Fra en «såkalt kristen»

Postet: 28. november 2016  Emner: , , , ,     Kommentarer: 2   kommentarer

Jeg registrerer at jeg i kommentarfelt i Dagen og på Facebook er blitt gjort til en hermetegnskristen. Det er en underlig opplevelse.  

«Takk, Dagen, for at dere offentliggjør de norske «kristne» lederne som er for homofilt ekteskap og for abort opp til ni måneder», var det en som kommenterte da avisen på valgdagen 8. november meldte at 25 av 43 spurte kristne ledere ville ha stemt på Hillary Clinton dersom de hadde hatt stemmerett. Undertegnede var en av disse 25. Utgangspunktet var at Dagen 2. november sendte en e-post til det avisen beskrev som «et stort utvalg ledere og profiler i kristne sammenhenger». Spørsmålet vi fikk, var dette: «Hva ville du gjort hvis du hadde stemmerett ved presidentvalget i USA? Kan du gi en kort begrunnelse?»

På det tidspunkt hadde jeg allerede hatt artikkelen «Donald Trump som avgud» på trykk i Dagen (på bloggen ble overskriften Derfor kan kristne si nei til Trump). Her gjorde jeg oppmerksom på advarsler fra to kristne samfunnsdebattanter i USA om å stemme på Trump av strategiske årsaker og på tross av personen. I Dagens kommentarfelt ble jeg da raskt tolket som Clinton-tilhenger – uten at jeg direkte hadde skrevet noe om det.

Da spørsmålet fra Dagen kom, tok jeg altså stilling for Clinton. «Jeg ville ha stemt på Hillary Clinton – selv om jeg er uenig med Clinton i hennes syn på blant annet abort og samkjønnet ekteskap. Å støtte Donald Trump bare fordi han sier at han vil nominere konservative dommere til Høyesterett, mener jeg er uforsvarlig», innledet jeg svaret med. Det var altså dette som utløste kommentarfeltets vrede, selvsagt ikke bare rettet mot meg, men også de 24 andre. (15 andre lot seg bli plassert som «usikker» eller oppga at de utfra sin stilling ikke ville svare. Og kanskje særlig det siste ville nok vært lurere. Men meningen min var å svare med redaktørhatten på, og ikke som talsmann for ImF i egenskap av medieleder.)

Debatten som oppsto etter at Dagen publiserte denne oversikten, fikk meg til å skrive et nytt innlegg til Dagen – med den litt provoserende tittelen «Den syndfrie kandidaten«. Her prøvde jeg å komme med noen opp- og avklaringer, ikke minst med tanke på hvordan jeg mener at Clintons abortsyn var blitt karikert i forbindelse med den tredje presidentdebatten. Artikkelen sto på trykk 14. november, altså etter at valgresultatet var klart. Her er innholdet i den også for de av mine blogglesere som ikke leser Dagen jevnlig. Her medfølger også lenker til den dokumentasjonen jeg bygde på (bloggposten fortsetter etterpå, så ikke hopp av her om du allerede har lest artikkelen i Dagen):

Jeg mener at Clintons abortsyn ble karikert i forbindelse med den tredje presidentdebatten

«De evangelikale i USA stemte på en mann som står fast ved at han ikke ber Gud om syndsforlatelse.

Det er helt riktig at Hillary Clinton ikke ønsker å omstøte Høyesterettsavgjørelsen fra 1973 som i praksis tillater selvbestemt abort i USA. Trump har erklært seg som motstander av abort (bortsett fra ved voldtekt, incest og ved fare for kvinnens liv), men ville i den tredje TV-sendte presidentdebatten ikke svare direkte på om han ønsket seg en endring av rettstilstanden. I stedet sa han at dette ville skje automatisk gjennom hans nominering av konservative dommere, og at det da ville bli overlatt til delstatenes myndigheter å ta stilling til abortspørsmål.

Clinton har gått imot et republikansk forslag om å forby abort etter 20. uke. I TV-debatten utla Trump det som at Clinton var villig til å «rive barnet ut av livmoren i den niende måneden på den siste dagen» av svangerskapet.

Faktum er at bare 1,2 prosent av abortene skjer etter 21. uke. Det er ekstremt sjelden, om i det hele tatt, det skjer så sent som Trump snakket om, og ytterst sjelden (0,2 prosent) det skjer på den måten Trump forsøkte å beskrive (av noen kalt partial-birth abortion). I tillegg har 43 stater allerede forbudt aborter etter 28. uke. Dette var altså i stor grad skremselspropaganda fra Trump.

Faktasjekk fra National Public Radio (NPR)

Faktasjekk fra The Washington Post

Faktasjekk fra Inqusitr

I ettertid har jeg blitt oppmersom også på følgende:

Faktasjekk fra Politifact

Hillary Clinton om å redusere antall aborter

I 1999, da Donald Trump mislyktes med å bli president, erklærte han seg som «pro-choice», altså for kvinnens rett til å velge. Han svarte «nei» på spørsmål fra fjernsynsstasjonen NBC om han ville forby partial-birth abortion. 16. august i fjor vedgikk han overfor samme kanal at det var «mulig» at han hadde donert penger til organisasjonen Planned Parenthood, som forsvarer abort, og at det ikke var sikkert at han ville kutte statsstøtten deres. Så sent som i april i år skapte han tvil om hvorvidt han egentlig ønsket å gjøre noe med dagens lovverk.

Også lovforslaget fra i fjor om å forby abort etter 20. uke, inneholder – ifølge en kommentarartikkel i Christian Post – unntak. Kommentator Eric Sapp påpeker også at den viktigste årsaken til abort er fattigdom (75 prosent av alle kvinner som tar abort), og at det å redusere fattigdom og styrke helsevesenet er mer effektivt med tanke på å hindre abort enn strenge regler.

La meg nok en gang si at jeg på generelt grunnlag er imot abort. Når jeg likevel ville ha stemt på Hillary Clinton, er det blant annet fordi jeg ikke tror det er riktig kun å legge vekt på én sak. Dersom fattigdom er en hovedårsak til abort, må man eksempelvis også vurdere kandidatenes politikk for å redusere den.

Også den personlige egnetheten må vurderes. En mann med det menneskesynet og forholdet til moral og sannhet som Donald Trump har blitt avslørt med – samt hans reaksjonsform når han føler seg krenket, inngir ikke akkurat tillit. Flere rettssaker venter på den påtroppende presidenten i forbindelse med hans forretningsvirksomhet.

81 prosent av de konservative lavkirkelige kristne i USA ga sin støtte til Trump. Teologen Michael Horton spør seg i det Billy Graham-grunnlagte magasinet Christianity Today om hva de evangelikale tenker om Trumps gjentatte erklæring om at han ikke har bedt Gud om tilgivelse fordi han ikke gjør så mye galt. Horton undrer også på om de synes Trump står for det tjenende, selvoppofrende lederskapet som Jesus ga oss eksempel på (Joh 13). Jeg synes begge deler er minst like verdt å reflektere over som Donald Trumps skiftende abortsyn.»

Så langt min artikkel i Dagen 14. november. Etter at vi i Sambåndets novembernummer skrev om at Bildøy bibelskole hadde reagert på det rektor oppfattet som en kobling fra NRKs side mellom Norge Idag/Visjon Norge og bibelskolen i Brennpunkt-programmet Pengepredikanten, kom mistenkeliggjøringen igjen fram, denne gang på Facebook: «Forundrer meg at mange som kaller seg kristne, er mer opptatt av å ta avstand fra Visjon Norge (og tydeligvis også Norge IDAG) enn å ta avstand fra NRK. Skulle tro denne typen kristne stod for en ateistisk ideologi og ikke en kristen», skrev en av kommentatorene i avisen Norge Idag da vedkommende delte Sambåndet-artikkelen på sin Facebook-profil. Uttrykk som «som kaller seg kristne» og «ateistisk teologi» knyttes altså her opp mot Bildøy bibelskole og Indremisjonsforbundet fordi man skrev noe som markerte at man ikke helhjertet støttet alt som Norge Idag og Visjon Norge står for. I den videre diskusjonen på Facebook-profilen kom det også fram at forsøk på konstruktiv kritikk, nyansering og vurdering blir oppfattet som intet mindre enn forfølgelse av medkristne(!)

Det må være lov å kalle slike hersketeknikker som en forsøpling av debatten

Det må være lov å kalle slike hersketeknikker som en forsøpling av debatten. Det må også være lov å spørre hvordan de som ser slik på det, eksempelvis oppfatter Paulus’ irettesettelse av Peter i Gal 2,11. Var dette et eksempel på forfølgelse? Jeg vender ofte tilbake til Apg 17,11. Her beskriver Lukas det som et fortrinn selv å granske det som blir forkynt. Når det gjaldt overfor Paulus og Silas, som hadde apostolisk autoritet, må det med langt større grunn gjelde overfor hvilket som helst menneske i dag.   

Luther, jødehat og ImF

Postet: 26. november 2016  Emner: , , ,      kommentarer

I dag, 26. november 2016, er det 74 år siden deportasjonen av 532 norske jøder til nazi-Tyskland med troppetransportskipet «Donau». 31. oktober 2016 var starten på det 500. året etter at Martin Luther offentliggjorde sine 95 teser i protest mot avlatshandelen. Hvorfor denne koblingen?

martin_luther_1529

Maleri av Martin Luther fra om lag 1529. Foto: Wikimedia Commons

Ikke alle er klar over at Martin Luther knyttes til antisemittisme eller jødehat. Tidligere denne måneden stilte Internasjonale kristne ambassade Jerusalem (ICEJ), norsk avdeling to spørsmål til blant andre Indremisjonsforbundet. Som medieleder i ImF forfattet jeg svaret i samråd med generalsekretær Erik Furnes:  

1.Hvordan stiller ledelsen i ImF seg til Luthers syn på jødene?

Svar:

Ingen i Indremisjonsforbundet vil ha problemer med å ta klart avstand fra de til dels barbariske utfallene mot jødene som Luther kom med mot slutten av sitt liv.

I boken «Om jødene og deres løgner» fra 1543 tar reformatoren til orde for å brenne synagoger, jødiske skoler og talmudisk litteratur. Dette skriftet ble tragisk nok trukket fram da nazistene nettopp brente synagoger og ødela jødiske hjem under krystallnatten mellom 9. november og 10. november 1938, endatil på Luthers fødselsdag. Luther skal likevel aldri ha gått inn for å drepe jøder.

Ingen i Indremisjonsforbundet vil ha problemer med å ta klart avstand fra de til dels barbariske utfallene mot jødene som Luther kom med mot slutten av sitt liv

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug uttaler til Dagen at Luthers antisemittisme var mer situasjonsbetinget enn nazistenes – ikke rasistisk eller biologisk fundert.

Nordhaug understreker at dette var en nokså utbredt tenkemåte i Luthers samtid. Han tror også at omstendighetene kan ha virket inn. Luther opplevde reformasjonen truet av både keiserens styrker, muslimske tyrkere og en mulig konspirasjon i den reformatoriske bevegelsen som han feilaktig trodde var initiert av jødene (sabbatistene). Det skal ha vært i den situasjonen han oppfordret fyrstene til å drive jødene ut og brenne synagogene.

Det er en viss uenighet om hvorvidt Luther hadde et negativt syn på jødene hele livet. Nordhaug viser til at Luther tidligere i sitt liv omtalte jødene i positive ordelag og understreket at Jesus var født som jøde. I en tale fra 1523 tar han jødene i forsvar og vil behandle dem bedre, slik at de omvender seg. Ifølge professor Tarald Rasmussen framholdt Luther imidlertid allerede i 1513, i sine forelesninger som professor, jødene som kirkens farligste fiende, og også i 1523 skal han ha vært hard i sin kritikk av jødedommen.

På spørsmål om hva som spisset seg hos Luther fram mot 1543, viser Rasmussen til at Luther i den perioden arbeidet med å oversette Det gamle testamente fra hebraisk til tysk. Han måtte da samarbeide med eksperter på hebraisk språk. De støttet seg til den jødiske fortolkningstradisjonen som kalles Talmud. Ifølge professoren fant Luther da ut hva disse jødiske ekspertene mente og ble overbevist om at Talmud og rabbinerne hadde feiltolket Bibelen. Lutherske kjernepunkter som «Skriften alene» og Jesus som sentrum og fortolkningsnøkkel i Bibelen gjorde at Luther vendte seg mot pavekirkens tradisjoner og jødiske fortolkninger. Professor Rasmussen mener Luther så på jødene som spesielt farlige i så måte, fordi deres tro lå så nær hans egen.

At det antijødiske hos Luther trolig var knyttet til kjernepunkt i Luthers teologi, kan bidra til å sette de grove uttalelsene inn i en sammenheng, men gjør dem ikke akseptable, heller ikke i ImF.

At det antijødiske hos Luther trolig var knyttet til kjernepunkt i Luthers teologi, kan bidra til å sette de grove uttalelsene inn i en sammenheng, men gjør dem ikke akseptable, heller ikke i ImF

2.Finnes det en bevissthet i ImF om disse uttalelsene?

Svar:

Eksperter mener ifølge Vårt Land at Luthers syn på jødene ikke har preget norsk kristenliv. Selv om det gjennom historien har vært antisemittiske innslag, har det ikke vært knyttet opp mot Luther. Ifølge forsker Øyvind Kopperud ved HL-senteret sørget de norske nasjonalsosialistene for å få oversatt Luthers skrift om jødene, og i Aftenposten ble Luthers syn på jødene omtalt i en stor artikkel to dager før deportasjonen av jødene i 1942.

Dekanus Aud Tønnesen ved Det teologiske fakultet mener tausheten er det mest påtagelige i Norge når det gjelder Luthers antijødiske skrifter. Disse skriftene var ifølge henne aldri noe tema i kirken i Norge, selv ikke under andre verdenskrig.

donau_ndl

D/S «Donau». Foto: Wikimedia Commons

Leiv Aalen, som etter krigen ble en toneangivende lærer ved Menighetsfakultetet, studerte i Tyskland i 1938 og skrev rosende omtaler i avisen Dagen om nazismen og Hitler. Han forsvarte Hitlers jødepolitikk og hevdet at den var vel begrunnet i at jødene var et rotløst folkeferd som ødela Tyskland. Både avisen selv og Israelsmisjonen tok til motmæle, og Aalen ville ikke svare på hvordan han stilte seg til Krystallnatten i november samme år.

Etter krigen skal Leiv Aalen aldri ha blitt konfronterte med jødeuttalelsene. Tønnesen mener man må lete etter bakgrunnen for Aalens holdning – og den manglende reaksjonen – i den lutherske ordningsteologien som han var en sterk talsmann for. Ifølge Tønnesen mente Aalen at Guds gode vilje kommer til uttrykk i ordninger fra skapelsen. Ekteskap, nasjon og klasse var slike ordninger. Det skaper orden og gir begrunnelse for å skille ut det som bryter med denne orden. Jødene var et folkeslag som ikke hørte til i den tyske orden og ble derfor oppfattet som farlige for andre og for samfunnet,

Leiv Aalen sto, på grunn av sitt dåpssyn, ikke sterkt i indremisjonsfolket, så det taler i alle fall ikke for at det synet på jødene han ga til kjenne før krigen, har hatt en sterk innflytelse i Indremisjonsforbundet.

Jeg tror ikke at mange indremisjonsfolk har disse sidene ved Luther langt framme i pannebrasken, men at man – når man konfronteres med dem – vil ta avstand fra dem

Luthersk teologi synes altså å spilt en svært begrenset rolle for antisemittiske holdninger i norsk kristenliv. Blant annet derfor tror jeg ikke at mange indremisjonsfolk har disse sidene ved Luther langt framme i pannebrasken, men at man – når man konfronteres med dem – vil ta avstand fra dem.

ICEJ publiserte 4. november en artikkel på sitt nettsted der utdrag av svarene fra ImF og andre er gjengitt.

Sambåndet høsten 2016 – spennende og uvant

Postet: 18. november 2016  Emner: ,     Kommentarer: 5   kommentarer

Helt siden desember 2013 har jeg publisert en månedlig redaktørblogg om virksomheten i Sambåndet-redaksjonen og hovedtanker bak hvert enkelt nummer av bladet. Etter drøyt to og et halvt år stoppet det opp. Hvorfor?

Oppdatert med flere lenker 22.11.16

Svaret er todelt. I september måned startet Indremisjonsforbundet en hektisk flytteperiode (som ennå ikke er helt avsluttet). Det førte til at enkelte av de mer lystbetonte – og selvpålagte – oppgavene måtte ligge, blant annet det å skrive redaktørblogg. Den andre grunnen er at begivenhetene til en viss grad løp av sted med meg. La oss starte denne gjennomgangen av høstens utgivelser med det ferskeste nummeret for så å gå tilbake til august.

Sambåndet nr. 11/16

forside-novemberTema: Den ganske friske førstesidetittelen er et sitat fra vår hovedkilde i temaseksjonen, og vi kan selvsagt stå inne for den. En e-post fra Arne Helge Teigen ved Fjellhaug, med varsel om en ny bok, startet det hele. Plutselig fikk vi en ramme til å plassere Bjørn Eidsvågs nye jesusbilde inn i. Etter at de liberale regner kampen om ekteskapet som vunnet, er det nå klart for ny kamp, denne gangen om Jesu stedfortredende soning, selve kjernen i kristendommen.

Det gjør meg glad som redaktør at Sambåndet kanskje er blant de første i Norge til å sette søkelys på denne såkalt postmodernistiske teologien. Målet er at leserne skal «kjenne lusa på gangen» og settes i stand til å stå imot. Vi får også et nært møte med generalsekretær Erik Furnes og høre hvordan han i ungdommen fikk et fornyet møte med forsoningens mysterium. Noen vil kanskje reagerer på at vi slipper til en stemme som forsvarer denne nye kristendommen. Det gjør vi for å vise at dette gjør seg gjeldende også i Norge, endatil fra en førsteamanuensis med bedehusbakgrunn. På lederplass er vi tydelige på hva Sambåndet mener. Flere har allerede gitt oss ros for at vi satte søkelyset på dette.

Det gjør meg glad som redaktør at Sambåndet kanskje er blant de første i Norge til å sette søkelys på denne såkalt postmodernistiske teologien

Nyheter: I en fyldig nyhetsseksjon er det kanskje saken om Bildøy bibelskole og Visjon Norge/Norge i dag som skiller seg ut. Den har satt i gang en diskusjon på Facebook om hvorvidt bibelskolen bør sile blant potensielle leitakere. Evangelisk luthersk nettverk (ELN), der ImF er med, har hatt møte for å diskutere hva ELN skal være framover, og husfellesskap som erstatning for kirkegudstjenste er et offensivt utspill. Vi setter også navneendringen for misjonseide Si-Reiser (se lenger ned) i perspektiv. Ekteskapserklæringen koordinert av stiftelsen Mor far barn har fått enda flere utgivere, og vi spør noen av dem som ikke har villet skrive under, om hvorfor.

Nett: Etter at novembernummeret gikk i trykken, har vi laget saker til sambåndet.no om Bededag på Danielsen barne- og ungdomsskole Sotra og fortalt om en barnehage i Bergen som valgte bibelsk fartøy framfor sjørøverskute på uteområdet. Vi har også rapportert fra åpning av ny bruktbutikk.

kleppa-valg

Dagen, 17.11.16

olsen-og-selbekk

Dagen, 18.11.16

USA-valg: En redaktørblogg må nødvendigvis av og til bli litt personlig. I forbindelse med presidentvalget i USA har jeg skrevet to innlegg i Dagen der det i begge kommer fram at jeg ikke ville gitt min støtte til Donald Trump. Jeg har vært nøye med å signere som redaktør, ikke som medieleder. I førstnevnte egenskap føler jeg meg ganske fri til å delta i offentlig debatt, mens jeg med medielederhatten på i større grad hefter for Indremisjonsforbundet. Det første innlegget bygger på en lederartikkel skrevet av den amerikanske kristenavisredaktøren Andy Crouch, som jeg møtte og fikk sansen for under Hellig hverdag-konferansen. Artikkelen var med på å forme min stillingstagen i presidentvalget.  En ukes tid etterpå var jeg en av mange «kristenledere» som fikk e-post fra Dagen med spørsmål om hvem vi ville ha støttet dersom vi hadde hatt stemmerett i presidentvalget. Det viste seg at jeg var blant et stort flertall som ville stemt for Hillary Clinton, selv om flere av oss markerte uenighet med blant annet abortsynet hennes. Da dette ble offentliggjort i Dagen 8. november, vakte det en del sterke reaksjoner i kommentarfeltet på nett. Jeg skrev derfor en ny artikkel til Dagen der jeg ga en grundigere forklaring av mitt valg. Det førte til enda flere reaksjoner i kommentarfeltet. Det kulminerte i at en av mine forgjengere i Sambåndets redaktørstol, Johannes Kleppa, gikk ut mot Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk og meg selv i spalten Innspel i Dagen 17. november. Kleppa, som også har vært redaktør i Dagen, var en av to som i avisens rundspørring hadde tilkjennegitt støtte til Trump, og han mente nå at Selbekk og jeg hadde skapt tvil om abortsynet til henholdsvis Dagen og Sambåndet. Vi har svart Kleppa gjennom et felles innlegg som sto på trykk 18. november (se bilde under). Kleppa svarte 22. november. Både Vebjørn Selbekk og jeg opplevde at han i liten grad kommenterte det vi hadde framholdt, så vi valgte ikke å svare på dette. (Jeg har planer om å ta temaet om kristen politisk tenkning opp i Sambåndet på et passende tidspunkt.)

Selv om jeg står inne for det jeg har skrevet, skal det innrømmes at det føles litt rart å møte massiv kritikk fra folk som bekjenner seg som kristne, selv om ikke alt framstår som velbegrunnet og saklig. Fram til nå har jeg stort sett møtt motstand fra sekulært hold, og det er mye enklere å takle.

Det skal innrømmes at det føles litt rart å møte massiv kritikk fra folk som bekjenner seg som kristne.  

Tilbakeblikk på nr. 8/16    

Salving: Nyhetsdelen i august var konsentrert rundt det som skjedde på generalforsamlingen. I en kommentarartikkel tok vi opp det som skjedde under avslutningen av den siste bibeltimen med Runar Landro. Vi, det vil si jeg, inviterte til refleksjon rundt salving med olje, forbønn med håndspåleggelse og utsending. Jeg stilte spørsmålet om hvorvidt dette var del en kroppslig trend i norsk kristenliv kalt «trospraksis» (les mer i redaktørbloggen for august). 

Refleksjon: Tanken vår med leder- og kommentarartiklene i Sambåndet er blant annet å skape refleksjon – og fri og saklig meningsutveksling, det siste i hovedsak på sambåndet.no. Vi håper vi jevnlig oppnår det første – at det blir samtaler rundt kjøkken- og stuebord, men vi lykkes ikke veldig ofte med å skape et mer offentlig ordskifte. Vi gir likevel ikke opp dette! De som grunnla Sambåndet tilbake i 1898, sa blant annet at gjennom bladet skulle «brødre få tale til brødre». Dette vil vi gjerne legg til rette for, med de tilleggsmulighetene som interett tilbyr oss i dag.

kleppa-salvelse-og-utsendelse

Dagen, 22.09.16

Innspel: Noen reaksjoner på kommentarartikkelen fikk vi, men da personlig formidlet til meg gjennom samtaler og e-post. Jeg skal derfor ikke gå mer inn på dem her. Ett læringspunkt for meg er kanskje å være enda tydeligere på hva som er hensikten med en kommentarartikkel. Som det ble sagt: «Det er ikke alle som leser det som står, de leser det de tror det står!» Det kom også et offentlig etterspill, men da via Sambåndets historisk sett «yngre storebror», Dagen. I sin faste spalte, Innspel, 22. september (ikke publisert på nett, se foto) skrev Johannes Kleppa blant annet at «ei slik allmenn utsending ved salving og handspålegging, utan personleg samtale eller prøving av utsendingane, er ukjent både i Bibelen og i kyrkjehistoria». Så vidt jeg har fått med meg, er det heller ikke kommet noe offentlig svar på dette.

Det er ikke alle som leser det som står, de leser det de tror det står!

Arbeidsliv: Temaseksjonen i august handlet om stillinger i misjon som lett kan bli en livsstil – på godt og vondt. Vi tok utgangspunkt i leirstedene Helgatun og Brandøy. Fra en fortrolig telefonsamtale i ettertid vet jeg at dette skapte tanker hos noen som også har ført til konkrete initiativ.

Nett: Mellom utgivelsene av nr. 8 og 9 publiserte vi som vanlig en rekke saker på sambåndet.no, også fra Kristtelig Pressekontor (KPK). En av de sistnevnte «tok av», nemlig nyheten om at Andreas Håtveit (nummer to i Mesternes mester på NRK1 i 2016) var tildelt Medierosen fra Famile & Medier. Hele 569 ulike reaksjoner på Facebook vil sikre den plass på lista over de mest populære artiklene våre i år og viser at også misjonsfolk kan ha litt sans for kjendiser:-). En annen KPK-sak i denne perioden som også ble veldig godt lest, er intervjuet med et par som ble skilt – og senere gjenforent. 433 reaksjoner på Facebook vitner om stor interesse.

Tilbakeblikk på nr. 9/16

Tema: I september hadde vi egentlig tenkt å ha modeller for forsamlingsbygging som tema, men da en hel uke denne måneden gikk med til den nevnte flyttingen, byttet vi til et noe mindre arbeidskrevende tema. Jeg hentet fram notatene mine fra Hellig hverdag-konferansen i april, og vi knyttet dette opp til livsstiltemaet fra måneden før. I forlengelsen av dette brakte vi en lederartikkel  med den kanskje litt provoserende tittelen «Verdslige tanker».  Her satte vi søkelys på kristnes forhold til «verden» – til innholdet i samfunnet. Er dette preget av tilbaketrekning, utfra en bestemt forståelse av eksempelvis bibelverset om ikke å skikke seg lik denne verden (Rom 12,2), eller av deltakelse med utgangspunkt i mennesket som bærere av gudsbildet? Også dette er et spørsmål jeg i høy grad mener det er verdt å reflektere over – og det er ikke for sent å tilkjennegi sin mening i kommentarfeltet under lederartikkelen!

Her satte vi søkelys på kristnes forhold til «verden» – til innholdet i samfunnet

forside-septemberSynspunkt-plass var det på forhånd avtalt at Arild Berstad skulle levere en artikkel om korsangens betynding i indremisjonen. Vi setter pris på at folk tar initiativ til å sende inn artikler til oss!

I nyhetsdelen valgte vi – under vignetten Aktuelt – å trykke en artikkel generalsekretær Erik Furnes hadde skrevet til Dagen som tilsvar på flere innlegg der om ImF og situasjonen i Den norske kirke. Selv om mange av våre lesere også følger med i Dagen, gjelder det ikke alle.

Nett: Med septembernummeret levert til trykkeriet, fortsatte vi produksjonen av nettsaker til sambåndet.no. Det nye bedehuset på Sotra vest for Bergen, Straume Forum, åpnet helgen etter at vi hadde gått i trykken, men nettreportasjen vår ble godt lest. Her brukte vi også Indremisjonsforbundets Facebook-profil aktivt, til å publisere bildegallerier fra åpningshelgen. Samme helg publiserte vi en nettleder om «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel».  Ikke lenger etter gikk vi også ut med nyheten om at Kenneth Foss hadde fått ny jobb. En kommentaratikkel jeg skrev i denne perioden, om hvordan Bjørn Eidsvåg nå framstiller Jesus, er nok den av de jeg har skrevet for Sanmbåndet, som har fått størst utbredelse (se også en bloggpost om samme tema). 

Tilbakeblikk på nr. 10/16

Tema: I oktobernummeret hentet vi så fram igjen forsamlingsbygging som tema. Bakgrunnen er først og fremst utredningsarbeidet som en gruppe bestående av folk fra både Normisjon, Misjonssambandet og ImF har gjennomført, og som har endt med seks mulige modeller. Vi hadde reportasje fra Flekkerøy bedehusforsamling som «case». For å utvide perspektivet intervjuet vi også Njål Skrunes om hva som bør være innholdet i samlingene når bedehuset flere steder erstatter gudstjenesten i Den norske kirke. (Vi var oppmerksom på at Skrunes kort tid før hadde skrevet om dette i Dagen.) Ledere fra flere forsamlinger innen ImF responderte så på utfordringene fra Skrunes. Vi benyttet oss i tillegg av en relevant sak fra KPK.

Leder: I forlengelsen av temaet handlet lederen om utspillet på generalforsamlingen om fusjon mellom ImF og NLM. I mellomtiden hadde to ImF-ere latt seg intervjue av NLM-bladet Utsyn om dette. I lederen skrev vi blant annet «at det i ImF er større rom for ulike syn i en del læremessige spørsmål enn det er i NLM». Samme dag som bladet «kom på gata», ble undertegnede oppringt av Dagen med spørsmål om å presisere hva som lå i dette. For en redaktør å kommentere en usignert leder er engentlig ganske komplisert. Lederen i Sambåndet er usignert nettopp for å understreke at det er bladet som institusjon som mener, ikke enkeltpersoner. Ettersom ansvarlig redaktør er ansvarlig også for innholdet i en usignert leder, var det likevel naturlig at det var jeg som gjorde det overfor Dagen. For andre gang denne høsten ble en Sambåndet-sak tema for Johannes Kleppas Innspel. 22. oktober skisserte indremisjonshistorikeren det han mener kan være «ein firedelt struktur i det kristne organisasjonslivet». (Vittige tunger har i ettertid påpekt at Kleppa her ikke sier noe direkte om misjonsorganisasjonen han selv var med på å stifte så sent som i 2014, Sarepta.)

For en redaktør å kommentere en usignert leder er engentlig ganske komplisert

Sambåndet-lederen, som altså var negativ til fusjon i alle fall nå, har ikke ført til sterke reaksjoner som vi er kjent med, verken i den ene eller andre retning. Torgeir Skrunes og Andreas Evensen, som har uttalt seg positivt om fusjon, har imidlertid skrevet Synspunkt-artikkelen i novembernummeret der de utdyper synet sitt og også kommer med en utfordring til Sambåndet. Jeg håper på en god meningsutveksling om dette på sambåndet.no.

forside-oktoberSynspunkt-plass i oktober skrev jeg om det amerikanske presidentvalget. I utgangspunktet ikke noe opplagt tema i Sambåndet, men jeg mente å ha funnet en vinkling som gjorde det interessant også utfra et ImF-synspunkt. Leserne får dømme om jeg lyktes! (Mer om USA-valget i starten).

nyhetsplass kunne vi blant annet melde at saken om momsrefusjon til private skoler likevel ikke er avsluttet, og at ImF Sør må rekruttere ny kretsleder.

Nett: Kort tid etter at oktobernummeret var sendt til trykkeriet, kom det pressemelding fra det misjonseide reiseselskapet i Ålesund om navnebytte fra Si-Reiser til Plussreiser. Denne nyheten ble svært godt lest på sambåndet.no med 315 Facebook-reaksjoner til nå. Få dager deretter igjen var det klart at skoleeieren Egill Danielsen Stiftelse får ny daglig leder. Nyhetssaken om dette på sambåndet.no har til nå fått 419-Facebook-reaksjoner. 25. oktober sendte NRK programmet «Pengepredikanten» fra Brennpunkt-redaksjonen. Dagen etter publiserte vi en nettleder om dette på sambåndet.no. Min tidligere Aftenbladet-kollega Sven Egil Omdal skrev også om det i sin spalte Fripenn, som trykkes i flere Schibsted-aviser. Det førte til at jeg sendte inn en forkortet versjon til Stavanger Aftenblad.

Homofili og kjønn: 28. oktober publiserte vi en forhåndsomtale på sambåndet.no av et seminar om kjønnsidentitet og kristusidentitet på sambåndet.no. Seminarholder Stein Solberg ble intervjuet og uttalte seg også om homofili og det feminine og maskuline. Jeg delte artikkelen på min private Facebook-profil, der innstillingene sto på offentlig. Utover fredagskvelden og lørdags formiddag strømmet det på med kommentarer på Facebook fra både kjente og ukjente i en mengde og intensitet jeg ikke har vært i nærheten av å oppleve tidligere. Sambåndet, og jeg som ansvarlig redaktør, ble anklaget for å videreformidle fordommer og uvitenskapelige tanker som kunne være til skade for sårbare mennesker. Vi ble også beskyldt for ikke å ha innhentet såkalt samtidig imøtegåelse fra mennesker med et annet syn. Jeg fikk en stri tørn med å svare på alt, og det var lite gehør for mine påpekninger av at det eksempelvis faktisk finnes mennesker som anser seg som homofile, men som ønsker å leve i sølibat (se kommentarfeltet under selve artikkelen). Jeg mener vi ikke forbrøt oss mot presseetikkens regler. Artikkelen satte ikke fram noen «anklage» mot navngitte personer. Det skal også sies at det slett ikke alltid er slik at sekulære medier henter fram et konservativt motstykke når homolobbyen fremmer sine synspunkter.

Denne forhåndsomtalen ledet også til at Mai Lene Fløysvik Hæåk, (landsstyremedlem i KrFU) skrev et innlegg på Vårt Lands Verdidebatt 7. november med referanse til Sambåndet-saken. Hun menta at artikkelen ga uttrykk for et «smalt syn på kjønn«. Den riksdekkende avisen plukket opp tråden og laget et oppslag til neste dag der blant andre generalsekretær Erik Furnes ble intervjuet. Selv om det ikke alltid er like behagelig, synes jeg det er interessant når Sambåndet setter dagsorden for andre publikasjoner.

Utover fredagskvelden og lørdags formiddag strømmet det på med kommentarer på Facebook fra både kjente og ukjente i en mengde og intensitet jeg ikke har vært i nærheten av å oppleve tidligere

1.november kunne vi så publisere nyheten om at Andreas Evensen var ansatt som ny daglig leder i ImF-Ung. 608-Facebook-reaskjoner gjør nok dette til den mest leste saken på sambåndet.no i år. Dagen etter la vi ut en sak med oversikt over hvordan det har gått med de tidligere Vivo-butikkene. Den ble plukket opp av KPK og fikk blant annet en helside i Dagen.

Gratulerer til deg som har lest helt ned hit, og velkommen med tilbakemelding på det vi har gjort – eller ikke gjort – fra september og fram til i dag!

Mvh

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

932 14 319/p.olsen@imf.no

Derfor kan kristne si nei til Trump

Postet: 8. november 2016  Emner: , , ,     Kommentarer: 2   kommentarer

Mange lavkirkelige konservative kristne i USA støtter Donald Trump av strategiske årsaker. En slik tanke er i dette tilfellet på linje med avgudsdyrkelse, advarer amerikansk kristenavisredaktør.

Første tema i den tredje og siste TV-sendte debatten mellom den republikanske presidentkandidaten Donald Trump og demokratenes Hillary Clinton var Høyesterett. Debattleder Chris Wallace (Fox News) påpekte at den neste amerikanske presidenten vil kunne nominere en til tre nye høyesterettsdommere og «bestemme maktbalansen i domstolen det neste kvarte århundre.»

Clinton svarte at hun ønsker seg en Høyesterett som blant annet vil «stå opp for» rettighetene til kvinner og LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), og ikke reversere mulighet for likekjønnet ekteskap og selvbestemt abort. Med andre ord stikk motsatt av hva mange konservative kristne ønsker.

Trump innledet sitt svar med at det nettopp er Høyesterett «alt handler om». Han lovet å nominere dommere som var «pro-life», altså imot abort. Generelt ville hans dommere være konservativt rettet, forsikret Trump.

Om lag hver fjerde amerikaner regner seg som evangelikal (eller lavkirkelig konservativ) kristen. Muligheten til eksempelvis å få reversert «Roe mot Wade»-avgjørelsen fra 1973 om fri abort, er hovedgrunnen til at mange evangelikale støtter Trump. En ny meningsmåling fra Barna Group viser at blant evangelikale leder Trump over Clinton med formidable 55 mot 2 prosent. Av de evangelikale pastorene som har tatt stilling, sier 38 prosent at de vil stemme på Trump. Av disse igjen oppgir 36 prosent høyesterettsdommere som årsak, 17 prosent oppgir abortspørsmålet, og 10 prosent mener at Trumps personlige egenskaper betyr mest.

Andy Crouch på Hellig hverdag-konferansen.

Andy Crouch på Hellig hverdag-konferansen.

Andy Crouch er en av redaktørene for det kristne magasinet Christianity Today, som i sin tid ble grunnlagt av Billy Graham. I en oppsiktsvekkende leder publisert 10. oktober nevner redaktøren først flere eksempler på negative sider ved Hillary Clinton, så som saken om den private e-postserveren og overdådige talerhonorarer. Han viser til at kristne har rettet sterk kritikk mot den demokratiske presidentkandidaten blant annet på grunn av hennes syn på abort og andre verdisaker. Evangelikale kristne har derimot, ifølge Crouch, ikke vært like kritiske overfor Donald Trump. Den republikanske kandidaten har tvertimot kunne regne med stemmene til mange av dem, påpeker redaktøren.

Redaktøren, som var hovedtaler på Hellig hverdag-konferansen i april, viser i lederen til avsløringer om Trumps syn på kvinner og mener presidentkandidaten legemliggjør det meste av det Paulus oppfordrer kristne til å legge av seg (Kol 3,5): «utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet». Alle disse karaktertrekk oppsummerer Paulus i samme vers til å være «avgudsdyrkelse». Redaktør Crouch mener det å innlate seg på utukt eller seksuell umoral er å gjøre seg selv og ens egne behov til en avgud.

Crouch medgir at de fleste kristne som støtter Trump, gjør det av strategiske årsaker som de vi har nevnt ovenfor. Men redaktøren mener at strategi på et punkt går over til å være en form for avgudsdyrkelse – som «når vi oppgir våre dypeste verdier i jakten på verdslig innflytelse.»

– Entusiasme for kandidater som Trump, gir våre naboer god grunn til å betvile at vi tror på Jesus som historiens Herre, mener Andy Crouch.

Entusiasme for kandidater som Trump, gir våre naboer god grunn til å betvile at vi tror på Jesus som historiens Herre

Hentet fra Noah Tolys nettsted

Hentet fra Noah Tolys nettsted

Redaktørens synspunkter støttes av direktør og professor Noah Toly ved det private kristne universitetet Wheaton College i Illinois, USA. Toly viser til en karikaturtegning som tydelig sammenligner Trump med gullbildet som Nebukadnesar ifølge Daniel 3 påbød alle å tilbe, og en tekst der Trump samler kristne ledere på toppen av Trump Tower og frister dem med politisk innflytelse – slik Jesus ble fristet av Satan.

– Mange evangelikale kristne søker innflytelse og tror at de gjennom det kan bli instrumenter for Gud i det godes tjeneste. Andre bryr seg ikke om å få innflytelse selv, men ønsker å styrke en kandidat som vil reversere det de mener er galt. For å oppnå en slik direkte eller indirekte innflytelse, er de villig til å stemme på en kandidat som står i opposisjon til evangeliet, skriver Noah Toly på sitt eget nettsted.

Toly viser også til at mange evangelikale kristne i USA frykter for sin rett til å leve slik de ønsker i henhold til kristendommen. Ifølge professoren ser det ikke ut til at Trump verken forstår seg på eller støtter religiøs frihet, men at han likevel klarer å sende ut de riktige signalene.

– Kristne som støtter Trump fordi de tenker at han vil sikre friheten deres – vel vitende om at Trump vanærer den troen de har – kan sammenlignes med da Satan fristet Jesus til å gjøre steiner om til brød i stedet for å stole på at Gud ville sørge for ham, mener Toly.

Kristne som støtter Trump fordi de tenker at han vil sikre friheten deres – vel vitende om at Trump vanærer den troen de har – kan sammenlignes med da Satan fristet Jesus til å gjøre steiner om til brød i stedet for å stole på at Gud ville sørge for ham

Professoren sammenligner også med gammeltestamentlige historier om israelsfolket som inngikk beskyttelsesavtaler med andre stater i stedet for å stole fullt og fast på Gud. 

– Kristne er kalt til å motstå slike impulser til avgudsdyrkelse, oppsummerer Noah Toly.

Når jeg på spørsmål fra Dagen (8. november) svarer at jeg ville ha gitt min stemme til Hillary Clinton om jeg var stemmeberettiget, bygger jeg blant annet på de synspunktene fra Andy Crouch og Noah Toly som jeg ovenfor har forsøkt å gjøre rede for. Jeg viser også til Synspunkt-artikkelen i oktobernummeret av Sambåndet.

En kortere versjon av denne bloggposten ble publisert i Dagen 26. oktober.

Dagens bibelord - Matt 7,1-5

1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
   
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Matt 7,1-5
 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
Les mer