Å stå for noe eller falle for alt

Postet: 9. februar 2017  Emner: ,   

lederplass tirsdag 7. februar (lenken åpner seg for abonnenter) misliker Aftenbladet at misjonsorganisasjonene står for noe.

Først publisert i Stavanger Aftenblads papirutgave 9. februar 2017

Lars Oftedal var en av grunnleggerne av den norske indremisjonsbevegelsen. I 1893 grunnla han Stavanger Aftenblad. Foto: Wikimedia Commons

Etter hvert som opinionen endrer seg, skal Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) endre sitt trosgrunnlag i takt med folkemeningen, mener Aftenbladet. Begrunnelse: Noen kan oppfatte det organisasjonene står for, som «trangt» og «gammeldags», ja, til og med som «intolerant» og «kjønnsdiskriminerende».

Det er i grunnen en underlig forventning, for hvilken verdi og eksistensberettigelse vil en organisasjon på lengre sikt ha dersom man ikke tør å stå for noe som er upopulært?

ImF og NLM praktiserer tjenestedeling, og det er dette som – nok en gang – finnes oppsiktsvekkende nok til å bli «ledermat». Utgangspunktet er et intervju med undertegnede i mandagsavisa. Spørsmålet som ble reist fra en fylkespolitiker, var om ImF, som jeg uttaler meg på vegne av, og NLM er udemokratisk.

Venstre-politikeren hadde festet seg ved at ImF har et lære- og tilsynsråd som er sammensatt av menn. Ergo hadde ikke medlemmene fulle demokratiske rettigheter, var resonnementet. Jeg forsøkte å få fram at det nevnte rådet ikke sammensettes ved valg, men ved utnevnelse. Derfor er det heller ikke noe krav i ImF til et bestemt antall menn i det demokratisk valgte hovedstyret. Det eneste unntaket er lederen for hovedstyret, som skal være mann (fordi han skal sitte i lære- og tilsynsrådet).

Som jeg understreket overfor journalisten, men som lederartikkelen unnlater å ta med, er grunnen til dette at Bibelen snakker om et særskilt lære- og tilsynsansvar som tillegges menn. Ikke menn generelt, men egnede menn. Dette ønsker ImF og NLM å etterleve, selv om vi «tross alt lever i 2017».

Dette er det eneste unntaket når det gjelder oppgavefordeling i ImF. Noen topplederstillinger, som kretsleder og generalsekretær, er tillagt nettopp et slikt lære- og tilsynsansvar, og derfor er de ikke åpne for kvinner. En av kretsene våre, Indremisjonssamskipnaden, har kvinnelig daglig leder, men da er lære- og tilsynsansvaret flyttet over på andre. For oss handler dette om ikke bare å ha et prinsipp, men faktisk også å følge det. Dette tydeliggjør at det ikke handler om kjønn – og dermed heller ikke om kjønnsdiskriminering, men om oppgavefordeling, basert på en bibelsk anvisning.

Man kan spørre hvor Aftenbladets toleranse er for de kvinner som gir sin tilslutning og medlemskap til våre organisasjoner med det læregrunnlaget vi har

Når man står for noe, vil noen – i dette tilfellet utenfra – være uenige. Det handler ikke om intoleranse. Skal vi likevel inn på det sporet, kan man spørre hvor Aftenbladets toleranse er for de kvinner som gir sin tilslutning og medlemskap til våre organisasjoner med det læregrunnlaget vi har.

Erfaring fra andre land viser at kirkesamfunn som ikke lenger tør å stå for noe, mister tillit og dermed også medlemmer. Hvorfor? Fordi det handler om å våge å stå for det tros- og verdigrunnlaget man har. Det er verken trangt eller gammeldags. For hvis man ikke står for noe, faller man til slutt for alt.

PS.

Likestillingslovens paragraf 6 bruker begrepet «lovlig forskjellsbehandling»:

«Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 5 (som sier at «diskriminering på grunn av kjønn er forbudt», min anmerkning) når:

a) den (forskjellsbehandlingen) har et saklig formål

b) den er nødvendig for å oppnå formålet og

c) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå, og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.»

Denne paragrafen gjør det lovlig for eksempelvis religiøse organisasjoner å ha regler som på noen området stiller kjønn ulikt, eksempelvis med grunnlag i bibelsk anvisning.

Oppdatert: Både ImF og NLM fikk støtte

Dagens bibelord - Sal 86,1-13

1 En bønn av David.
        
          Vend øret til, Herre, svar meg,
          for jeg er hjelpeløs og fattig!
          
   
2 Vokt meg, for jeg er trofast.
          Frels din tjener, du min Gud,
          jeg setter min lit til deg.
          
   
3 Vær meg nådig, Herre,
          jeg roper til deg hele dagen.
          
   
4 Gjør din tjener glad!
          Jeg løfter min sjel til deg, Herre.
          
   
5 For du, Herre, er god, du tilgir,
          du er rik på miskunn mot alle som kaller på deg.
          
   
6 Herre, vend ditt øre til min bønn,
          lytt når jeg ber om nåde!
          
   
7 Den dagen jeg er i nød, roper jeg til deg,
          for du vil svare meg.
          
   
8 Herre, blant guder er ingen som du,
          og ingen gjerninger er som dine.
          
   
9 Alle folk som du har skapt,
          skal komme og bøye seg for deg, Herre,
          og ære ditt navn.
          
   
10 For du er stor, og du gjør under.
          Du alene er Gud.
          
   
11 Herre, lær meg din vei
          så jeg kan vandre i din sannhet!
          Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!
          
   
12 Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte
          og evig ære ditt navn.
          
   
13 For din miskunn mot meg er stor,
          du har berget meg fra dødsrikets dyp.
          
   

Sal 86,1-13
 En bønn av David.
        
          Vend øret til, Herre, svar meg,
          for jeg er hjelpeløs og fattig!
          
   
Les mer