Sambåndet 2/17 Planting og åndenes makt

Postet: 14. februar 2017  Emner: ,      kommentarer

Indremisjonsforbundet (ImF) har som mål å etablere eller revitalisere fem forsamlinger innen 2020. Planting og replanting er temaet i februarnummeret.

På tur

Det startet egentlig med at kollega Brit reiste til Odda seinhøstes i fjor for å intervjue bymisjonær og blivende pensjonist Liv Rolfsnes. Jeg kom i tanker om at noen ungdommer hadde fulgt oppfordringen fra blant annet ImF om å bosette seg på steder – i dette tilfellet nettopp industristedet Odda – der det ikke er så mye kristent arbeid fra før. Barnebarnet til den kjente sangevangelisten Arne Aano fra Sauda var en av dem. Brit tok kontakt og kom dermed «hjem» med to saker på blokka.

Pakkeløsning

En slik bilderik reportasje er gull verdt for en redaktør, og spørsmålet var hvordan vi skulle få brukt denne på best mulig måte. I desember intervjuet Brit også John Torjus Eriksen, som sommeren 2016 ble ansatt som leder for fellesskapsplanting i ImF. Denne artikkelen var foreløpig ubrukt. I løpet av vinteren får vi høre at Helgatun bedehus i Bergen er for salg. Kollega Vilhelm kom på at vi tidligere hadde skrevet om et forsøk på å revitalisere virksomheten på dette bedehuset (en form for replanting). Hadde dette altså slått feil? Vilhelm ble også oppmerksom på at bedehuset på hans opprinnelige hjemsted, Sveio, hadde flyttet sammen med Den norske kirke inn i et nytt soknehus. Dette var jo en litt original – og motstrøms – måte å revitalisere forsamlingen på. Samlet sett begynte dette å ligne på en «pakke», og Brit gikk i gang med noen nødvendige oppdateringer og tilleggskommentarer. Slik ble altså temaseksjonen til denne gangen, som resultat av blant annet å sette eksisterende enkeltartikler om til en (forhåpentligvis) helhet.

Åndenes makt

Etter hvert som jeg ble kjent med ImF-forkynner Tor Ingvald Lauvrak, forsto jeg at han hadde erfaring fra et felt kanskje ikke så mange andre har, nemlig åndeverdenen, nærmere bestemt mennesker som opplever at de kjemper med onde ånder. Da vi ble oppmerksom på at han skulle ha seminar om dette på Pit Stop i regi av ImF-Ung, bestemte vi oss for å dekke det og snakke med Tor Ingvald om dette spesielle emnet. «Åndenes makt» går for å være det mest sette programmet på TV Norge med 500.000 seere. Tor Ingvald arbeider med dette utfra en bibelsk kontekst. For å understreke at Tor Ingvald ikke er alene om dette, intervjuet vi også tidligere indonesiamisjonær for NLM, Eivind Sætre. Vi ryddet plass til dette på side 4 og 5, slik at nyhetsseksjonen dermed ble utvidet med én side.

Guds hånd

På nyhetssidene ellers har vi blant annet en sak om at generalsekretær Erik Furnes i ImF er blant en rekke kristenledere som har invitert Billy Grahams sønn, evangelisten Franklin Graham, til Norge. Da dette ble kjent gjennom en artikkel Kristelig Pressekontor (KPK) sendte ut 27. januar, kom det – som noen vil ha fått med seg – en del reaksjoner. Bakgrunnen er at Graham, etter at Donald Trump vant presidentvalget, uttalte at han tror Gud har «tillat Donad Trump å vinne», og at det var «Guds hånd» som gjorde at Trump vant stater få trodde han skulle vinne. Etter at Sambåndet gikk i trykken, har tre av de aktuelle kristenlederne, Arnfinn Løyning, Hermund Haaland og Svein Granerud, trukket seg fra hovedkomiteen for det som er ment å være en evangeliseringskampanje med Franklin Graham i november.

Mening

Synspunkt-artikkelen denne gang ble til etter en innlegg Dagen-redaktør Tarjei Gilje holdt på en medarbeidersamling i ImF i slutten av januar – og samtalen som fulgte. Er det faktisk slik at den statsuavhengige lekmannsbevegelsens forkynnere har de beste årene foran seg, ikke minst med tanke på det som skjer i Den norske kirke? På lederplass understreker Sambåndet en side av det samme, nemlig viktigheten av å satse på å utruste de mange lokale lederne i bedehusland.

Faste spalter

ImF-Ung har fått nye daglig leder, og ImF-Ung-sidene har fått ny design. Daglig leder Andreas Evensen kommer til å skrive en leder, slik også bibelskolerektor Gunnar Ferstad gjør på deres sider, og temaet for hovedsaken på siden vil variere mer enn det har gjort til nå. Denne gangen handler det om kristnes forhold til sex og pornografi, som var et av temaene på Pit Stop.

I Til tro-spalten denne og neste gang kan du lese et redigert utdrag fra en tale om sårbarhet som Jarle Mong holdt i Bedehuskirken på Saron, Bryne like før jul. Under vignetten Postkassen trykker vi denne gang en flott reportasje vil har «lånt» fra Indremisjonssamskipnaden. Kast også gjene et blikk på semesterplanen for den kveldsbibelskolen vi omtaler på Fra felten.

Nett

Mellom avslutningen av redaksjonen for januarnummeret 11. januar og fram mot deadline for februarnummeret 9. februar, har vi som vanlig jobbet med flere saker til nyhetsnettstedet sambåndet.no. At Ung Landsmøte (UL) skulle flytte fra Randaberg og tilbake til Kongeparken på Ålgård, hadde vi kjent til lenge, men aksepterte å vente med å publisere til UL-administrasjonen hadde fått gitt ordentlig beskjed til utleierne. 11. januar «slapp vi katten ut av sekken», i skarp konkurranse med utsyn.no:-) 18. januar publiserte vi det som skulle bli den godt leste nyhetssaken om hvem som blir vikarierende administrasjonsleder i ImF. 21. januar la vi ut nyheten om at misjonseide KVS-Bygland har fått ja på søknaden om et treårig utdanningsløp innen naturbruk.

Eksternt

Kirkemøtet dekket vi på nett ved hjelp av KPK. Jeg skrev et innlegg til VG som svar på en lederartikkel jeg undret meg over. Det kom på trykk dagen etter Kirkemøtets vedtak, og på bloggen min er dette blitt det innlegget med nestmest lesere til nå.

Debatt: 1. februar arrangerte nettopp KPK, der ImF der medeier, avisdebatt mellom sjefredaktørene for henholdsvis Degen og Vårt Land (les både forhåndsomtaler og lytt til opptak av debatten). For undertegnede ble det en ny erfaring å være debattleder.  

«Ledermat»: Lørdag 4. februar ble jeg oppringt av en tidligere kollega i Stavanger Aftenblad og bedt om – på vegne av ImF – å svare på hvorfor ImF har et råd (lære- og tilsynsrådet) som ikke er åpent for kvinnelige medlemmer. En fylkespolitiker fra Vesntre hadde «oppdaget» dette og ville frata ImF Rogaland fylkeskommunal driftsstøtte med den begrunnelse at ImF var udemokratisk. Artikkelen som journalisten skrev til mandagsavisa, førte til en lederartikkel i tirsdagsavisa. Jeg skrev svar som kom på trykk torsdagen. Det hører med til historien at ImF Rogaland fikk driftsstøtte som omsøkt.

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av februarnummeret – og jeg hører svært gjerne fra deg om du har reaksjoner eller spørsmål!

Mvh

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no/932 14 319

Å stå for noe eller falle for alt

Postet: 9. februar 2017  Emner: ,      kommentarer

lederplass tirsdag 7. februar (lenken åpner seg for abonnenter) misliker Aftenbladet at misjonsorganisasjonene står for noe.

Først publisert i Stavanger Aftenblads papirutgave 9. februar 2017

Lars Oftedal var en av grunnleggerne av den norske indremisjonsbevegelsen. I 1893 grunnla han Stavanger Aftenblad. Foto: Wikimedia Commons

Etter hvert som opinionen endrer seg, skal Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) endre sitt trosgrunnlag i takt med folkemeningen, mener Aftenbladet. Begrunnelse: Noen kan oppfatte det organisasjonene står for, som «trangt» og «gammeldags», ja, til og med som «intolerant» og «kjønnsdiskriminerende».

Det er i grunnen en underlig forventning, for hvilken verdi og eksistensberettigelse vil en organisasjon på lengre sikt ha dersom man ikke tør å stå for noe som er upopulært?

ImF og NLM praktiserer tjenestedeling, og det er dette som – nok en gang – finnes oppsiktsvekkende nok til å bli «ledermat». Utgangspunktet er et intervju med undertegnede i mandagsavisa. Spørsmålet som ble reist fra en fylkespolitiker, var om ImF, som jeg uttaler meg på vegne av, og NLM er udemokratisk.

Venstre-politikeren hadde festet seg ved at ImF har et lære- og tilsynsråd som er sammensatt av menn. Ergo hadde ikke medlemmene fulle demokratiske rettigheter, var resonnementet. Jeg forsøkte å få fram at det nevnte rådet ikke sammensettes ved valg, men ved utnevnelse. Derfor er det heller ikke noe krav i ImF til et bestemt antall menn i det demokratisk valgte hovedstyret. Det eneste unntaket er lederen for hovedstyret, som skal være mann (fordi han skal sitte i lære- og tilsynsrådet).

Som jeg understreket overfor journalisten, men som lederartikkelen unnlater å ta med, er grunnen til dette at Bibelen snakker om et særskilt lære- og tilsynsansvar som tillegges menn. Ikke menn generelt, men egnede menn. Dette ønsker ImF og NLM å etterleve, selv om vi «tross alt lever i 2017».

Dette er det eneste unntaket når det gjelder oppgavefordeling i ImF. Noen topplederstillinger, som kretsleder og generalsekretær, er tillagt nettopp et slikt lære- og tilsynsansvar, og derfor er de ikke åpne for kvinner. En av kretsene våre, Indremisjonssamskipnaden, har kvinnelig daglig leder, men da er lære- og tilsynsansvaret flyttet over på andre. For oss handler dette om ikke bare å ha et prinsipp, men faktisk også å følge det. Dette tydeliggjør at det ikke handler om kjønn – og dermed heller ikke om kjønnsdiskriminering, men om oppgavefordeling, basert på en bibelsk anvisning.

Man kan spørre hvor Aftenbladets toleranse er for de kvinner som gir sin tilslutning og medlemskap til våre organisasjoner med det læregrunnlaget vi har

Når man står for noe, vil noen – i dette tilfellet utenfra – være uenige. Det handler ikke om intoleranse. Skal vi likevel inn på det sporet, kan man spørre hvor Aftenbladets toleranse er for de kvinner som gir sin tilslutning og medlemskap til våre organisasjoner med det læregrunnlaget vi har.

Erfaring fra andre land viser at kirkesamfunn som ikke lenger tør å stå for noe, mister tillit og dermed også medlemmer. Hvorfor? Fordi det handler om å våge å stå for det tros- og verdigrunnlaget man har. Det er verken trangt eller gammeldags. For hvis man ikke står for noe, faller man til slutt for alt.

PS.

Likestillingslovens paragraf 6 bruker begrepet «lovlig forskjellsbehandling»:

«Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 5 (som sier at «diskriminering på grunn av kjønn er forbudt», min anmerkning) når:

a) den (forskjellsbehandlingen) har et saklig formål

b) den er nødvendig for å oppnå formålet og

c) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå, og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.»

Denne paragrafen gjør det lovlig for eksempelvis religiøse organisasjoner å ha regler som på noen området stiller kjønn ulikt, eksempelvis med grunnlag i bibelsk anvisning.

Oppdatert: Både ImF og NLM fikk støtte

Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler?

Postet: 2. februar 2017  Emner: , , , ,      kommentarer

«Vi skal ikke ligne Dagen», forsikret Åshild Mathisen da hun ble sjefredaktør for Vårt Land. Hvordan vil hun posisjonere avisen?

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 31.o1.17 og i Dagens papirutgave 01.02.17 (på dagen.no 30.01.17) 

Vebjørn Selbekk og Åshild Mathisen debatterte egne aviser i regi av Kristelig Presskontor og styreleder Petter Olsen. Foto: Markus Plementas, KPK

«Vi kjenner Kristen-Norge med alle sine fasetter og brytninger, bedre enn noen», fastslo den daværende utviklingsredaktøren i Vårt Land i en kommentar 12. april 2014. Da hun litt mindre enn to år senere ble ansatt som sjefredaktør, kom hun med en klar utfordring til en aviskollega: «Dagen vil få skarp konkurranse fra Vårt Land» (Dagen 19.03.16).

Hvordan vil vestlandsbaserte Dagen møte utfordringen fra østlandsbaserte Vårt Land? Onsdag 1. februar setter Kristelig Pressekontor sjefredaktørene for det vi ofte omtaler som de to «kristne dagsavisene» i Norge, stevne på et offentlig seminar i Storsalen i Oslo. Etter at henholdsvis Åshild Mathisen og Vebjørn Selbekk har fått gi en kort presentasjon av egen avis, vil vi stille dem spørsmål som søker å få fram likheter og ulikheter mellom avisene. Spørsmålene er mange og – tror vi – interessante å få svar på.

Historie

Dagen kom første gang ut i 1919 og er den eldste av de to. Dagen springer direkte ut fra indremisjonsbevegelsen, og ledere fra Bergens Indremisjon og Det vestlandske indremisjonsforbund (Nå Indremisjonsforbundet) utgjorde avisens første styre. Den første tiden ble Dagen trykket i Sambåndets presse. Oppgaven fra starten av var å orientere om samfunn, kultur, teologi og kirkeliv og analysere og vurdere dette med basis i Guds ord.

Les også: Dagens forhåndsomtale av debatten.

Da Vårt Land kom til i 1945, var den opprinnelige tanken at den i enda større grad enn Dagen skulle være en riksavis, et alternativ til Aftenposten, «med lesere i alle folkets lag og i alle landets deler». Initiativtakerne til Vårt Land kan deles i to grupperinger: folk rundt forfatteren Ronald Fangen som sto for det som beskrives som en kristen kulturåpen tenkning, og folk fra de kristne organisasjonene med en mer pietistisk kristendomsforståelse. Ett av de interessante spørsmålene er hvilket av disse to tankesettene som har fått prege Vårt Land mest.

Les også: Vårt Lands forhåndsomtale av debatten.

Profil

I det nevnte Dagen-intervjuet viser Åshild Mathisen til den nå avdøde dominikanerpresten Arnfinn Haram. Dermed trakk hun tråden tilbake til den kommentarartikkelen jeg siterte fra innledningsvis. For de tankene Åshild Mathisen har gitt uttrykk for etter ansettelsen, ble helt tydelig formet gjennom hennes tid som utviklingsredaktør. I kommentaren «Avis søker stemmer» (04.01.14) skriver hun at redaksjonen har brukt det siste året på å «rendyrke oss som debattskapende meningsavis i mediefloraen» (da særlig gjennom Verdidebatt.no). Avisen ønsker å «romme hele bredden av kristen-Norge og hele bredden av det religiøse – ja, også livssyns-Norge, for den del».

I kommentaren 14. april 2014 («En avis som tror på deg – ikke for deg») utvikler Mathisen tankene. Vårt Land skal ikke bare være en talerstol, men må også sørge for å bli hørt. Det er her hun viser til Arnfinn Haram: «Han ville at Vårt Land skulle tåle alvoret. Gå inn i problemstillinger som kanskje var vanskelige og krevende, ikke overlate til andre aviser å gjøre det». Samtalene med dominikanerpresten satte ord på, skriver Mathisen, en gryende følelse i avisen av at religionsstoffet deres ikke var unikt lenger. «Vi kan være åpne for veldig mye så lenge vi står for noe selv», konkluderer Mathisen to år før hun ble sjefredaktør.

Leserne

I en tredje kommentar fra 2014 («Den sekulære tenkeboksen» 04.09.14) tar den daværende utviklingsredaktøren utgangspunkt i karikaturen av en kristen: «hengehodet som ikke vet hva som beveger seg utenfor bedehusets vindskakke vegger». Vårt Land-leseren har hun tvert imot opplevd som «nysgjerrig, kunnskapsrik og i konstant bevegelse», skriver Mathisen og legger til: «Ja, min opplevelse er at også den såkalt konservative kristne, som ofte har fått merkelappen stivnet og fordomsfull, er minst like aktiv i å diskutere og reflektere (…) og ikke skal frakjennes merkelappen intellektuell. Det må være mulig å fronte et verdiunivers som er kontrært til vårt moderne».    

Mening

Som sjefredaktør («Slipp troen løs», 07.05.16) beskriver Åshild Mathisen nevnte Ronald Fangens visjon for avisen som å «i enhver forstand å arbeide i forsoningens tjeneste». Overfor Dagen 19.03.16 utdyper hun at avisens prosjekt har vært å «samle Kristen-Norge og motvirke kristen splid». I denne ånden vil hun at Vårt Land skal være en «raus fellesarena». I tiden rundt 2. verdenskrig var det tanken at de teologiske debattene skulle henvises til tidsskriftene, men i dag mener hun disse debattene er relevante nok til å være i avisen. Én side av historien vil hun likevel videreføre, og det gjelder «kontroversielle teologiske spørsmål»: «Jeg tenker vi skal være varsomme med å ta stilling, slik Vårt Lands tradisjon er», sier hun til egen avis 18. mars i fjor.

I teologiske spørsmål skal altså Vårt Land mer legge til rette for og fremme en bredest mulig debatt enn selv å mene. Det sikrer samtidig rom for flere i det kristne avis- og bladsegmentet.

Dagens bibelord - Joh 16,16-22

16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» 17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? 18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
   

Joh 16,16-22
 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
Les mer