Sambåndet 06/15 Troshistorie og e-blad-rekord

Postet: 19. juni 2015     kommentarer

FORSIDE JUNI 2015Juninummeret av Sambåndet har troshistorie som tema. Som vanlig innleder jeg med litt om mottakelsen av mainummeret.

Mai

Kommentarer: Utfra det som har kommet redaksjonen for øre, var det kommentarstoffet som vakte mest oppmerksomhet i mai. Generalsekretær Erik Furnes fikk flere positive kommentarer på sitt Synspunkt om vekkelse i etterkant av møtene med den amerikanske forkynneren Guillermo Maldonado. Den ble nådd av over 1000 stk. via Sambåndet-profilen på Facebook. Også den tilknyttede lederen om begrepet vranglære  «gikk godt» på Facebook, og den ble også delt av mange. Her gjorde Furnes blant annet et poeng av at mange av oss kan ha lettere for å kritisere andres meninger enn å spre det glade budskapet. Så sent som i dag kom det inn en kommentar på dette på sambåndet.no om at det også er viktig å påpeke vranglære. Men helheten i det Furnes presenterer i disse to kommentarartiklene i mai, bør berolige alle de som måtte føle at Sambåndet ikke våger å være klar i sin tale når det trengs. Lederen ble også sitert i Vårt Land.

Brannfakkel: Temaseksjonen om gudstroens stilling i Norge inneholdt blant annet en brannfakkel fra forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon om at indremisjonens skolesatsing kanskje ikke har vært av det gode. Det hadde vi gjerne sett at det ble litt debatt om, men vi har ikke publisert saken på den mest naturlige debattarenaen vår, nettstedet sambåndet.no, ennå, og det er nok en sterkt medvirkende årsak til at det har vært stille. Intervjuet med sangevangelist Marit Stokken ble for øvrig sitert i Vårt Lands klippspalte.

En sak som ble godt mottatt etter at vi publiserte den på sambåndet.no og delte den på Facebook, var ønsket fra Sunde bedehus i Stavanger om å få kontakt med noen som kan gjøre arbeidet på bedehuset mer aktuelt for unge folk.

E-bladet

Ellers for mai er det veldig hyggelig å registrere at e-bladet vårt virkelig slo til denne måneden. For første gang passerte vi ett døgn i total lesetid, og antall ganger bladet er åpnet (367), er også høyest til nå. Det var også interessant å se at mange kastet seg over e-bladet kort tid etter at de hadde mottatt lenken på e-post.

Juni

Tema: Nummeret av bladet som nå er ute i post- og aviskassene (eller innboksen), har som nevnt troshistorie som tema. Forsker Gry Stålsett sier det slik: – Vi blir berørt både når vi forteller og hører fortellinger. Utgangspunktet for dette temaet er egentlig boken som Jens-Petter Jørgensen ga ut i fjor («Når troen setter spor»). Jørgensen og Stålsett gir oss det faglige grunnlaget for troshistorie som konsept, og så har vi flere som forteller om hvordan de praktiserer troshistorie i menighetsliv og evangelisering. Også Indremisjonsforbundet har sin variant, i form av å drifte MyStory.me i Norge. Også en tidligere Kaizers-musiker – Rune Solheim – er intervjuet om sin nye rolle som menighetsleder i Oslo og bruken av troshistorie i arbeidet.

Førstesiden:Jeg synes vi denne våren har hatt flere svært gode forsider på bladet. Og som tidligere forsidesnekker i Stavanger Aftenblad gjennom seks år synes jeg naturlig nok fortsatt at det er viktig. Det er ikke alltid vi har egne bilder som vi synes er gode nok eller illustrerende nok. Denne gangen har vi hentet et bilde fra databasen freeimages.com. Det ble lastet opp av Jenny Erickson fra Springfield, Missouri i USA og viser hennes ektemann og hennes far mens de sitter på et jordbruksredskap i dyp samtale en sommerdag i 2004. Jeg synes dette bildet illustrerer både levd og delt liv (selv om vi ikke vet om det er tro de snakker om), samtidig som bildet tar tak i leseren og skaper kontakt (i alle fall har det den effekten på meg). Jeg sendte en e-post til fotografen og takket for at hun har gjort dette bildet tilgjengelig. Takken går også til de to som var villig til å bli avbildet med tanke på publisering!

Nyheter: I forkant av helgens årsmøte i Indremisjonssamskipnaden skriver vi på nyhetsplass om det som blir en av de viktigste sakene der – idrettshallen ved Framnes kristne vidaregåande skule. Vi håper at delegatene tar bladet med seg på årsmøtet i forbindelse med at denne saken kommer opp på ny. Både i mai og juni har vi hatt nyhetssaker som er knyttet opp til nært forestående årsmøter. Å koble publisering i bladet til tidsbestemte begivenheter er en av måtene vi kan gjøre også papirproduktet aktuelt på, selv om det bare kommer ut en gang i måneden.

Leder og kommentar: På Synspunkt-plass svarer jeg denne gang på en indirekte utfordring fra biskop Halvor Nordhaug til «et radikalt bedehusfolk». Biskopen har i sin tur respondert i kommentarfeltet på sambåndet.no (se lenken over). Erik Furnes skriver leder om mediebruk og bibellesing, og journalist Vilhelm Viksøy reflekterer over sommerens melankoli.

Spalter: Ellers vil jeg anbefale Runar Landros 5M6-spalte, der Fredheim-pastoren har gjenoppdaget gleden ved å samles på tvers av generasjonene. Filmanmeldelsen fra Barnevakten ga meg virkelig lyst til å se filmen om bjørnen Paddington, og fra kjøkkenkroken til Irene Krokeide Alnes får leserne et blikk bak kulissene fra Indremisjonsforbundets personaltur til Roma:-).

Postkassen viser seg igjen fra sin beste side, med innsendt stoff fra Superleir, og bladet avsluttes med en kobinert forhåndsomtale av en jubileumskonsert og den allerede nettpubliserte nyheten om kulturpris til familien Røen.

Nettet

Kulturpris: Av de publiserte sakene på nettet i perioden mellom mai- og juniutgaven, er det særlig nyheten om den nevnte kulturprisen som utmerker seg. En server-feil har dessverre (igjen!) ødelagt statistikken, men per 4. juni hadde 606 delt denne saken på Facebook, og den var nådd av over 7000 brukere av det populære nettsamfunnet.

Innsamling: 5. juni publiserte vi en litt spesiell sak om John-Inge Rolfsnes. I fjor deltok han i jubileumsrevyen til Indremisjonssamskipnaden, og nå vil han gi ut musikk finansiert gjennom crowdfunding – en slags pengeinnsamling på nett. Også den saken ble mye delt, men tallet er forsvunnet for oss.

Litt på siden: I en bloggpost 12. juni skriver jeg om publiseringen av et personlig brev fra tidligere Livets Ord-pastor Robert Ekh. En kollega, ikke ansatt i redaksjonen, har spurt meg om jeg ville ha gått ut med det i Sambåndet/sambåndet.no om noe lignende skjedde med en ansatt i Indremisjonsforbundet. Svaret mitt er at det ikke finnes noe fasitsvar, og at hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg. Det eneste som er sikkert, er at vurderingen ville ha blitt vanskelig.

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av juniutgaven, på papir eller som e-blad! Og ta gjerne kontakt om du har kommentarer. Skriv i kommentarfeltet under, ring eller send e-post.

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

 

 

 

Pastor-brevet

Postet: 12. juni 2015  Emner: , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

26. mai offentliggjorde en svensk blogg et personlig brev fra tidligere Livets Ord-pastor Robert Ekh. I ettertid har blant andre Korsets Seier og Dagen publisert brevet. Erlend Sundar mener at det var galt å gjøre dette brevet kjent for flere enn det han antar var målgruppen. Sundar har skrevet om dette på bloggen sin og utfordret meg og redaktøren for Korsets Seier til å ha en mening om det.

Jeg har skrevet en kommentar på Sundars blogg og legger den også ut her på min egen:

Konklusjon

Jeg har forsøkt å sette meg inn de vurderingene som ble gjort av de som først publiserte det aktuelle brevet fra tidligere pastor Robert Ekh, og jeg støtter disse vurderingene. Jeg mener altså at publiseringen var forsvarlig.

Slik kom jeg fram til konklusjonen:

Det omtalte skrivet fra Robert Ekh ble, så langt jeg kan se, først offentliggjort på den svenskspråklige bloggen Aletheia. (Ordet skal bety «sannhet» på gresk. Mer om det senere) Det har betydning for publiseringsspørsmålet som Sundar er opptatt av, å se litt nærmere på denne bloggen.

Formål

I henhold til egenpresentasjonen er Aletheia en blogg og tankesmie som beskjeftiger seg med «tro, politik, mediekritik och samhällsanalyser». Bloggeierne har som mål å (fritt oversatt til norsk) «overvåke og diskutere ulike hendelser både innenfor og utenfor kristenheten. Fra Den katolske kirke til Livets ord, samt nye bevegelser som stadig dukker opp på den frikirkelige arenaen».

Egenpresentasjonen forteller også at bloggen ble startet på initiativ fra tre navngitte personer, deriblant Daniel Forslund, som også har skrevet en kommentar til Erlend Sundars bloggpost om Robert Ekh-saken. «En stor drivkraft var kristne mediers taushet i spørsmålet om hvor den nye ekumenikken leder», kan vi blant annet lese i egenpresentasjonen på aletheia.se.

Da vet vi mer om formålet med bloggen. Og har man først definert et slikt formål, må det kunne forventes at det som blir publisert på bloggen, kan forsvares utfra formålet.

Aletheia ble lansert i november 2007. I 2012/13 passerte bloggen 100.000 kommentarer og har i gjennomsnitt 20.000 besøk i måneden (til sammenligning har nettstedet sambåndet.no 3000-5000 unike besøkende i måneden). Det forteller oss at bloggen er en ganske betydelig samfunnsaktør, og at innholdet kan bli nådd av svært mange.

Etiske vurderinger

Så til spørsmålet fra Erlend Sundar. Var det rett av Aletheia å publisere skrivet fra Robert Ekh?

Brevet ble publisert på Aletheia 26. mai. Det taler til bloggeiernes store fordel at de både har sett at det var etiske problemstillinger knyttet til dette, at de evner å resonnere rundt dem, og at de publiserer vurderingene sine.

Av dette framgår det at Robert Ekhs utroskap og forestående skilsmisse ble kjent i begynnelsen av februar i år. Både sekulære og kristne medier skrev om det. Aletheia publiserte en bloggpost 4. februar der skribent Forslund opplyser at de kjente til saken uken før nyheten «sprakk», men at de da valgte ikke å publisere den på bloggen. «Noen av dem som fikk forhåndsmeldingen, undrer seg over hvorfor vi ikke tok affære», skriver Forslund.

Gjøre det skjulte kjent

I bloggposten av 4. februar får vi også et tillegg til formålet med Aletheia: «har siden 2007 blant annet jobbet med å belyse spørsmål, hendelser, synder og situasjoner som åndelige ledere forsøker å skjule (…) Spørsmål som berører langt flere mennesker enn en selv». Også dette følger av det greske ordet som har gitt navn til bloggen. «Aletheia» (sannhet) kommer av verbet «lethein», som skal bety «skjule». Den fulle betydningen av «Aletheia» er etter dette «noe som ikke lenger er skjult, men som plutselig blir åpenbart/kjent».

Konsekvenser

4. februar skriver Daniel Forslund også at Robert Ekhs forsamling selv ikke hadde gjort noe for å skjule saken om pastorens utroskap. Han beskriver også at Aletheia-redaksjonen stilte seg selv spørsmålet om «hva vi som en kristen mediekanal vil forårsake ved å gi denne familietragedien vinger».

«Det er min personlige innstilling at kristenpressen ofte er inkonsekvent når det gjelder hvem som henges ut og hvem som ikke blir hengt ut. Hvor mye informasjon som gis, varier også ofte – avhengig av hvilken relasjon «synderen» har til diverse avisredaksjoner og journalister», skriver Forslund og fortsetter:

«Det er min oppfatning at når synd blir åpenbart, det være seg i lederskap eller i våre egne liv, er det en del av Guds store mulighet til nåde, helbredelse og gjenopprettelse. Så lenge personen det gjelder, er i live, er selverkjennelsen enklere («lättare att komma til insikt») når kortene ligger på bordet enn når ingen vet hva som foregår».

Av en artikkel i den svenske kristne avisen Dagen, som bloggposten av 4. februar lenker til, framgår det at Robert Ekh har profilert seg i familiespørsmål og skrevet to bøker om emnet.

Hvorfor publiserte de?

Da er vi tilbake til bloggposten fra Aletheia 26. mai (se lenke over), der Robert Ekhs skriv blir publisert. Aletheia-skribent Forslund opplyser at Ekh forfattet teksten sin et par uker før Aletheia offentliggjorde den, og at han selv har mottatt teksten «via omveier» (altså ikke fra Ekh selv). Og Forslund bekrefter også det som Erlend Sundar gjør til sitt hovedpoeng – at brevet «først og fremst var ment for personale og medarbeidere i Livets Ord». Forslund skriver at de har ventet med å publisere brevet, men at redaksjonen nå har fått antydninger om at brevets eksistens «ryktes på byen». Dette blir avgjørende for at Aletheia velger å publisere brevet. Slik argumenterer Forslund:

– Det er bare et tidsspørsmål innen brevet kommer sekulær og kristen presse i hende
– Trolig vil det da bli publisert løsrevne sitater fra brevet som vil være mer til skade enn til nytte for Ekh
– Mange vil kunne kjenne seg igjen i og ha behov for å reflektere rundt det Ekh skriver om i brevet.

Som nenvt innledningsvis registrerer jeg at Aletheia-redaksjonen har tenkt nøye gjennom viktige presse- og kristenetiske problemstillinger før de valgte å publisere brevet. Publiseringen er også, etter min vurdering, i tråd med formålet for bloggen. Etter å ha lest meg gjennom Aletheias vuderinger, vil jeg også – som kristen redaktør med 20 års presseerfaring – si meg enig i de tankene som lå til grunn for å publisere. I Robert Ekhs tilfelle hadde innholdet i det som i utgangspunktet var et personlig brev, betydning for langt flere enn ham selv. Pastoren levde også i strid med det han offentlig lærte. Og ved å publisere brevet i sin helhet, ga også Aletheia leserne mulighet til å se en større del av bildet enn det som ellers kanskje kunne ha blitt tilfellet.

Det taler også til Aletheias fordel at de ikke ukritisk ga etter for ønsket om å være første med nyheten.

Jeg forutsetter at Korsets Seier og Dagen og andre som måtte ha publisert brevet, også har tenkt gjennom de samme presseetiske problemstillingene som Aletheia har gjort. Å publisere noe med kun den begrunnelse at andre har gjort det tidligere, er ikke holdbart.

I de gode klikks tjeneste

Postet: 4. juni 2015  Emner: , , ,      kommentarer

Det er ikke bare artige bilder og «lik siden vår så får du…»-poster som engasjerer folk på sosiale medier. Det har også vi i Sambåndet gode bevis på.

27. mai publiserte sambåndet.no en kommentarartikkel av nettkonsulent Kjetil Fyllingen i ImF-Ung.  «Hva lar du deg engasjere av, og hva kan dine klikk og kommentarer på Facebook bety for andre», spurte Fyllingen. Han viste eksempler på at poster på Facebook der man blir bedt om å like en profil mot å f.eks. delta i en trekning av en gave, eller artige bilder, ofte er de som får flest «klikk». Og som nettkonsulenten ganske riktig påpeker, fungerer Facebook slik at jo flere som liker, kommenterer eller deler en oppdatering, desto flere viser Facebook den fram for (regnestykket som styrer dette, kalles algoritme, og den gjør Facebook stadige endringer i). Algoritmen fungerer altså slik at slett ikke alt av det du legger ut på Facebook, blir synlig for vennene dine.

For et nettsted som sambåndet.no er Facebook av stor betydning. Ved å legge ut lenke til sakene våre der, og skrive litt om dem, oppnår vi en langt større utbredelse enn vi ellers ville ha fått. Og jo flere som liker siden vår (!), desto flere har vi mulighet for å nå med gode saker.

De aller fleste av sakene våre på sambåndet.no oppnår fra 15 delinger og oppover. I fjor oppnådde alle de ti mest leste sakene våre godt over 100 delinger på Facebook. Rekorden var 734 (se nedenfor). Og alle disse var seriøse saker med godt innhold. Heldigvis responderer altså folk også på skikkelige ting på Facebook.

I de to og et halvt årene jeg har vært redaktør for Sambåndet/sambåndet.no, har jeg fått være med på en gledelig sterk vekst for nettstedet vårt. Det er særlig to datoer som merker seg ut. 30. juli i fjor var nesten 3000 personer (2928) inne på sambåndet.no (normalen er ca. 200). Det var den dagen vi la ut det sterke intervjuet med Arne Opsahl-Engen om sykdom og gudsbilde, samtidig som han fortalte om det samme på UL. 734 trykket på «del»-knappen.

7. mai i år er den andre datoen. Det var da leserene våre virkelig ble oppmerksomme på at vi i hadde publisert et intervju fra 2009 med Oddvar Aadland, nærmest som et minneord etter hans død (og etter avtale med familien). 1058 var innom sambåndet.no, og 461 delte denne saken på sin profil på Facebook. Nettsamfunnet responderte med å vise saken fram for hele 10.256 personer (normalen ligger på 200-400). Det er flere enn det bor i mange norske kommuner og et rekordhøyt antall i vår sammenheng. Vi vet ikke hvor mange som faktisk leste intervjuet med Aadland, men veldig mange fikk altså muligheten. Og det var først og fremst fordi mange responderte på saken ved å like, kommentere eller dele den på sin Facebook-profil.

Faktisk trenger vi ikke å gå lenger tilbake enn til gårsdagen. Nyheten om at evangelist Marit Andresen Røen i Indremisjonssamskipnaden – og familien hennes – hadde fått Samnanger kommunes kulturpris spredte seg lynraskt så snart vi lenket til den på Facebook. 1092 personer (altså ny nr. 2 siden januar 2013!) var innom sambåndet.no bare denne dagen, og 606 har til nå delt nyhetssaken på Facebook. Nettsamfunnet fulgte opp med å vise gladsaken fram for (i skrivende stund) 7104 personer via Sambåndet-profilen.

Godt innhold kan altså også gå godt på Facebook og andre sosiale medier. Imidlertid er ingen av de sakene jeg har trukket fram fra sambåndet.no, veldig personlige. De sier ikke nødvendigvis så mye om dem som velger å dele dem på sin egen profil. Eksempelvis andakter fra preik.tv kan bli «rammet» av menneskefrykt, og her tror jeg absolutt, som Kjetil Fyllingen, at noen og enhver av oss har noe å tenke på. Jo mer vi deler, liker og kommenterer noe, jo større utbredelse får det.

Dagens bibelord - Matt 7,1-5

1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
   
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Matt 7,1-5
 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
Les mer