På parti med kristenfolket?

Postet: 28. september 2015  Emner: , ,      kommentarer

Når KrF nå skal analysere valgresultatet, bør de studere velgerne mer enn den tilbakelagte valgkampen.

Først publisert på DagensDebatt.no 25.09.15

Augustnummeret av Sambåndet hadde valg som tema

Augustnummeret av Sambåndet hadde valg som tema

På mange måter kan vi si at KrF vant valgkampen, men tapte valget. I augustnummeret av Sambåndet så vi på tall fra Valgundersøkelsen 2013 fra Statistisk sentralbyrå. Her finner vi blant annet tabeller over den såkalte sosiodemografiske profilen til hvert partis velgere, blant annet holdningen til religion. Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om hvorvidt de var «medlem av noen religiøs eller kristelig forening eller organisasjon», hvor mange ganger de i løpet av den siste måneden hadde vært til stede på en gudstjeneste eller andre religiøse møter, eller hørt andakter og gudstjenester på tv og radio. Man ble også spurt om hvorvidt man betraktet seg som personlig kristen og om man er medlem av Den norske kirke eller et annet trossamfunn.

Profilen som ble laget ut fra dette, viser at KrF «har en velgermasse som er til dels langt over gjennomsnittlig religiøst aktive og medlemmer av en religiøs organisasjon», for å sitere rapporten. Hele 81 prosent av dem som stemte på KrF ved stortingsvalget i 2009, toppet «religiøsitetsindeksen» (medlem). Blant de andre partienes velgere dette året havnet bare mellom 8 og 15 prosent på øverste religiøsitetsnivå. Alle stortingsvalgene fra 2001 til 2013 sett under ett er det Venstres velgere som er nærmest KrF, deretter følger velgerne til Høyre og Frp (likt), Sp, Ap og til sist SV.

Ser vi på de velgerne som er mest passive når det gjelder religion, er det velgerne til SV som peker seg ut. Velgerne til Frp, Høyre og Ap plasser seg deretter nesten likt, mens Venstre og Sp er de som kommer nærmest KrF i det å ha færrest passive velgere innen religionssektoren.

Som vi skrev i Sambåndet, ser kjernen blant KrFs velgere altså ut til å være det aktive kristenfolket. Bakgrunnstallene viser at denne gruppen er svært lojale velgere.

Tabellen har imidlertid også et annet interessant trekk. Ved stortingsvalget i 1997, da KrF fikk 13,7 prosent av stemmene og dannet regjering sammen med Sp og Venstre, var det «bare» 35 prosent av partiets velgere som var på topp på religiøsitetsindeksen. Fire år senere, da KrF fikk 12,4 prosent og dannet regjering sammen med Venstre og Høyre, var tilsvarende tall 40 prosent. Andelen velgere høyest på religiøsitetsindeksen steg til 59 prosent i 2005 (KrF falt til 6,8 prosent av stemmene), nådde en topp på 81 prosent i 2009 (KrF fikk 5,5 prosent av stemmene) og falt betydelig til 46 prosent i 2013 (KrF fikk 5,6 prosent av stemmene). Ikke overraskende var det også i 2005 og 2009 at KrF hadde færrest velgere nederst på religiøsitetsindeksen.

317px-Valgerd_Svarstad_Haugland_2

Valgerd Svartstad Haugland var partileder fra 1995-2004. Foto: Kirkens informasjonstjeneste

Som vi husker, var det i 1997 KrF gjorde suksess med saken om kontantstøtte og slagordet fra to år tidligere om at man ikke trengte å være kristen for å stemme på partiet. Det kan virke som om KrF har vært på desperat jakt etter en ny bredt anlagt vinnersak etter at kontantstøtteeffekten avtok, særlig i årene etter 2001. Kontantstøtten slo som kjent an blant flere partiers velgere i starten og ble da heller ikke framstilt som en utelukkende kristen sak.

Er det da så enkelt at dersom KrF bare appellerer bredt nok, så vil partiet få økt oppslutning? Jeg mener den teorien fikk kjørt seg i den valgkampen som nettopp er avsluttet. Selv om dette var et lokalvalg, var saker med nasjonalt tilsnitt svært viktige. KrF satset tungt på søndagsstengt, som allerede før valgkampen hadde nesten overraskende bred oppslutning, og markerte seg også sterkt da saken om flyktninger og migranter ble dominerende. Partileder Knut Arild Hareide og KrF ble av bransjenettstedet Kampanje kåret til valgkampens vinner. Likevel fikk partiet bare 5,5 prosent av stemmene. Dette oppleves paradoksalt av mange. For når saker med bred velgerappell og i tillegg en populær partileder, ikke hjelper på oppslutningen, hva vil det da kunne gjøre det?

Nesten to millioner «tror på Gud»

Her kan Norsk monitor, undersøkelsen som har blitt gjennomført i Norge hvert andre år siden 1985, være interessant. På spørsmål fra Ipsos MMI om man tror på Gud, svarer 38 prosent nå ja. Det er det laveste tallet som er målt, men utgjør likevel nesten to millioner nordmenn. Det tallet kan høres svært høyt ut, og vi vet ikke hva de som svarer bekreftende på at de har en gudstro, legger i det. Men en annen undersøkelse fra Ipsos MMI viser at andelen som «regner seg som personlig kristen», faktisk er stigende,

Når de 38 prosent som svarer at de har en gudstro, brytes ned på de politiske partienes velgere, framkommer det at hele 90 prosent av KrF-velgerne sier at de tror på Gud, det vil si ca. 140.000 stemmeberettigede. Høyest antall velgere i reelle tall som tror på Gud, er det imidlertid Ap som har, med 297.000. Deretter følger Høyre med 289.000 og Frp med 208.000.

Skal vi tro disse tallene, er det mange kristne velgere for KrF å henvende seg til, velgere som i dag stemmer på andre partier. Det er ikke enkelt å plukke ut hvilke saker KrF bør satse på, men det er i alle fall ikke opplagt er svaret er å fjerne seg fra kristenfolket. Det er sannsynlig at velgere som naturlig kunne ha stemt KrF, like godt velger andre partier dersom de opplever det slik at KrF svekker den kristne profilen som var grunnlaget for at partiet ble startet. Det er for eksempel et åpent spørsmål om KrF tjente på at Knut Arild Hareide ikke ville ta stilling i spørsmålet om kirkelig vigsel av homofile. Andre partiledere var ikke like tilbakeholdne, for å si det slik.

Selv om man ikke må være kristen for å stemme KrF, bør det være et mål for partiet at flest mulig av de som er kristne, faktisk gjør det.

Tillatt forskjellsbehandling

Postet: 21. september 2015  Emner: ,      kommentarer

Den nye ekteskapsloven har endret det offisielle synet på ekteskap i Norge. Ekteskap i lovens forstand forutsetter nå verken to kjønn eller muligheten til å få felles barn. Å holde fram hva Bibelen sier om dette møtes av sterk motstand – også fra teologer – og karakteriseres som diskriminering. Motstand kan imidlertid ikke være et argument for å tie stille om det en mener er viktig og rett, selv om det er krevende. Samtidig blir det enda viktigere å veie og velge sine ord med omhu og omtanke.

Etter at jeg, som nummer 11, kommenterte et innlegg på verdidebatt.no fra en teologiprofessor, har det kommet ytterligere 179 (!) kommentarer i løpet av en måned. Noen få skribenter har i all hovedsak støttet det synet jeg har forsøkt å fremme, og det er jeg takknemlig for.

Her er et utdrag fra mitt siste innlegg, publisert i ettermiddag. Mitt anliggende har altså vært at jeg mener det ikke er diskriminerende å holde fast på det totusenårige, bibelske synet på ekteskapet:

I et debattinnlegg i avisen Dagen 8. september viser advokat Knut Skjærgård til Graverutvalget (delinnstilling NOU 2008,1). Her ble spørsmålet om hvorvidt det var i strid med diskrimineringsloven å forskjellsbehandle kvinner og homofile i religiøse samfunn, behandlet. Utvalget konkluderte med at forskjellsbehandling bare er tillatt når det er nødvendig ut fra trossamfunnets religiøse lære, og forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende (NOU 2013, s. 8).

Er det et uforholdsmessig inngrep å nekte noen å gifte seg i kirken, spør Skjærgård. Jeg slutter meg til spørsmålet – og svarer for min del «nei».

Skjærgård viser videre til at Dnk er et trossamfunn og som sådan har dogmer og ritualer. Under henvisning til boken Menneskerettigheter av Erik Møse anfører Skjærgård at det vil være et overgrep dersom et tilfeldig folkeflertall til enhver tid ved valg kan bestemme kirkens trosgrunnlag. Det vil dessuten stride mot religionsfriheten i samfunnet, som er beskyttet av artikkel 9 i EMK, framholder advokat Skjærgård – og jeg er enig.

Her er mine øvrige innlegg på verdidebatt.no i denne saken:

21. august: Bibelsk ekteskap ikke diskriminerende

28. august: Ekteskap og Bibelen II

04. september: Ekteskap og Bibelen III

 

Sambåndet 09/15 Forkynnelse, asylsøkere og Utøya

Postet: 15. september 2015    Kommentar: 1   kommentarer

Septembernummeret av Sambåndet har en fersk og trolig ganske så unik undersøkelse om kristen forkynnelse som tema. Vi er også spente på hvordan leder og kommentarartikkel mottas. V starter likevel med et tilbakeblikk.

August

Tiltale: En av nyhetssidene i augustnummeret ble brukt til en – for Sambåndet – spesiell sak. I redaksjonen var vi før sommeren blitt oppmerksom på at en mann som var ført opp som taler på et arrangement i regi av en krets tilsluttet Indremisjonsforbundet (ImF), var identisk med en vi visste var tiltalt i det som påtalemyndigheten mener er en alvorlig økonomisk straffesak. Spørsmålet vi delvis tok med oss inn i ferien, var om vi skulle skrive om dette – på en skikkelig og prinsipiell måte – eller om vi skulle la det ligge. Begrunnelsen for det siste ville i så fall være at det selvsagt ville være ubehagelig, både for arrangøren og den tiltalte og hans familie, dersom det ble oppmerksomhet om dette. Dessuten er det også slik at tiltalt ikke betyr dømt, og vi visste at mannen hevder sin uskyld.

Vi kom imidlertid til at argumentene for å ta saken opp veier tyngre, all den tid den helt klart har prinsipielle sider. Vi knyttet det blant annet til mål- og verdidokument for ImF, der en bestemt livsførsel kan få konsekvenser for ansettelsesforholdet, selv om det ikke dreier seg om juridisk straffbare forhold. Spørsmålet er da om en person som er tiltalt for straffbare forhold, kan spørres om å delta i kristent arbeid, eller om man i alle fall må vente til det enten foreligger en rettskraftig frifinnelse eller en eventuell fellende dom er sonet. Det hører med at en tiltale betyr at påtalemyndigheten mener den kan bevise tiltaltes skyld utover enhver rimelig tvil.

For ikke å skape unødig støy om saken på forhånd, valgte vi ikke å ta kontakt med den aktuelle arrangøren, men anonymiserte saken i alle ledd. På den måten har alle involverte parter «ryggen fri», og alt ansvar for at saken kom på trykk, ligger – som det også ellers ville gjort – på undertegnede som ansvarlig redaktør. Så har vi fram mot septembernummeret – når saken ligger på bordet – innhentet anomymiserte kommentarer fra berørte parter og andre som har hatt relevante kommentarer.

Reaksjon: Vi var spente på hvilke reaskjoner saken ville få. Bortsett fra de vi tok kontakt med selv, var det imidlertid lenge stille. Men for få dager kom en mann innom redaksjonen og sa han «hadde hørt det sto noe forferdelig» i augustnummeret. Undertegnede var dessverre ikke til stede, men har fått referert at mannen mente indremisjonen tok på seg en overdommerrolle dersom man advarte mot å spørre en person som ikke ennå har noen dom imot seg. Dette er et argument det går an å diskurere. Jeg setter pris på mannens avsluttende kommentar om at han nå først ville lese artikkelen selv. Han – og alle andre – er hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg og legge fram sitt syn på om det var riktig eller galt å skrive om denne saken.

Nybygg: En nyhetssak augustnummeret som vi imidlertid ganske rask mottok reaksjoner på, var siste del av artikkelen om rekordsommer på Lyngdal bibelcamp. Vi formidlet inntrykk som vår journalist hadde fått fra ungdommer og ungdomsledere om at det nye ungdomslokalet ikke opplevdes like godt som legendariske Johannes Åpenbar. Dette ble av noen oppfattet som en offisiell evaluering fra ImFs side på nybyggene ved KVS Lyngdal, noe det selvsagt ikke var. Det må skilles mellom journalistikk og evaluering, også når det gjelder et organisasjonsblad som Sambåndet.

Vi utvidet nyhetsseksjonen og brukte to sider på en problemstilling (forholdet mellom krets og forsamling) som var oppe på årsmøtet til Midthordland Indremisjon i vår. Kjekt å se at kretsen omtaler og lenker til disse sakene på sitt nettsted.

Politikk: Ettersom septemberutgaven kommer på gata like etter kommunestyre- og fylkestingsvalget, hadde vi et valgtema i august. I en analyserende sak som setter sammen tall fra flere undersøkelser, skriver vi at flertallet av KrFs velgere har høy aktivitiet i «religiøs sammenheng». Dette bør partiet ta med i vurderingen av hvordan det skal profilere seg politisk.

Forside_Sept 2015September

Tema: Nytt blad er nå på vei ut i postkassene. Som nevnt innledningsvis er temaet denne gangen en omfattende undersøkelse, utført i Danmark, av kristen forkynnelse i blant annet danske misjonshus. 1785 tilhørere og 406 forkynnere deltok i undersøkelsen, som altså både sier noe om hvordan forkynnelsen faktisk er og hvordan den kan bli enda bedre. Både prosjektlederen for undersøkelsen og flere ImF-kilder mener at rapporten har overføringsverdi til Norge.

Vår omtale av rapporten er ikke en presentasjon av den. Vi har valgt å sammenligne noen av funnene i rapporten med strategi- og handlingsplanen for ImF, for å se om forkynnelsen som «virkemiddel» bidrar til å oppfylle målene som er satt i planverket. Dette har vi så fått kommentarer på fra ledelsen i ImF. Vi tror dette kan være utgangspunkt for nyttige samtaler når rapporten nå tas videre i organisasjonen.

Nyheter: Den nevnte saken om den tiltalte taleren får som nevnt sin varslede oppfølging i dette nummeret. Her kommer det blant annet fram at den aktuelle kretsarrangøren var klar over at taleren som ble spurt, hadde en strafferettslig anklage mot seg.

Også denne gangen har vi utvidet nyhetsseksjonen og tar blant annet opp tråden fra Erik Furnes’ Synspunkt i august om ImFs gjentatte forsøk på å få statlig gjennomslag for en ny type folkehøgskole for 16-åringer. Vi går også videre på nyhetssakene fra sambåndet.no henholdsvis 28. august om skolenes verdidokument og likestillings- og diskrimineringsombudet, og 4. september om at Bergen endelig får kristen bokhandel igjen. Begge disse nyhetene ble forresten svært godt mottatt av brukerne av sambåndet.no.

Meninger: Som redaktør er jeg likevel mest spent på hvordan leder og Synspunkt denne gang blir oppfattet. På lederplass tar vi opp flyktning- og migrantsituasjonen i Europa og spør om det er bærekraftig og bibelsk å flytte hundretusener av mennesker tusenvis av kilometer på den måten som nå skjer, samtidig som vi understreker behovet for å ønske velkommen de vi faktisk gir opphold i Norge.

I Synspunkt-artikkelen markerer vi, på bibelsk grunn, avstand til det synet som kommer fram i den mye omtalte boken «22. juli-profetien».  Både generalsekretær og lederskribent Erik Furnes og undertegnede  er klar over at vi kan måtte forsvare de tankene vi gir uttrykk for. Vi ser svært gjerne at leserne tar kontakt dersom de har synspunkter på det de leser.

Spalter: Under vignetten «Mennesket nær» reflekterer Karl Johan Hallaråker om hvordan han opplevde å se likkledet i Torino på nært hold. Konklusjonen hans er både til ettertanke og har snert i seg.

I «Postkassen» bringer vi noen glimt fra ImF Rogalands leir i sommer for familier som ikke selv hadde råd til å reise på ferie. Personer er avbildet bakfra for at ikke barna skal høre på skolen etterpå at «du er fattig, du, altså!»

E-bladet: Også i august viser tallene at antallet ganger e-bladet er blitt åpnet av en bruker, er betydelig lavere enn det var i rekordmåneden mai. Total lesetid er likevel gått opp sammenlignet med sommermånedene juni og juli. Det kan hende «nyhetens interesse» nå har lagt seg hos de som mottar e-bladet som en «bonus» i tillegg til papirutgaven, fordi de har betalt den frivillige kontingenten på 350 kroner (og gitt oss en e-postadresse).

Nett: Med en måned mellom hver papirutgivelse prøver vi å fange opp dagsaktuelle ting på nyhetsnettsiden sambåndet.no, inkludert meningsbærende saker. Dagen før kirkevalget brakte vi en nettleder om dette som ble delt av gledelig mange på Facebook.

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av septembernummeret!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

p.olsen@imf.no

932 14 319

Ekteskapet og Bibelen III

Postet: 5. september 2015  Emner: ,      kommentarer

Debatten med professor Svein Aage Christoffersen om ekteskap har fått et nytt kapittel. Svarinnlegget mitt nedenfor ble først publisert på verdidebatt.no 4. september.

Svein Aage Christoffersen fryder seg (i kommentar #42) over at jeg (i kommentar #36) skal ha bekreftet hans påstand om at jeg vil «det homofile kjærlighetsforholdet til livs». Det jeg har skrevet, og som jeg står for, er at Bibelen anser seksuelt samkvem mellom mennesker av samme kjønn som et brudd med Guds vilje. Da har jeg ikke frimodighet til å mene noe annet enn det Bibelen gjør, og det mener jeg at Den norske kirke (Dnk) heller ikke kan ha. Derfor kan Dnk heller ikke velsigne et slikt forhold. Jeg kan ikke nekte Christoffersen å omtale dette som trakassering, men jeg er ikke enig.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at konservative kristne var imot partnerskapsloven da den kom. Det var fordi den ble sett på som starten på en prosess for å skille ekteskapet fra det bibelske budskapet. Loven skilte likevel mellom partnerskap og ekteskap. Juridiske rettigheter og plikter var svært like, men partnere hadde ikke rett til å skaffe seg barn på kunstig vis eller ved adopsjon.

Ekteskapsloven endret på dette og brakte også inn kravet om at Dnk skulle velsigne likekjønnet samliv på lik linje med ekteskap. Man kan forstå behovet for juridisk trygghet for dem som – på tross av Bibelens ord – vil leve i likekjønnet samliv. Derfor har jeg henvist til partnerskapsloven i så måte. Den gikk langt, men ikke så langt som ekteskapsloven. Dersom Christoffersen oppfatter dette som en innrømmelse, unner jeg ham gjerne gleden.

Videre fastholder Christoffersen sitt syn på ekteskapet som hovedsakelig å være en kontrollfunksjon for seksualdriften, og han tar Paulus i 1. Kor 7 til inntekt for dette. Her viser jeg til svaret fra Jarl Henning Ulrichsen (kommentar #49). Apostelen innleder 1. Kor 7 med «Når det gjelder». Denne formuleringen bruker han også flere steder i det samme brevet (kap. 8,1,4; 12,1; 16,1; 7,25) vanligvis for å svare på spørsmål. Formuleringen «det dere skrev om» henviser til at de kristne i Korint hadde sendt Paulus et brev med bestemte spørsmål, og det er disse han i 1.Kor 7 kommer inn på. Spørsmålene i brevet Paulus henviser til, kjenner vi ikke.

Christoffersen framstår likevel skråsikker på å ha den endegyldige tolkningen av 1. Kor 7, og at Paulus’ uttømmende syn på ekteskapet er kontroll av seksualdriften. Følgelig må professoren også mene at apostelen avviser både Det gamle testamentes (1. Mos) og Jesu forklaring (Matt 19) om hva ekteskapet er. Det er – om ikke annet – ganske dristig fra Christoffersens side.

Jeg må ærlig tilstå at jeg knapt nok klarer å følge professorens tankebaner i denne delen av hans svar. Paulus skal altså ifølge Christoffersen, på generelt, allmenngyldig grunnlag, anbefale heterofile å gifte seg bare dersom de «brenner av lyst» (1. Kor 7,9). Men det foregående verset adresserer dette til «de ugifte og enkene» og kan ikke forstås som den eneste grunnen til å inngå ekteskap. I v. 3 gir Paulus uttrykk for at seksuelt samliv er normalt i et ekteskap mellom mann og kvinne.

(Christoffersen hevder videre, som replikk til Ulrichsen, at Paulus «helt ser bort fra» forplantning. Jeg vil da henvise ham til 1. Tim 5,4, hvor Paulus skriver at «de yngre enker skal gifte seg, få barn og styre sitt eget hus, slik at de ikke gir motstanderen noen anledning til baktalelse».)

Hva Luther (eller andre mennesker uten apostolisk autoritet) måtte ha sagt eller ikke sagt om ekteskapet endrer ikke en tøddel på det bibelske budskapet. Det er det jeg forsøker å forholde meg til i min bruk av uttrykket «nedarvet».

Dagens bibelord - 1 Mos 12,1-4

1 Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.
          
   
3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg,
          men den som forbanner deg, skal jeg forbanne.
          I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
4 Så dro Abram, slik Herren hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran.

1 Mos 12,1-4
 Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg!
Les mer