Et pauli oppgjør og parallel til i dag

Postet: 28. januar 2016  Emner: , , ,      kommentarer

Biskop emeritus Tor Berger Jørgensen mener vi må kunne leve med ulikt syn på ekteskapet fordi det var ulikt syn på jødiske renhetslover i den første kristne kirke. Han skal ha kreditt for forsøket.

Først publisert som Synspunkt i Dagen 27.01.16

Det er i en reportasje i Dagen 22. januar den tidligere biskopen og generalsekretæren i NMS argumenterer på denne måten. Han anfører ifølge avisen at de jødiske kristne «fortsatte å praktisere jødiske renhetslover, mens hedningekristne ikke følte seg forpliktet på det».

– Det å holde sammen disse to syn på saken, er til eksempel for oss. Når de greide det, må vi også kunne klare det, sier Jørgensen.

Biskop emeritus Tor Berger Jørgensen unnlater imidlertid å ta med et avgjørende viktig moment: Paulus tok et oppgjør med Peters forhold til disse lovene. Han gikk så langt at han irettesatte Peter for «klanderverdig» opptreden (Gal 2,11).

Jeg forutsetter at de «renhetslovene» Jørgensen henviser til, er de vi finner i 3. Mos 11,1-23 og 5. Mos 14,3-21 – om rene og urene dyr. I Antiokia (i Syria) var det vanlig for alle som var kommet til tro på Jesus, å dele et måltid når de møttes, jøder og hedninger sammen (Apgj 11,3). Peter (Kefas) deltok i disse måltidene (Gal 2,12). Men så kom det noen som var utsendt fra apostelen Jakob i Jerusalem, og de brakte tydeligvis med seg et budskap om at det var uakseptabelt for jødekristne å ignorere spiseforskriftene i Moseloven. Disse forskriftene inkluderte trolig loven om ren og uren mat, loven om riktig slakting av dyr og sannsynligvis reguleringer om blant annet tiende, rituell renhet og avgudsdyrkelse (kilde: masteroppgave ved MF).

Det disse utsendingene sa, fikk innflytelse over Peter: «trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen», rapporterer Paulus i Gal 2,12. Av neste vers framgår det at også «de andre jødene» i Antiokia og «til og med Barnabas» fulgte Peters eksempel. Paulus beskriver det som «hykleriet deres» og konstaterer (v. 14) at de «ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet».

«Når du som er jøde, lever etter hedensk skikk og ikke som jøde, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder», er det retoriske spørsmålet Paulus retter til Peter, foran øynene på forsamlingen.

Pauli poeng er at Peter handlet mot bedre vitende ved å trekke seg fra måltidene. Peter hadde jo hatt synet som beskrives i Apgj 10,9-16, om maten som han betraktet som uren, men som en røst fra himmelen erklærte at var renset av Gud. I v. 28 utledet Peter det selv til at «Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent».

Nå hadde han altså likevel latt seg forlede til å ta hensyn til de gamle forskriftene, og Paulus påtalte det tydelig og klart. I Gal 2,15 og utover minner han Peter om at de, selv om de var jøder av fødsel, hadde innsett at alle mennesker blir rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke av lovgjerninger. Samme frelsesvei, altså, for jøder og ikke-jøder (hedninger i bibelsk språkbruk).

I motsetning til et samlet bispekollegiums syn på at det ikke er kirkesplittende å gjøre ekteskapet til noe som er fremmed for Bibelen, framholdt Paulus at Peter, Barnabas og de andre jødekristne i Antiokia, «ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet». Det var altså ikke snakk om for Paulus å akseptere det Peter og de andre jødekristne i Antiokia hadde gjort, selv om det var foranlediget av ledende apostler i Jerusalem.

Heller ikke vi kan akseptere det Den norske kirkes ledere i dag sier – når de (formodentlig) mot bedre vitende setter bibelordet til side i spørsmålet om kirkelig vigsel av samkjønnede.

Sambåndet 1/16 Innsolgt og usignert

Postet: 19. januar 2016  Emner: , , ,      kommentarer

Framside_0116Godt nytt år til alle lesere av redaktørbloggen!

Tema: Årets første nummer av Sambåndet har et tema vi har kalt for «Sårbare barn». Det hele begynte med et «innsalg» i fjor høst fra avdelingen for politikk og kommunikasjon i Blå Kors. Jeg takket ja til å se på en pakke de hadde satt sammen, rundt kampanjen «Jeg ser» – om det å oppdage og dra omsorg for barn som har det vanskelig. Innbakt i de fleste pressefolk ligger det en liten skepsis til slike henvendelser, for vi tenker at det er en avsender som ønsker å bruke oss til noe. Men i dette tilfellet fant jeg ikke noen grunn til slike tanker.

Vi visste at minst to av produksjonsukene for januarnummeret ville «forsvinne» i juleferie og Arbeidermøte. For å sikre høy kvalitet organiserte vi derfor arbeidet i redaksjonen slik at journalist Brit Rønningen kunne gå i gang med januartemaet allerede i midten av november. Fram mot jul leste hun prosjektrapporten fra Blå Kors og intervjuet en rekke kilder – både i og utenfor den diakonale organisasjonen. Resultatet ble hele 12 sider – vi doblet altså seksjonen – der et bredt utvalg av stemmer kommer til orde. Vi er særlig glad for at vi fikk fortelle historien til en kvinne som opplevde å miste faren til rusen – for så på mange måter å få ham tilbake i voksen alder.

Nyheter: På nyhetsplass tok journalist Vilhelm Viksøy tak i problemstillingen rundt internatskoler og momskompensasjon. Rent nyhetsmessig hadde vi dekket den på sambåndet.no (se blant annet her), men akkurat som i saken om UDI, kors og asylmottak, stilte kollega Vilhelm seg en del spørsmål om hva denne saken egentlig handler om. Slike spørsmål blir ofte ikke stilt når nyhetsvinden blåser som verst. Men i et blad som kommer ut bare en gang i måneden, må vi ofte vinkle nyhetssaker annerledes enn «konkurrentene» for å kunne bringe noe til torgs som folk ikke allerede har lest. Det klarte vi i kors-saken, og det mener jeg vi også klarer her. Vi har også en tydelig leder på dette og kommer til å følge opp saken på sambåndet.no.

Indremisjonsforbundet, som altså er Sambåndets utgiver, er deltaker i Evangelisk luthersk nettverk (ELN). Dermed er ELN interessant for oss å dekke. I dette nummeret bringer vi en nyhetssak om at ELN ønsker å spille en konkret rolle overfor prester i Den norske kirke (Dnk) som opplever den nye kirkesituasjonen som ekstra vanskelig. Jeg tror ikke at andre aviser eller blad har skrevet dette før oss, og derfor valgte vi også å henvise til denne saken på førstesiden.

Samtidig med at arbeidsledigheten i Norge øker, er eller blir  en rekke (leder)stillinger i indremisjonen ledige. I antall gjelder det særlig Bergens Indremisjon, men også flere andre kretser har behov for nye folk. Dette omtaler vi både på nyhetsplass og på de avsluttende sidene av bladet (Fra felten). Det er artig å registrere at det synes å være nyhetssaken på sambåndet.no om de ledige stillingene i Finnmark, som utløste respons på stillingsannonsene. Styrelederen i Sogn og Fjordane Indremisjon håper nå at det samme skal skje for deres del.

Leder: På ledersidene har vi nå gjort et forholdsvis radikalt grep – nemlig å ta bort både bilde og signatur fra lederartikkelen. Poenget med dette er å understreke at det er Sambåndet – som 117-årig institusjon – som står bak budskapet i lederen, ikke «bare» enkeltpersoner som eksempelvis redaktør og generalsekretær. Meningene er delt også i pressemiljøer om signerte eller usignerte ledere. Jeg mener altså at det styrker budskapet dersom lederen er usignert. Da kan ikke ytringen isoleres – og eventuelt devalueres – til en bestemt person, men det er publikasjonen som sådan, med hele sin (eventuelle!) historiske tyngde, som står bak. Jeg er fullt klar over at noen, kanskje til og med mange, vil være uenig i en slik vurdering. Til det er det å si at det er i tråd med slik de aller fleste trykte medier fortsatt praktiserer og tenker. Vi har også flyttet kolofonen inn på plassen under lederen. Dette for å gjøre sammenhengen mellom leder og blad enda tydeligere. Lederartikkelen vil kunne være skrevet av andre enn ansvarlig redaktør eller generalsekretær, men ansvaret for innholdet ligger – som før – på førstnevnte.

Spalter: Når det gjelder de faste spaltene, har vi noe startvansker i 2016. Vi trenger nye skribenter til både Mennesket nær og – delvis – Lønnkammer. Dette jobber vi med, men det var ikke på plass tidsnok til januarnummeret. Del to av Gunnar Johnstads artikkelserie om Bibelens selvvitnesbyrd er derfor alene i sidemiljøet Tenkeboksen.

E-blad: Etter å ha vært nede i en liten bølgedal midt på året i fjor er det gledelig å registrere at lesingen av e-bladet har tatt seg betydelig opp. Desemberutgaven i 2015 har den lengste gjennomsnittlige lesetiden av alle numrene vi har publisert på denne måten, altså siden desember i 2014, og tangerer rekorden for totalt lesetid.

Nett: I måneden fra vi sendte desembernummeret til trykking (09.12.) og fram mot trykkstart for januarnummeret (13.01.), har vi publisert en rekke saker på nyhetsnettstedet sambåndet.no. (De viktigste av disse kan du lese som notiser i januarnummeret.) Vi kan nevne ny administrasjonsleder i P7, innovasjonspris til Preik.tv, reportasje fra møte med flyktninger i Ytre Arna bedehus , effekten av å plante nye forsamlinger og  ny ung-leder på Sunnmøre. Flere av disse sakene kunne vært oppslag i bladet, men tidsaspektet gjorde at vi publiserte dem på sambåndet.no. Vi publiserte flere saker under Arbeidermøtet som tematisk var koblet opp til programmet der (om planting av forsamlinger og god forkynnelse). Statistikksaker om mest delt på sosiale medier og utviklingen i sidevisninger og brukere kom også i denne perioden.

Desember

Kioskvelter: Vi koster som vanlig på oss et kort tilbakeblikk på forrige utgave. Intervjuet med Ståle Halsne ble utvilsomt godt lest, det viser både statistikken for sambåndet.no – da artikkelen ble publisert der 1. juledag – og e-bladet. Det er heller sjelden at temasider er de mest leste i e-bladet, men det skjedde i desember. Og hadde Halsnøy i Ryfylke hatt en kiosk som solgte Sambåndet i løssalg, ville vi ha hatt en såkalt «kioskvelter» i desember. 30 ekstraeksemplarer måtte sendes til Halsnøy bedehus i Finnøy kommune for utdeling på en julesamling (mot løfte om opptil flere nytegninger av abonnement!).

Av sakene ellers i desemberutgaven var det nyheten om et 70-tall nedlagte bedehus i indremisjonsland som vakte mest oppmerksomhet. Den ledet først til en notis i Dagen, og mandag 18. januar ble den utgangspunkt for et større oppslag i papirutgaven. Kronikken som Lars Dahle hadde på trykk i Dagen 13. januar, var først publisert i Sambåndet i desember.

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av januarnummeret – både på papir og i digital versjon, Ta gjerne kontakt med undertegnede med ris eller ros. Og onsdag 20. januar er det nettmøte om ytringsfrihet på sambåndet.no. Velkommen til å stille spørsmål til Vebjørn Selbekk og Øyvind Aadland!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

p.olsen@imf.no/932 14 319

Dagens bibelord - Matt 7,1-5

1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
   
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Matt 7,1-5
 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
Les mer