Kalt til å forkynne et budskap

Postet: 31. januar 2017  Emner: , ,     Kommentar: 1   kommentarer

VG bommer fullstendig i lederen 29. januar som sier ja til likekjønnet vigsel (lenke nederst).

Innlegg i VG 31.01.17

Først publisert i VGs papirutgave 31.01.17

Ifølge VG er det fraksjonerende, respektløst og stridslystent å fastholde den kristne kirkes totusenårige lære om ekteskapet, og vi som gjør det, støter mennesker ut. Har avisen tenkt på at kirkens funksjon er å invitere mennesker til å ta imot et bestemt budskap?

Bibelen lærer at alle mennesker er skapt av Gud og har samme verdi. Samtidig har Skaperen sagt noe om hvordan han vil at vi skal leve. Dette ber Bibelen de kristne om å forkynne og forsvare. LHBT-personers interesseorganisasjoner startet en kamp for at Den norske kirke skal se bort fra bibelordet, og de har nå lyktes. Er det respektfullt og fredsælt?

I tillegg mener VG at vi som fastholder budskapet om at ekteskapet er for én mann og én kvinne og slik kan resultere i felles barn, bygger på gammeltestamentlig og utdatert lære. Avisen glemmer at Jesus i Det nye testamente bekrefter og understreker læren i Første Mosebok. Til nyeste nummer av Indremisjonsforbundets blad, Sambåndet, sier biolog Dag Olav Hessen at «biologisk er det to kjønn som er utgangspunktet for høyere organismer». Han omtaler homofili som «unntak» og avviser at kjønn er en sosial konstruksjon.

Jeg kan ikke ta fra noen deres opplevelse, men døren til kirker og bedehus er ikke lukket for noen. Dersom budskapet skal endres for at enhver livsførsel skal oppleve seg sanksjonert, mister kirke- og trossamfunn imidlertid innhold og rolle. Da blir det bare seremonier igjen, kall det gjerne en «folkekirke».

Da blir det bare seremonier igjen, kall det gjerne en «folkekirke»

«Heller ikke jeg fordømmer deg», sa Jesus til kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd. Det siteres ofte, men sjeldnere det han la til: «Gå bort, og synd ikke mer». Sannheten tro i kjærlighet er dette en del av det den kristne kirke er kalt til å forkynne.

Les den aktuelle lederartikkelen i VG her.

Informasjonsmakten

Postet: 22. januar 2017  Emner: , , ,      kommentarer

Ubegrenset informasjonstilgang har gjort Berøa-prinsippet i Bibelen enda viktigere.

Først publisert i Fast Grunn 4/2016

«Nå skal jeg fortelle deg, Petter Olsen…». I et debattinnlegg i Dagen hadde jeg omtalt en lederartikkel i en amerikansk kristenavis som sammenlignet Donald Trumps karaktertrekk med de som kristne oppfordres til å legge av (jf. Kol 3,5). Lederartikkelen konkluderte med at dersom kristne støtter Trump på tross av hans karaktertrekk – for eksempel av strategiske årsaker – er det jevngodt med avgudsdyrkelse.

Å plassere i bås. En av dem som kommenterte artikkelen på nett, innledet som sitert ovenfor. Selv om jeg bevisst ikke hadde gitt til kjenne hvem av de to presidentkandidatene jeg ville ha støttet – men vist til at det var opp til de stemmeberettigede – tok hun som sitt utgangspunkt at jeg ville ha stemt på Clinton. Etter mitt syn trakk hun dermed informasjonen jeg hadde formidlet, for langt, ved å plassere meg i bås etter eget forgodtbefinnende. At dette er et velkjent triks, gjør det ikke mer redelig, og man må være på vakt mot det.

Assosiasjon. At motdebattanten slo meg sammen med Clinton, kom fram gjennom måten hun gikk i rette med meg på, nemlig ved å fremme blant annet følgende påstander om «kommunisten Saul Alinsky»: 1. Alinsky er «Hillary Clintons helt og mentor». 2. Alinsky har tilegnet boken sin til Lucifer. 3. Lucifer er «Alinskys helt».

«Jeg regner med, Petter Olsen, at du vet hvem Lucifer er», la vedkommende megetsigende til.

Jeg regner med, Petter Olsen, at du vet hvem Lucifer er

Jeg tilstår blankt at jeg derimot ikke kunne huske noe om Saul Alinsky (1909-72). Et raskt søk på internett førte meg til en artikkel i Washington Post som adresserte påstandene direkte. På republikanernes landsmøte i juli sa Ben Carson, som tidligere i år trakk seg som presidentkandidat og ga sin støtte til Trump, nesten ordrett det samme som jeg nå ble konfrontert med.

Carsons strategi var som følger: Alinsky hadde uttalt seg om djevelen på en måte som kunne oppfattes positiv, Clinton har en kobling til Alinsky – ergo er Clinton positiv til djevelen (!).

Artikkelen i Washington Post fikk fram følgende:

  • Saul Alinsky nevnte faktisk Lucifer i innledningen til boken «Rules for Radicals» fra 1971 – men da som «den første radikale menneskeheten kjenner som gjorde opprør mot etablissementet, og det så effektivt at han i det minste vant seg sitt eget kongerike». Ifølge avisen følger ikke Alinsky dette sporet videre i boken sin.
  • Clinton skrev en særoppgave om Alinsky under skolegangen – etter råd fra skoleveilederen. Her støttet hun Alinskys tese om at regjeringsprogrammer mot fattigdom var innrettet fra toppen og ned og ikke forholdt seg til ønskene til de personene det gjaldt. Hun var imidlertid uenig med Alinsky i at systemet bare kunne endres utenfra. Ifølge veilederen konkluderte hun i oppgaven med at Alinskys metode ikke ville fungere. Hun inviterte ellers Alinsky til Wellesley College og skrev at han hadde en «overbevisende personlighet» og «eksepsjonell sjarm». I boken hun forfattet i 2003, forteller Clinton at hun avslo et jobbtilbud fra Alinsky mens hun studerte.

(Artikkelen inneholdt for øvrig et poeng min motdebattant nok ville ha grepet begjærlig om hun hadde kjent til det, uten at det etter mitt syn ville ha styrket argumentasjonen hennes: I et intervju samme år som han døde, sa Alinsky at han ville velge å gå til helvete fordi det var fullt av folk som ingenting har («have-nots».)

Fra artikkelen er det også interessant å merke seg at da Barack Obama stilte til valg i 2008 og 2012, ble han utsatt for samme «anklage» som Hillary Clinton nå, fra henholdsvis Rudy Giuilani og Newt Gingrich. Min motdebattant brukte altså nok et velkjent grep: Først finne en person som har gjort eller sagt noe kontroversielt. Deretter forsøke å knytte dette tettest mulig opp mot motstanderen din og implisere at vedkommende egentlig mener det samme. Så håpe at folk ikke tar seg bryet med å sjekke de påstandene man kommer med.

Først finne en person som har gjort eller sagt noe kontroversielt. Deretter forsøke å knytte dette tettest mulig opp mot motstanderen din og implisere at vedkommende egentlig mener det samme

«Har du lest boken, eller har du bare hørt hva andre sier om den», lød spørsmålet fra en annen i kommentarfeltet – noe min motdebattant i skrivende stund ikke har svart på.

Så tvil. Da jeg svarte på utfordringen hennes ved blant annet å lenke til den nevnte artikkelen, grep hun til en annen velkjent strategi: Washington Post var ikke uhildet. Dette fordi avisen på lederplass har støttet Clintons kandidatur. Washington Post «lyver, forsvarer og benekter» alt som kan tenkes å ramme henne», ble jeg opplyst om – også denne gang uten noe forsøk på å underbygge påstandene.

Denne strategien går med andre ord ut på å stemple og skape tvil om den kilden en meningsmotstander bruker, ofte uten selv å tilføre annen informasjon eller føre bevis for påstandene.

Denne strategien går ut på å stemple og skape tvil om den kilden en meningsmotstander bruker, ofte uten selv å tilføre annen informasjon eller føre bevis for påstandene

Min motdebattant syntes nok at hun hadde et godt poeng ved å kunne vise til at min kilde hadde tatt stilling for Clinton. Et nytt internettsøk avslørte imidlertid, ikke overraskende, at av USAs 100 største aviser har hele 71 valgt mellom kandidatene. 56 av disse 71 har heist flagg for Clinton (ingen for Trump). Gjør det disse 71 avisene, The Washington Post inkludert, til kilder man ikke kan feste lit til? Det er nærliggende å spørre hvem man da skal regne som troverdig. Gjennom å oppsøke informasjon om den påstanden jeg ble konfrontert med, hadde jeg – etter mitt syn – svekket min motdebattants argument vesentlig.

Et annet eksempel på det samme: På sambåndet.no publiserte vi nylig en forhåndsomtale av et arrangement som utfra et kristenkonservativt utgangspunkt tok opp homofili og kjønnsidentitet. Da jeg delte artikkelen på min Facebook-profil, «kokte det» i kommentarfeltet. Det ble etterlyst forskning. Da en av de få som ikke dømte artikkelen nord og ned, lenket til en analyse, ble den forsøkt bagatellisert og bortforklart – uten at det ble vist til annen publisert forskning.

Berøa. Internett har demokratisert informasjonstilgangen, men dermed også gjort det langt enklere enn før å finne informasjon som kan brukes til å underbygge det man selv mener og tiltrekke seg «følgere». Faren oppstår når grunnen man legger, ikke er reell, slik jeg mener å ha påvist hos min motdebattant i diskusjonen om artikkelen om Donald Trump. Da leder man folk vill og misbruker makten som ligger i å forholde seg til informasjon.

Enkel tilgang på informasjon er tilfelle både for avsender og mottaker, og det hviler et ansvar på mottakeren å sjekke om det som sies, holder stikk

Enkel tilgang på informasjon er tilfelle både for avsender og mottaker, og det hviler et ansvar på mottakeren å sjekke om det som sies, holder stikk. Dette er heldigvis et bibelsk prinsipp. I første halvdel av Apg 17 hører vi om to måter å forholde seg til informasjon på. Den ene, som det var eksempler på i Teassalonika, er å reagere med raseri og falske anklager. Den andre er den som ble utvist i Berøa. «Disse», skriver Lukas (v.11) var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.» Lukas beskriver det altså i sin andre bok som edelt av de som gikk i synagogen i Berøa ikke uten videre å ta ordene fra Paulus og Silas for «god fisk», men holde det opp mot det de kunne lese i de bibelske skriftene. Da må evangelistens rosende omtale være en ekstra sterk tilskyndelse til oss som lever i dag og vårt forhold til innhold formidlet av mennesker uten apostolisk autoritet.

Sambåndet 1/17 Kjønn og uvante stemmer

Postet: 17. januar 2017  Emner: , , , , ,      kommentarer

Godt nytt år til alle lesere av Redaktørbloggen – og velkommen til årgang 119. med Sambåndet!

TEMA

Kjønn: 2016 var året der Den norske kirke (Dnk) – ved simpelt flertall i sitt høyeste organ – bestemte at den skal kunne vie to mennesker med samme kjønn og kalle det ekteskap. Ikke mange månedene etter vedtok Stortinget en lov (Lov om endring av juridisk kjønn) som tok enda et skritt videre: Fra 1. juli 2016 kan man «skifte» kjønn bare ved å skrive under på en egenerklæring. Hvilket kjønn man ble født som, betyr ikke noe lenger i forhold til norsk lov. Disse vedtakene betyr at normer som har vært gjeldende i tusener av år, er under oppløsning i Norge.

Disse vedtakene betyr at normer som har vært gjeldende i tusener av år, er under oppløsning i Norge

I Guds bilde: På denne bakgrunnen har temaseksjonen i årets første nummer kjønnsidentitet som stikkord. Naturlig nok lar vi den normen som Bibelen legger til grunn – og som fram til nå har vært sett på som et fundament i menneskehetens historie – ligge som et utgangspunkt for vår dekning av dette omfattende temaet: «Gud skapte mennesket i sitt bilde (…) til mann og kvinne skapte han dem» (1. Mos 1,27). Vårt mål har vært å bidra til å skape større forståelse av hva dette betyr. For Bibelen sier også noe mer. Den bruker uttrykk som «ektemann» og «ektehustru», «brud» og «brudgom» om forholdet mellom troende mennesker og Gud. Hva ligger det i dette, og hva skjer med denne tanken når kirkeledere og lovgivere oppfatter det som uvesentlig for et ekteskap hvilke kjønn ektefellene har, og man til og med utfordrer hele tanken om at mennesket deles inn i kjønn?

Kilder: Vi er selvsagt klar over at dette er kontoversielt og sårbart, men vi anser at det ikke kan være et argument for å tie stille om noe som både er svært tidsaktuelt og som Bibelen faktisk sier noe om. Vi har henvendt oss til en rekke kilder, både direkte og indirekte. Sistnevnte ved en forenklet utgave av det som kalles en metaanalyse, en oversikt over hva som tidligere er uttalt om temaet. Grunnlaget har her vært det lille som var av debatt i Dagen og Vårt Land om den nevnte loven, mest i 2015. Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk luthersk misjonssamband er her et sentralt navn. Han fortjener ros for å ha advart mot den nye loven og satt den under debatt. Teolog og forkynner Stein Solberg er også svært sentral i temaseksjonen. Slik vi har oppfattet det, er det først og fremst han som har gitt et ansikt og en stemme til det bibelske budskapet om kvinne og mann, ikke minst i perspektivet av brud og brudgom. Som kjent skapte det stor oppmerksomhet da sambåndet.no i oktober omtalte et seminar i Bergens Indremisjon som Solberg skulle ha om dette temaet. Temaseksjonen avsluttes med en fersk kronikk som Solberg har skrevet til Dagen og Sambåndet, der han utdyper det han sa i den nevnte forhåndsomtalen på sambåndet.no. Her understreker Solberg det som også har vært vår ledestjerne i arbeidt med januarnummeret: Kjønnsidentitet handler ikke om kjønnsroller. Tanker om hvordan kjønnene spiller seg ut i ulike kulturer er bevisst ikke berørt i denne temaseksjonen, rett og slett fordi det er et annet tema. Det vi likevel har funnet det tjenlig å formidle noe om, er underordningstanken i Efes 5.

Kjønnsidentitet handler ikke om kjønnsroller

Uventet: Som nevnt trekker vi inn mange kilder i løpet av de 12 sidene temaseksjonen denne gangen består av. Det intervjuobjektet som kanskje vil framstå mest uventet, er lederen for Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere kjent som Landsforeningen for lesbiske, homfile, bifile og transpersoner (LLH)). Vi stiller henne spørsmål som vi ønsker svar på, ikke fordi vi er enig i svarene, men fordi vi mener det er av verdi å få fram hvilke argumenter og syn som finnes i debatten. I lederartikkelen sier vi mer om dette og avklarer Sambåndets eget syn på de problemstillingene temaseksjonen tar opp. Etter at vi sendte bladet i trykken, har jeg tenkt på at Jobs bok i Bibelen inneholder en rekke kapitler med taler fra tre av Jobs venner (Elifas, Bildad og Sofar), som Gud etterpå har følgende å si om (Job 42,7): «dere har ikke talt rett om meg.» Gud, som våker over sitt ord, må likevel ha ment at det har en verdi for oss å lese hva disse sa, eksempelvis for å sette det i perspektiv til det som Gud sier.

Vi håper temaseksjonen også denne gangen blir lest som en helhet og i lys av den såkalte introsiden (ved siden av andakten), der vi så presist som mulig sier noe om hvilke problemstillinger vi tar opp (og hvilke vi ikke tar opp).

LITT OM ØVRIG INNHOLD

Kommentar: På Synspunkt-plass har tidligere generalsekretær Kar Johan Hallaråker skrevet om på hvilket sted i en møtesamling han mener nattverden bør komme. Det handler altså om liturgi og sakramentsforvaltninge på bedehuset, noe også Njål Skrunes var inne på i et intervju i Sambåndet nr. 10/16.

Nyhetsseksjonen har denne gangen saker av en mer intern karakter, men slett ikke mindre viktige for det. Vi forteller om tidspunkt og foreløpig program for første utgave av ImFs nye lederkonferanse, og vi lodder stemningen i forkant av Awana-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes i februar. På tampen fikk også en personalnyhet plass. Bibelskolesidene byr på en leseverdig historie om en student med en litt annen erfaringsbakgrunn enn de fleste andre.

Stoffmiljøet som er vignettert Tenkeboksen, byr blant annet på et innlegg fra Arne Helge Teigen i forbindelse med angrepet på forsoningslæren (jf. Sambåndet 11/16). Og i Mennesket nær kommer det fram at det er mye god lærdom i et tannlegebesøk. Under vignetten «Fra felten» tar Roald Evensen igjen oss med på preikeferd.

Det er mye god lærdom i et tannlegebesøk

NETT

Redaksjonen for fjorårets siste nummer ble avsluttet 7. desember. Fram mot levering av januarnummeret 11. januar, har vi publisert mange saker på sambåndet.no. Den suverent mest leste er nyheten om invitasjon til julaftensfeiring i Straume Forum (også trykket under vignetten Postkassen i januarnummeret). Vi hadde nettleder om bispeansettelsen i Stavanger . 12. desember oppdaterte vi leserne våre om den dramatiske knivstikkingsepiosen på KVS-Bygland. Deretter fulgte godt leste intervjuer med ImFs nye regnskapsmedarbeider, som skal reise ut som misjonær, og den nye økonomi- og administrasjonslederen ved Bildøy bibelskole. To Danielsen-elever gikk til topps i kommunal konkurranse i novelleskriving. Framnes kristne vidaregåande skule har kjøpt tribuneseter fra Kina av samme type som ble brukt under OL i Brasil.

To «årsoppgjørssaker» hva nettet angår:

Mest lest i 2016.

sambåndet.no vokser ennå.

Så gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av januarnummeret, enten det kommer til deg på papir i postkassen eller i digitalt format i innboksen! Som vanlig er vi åpne for tilbakemelding, enten på innholdet i denne bloggposten, på bladet – eller begge deler.

Mvh

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

p.olsen@imf.no/932 14 319       

        

Dagens bibelord - Jes 55,8-13

8 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
   
9 Som himmelen er høyt over jorden,
          slik er mine veier høyt over deres veier
          og mine tanker høyt over deres tanker.
          
   
10 For lik regn og snø
          som faller fra himmelen
          og ikke vender tilbake dit
          før de har vannet jorden,
          gjort den fruktbar og fått den til å spire,
          gitt såkorn til den som skal så,
          og brød til den som skal spise,
          
   
11 slik er mitt ord
          som går ut av min munn:
          Det vender ikke tomt tilbake til meg,
          men gjør det jeg vil
          og fullfører det jeg sender det til.
          
   
12 For med glede skal dere dra ut,
          i fred skal dere føres fram.
          Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere,
          alle trær på marken klapper i hendene.
          
   
13 I stedet for tornekratt
          skal det vokse sypresser,
          i stedet for nesler
          skal det vokse myrt.
          Slik skal Herren få et navn,
          et evig tegn som aldri slettes ut.

Jes 55,8-13
 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
   
Les mer