annet å være selvkritisk, også med en aldri så liten brannfakkel, og styrelederen våger å være personlig. Til sist snakker vi med bibelskolerektor Gunnar Ferstad om en temarelevant endring i læreplanen på Bildøy.

Markert førsteside: Mange stemmer lyder i denne temaseksjonen, og det er vi godt fornøyd med. Hvordan visualisere et slik tema på førstesiden? Vi mener vi har funnet et illustrasjonsbilde som gjør det, men tilstår at vi er litt spent på responsen.

Møte med: I forlengelsen av en utvidet temaseksjon har vi også fått plass til et Møte med-intervju med Jarle Mong. En mye lest blogg i Jærbladet og andre lokalaviser er en av de mange ballene den tidligere fotballspilleren har i luften.

Nyheter: Nyhetsseksjonen er i «normal» størrelse denne gang, med tre hovedsaker. Vi ser på planer og utvikling for flere av leirstedene, vi er innom Ukraina og en ImF-støttet bibelskole, og vi bringer en gladsak fra Nordmøre og Romsdal Indremisjon, som lenge har slitt med økonomien.

Meninger: Leder og Synspunt henger denne gang nokså tett sammen og er skrevet av generalsekretær Erik Furnes. (Selv om han ikke er redaktør lenger, er det på ingen måte meningen at han skal forsvinne fra spaltene.) Furnes tar utgangspunkt i de tv-overførte stormøtene med den amerikanske forkynneren Guillermo Maldonado i Vestfold i slutten av april og spør: «Hvilken vekkelse vil vi ha?» Kommentaren søker å klarlegge det bibelske perspektivet på vekkelse og tro og vurderer budskapet fra de nevnte møtene opp mot det. I lederen peker Furnes så på det han mener er forskjellen mellom vrang og usunn lære. To tekster jeg som redaktør er glad for at blir presentert i Sambåndet først. Når de legges ut på sambåndet.no, ønsker vi velkommen til saklig debatt i kommentarfeltet!

Ellers er Postkassen denne gang et skoleeksempel på slik vi ønsker at disse sidene skal brukes. Og bladet avsluttes med et intervju med bedehusledere i Stavanger kommune som vil åpne lokalet for nybrottsarbeid.

Nett

Ser vi på hva som har skjedd på nettet siden sist, vil jeg særlig trekke fram to ting:

26. april døde Oddvar Aadland, som har vært svært viktig for mange ungdommer på bedehuset Karmel i Blomsterdalen i Ytrebygda bydel i Bergen. Sambåndet intervjuet ham i 2009, og på begravelsesdagen 6. mai publiserte vi dette intervjuet på sambåndet.no for første gang. Det skjedde etter avtale med familien, og svært mange satte tydeligvis pris på å lese denne saken. Mange delinger på Facebook (461 til nå) gjorde at Facebook viste fram artikkelen for godt over 10.000 mennesker, noe som er rekord for en sak på sambåndet.no. Det kom også flere varme omtaler av Aadland i kommentarfeltet. Vi er glad for at vi på denne måten fikk være med på å lyse fred over Oddvar Aadlands minne.

12. mai arrangerte vi det femte nettmøtet på sambåndet.no. Ny-kalvinisme var tema, og Asbjørn Berland, Martin Hjellvik og Arne Helge Teigen fikk bryne seg på 15 spørsmål. Dette er andre gang på rad at nettmøtet virkelig har fått vist potensialet sitt.

Ellers nådde vi også mange med sak om feiring av ny- og ombygging ved KVS-Lyngdal.

Mainummeret av Sambåndet vil være i postkassen mellom onsdag og fredag denne uka (litt avhengig av hvordan helligdagen i starten av uka slår ut). E-bladet sendes ut på onsdag.

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av mainummeret!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

 

Hanvold, Putin og 9. mai 

Postet: 9. mai 2015  Emner: , , , ,      kommentarer

TV Visjon Norge-redaktør Jan Hanvold har tidligere imponert retorikkeksperter med sitt forsvar av kontroversielle programinnslag. Historikere vil nok ikke i samme grad bli overbevist av Hanvolds forsvar av Vladimir Putin.

Først publisert i Dagens papirutgave 06.05.15 (på nett dagen etter). Dette er en litt utvidet versjon.

2. mai publiserte Hanvold et innlegg på sin Facebook-profil der han kritiserer statsminister Erna Solberg for ikke å ville delta i 70-årsmarkeringen i Moskva 9. mai av avslutningen på 2. verdenskrig. Det er en ærlig sak å diskutere. Men så skriver han: «At russerne har tatt Krim? Det er gjort og vil ikke kunne reverseres. Det som er viktig nå, er å få slutt på krigen i Øst-Ukraina. Da må vesten komme Putin i møte. President Putin ønsker fred og fremgang for Russland og sine naboer, så derfor må vi komme ham i møte. Vi trenger ikke mer krig, men vi trenger å bevare freden i Europa.»

Dette kan ikke forstås annerledes enn som et forsvar av Russlands annektering av Krim fra Ukrainia, og Hanvold antyder til og med at Russland kan komme til å «ta Norge» i ren irritasjon over at vår statsminister glimrer med sitt fravær under det norske myndigheter beskriver som en stor militærparade 9. mai.

Nå er det jo ikke første gang at Jan Hanvold omtaler Russland. Han skrev i mars i fjor at Putin har en visjon om å gjenopprette Sovjetunionen. Hanvold så dette i sammenheng med profetien i Esekiel 38-39 i Bibelen om Gog i Magogs land som skal angripe Israel. Han er ikke alene om å identifisere Gog med Russland. I forbindelse med OL i Sotsji i fjor skrøt redaktør Hanvold av Putin og mente at de som ønsket å boikotte arrangementet, var intolerante.

Jan Hanvold nyter stor tillit hos mange. Nettopp derfor bør han være forsiktig med sine uttalelser. Å på den ene siden antyde at Russland kan komme til å angripe Norge militært, og på den andre siden be Vesten om å vise Putin forståelse, er å gå ganske langt. Og det særlig når annekteringen av Krim er det direkte bakteppet.

Stalin og Hitler

Da jeg leste om Hanvolds utspill i VG 3. mai, var det vanskelig å unngå å la tankene gå til appeasement-politikken (ettergivenhet) som Storbritannia og Frankrike forsøkte overfor Hitler på slutten av 1930-tallet, på bekostning av Tsjekkoslovakia. Nå skal også jeg være forsiktig med å trekke sammenligningen for langt. Men i november i fjor forsvarte faktisk Putin ikke-angrepspakten mellom Stalin og Hitler i 1939, der de to lederne delte Øst-Europa mellom seg. «Hva er så galt med den, dersom Sovjetunionen ikke ønsket å kjempe», spurte Putin.

Men denne pakten ga blant annet Stalin grønt lys for et uprovosert angrep på Finland seks uker senere og overlot de baltiske landene i hendene på den russiske diktatoren. Romanias regjering ble i 1940 tvunget til å gå med på at Bessarabia og det nordlige Bukovina ble tilsluttet Sovjetunionen. Bessarabia var lenge en bufferregion mellom stormaktene Østerrike, Russland og Det ottomanske rike og ligger i dag i Moldova og delvis i Ukraina.

I dag vet vi altså at det ikke var uvilje til krigføring som var Stalins begrunnelse for å signere pakten i 1939, han ønsket bare ikke da å kjempe mot Hitler. Putins begrunnelse for å forsvare pakten – for øvrig det motsatte av hva han sa i 2009 – har derfor sviktende grunnlag.

4. mai, etter oppslaget i VG dagen før, publiserte Jan Hanvold en presisering på Facebook-profilen sin, der han understreker at fred for Ukrania er hans hovedpoeng. Han skriver at russere har følt seg diskriminert «i Ukraina og de andre tidligere Sovjet-statene». Isolert sett er nok det riktig. Det har da også kommet rapporter om at evangeliske kristne i Russland støtter Putin, og at Russlands annektering av Krimhalvøya ses på som en forening av russiske borgere mer enn som en invasjon. Men jeg kan ikke se at Hanvold har kommet med noen troverdig forklaring på sitt forsvar av Russlands militære inngripen i et annet lands grenser.

Visst er det forskjeller mellom Putin og Hitler, og heller ikke ukrainske myndigheter er hevet over kritikk. Men at Putin 74 år etter forsøker å bagatellisere pakten mellom to diktaturer som førte til 2. verdenskrig, er ett eksempel på at vi bør mane til forsiktighet med hvor mye Vesten skal komme Vladimir Putin «i møte». Jan Hanvold har helt rett i at «vi må se på dette i et historisk lys». Men det kan i høy grad diskuteres om det er det han gjør i sitt utspill 2. mai.

 

 

Dagens bibelord - Luk 5,27-32

27 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» 28 Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham. 29 Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. 30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» 31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
   

Luk 5,27-32
 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!»
Les mer