Han som er hengt

Postet: 25. mars 2016  Emner: , , , ,      kommentarer

Med ujevne mellomrom blir det hevdet at Jesus ikke ble hengt på et kors. Det bør ikke uroe noen.

Jesus ble hengt på en påle, ikke et kors, har for eksempel religionshistoriker Helge Fauskanger hevdet flere ganger offentlig, sist (?) i VG i november i fjor.

Det greske ordet stauron er oversatt med «kors» i f.eks. Joh 19,17: «Han bar selv sitt kors»). Fauskanger hevder at stauron betyr «en pæl». For det første er dette ikke noe nytt, og for det andre representerer det ikke noe problem for bibeltroende.

Tverrbjelke

Går man til oppslagsverket Strong’s Concordance, finner man at roten til substantivet stauros er verbet histémi, som betyr «å få til å stå» eller «å stå». Ifølge Strong’s viser stauros til tverrbjelken som ble plassert på det som sto – man må gjerne kalle det for en påle – slik at det sammen dannet et kors. Det var denne tverrbjelken Jesus bar, og som han ifølge evangelistene Matteus (27,32), Markus (15,21) og Lukas (23,26) fikk hjelp til.

I 2010 gikk den svenske presten Gunnar Samuelsson ut med tilsvarende opplysninger om kors eller påle som Fauskanger har framholdt. Ifølge Samuelsson kan stauron bety «stang», «pæl» eller «tre».

Samuelsson la til at det greske verbet stauron (som Strong’s gjengir som stauroó) blir oversatt med «korsfestet», men hevdet det også kan bety «henge» på mange forskjellige måter. Den svenske presten prøvde nærmest å framstille dette som en sensasjon, og Fauskanger følger opp: «Vi vet altså ikke om Jesus ble hengt på et kors», uttaler han til VG.

Svaret er altså ikke vanskeligere enn at det Jesus ble hengt på, besto av en vertikal og en horisontal del, som til sammen dannet et kors.

Tre

Ingenting av dette er nytt for dem som leser sin Bibel. «(…) han som de drepte ved å henge ham på et tre», skriver Lukas i Apg 10,39. I Gal 3,13 skriver Paulus om Jesus: «Forbannet er hver den som henger på et tre». Det greske ordet som er oversatt med «tre», er xulon, som kan bety påle, kors eller annet som er laget av tre. Dette er en referanse til profetien i 5. Mos 21,23, hvor det står: «Forbannet av Gud er den som blir hengt» (i verset over finner vi uttrykket «hengt på et tre»). Den hebraiske teksten bruker her verbet talah, som betyr «han som er hengt».

Korsfestelse var ingen jødisk straffemetode, men ble brukt av romerne. Ifølge jødisk skikk var det imidlertid vanlig å henge dømte forbrytere opp etter at de var blitt henrettet på annet vis (se 1. Sam 31,10 og 2. Sam 21,12). Dette ble gjort for å framkalle forakt for den henrettede.

Frukt

Ignatius av Antiokia (ca. 37-ca 107), som skal ha vært disippel av enten apostlene Peter og Paulus eller av apostelen Johannes, sa en gang at Kristus ble naglet fast for oss – og at troende er frukten av dette. Symbolikken her er altså at korset et tre som bar frukt.

Å problematisere kors eller påle er ikke et problem – det gir bare enda mer frukt for tanken.

«For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok», skriver Paulus, «at Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene» (1. Kor 15,3).

Bilde: Albrecht Altdorfers Korsfestelsen av Kristus fra 1526. Kilde: Wikipedia

Også publisert på Vårt Lands Verdidebatt

Lytt til Arne Pareli med band: «Naglet til et kors på jorden»

Sambåndet 3/16 Indremisjonen og Den norske kirke

Postet: 21. mars 2016  Emner:      kommentarer

Hvordan presentere et dokument på 3076 ord (14.750 tegn) slik at det blir lest til endes av flest mulig? Det er hovedutfordringen vi har akslet i marsnummeret av Sambåndet, og sjelden har layout-arbeidet vært viktigere!

Tema

Råd: Over fem sider i en utvidet temaseksjon trykker vi dokumentet «Råd fra ImF i kirkesituasjonen anno 2015/2016» i sin helhet. Bakgrunnen for dokumentet er, for å sitere innledningen, at «Den norske kirke (Dnk) er i ferd med å innføre som sin offisielle lære at Gud velsigner forhold som Bibelen uttrykkelig sier er synd og årsak til at mennesker ikke vil arve Guds rike (1. Kor 6,9-10)». 22. mars publiserer vi en artikkel på sambåndet.no der indremisjonshistoriker Johannes Kleppa sier noe om i hvilken grad han vurderer dette til å være unikt i det organiserte indremisjonsarbeidets snart 118-årige historie. Også derfor er det med en viss stolthet for oss i redaksjonen at det er Sambåndet som har oppdraget med å offentliggjøre dokumentet og oppfordre til refleksjon og debatt rundt innholdet. At det ville komme et slik råd, varslet generalsekretær Erik Furnes i et intervju i Sambåndet nr. 11/15.

Kommentarer: Som en innledning til det å skape debatt rundt rådene og begrunnelsen for dem, har redaksjonen valgt ut fire personer til å lese dokumentet på forhånd og skrive hver sin kommentar om det. To av disse representer ulike syn, basert på hva de har uttalt tidligere. De to siste har eller har hatt som profesjon det å ytre seg offentlig. Disse kommentarene trykker vi på de fire siste sidene i temaseksjonen.

Dagen: Blant dem er Dagen-redaktør Tarjei Gilje. Avisen Dagen har også selv hatt ønske om å trykke hele eller deler av dokumentet og å omtale det redaksjonelt. Det er både Indremisjonsforbundet og Sambåndet glad for. Dagen trykker i morgen (22. mars), som er den dagen de alle fleste av Sambåndet-abonnentene etter planen også vil ha mottatt bladet. Vi oppfordrer leserne til å engasjere seg offentlig og vil legge til rette for det på flere måter.

Layout: Utover at vi mener innholdet i dokumentet i seg selv er grunn nok til å lese det, har vi forsøkt å sette opp de mange ordene på en måte som øker lesbarheten. Det er brukt god plass, gode bilder – både direkte relevante og noen som først og og fremst fungerer illustrativt, og teksten har kapittelinndelinger, utdrag og uthevelser.

Vi utsatte utgivelsen av marsnummeret med en uke for å få med oss forbundsstyrets sluttbehandling av dokumentet (11.-12. mars). Føler du at det er lenge siden februarnummeret, har du altså helt rett i det.

Nyheter

Utvidet: Det har også gjort at det er mange andre gode saker vi har gledet oss til å få ut til abonnentene. Nyhetsseksjonen er utvidet med to sider for å få plass til alle sakene. Vi innleder med en nyhet som kanskje i første omgang vil vekke størst oppmerksomhet internt, men som både vi og ImF-ledelsen håper skal få betydelige ringvirkninger. Videre følger vi opp to av ImFs deleide virksomheter, Si-Reiser og NLA Høgskolen. 23. februar brakte vi på sambåndet.no nyheten om at det ImF-støttede veiledningsnettstedet guttogjente.no har fått ny daglig leder (ble fulgt opp av Dagen). I bladet følger vi opp med en ringerunde til flere av eierorganisasjonene for å høre hva de tenker om det mye medieomtalte nettstedet. 4. og 9. mars publiserte vi nyheten om at Bergens Indremisjon lyser ut fem stillinger og kutter på administrasjon. I bladet spør vi styrelederen som arbeidsgiver om hva samlede stillingskutt betyr for de ansatte.

NLA-saken er et eksempel på at det som kommer inn som et tips til redaksjonen, av og til får noen tilleggsdimensjoner som det ikke er åpenbart at tipseren har tenkt på. Noe av det kjekkeste med journalistikken er å virkelig få utnyttet potensialet i sakene – pusse dem blanke – selvsagt uten at det skal gå utover det faktiske.

Meninger

På meningssidene bruker vi lederen til å kommentere rådene fra vår utgiver (ImF). En av av de kretsansatte forkynnerne vil her kjenne igjen elementer fra en tale han nylig holdt. På Synspunkt-plass kommenterer generalsekretær Erik Furnes den til dels opphetede debatten om høringsuttalelsen fra Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering) om regjeringens forslag til innstramninger i innvandringspolitikken og statsråd Sylvi Listhaugs korssmykke. ImF er medlem av Norme, og Furnes sitter i styret som første varamann.

Spalter

Nye skribenter: I spalten «til Tro» innleder vi denne gang en serie artikler fra bibellærer Ole Magnus Breivold ved Bildøy bibelskole om «tvil og kristen tro». Breivold har undervist om dette på Bibelskolen, og vi tror det er aktuelt også for et bredere publikum. Spalten «Mennesket nær» har hatt mannefall blant skribentene, og vi har jobbet med å finne nye spaltister. Journalist Vilhelm Viksøy går fra dette nummeret inn som fast leverandør til spalten, og Irene Ludvigsen har også sagt ja til å skrive framover. Det er jeg glad for. Bønnespalten Lønnkammer er til en viss grad havnet i støeskjeen. I dette nummeret lar vi en svært aktuell uttalelse fra forbundsstyret om tvillingabort fylle denne plassen.

Bladet avsluttes som vanlig med Postkassen og Fra felten. Under førstnevnte vignett trykker vi en fornøyelig formulert jubileumsomtale fra forkynner Roald Evensen om det som kan ha vært første bedehusdåp i DVI/ImF-regi. Normalt ville vi ha ventet med å publisere den på nett til bladet lå i postkassen, men ettersom den både var knyttet til en dato (16. mars) – og vi visste at også Dagen hadde fått saken – valgte vi å publisere på sambåndet.no først. I Fra felten har journalist Brit Rønningen tatt turen til Samnanger og laget reportasje basert på denne forhåndsomtalen.

Nett: Siden vi sendte februarnummeret i trykken 10. februar og fram til punktum for marsnummeret ble satt 16. mars, har vi også publisert en rekke andre saker på nyhetsnettstedet sambåndet.no. De viktigste av disse er lansering av ny strategiplan for Fredheim Arena, ny dirigent for divisi, Framnes som har bestemt seg for å bygge hall, og P7 med ny fjernsynsproduksjon. Den aller mest leste og delte saken på sambåndet.no så langt i år, er levert av Kristelig Pressekontor (som ImF er medeier i) og er intervju med Oline Meland fra Norske Talenter. Der andre aviser bruker NTB, har vil tilgang til KPK, og det er vi glad for.

FEBRUAR

Tillit: Vi var – og er fortsatt – spent på hvordan tillitstemaet fra forrige nummer blir lest. Vi har ikke fått så mange reaksjoner direkte til redaksjonen. De som har kommet oss for øre, har vært positive, i den forstand at man har ment at det var viktig å sette søkelys på både den som bryter tillit og den som tillitsbruddet rammer. Blant annet har to profesjonelle aktører kontaktet meg for å få tilsendt bladet til bruk i jobbsammenheng.

Av nyhetssakene i februar ble KVS-Byglands svar på tiltale i momssaken videreformidlet av KPK.

E-blad: Den digitale utgaven av februarnummeret ble denne gangen sendt til alle abonnenter som vi har e-postadresse til, som et slags reklameframstøt. Statistikken viser da også at mange åpnet lenken de fikk tilsendt, og både lesetid per bruker og totalt er blant de høyeste vi har hatt, selv om det ikke var rekord. E-bladet for mars vil, foruten de som er heldigitale abonnenter, som vanlig bli sendt til de som har betalt den frivillige kontingenten på 375 kroner – og som har gitt oss en gyldig e-postadresse.

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av marsnummeret. Og ta gjerne kontakt om du har noe på hjertet!

Redaksjonen ønsker også god påske – og er du interessert i filmen «Risen», byr vi på en omtale her!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

p.olsen@imf.no/932 14 319

 

 

Dagens bibelord - Matt 7,1-5

1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
   
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Matt 7,1-5
 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
Les mer