Ekteskapet og Bibelen II

Postet: 31. august 2015  Emner:      kommentarer

Mitt innlegg om hvordan Bibelen omtaler ekteskapet, førte til mange reaksjoner på Vårt Lands verdidebatt.no. Her er et av mine svar.

Først publisert på verdidebatt.no 28. august 2015

Min første kommentar (21. august) var en repsons til professor Svein Aage Christoffersen. Han svarte meg 25. august (se lenken til verdidebatt.no). Teksten nedenfor er mitt svar på dette igjen:

Christoffersen kommer i denne responsen med en rekke påstander som han ikke dokumenterer med annet enn sin professorale autoritet. Jeg innser imidlertid at det ville ha medført et betydelig arbeid som heller ikke jeg har anledning til å legge ned her og nå.

Professoren mener «saken» er å «få slutt på mobbingen og gi homofile og lesbiske den samme sosiale trygghet og aksept som heterofile». Mitt svar på det er at jeg for det første ikke kan forsvare mobbing, verken på dette eller noe annet grunnlag. Å være saklig uenig og argumentere for sitt syn, er likevel ikke mobbing. For det andre vil jeg anta – som jeg også har nenvt andre steder i denne debattråden – at partnerskapsloven ga den nødvendige juridiske og sosiale trygghet. Det var ikke nødvendig å endre ekteskapsloven for å oppnå det.

Så anfører professoren at det «nedarvede synet på homofili» har medført trakassering og straffeforfølgelse. Det vil jeg ikke forsvare. Men at det å leve ut en homofil legning er et brudd med Guds vilje, anser jeg at både Det gamle og Det nye testamente i Bibelen er klar på. Da har jeg også frimodighet til å mene det – eller kanskje snarere: da har jeg ikke frimodighet til å mene noe annet.

Så nærmer professoren seg mitt hovedanliggende, som er forsåelsen av hva som er ekteskap. Han mener at samlivsformene i Det gamle testamente ikke samsvarer med dagens ekteskap. (Jeg legger godviljen til og antar at professoren da sammenligner med ekteskapet slik det var definert i norsk lov før 1. januar 2009). Han utdyper ikke dette, men jeg antar at han muligens tenker på at f.eks. både kong David og kong Salomo hadde flere koner samtidig. Mitt enkle svar på dette er at det også på bibelsk tid var forskjell på hva Gud sanksjonerte og hvordan mennesker levde. Guds vilje finner vi i 1. Mos 1,27-28 og Matt 19,4-5.

Neste påstand fra Christoffersen er at få forsvarer det Paulus sier om ekteskapet i 1. Kor 7, og at heller ikke jeg er blant dem. I stedet nøyer vi oss med «Paulus light», hva nå det måtte innebære. Jeg vil her få henvise til Indremisjonsforbundets veiledningsdokument om ekteskap, skilsmisse og gjengifte, der blant annet 1. Kor 7 naturlig nok er omtalt. Kanskje professoren da vil få et litt mer nyansert syn på forholdet til bibeltroskapen.

Vår måte å inngå ekteskap på i dag kan ikke gjenfinnes i Bibelen, er Christoffersens neste udokumenterte påstand. Nei, dersom han sikter til ekteskapsloven fra og med 2009, har han i alle fall helt rett i at ekteskap mellom samkjønnede ikke kan finnes som en del av Guds uttrykte vilje. Men jeg kan ikke se annet enn at norsk ekteskapslovgivning fram til 2008/2009 samsvarer med det bibelske prinsippet.

Videre hevder Christoffersen at «fertilitet og forplantning konstituerer ikke et ekteskap», men at ekteskapet kun er brukt til å «kontrollere seksualdriften og forplantningen». Igjen en udokumentert påstand der professoren i alle fall har en flere tusenårig historie i mot seg. Bibelen – som jeg forholder meg til, har i alle fall i 3500 år sammenholdt ekteskap mellom en mann og en kvinne med forplantning (1. Mos 1,27-28). At det kan nevnes unntak og beklagelige eksempler forandrer ikke på at prinsippet i seg selv er del av Guds gode skaperordning.

Kjærligheten er grunnleggende, der er vi enige. Gud så at det ikke var godt for mennesket å være alene (1. Mos 2,18,24). Men ikke ethvert kjærlighetsforhold kan få kirkens velsignelse – selv om det er et vanskelig budskap å holde fram.

30. august meldte for øvrig en annen professor seg på i denne meningsutvekslingen på verdidebatt.no. Hans innlegg er også verdt å lese.

Bibelsk ekteskap ikke diskriminerende

Postet: 21. august 2015  Emner:     Kommentarer: 3   kommentarer

Teologiprofessor Svein Aage Christoffersen synes å mene at prinsipper skal redefineres alt etter hvilke valg mennesker gjør. Er det virkelig så enkelt?

Først publisert i Vårt Lands papiravis 21. august 2015 (ligger også på verdidebatt.no)

I Vårt Land 18. august slutter Christoffersen seg til dem som mener at det å definere ekteskapet som et samliv mellom én mann og én kvinne – slik både det gamle og det nye testamente i Bibelen gjør – er diskriminerende. At forkjemperne for ny ekteskapslov i stor grad har lykkes med å gjøre dette til et rettighetsspørsmål, er deres største retoriske seier. For det åpner for å hevde at de av oss som mener noe annet om ekteskapet, diskriminerer. Det er imidlertid uklart for meg hvor de henter støtten fra til å rubrisere et tradisjonelt syn på ekteskapet som diskriminerende. Å fundamentalt endre forståelsen av noe er ikke en rettighet.

Jeg vil framholde at det ikke handler om diskriminering å stå for det nedarvede synet på ekteskapet. Det handler i stedet om å behandle ulike ting på ulikt vis. Det bibelske og nedarvede synet på ekteskapet har felles barn som mål: «Vær fruktbare og bli mange» (1. Mos 1,28). Et samliv mellom likekjønnede kan ikke gi et slikt resultat. Derfor er dette ikke et ekteskap, men kan, slik norsk lov tidligere gjorde, eksempelvis defineres som et partnerskap. Da står vi overfor to ulike ting, som naturlig nok da behandles etter sin egenart – og dermed ulikt. Det er ikke diskriminering.

Professor Christoffersen hopper bukk over denne problemstillingen og angriper i stedet den definisjonen på ekteskapet som jeg, i likhet med Espen Ottosen, gjør meg til talsmann for. Slik jeg forstår Christoffersen, resonnerer han slik: Ekteskap definert som et samliv mellom én mann og én kvinne, støter an mot et samliv mellom likekjønnede. Det er diskriminerende og – endatil – mobbing, og dermed kan vi ikke definere ekteskapet slik. Følgen av Christoffersens resonnement må da bli at alt det som menneskeheten har regnet og fremdeles regner som rett, må endres dersom noen støtes av det. Blir ikke en slik tenkning for enkel? Hva vil professoren da møte de som måtte føle seg støtt av forbud mot flerkoneri, med?

Det tradisjonelle synet på ekteskapet utfordrer menneskets rett til selv å velge hvem de skal leve med, og retten til trygghet og aksept, fortsetter Christoffersen. Ja, mennesker har mulighet til å velge om de vil følge Bibelens anvisning eller ikke. For ikke lenge siden sto en mann fram i Dagen og sa at han valgte å leve seksuelt avholdende med sin legning. Det er også et valg. Tryggheten kunne ha vært sikret i et lovverk som ikke redefinerte ekteskapet, og aksept handler ikke bare om lovgivning.

Professoren trekker også inn forfølgelse av lesbiske og homofile i andre land. Noe slikt er det ikke mulig å forsvare. Menneskets verdi er ukrenkelig. Men å definere og behandle to fundamentalt ulike former for samliv etter sin egenart, slik det var i Norge i årene før ekteskapsloven, handler (heller) ikke om forfølgelse. I de fleste andre spørsmål ville vi ha reagert dersom man insisterte på å se bort fra egenarten.

Les også kommentar: Pauli ord og evangeliet

Sambåndet 08/15 Kristne stemmesedler, sterk sommer, spesiell sak

Postet: 19. august 2015  Emner: , ,      kommentarer

ForsideJeg har gledet meg ekstra til å skriver redaktørblogg for august. For det er gode ting å se tilbake på, og vi presenterer et solid augustnummer med høstens valg som tema og en utvidet nyhetsseksjon.

August

Tema: For å sikre en kvalitetsmessig god temaseksjon startet vi arbeidet med den før ferien. 14. september, det vil si før neste nummer av Sambåndet kommer ut, er det kommune- og fylkestingsvalg. Vi bestemte oss for å arbeide fram et tema som aktualiserer det, og som samtidig er relevant i et misjonsperspektiv. Vi startet med hypotesen om at det finnes forventninger til hvilke partier kristne skal stemme på. I arbeidet med dette knyttet vi også an til temaet i mai – om gudstroens stilling i Norge. Vi brukte tall fra den samme undersøkelsen som er omtalt i maiutgaven, til å se på hvilke partier som har flest velgere som oppfatter seg som kristne, både i prosent og i reelle tall. Utfra dette materialet har vi blant annet kunnet sette sammen Stortinget slik det ville vært dersom bare «de kristne stemmene» hadde blitt talt (basert på valget i 2013). Resultatet av det finner du i augustnummeret, og jeg skal ikke røpe mer nå enn at det ved første øyekast kanskje vil overraske noen.

Vi har også intervjuet flere om deres tanker om og erfaringer med om det finnes en skjult forventning til hva kristne skal stemme, og om hvordan en slik forventning kan slå ut. Vi tror dette blir tankevekkende lesing inn i valgkampen.

Nyheter: Vi hadde også mange gode nyhetssaker og valgte å bruke anledningen til å utvide nyhetsseksjon fra tre til fem sider. Basert på en meningsytring i et kretsblad fra en avtroppende kretsformann, setter vi søkelys på forholdet mellom krets og forsamling. Spørsmålet er om det er slik at framveksten av sterke forsamlinger gjør kretsleddet overflødig. Her får vi mange i tale og lar sakskomplekset gå over to nyhetssider, noe vi svært sjelden gjør. Dette er et eksempel på det vi kaller en «typisk bladsak», der vi setter en problemstilling inn i en sammenheng som vi tror er aktuelt i hele ImF-land.

Den andre jeg vil nevne av de fire nyhetssakene, er relativt spesiell. Redaksjonen ble oppmerksom på at en person som vi visste er tiltalt i en omfattende økonomisk straffesak, ble brukt som taler på et arrangement i regi av en av kretsene i ImF. I det vi har kalt en «Analyse», stiller vi på prinsipielt grunnlag spørsmål om hvor grensen går for hvem som kan brukes til oppgaver i kristen sammenheng. Her er det mange spørsmål som kommer inn, og når saken nå ligger på bordet, vil vi arbeide videre med disse fram mot septembernummeret.

Vi har valgt høy grad av anonymisering. Det viktigste i vår sammenheng er ikke selve straffesaken og detaljene i den, heller ikke hvilket arrangement eller arrangør det dreier seg om, men det prinsipielle i saken. Dersom det er nødvendig, vil også de kommentarene vi innhenter fram mot neste nummer, bli presentert anonymt. Vi har ikke noe ønske om at noen skal kunne bruke eliminasjonsmetoden og regne seg fram til f.eks. hvilken av de ti kretsene det er tale om.

Portrett: 14. april kunne vi på sambåndet.no gå ut med nyheten om to nye bibellærere på Bildøy. Den ene, Ole Magnus Breivold, er et ubeskrevet blad i ImF-sammenheng. Da vi kom til mainummeret av bladet, forutsatte vi selve nyheten kjent, men fulgte opp med å fortelle om skolen som Breivold har jobbet på i Ukraina, en skole som har mottatt støtte fra ImF. I augsutnummeret, som kommer ut like etter skolestart, bringer vi et intervju med Breivold under vignetten «Møte med:», for å bli bedre kjent med ham som person.

Mening: Siden høsten 2012 har ImF jobbet inn mot regjeringen for å få statsstøtte til en folkehøgskole for 16-åringer som trenger ekstra motivasjon for å fortsette utdanningen. På Synspunkt-plass setter generalsekretær Erik Furnes spørsmålstegn ved den lunkne mottakelsen dette har fått fra både den rød-grønne og den blå-blå regjeringen.

På lederplass kommenterer vi Sambåndets forhold til høstens to valg – til kommunestyrer og fylkesting og til menighetsråd og bispedømmeråd. Vi avklarer også hva som gjelder når det gjelder politisk engasjement for skrivende ansatte i redaksjonen.

Tenkeboks: Spalten Til tro har i det siste vært preget av artikler med problematiserende tilsnitt. I dette og neste nummer bruker vi denne spalteplassen til en forhåpentligvis oppbyggelig gjennomgang av lignelsen om den bortkomne sønn og hans hjemmeværende bror.

Fra felten: Vi avslutter bladet med det som kanskje er den første konsertanmeldelsen tidligere generalsekretær Karl Johan Hallaråker har skrevet. Da aner vi noe av begeistringen som ligger bak hos den selverklærte «tørrpinnen»!

Kritikk: Nedenfor kommer jeg tilbake til nettsatsingen vår i sommer, som har vært svært vellykket. 1. august publiserte vi en sak på sambåndet.no der overskriften gikk på at siste dag av UL på Randaberg falt sammen med arrangementet En Dag i Oslo. Vi har i ettertid fått kritikk fra et av intervjuobjektene for å ha satt søkelys på om denne datokollisjonen har vært tema og hvordan man valgte å løse det. Vi har svart direkte til den som har henvendt seg. Her vil jeg bare si at vi mener detter var et journalistisk poeng i og med at to store ungdomsmiljøer i ImF står som partnere for En Dag.

Tilbakeblikk

Mai: Det er alltid spennende når andre aviser plukker opp saker som har vært omtalt i Sambåndet, særlig når vi blir oppgitt som kilde. Dagen skrev så sent som i går (18. august) om at blant andre Bildøy bibelskole gir elevene differensiert bibelundervisning (ikke publisert på nett). Den nyheten var en del av temaseksjonen i Sambåndet i mainummeret, og vi publiserte saken på sambåndet.no 14. august som et oppspill til skolestarten på Bildøy i helgen. Fra samme nummer av Sambåndet hentet Dagen også forhåndssaken om Jubelkonserten på Helgatun, en sak som faktisk ble ordrett gjengitt i Dagen kort tid før konserten 8. august (med feil Sambåndet-journalist kreditert).

Debatt: Fra mainummeret ellers ble det flere etterspill i sommer av Synspunkt-artikkelen min om biskop Halvor Nordhaug og bedehusfolket. Biskopens replikk til denne, som er publisert på sambåndet.no, gjorde det nødvendig for meg å skrive et lengre svar til Bjørgvin-bispen om pietismen (se lenken over). Biskopen valgte (dessverre) ikke å fortsette debatten. Etter at det jeg mener er et vrengebilde av pietismen ble tema i Dagen 4. juli , skrev jeg mitt svar til biskopen om til to Synspunkt-artikler i Dagen. Den første sto på trykk 7. juli og den andre den 13. juli. Sistnevnte ble det også en del debatt av i Dagen (se nederst i lenken for 13. juli), som jeg svarte på. En Dagen-leser skrev innlegg i papiravisen (ikke på nett) og mente at jeg burde erklære kino og dans som synd, noe som ikke hadde vært tema for meg i disse artiklene. Mitt poeng var å få fram at så tidlig som på 1800-tallet avviste indremisjonsledelsen anklager om at misjonsfolket bare var opptatt av hva som var synd eller ikke synd, og DVI-sekretær Andreas Lavik understreket at hovedpoenget med vestlandsopietismen var å leve nær Jesus.

Juli: Da er vi kommet til julinummeret, som altså var et sommermagasin på glanset papir fylt med reportasjer fra vår reise til Israel i januar. Vi er glad for at vi fikk mange gode tilbakemeldinger på denne spesielle utgaven, både i form av tekstmeldinger på telefonen, e-poster, Facebook-innlegg og i samtale med folk. Den kanskje artigste kommentaren lød slik – fra en abonnent: – Svigermor stakk av med mitt blad, så jeg må få et nytt! Vi økte opplaget av denne utgaven, og det kan hende vi kommer til å tilby ikke-abonnenter å kjøpe bladet i løssalg. Reportasjene står seg godt over tid. Det kan også bli aktuelt å lage et særtrykk av to av sidene og tilby det for salg som plakat.

Nett: Mens papirutgaven i juli handlet om Israel (og vi fikk også EN negativ kommentar på det, fra en person som helst ville hatt bladet som vanlig), er jeg glad for at journalistenes ferieplaner gjorde at vi kunne ha fullt trykk på nyhetsnettstedet vårt, sambåndet.no, hele feriemåneden. Det satset vi også på i juli i fjor, med virksomhets- og menneskenære saker, og trafikktallene viser at folk satte pris på det. (De viktigste av disse sakene er med som notiser i augustnummeret.)

Selv om vi møtte gode tall fra juli i 2014, økte bruken av nettsiden med nesten 4 prosent (fra 6880 til 7153 såkalte økter). Antall sidevisninger økte med hele 15 prosent (fra 9289 til 10.683). Dagen med mest trafikk var 16. juli. Da var det 883 brukerøkter på nettstedet, og den dagen hadde vi presentasjon av den nye daglige lederen for Helgatun som oppslag. Nærmest den kom mandag 13. juli med 773 brukerøkter. Den dagen hadde vi nyhetssaken om branntillløp på Lyngdal bibelcamp som oppslag.

Sosialt: Flere av sakene i juli ble i tillegg nådd av svært mange via Facebook-profilene våre. Saken om ansettelsen av Silje Elin Minde i Nordhordland Indremisjon ble delt av 172 på Facebook og nådd av 2074 via Sambåndet-profilen og hele 9033 via ImF-profilen på nettsamfunnet. 2282 stk. ble via Sambåndet-profilen gjort oppmerksom på venninnene som syklet Norge på langs , takket være at saken ble delt av 122 lesere. Profilen til ImF på Facebook fikk gledelig nok flere titall nye «likere» i sommer, og forhåndssaken om UL og presentasjon av nytt lederpar på Brandøy ble nådd av henholdsvis 3122 og 2855 på Facebook etter at sakene var blitt delt av henholdsvis 35 og 54 lesere.

E-bladet 

Dårlig sommer: Mens den digitale varianten av bladet vårt satte rekord i mai med over ett døgn i samlet lesertid, satte juninummeret rekord i motsatt ende (1o timer). Samme lave tall for samlet lesetid gjør seg også gjeldende for juli. Jeg har grublet litt på hva som kan være årsaken til dette, og har kommet til at en en mulig årsak kan være at de fleste av de som mottar e-bladet, leser det på en stasjonær enhet. Mens andelen i mai var 50 prosent pc, 50 prosent lesebrett og 0 (!) prosent mobil, var tallene for juni 100 prosent (!) pc. I juli leste 69 prosent på pc, 21 prosent på lesebrett og 10 prosent mobil. Når leserandelen vår for mobile enheter, særlig for mobiltelefon, er lav fra før, slår nok dette ekstra mye ut i juni (sendt ut 17. juni) og juli (sendt ut , når folke reiser fra pc-en og kanskje også e-posten. For jeg nekter å tro at det er innholdet som plutselig ble så mye dårligere i juni og juli! Oppfordringen blir dermed: Les e-bladet på nettbrett og mobil (også)!

Når jeg da skynder meg å beklage at reiseruta for forkynnerne ved en inkurie ikke er blitt oppdatert i august, vil jeg ønske god og aktiv lesing av Sambåndet i august, både på papir og som e-blad! Ta svært gjerne kontakt med undertegnede om du har kommentarer.

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

p.olsen@imf.no

932 14 319

Av og om Espen Ottosen 

Postet: 12. august 2015  Emner: ,      kommentarer

Denne anmeldelsen av Espen Ottosens nye bok, «Bak kulissene» (Lunde forlag 2015), ble først publisert i Utsyn nr. 14/2015.

Anmeldelse Espen OttosenLanseringen av Espen Ottosens nye bok fikk ikke den aller beste rammen. Samme helg som Dagen skrev om boken, brakte NRK Dagsrevyen nyheten om den avlyste konserten med Solveig Slettahjell. Det ble opplyst at ingen i NLM hadde ønsket å la seg intervjue og i stedet henviste til en skriftlig uttalelse på nlm.no.

Jeg tar forbehold om at jeg ikke vet hva som lå til grunn for at NLMs ledelse, hvori opptatt Espen Ottosen, valgte å gjøre det slik. Men for meg ble det litt underlig, ikke minst også med tanke på boken om mediemannen Ottosen (lenke til omtalen i Vårt Land).

Da jeg tok fatt på lesingen, var jeg mest spent på om Ottosen ville komme inn på forholdet mellom ham selv som profilert enkeltperson og arbeidsgiveren. Det gjør han da også – og vedgår at det noen ganger har vært en belastning for NLM at han har stilt opp i debatter. Ottosen går ikke veldig mye dypere inn i dette og nevner dermed ikke at han i november 2012 fikk forholdsvis sterk kritikk fra en av sine egne. I et debattinnlegg i Vårt Land hevdet undervisningsleder Kenneth Ellefsen ved Fjellhaug internasjonale høgskole blant annet at Ottosen markedsførte NLM som en «misjonsorganisasjon som eksisterer i det offentlige rom i kraft av hva den er imot og ikke først og fremst hva den er for.» I saken Vårt Land laget om dette, fikk Ottosen ros av andre, noe han etter min mening i høy grad også fortjener. Boken er dermed også på sin plass.

«Bak kulissene» er lettlest og har gode detaljer som evner å skape bilder hos leseren. Språklig har den få feil (inntekstkilde s. 73 er et unntak). Men at Ottosen oppgir to årstall for når han begynte i stillingen (2003 s. 11 og 2001 s. 81) burde ha blitt luket bort i redigeringsfasen. En liten kuriositet: På s. 112 gjengis et skjermbilde fra et tv-intervju, der tv-stasjonen har stavet informasjonslederens etternavn med e – «Ottesen». Det er ikke første gang det skjer!

Boken anbefales – kanskje særlig for den som vil vite mer om misjonæren Espen Ottosen.

Les også: Anmeldelse av Espen Ottosens forrige bok, «Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen» (sambåndet.no)

Dagens bibelord - 1 Mos 12,1-4

1 Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.
          
   
3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg,
          men den som forbanner deg, skal jeg forbanne.
          I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
4 Så dro Abram, slik Herren hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran.

1 Mos 12,1-4
 Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg!
Les mer