Et pauli oppgjør og parallel til i dag

Postet: 28. januar 2016  Emner: , , ,   

Biskop emeritus Tor Berger Jørgensen mener vi må kunne leve med ulikt syn på ekteskapet fordi det var ulikt syn på jødiske renhetslover i den første kristne kirke. Han skal ha kreditt for forsøket.

Først publisert som Synspunkt i Dagen 27.01.16

Det er i en reportasje i Dagen 22. januar den tidligere biskopen og generalsekretæren i NMS argumenterer på denne måten. Han anfører ifølge avisen at de jødiske kristne «fortsatte å praktisere jødiske renhetslover, mens hedningekristne ikke følte seg forpliktet på det».

– Det å holde sammen disse to syn på saken, er til eksempel for oss. Når de greide det, må vi også kunne klare det, sier Jørgensen.

Biskop emeritus Tor Berger Jørgensen unnlater imidlertid å ta med et avgjørende viktig moment: Paulus tok et oppgjør med Peters forhold til disse lovene. Han gikk så langt at han irettesatte Peter for «klanderverdig» opptreden (Gal 2,11).

Jeg forutsetter at de «renhetslovene» Jørgensen henviser til, er de vi finner i 3. Mos 11,1-23 og 5. Mos 14,3-21 – om rene og urene dyr. I Antiokia (i Syria) var det vanlig for alle som var kommet til tro på Jesus, å dele et måltid når de møttes, jøder og hedninger sammen (Apgj 11,3). Peter (Kefas) deltok i disse måltidene (Gal 2,12). Men så kom det noen som var utsendt fra apostelen Jakob i Jerusalem, og de brakte tydeligvis med seg et budskap om at det var uakseptabelt for jødekristne å ignorere spiseforskriftene i Moseloven. Disse forskriftene inkluderte trolig loven om ren og uren mat, loven om riktig slakting av dyr og sannsynligvis reguleringer om blant annet tiende, rituell renhet og avgudsdyrkelse (kilde: masteroppgave ved MF).

Det disse utsendingene sa, fikk innflytelse over Peter: «trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen», rapporterer Paulus i Gal 2,12. Av neste vers framgår det at også «de andre jødene» i Antiokia og «til og med Barnabas» fulgte Peters eksempel. Paulus beskriver det som «hykleriet deres» og konstaterer (v. 14) at de «ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet».

«Når du som er jøde, lever etter hedensk skikk og ikke som jøde, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder», er det retoriske spørsmålet Paulus retter til Peter, foran øynene på forsamlingen.

Pauli poeng er at Peter handlet mot bedre vitende ved å trekke seg fra måltidene. Peter hadde jo hatt synet som beskrives i Apgj 10,9-16, om maten som han betraktet som uren, men som en røst fra himmelen erklærte at var renset av Gud. I v. 28 utledet Peter det selv til at «Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent».

Nå hadde han altså likevel latt seg forlede til å ta hensyn til de gamle forskriftene, og Paulus påtalte det tydelig og klart. I Gal 2,15 og utover minner han Peter om at de, selv om de var jøder av fødsel, hadde innsett at alle mennesker blir rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke av lovgjerninger. Samme frelsesvei, altså, for jøder og ikke-jøder (hedninger i bibelsk språkbruk).

I motsetning til et samlet bispekollegiums syn på at det ikke er kirkesplittende å gjøre ekteskapet til noe som er fremmed for Bibelen, framholdt Paulus at Peter, Barnabas og de andre jødekristne i Antiokia, «ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet». Det var altså ikke snakk om for Paulus å akseptere det Peter og de andre jødekristne i Antiokia hadde gjort, selv om det var foranlediget av ledende apostler i Jerusalem.

Heller ikke vi kan akseptere det Den norske kirkes ledere i dag sier – når de (formodentlig) mot bedre vitende setter bibelordet til side i spørsmålet om kirkelig vigsel av samkjønnede.

Dagens bibelord - 1 Kor 12,4-11

4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. 6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, 9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.
   

1 Kor 12,4-11
 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.
Les mer