Ingen grunn til skam

Postet: 27. juli 2017  Emner: , , ,      kommentarer

OXFORD: Kristne briter som tynges av at troen deres degraderes av samfunnet rundt dem, har kanskje glemt at deres kanskje mest prestisjefylte institusjon fortsatt utstråler kristennavnet.

OXFORD: Historien til Jesus College går tilbake til 1571. Foto: Petter Olsen

Undersøkelse: Fire av fem kristne som deltok i undersøkelsen Troens tilstand (State of the faith) i Storbritannia, opplever at kristendommen ikke får den samme respekt i landet deres som andre livssyn og religioner gjør. 26 prosent føler seg ikke komfortabel med å snakke om kristendommen på arbeidsplassen eller i andre situasjoner, melder nettavisen Christian Post.

Artikkelserie: Sambåndet.no har i en artikkelserie sett på religionens vilkår i dagens samfunn, naturlig nok med hovedvekt på kristendommen. En av artiklene handler om resultatene fra den nevnte undersøkelsen. Da jeg redigerte akkurat denne artikkelen, befant jeg meg i Oxfordshire i Midt-England, og et besøk i universitetsbyen Oxford var et av høydepunktene.

Universitetet i Oxford består av hele 38 ulike colleges (dersom du spør de lokale «hvor Universitetet er», vil man se spørrende på deg). Og da vi vandret rundt blant alle disse, var det både interessant og inspirerende å merke seg særlig to av navnene: Corpus Christi (Kristi kropp) College og Jesus College (Også Universitetet i Cambridge har et college med sistnevnte navn). Mottoet til Universitetet som sådan er «Dominus illuminatio mea» – «Herren er mitt lys» – og er hentet fra Bibelens Salme 27 (v.1a). Dette har vært i bruk i alle fall siden andre del av 1500-tallet og er en del av Universitetets våpenskjold. Regent’s Park College har hentet sitt individuelle motto fra 1. Tess 5,21: «prøv alt, hold fast på det gode».

Undervisning har vært en del av Oxfords historie siden 1096, og Universitetet i Oxford er det eldste i den engelskspråklige verden. Ingen har, så vidt jeg vet, tatt til orde for å endre motto eller våpenskjold.  

Guds lys: «Herren er mitt lys» som motto er utlagt som at alle ting henter sitt eksistensgrunnlag fra Guds fortsatte skapergjerning. Ting stråler med grunnlag i deres konstante avhengighet av denne skaperakten. De lyser ved at Gud opplyser sannheten deres.

Blikk: Kanskje britiske kristne kan hente nytt mot ved å tenke på at av deres mest prestisjefylte institusjoner så tydelig markerer kristennavnet. Det kan forresten vi andre også gjøre: «De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam» (Sal 34,6). Det har noe med blikkretningen å gjøre.

Å gå (i Pride) eller ikke gå – er det spørsmålet?

Postet: 10. juli 2017  Emner: , ,      kommentarer

Espen Ottosens inntreden i Pride-paraden er nok ikke nært forestående likevel, og det er ikke akkurat overraskende.

Deltaker i Oslo Pride 2015 bærer banner med teksten «Jesus elsker alle barna». Foto: Tore Sætre/Wikimedia

3. juli ble jeg oppringt av en journalist fra Vårt Land og bedt om å svare på seks spørsmål. Bakgrunnen – og premisset for det sjette spørsmålet – var at journalisten mente at NLMs informasjonsleder Espen Ottosen «vil vurdere å gå i Pride-paraden neste år for å ta avstand fra vold og trakassering mot homofile». Spørsmålet var om jeg vil «vurdere det samme».

Jeg kunne ikke huske å ha registrert noen slik uttalelse fra min yrkesbror Espen, og jeg tok da også forbehold om dette i mitt svar i telefonen (forbeholdet ble ikke gjengitt i avisen uten at det for så vidt fikk noen stor betydning).

Mot vold

Etter hvert forsto jeg at det var et utsagn fra Espen Ottosen i Vårt Land samme dag journalisten bygde sitt resonnement på. Her siteres Espen på at «jeg kunne absolutt gått i tog mot seksuelt motivert vold mot homofile i Tsjetsjenia og Russland». Så peker han på at Pride-paraden i liten grad handler om dette, og at deltakelse «kan lett forstås som en støtte til» sakene de homofiles interesseorganisasjoner arbeider for (eksempelvis kunstig befruktning og et tredje juridisk kjønn).

Så intervjues en representant for en av disse organisasjonene, og hun hevder at Pride primært handler om «vern mot seksuelt motivert vold og grunnleggende menneskerettigheter», altså noe i retning av det Ottosen noen avsnitt tidligere hadde sagt at han savnet. Så bringes Ottosen inn i artikkelen igjen og får følgende spørsmål: «Kan man dermed se deg i neste års Pride-parade?» «Det måtte jeg vurdert ut fra helheten og konteksten. Knut Arild Hareide valgte å gå i fjor etter hendelsen i Orlando. Kommer det hendelser som dette, er deltakelse mer aktuelt», er Ottosens svar i artikkelen 3. juli.

Teknikk

Ved å sette sammen disse uttalelsene kom altså Vårt Lands redaksjon fram til at Espen Ottosen «vil vurdere å gå i Pride-paraden neste år for å ta avstand fra vold og trakassering mot homofile». Dette er en vanlig journalistisk øvelse. Man leter etter premissene for hvorfor en profilert person er imot noe – særlig noe det er kontroversielt å være imot – og prøver så å finne representanter for dette «noe» som kan si at disse innvendingene ikke er reelle. Dermed er intervjuobjektet fanget. Det kan absolutt fungere, og det er ikke nødvendigvis noe galt i det (jeg har helt sikker også gjort det selv), men det krever stor grad av nøyaktighet og redelighet. 

Ottosen er tilsynelatende fanget i sin egen innledende uttalelse

La oss dele det opp: 1. Espen Ottosen kunne gått i tog mot seksuelt motivert vold mot homofile. 2. Espen Ottosen beklager at Pride-paraden etter hans syn ikke handler om dette, men om andre ting, og at det derfor ikke er aktuelt for ham å gå. 3. Generalsekretær Susanne Demou Øvergaard i interesseorganisasjonen Skeiv Verden repliserer at paraden, etter hennes syn, nettopp handler om det Ottosen etterlyser, og at det ellers er rom for ulike syn i paraden (på det Ottosen er uenig i). 4. Dramaturgien i artikkelen kulminerer med at Espen Ottosens begrunnelse for ikke å gå i paraden, tilsynelatende er ryddet av veien og Ottosen altså er «fanget» i sin egen innledende uttalelse i artikkelen.

To og to ble ikke fire

I dette tilfellet mislykkes imidlertid Vårt Land i «bevisføringen», noe også Ottosen selv påpeker i et debattinnlegg i avisen 7. juli. I artikkelen 3. juli definerte Ottosen noe han kunne gått i tog mot (seksuelt motivert vold mot homofile), men han sa ikke noe om at dette toget er Pride-paraden. Det eneste Ottosen sier om eventuelt å kunne vurdere å gå i Pride, er dersom det kommer flere hendelser som kan sammenlignes med massakren mot nattklubben i Orlando (som ble oppfattet som et angrep mot homofile). Jeg er derfor ikke enig med debattredaktør Alf Gjøsunds egenfrikjenning av redaksjonen 8. juli. Redaksjonen la sammen to og to, men tallverdien i svaret nådde ikke til fire.

Redaksjonen la sammen to og to, men tallverdien i svaret nådde ikke til fire

Jeg er dermed også denne gang enig med Espen Ottosen i hans vurderinger. Også jeg tar – selvsagt – avstand fra hat og vold mot mennesker, inkludert dem som anser seg for å være homofile. Alle mennesker har samme menneskeverd. Så er det slik at vi likevel kan gjøre valg som er mot Guds vilje, noe jeg mener de gjør som velger å ha seksuelt samkvem med mennesker av samme (biologiske) kjønn. Slik jeg leser Bibelen, har jeg alt annet enn en plikt – og faktisk heller ikke noen rett – til å gi min tilslutning til dette. Derfor kan jeg ikke gå i Pride.

Slik Pride-paraden framstår, er den – etter mitt syn – først og fremst en feiring av et valg som strider mot Guds vilje, og KrF-leder Knut Arild Hareides deltakelse i fjor ble av interesseorganisasjonene tolket som at han ga sin tilslutning både til dette valget og til de ulike politiske kampsakene.

Det viktige spørsmålet er ikke hvilket tog vi går i

Det viktige spørsmålet er ikke hvilket tog vi går i, men om vi tilkjenner alle mennesker et grunnleggende menneskeverd – uten dermed å bli fanget inn i en godkjenning av alle menneskelige valg.  

Også publisert på verdidebatt.no.

Dagens bibelord - Joh 16,16-22

16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» 17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? 18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
   

Joh 16,16-22
 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
Les mer