Å gå (i Pride) eller ikke gå – er det spørsmålet?

Postet: 10. juli 2017  Emner: , ,   

Espen Ottosens inntreden i Pride-paraden er nok ikke nært forestående likevel, og det er ikke akkurat overraskende.

Deltaker i Oslo Pride 2015 bærer banner med teksten «Jesus elsker alle barna». Foto: Tore Sætre/Wikimedia

3. juli ble jeg oppringt av en journalist fra Vårt Land og bedt om å svare på seks spørsmål. Bakgrunnen – og premisset for det sjette spørsmålet – var at journalisten mente at NLMs informasjonsleder Espen Ottosen «vil vurdere å gå i Pride-paraden neste år for å ta avstand fra vold og trakassering mot homofile». Spørsmålet var om jeg vil «vurdere det samme».

Jeg kunne ikke huske å ha registrert noen slik uttalelse fra min yrkesbror Espen, og jeg tok da også forbehold om dette i mitt svar i telefonen (forbeholdet ble ikke gjengitt i avisen uten at det for så vidt fikk noen stor betydning).

Mot vold

Etter hvert forsto jeg at det var et utsagn fra Espen Ottosen i Vårt Land samme dag journalisten bygde sitt resonnement på. Her siteres Espen på at «jeg kunne absolutt gått i tog mot seksuelt motivert vold mot homofile i Tsjetsjenia og Russland». Så peker han på at Pride-paraden i liten grad handler om dette, og at deltakelse «kan lett forstås som en støtte til» sakene de homofiles interesseorganisasjoner arbeider for (eksempelvis kunstig befruktning og et tredje juridisk kjønn).

Så intervjues en representant for en av disse organisasjonene, og hun hevder at Pride primært handler om «vern mot seksuelt motivert vold og grunnleggende menneskerettigheter», altså noe i retning av det Ottosen noen avsnitt tidligere hadde sagt at han savnet. Så bringes Ottosen inn i artikkelen igjen og får følgende spørsmål: «Kan man dermed se deg i neste års Pride-parade?» «Det måtte jeg vurdert ut fra helheten og konteksten. Knut Arild Hareide valgte å gå i fjor etter hendelsen i Orlando. Kommer det hendelser som dette, er deltakelse mer aktuelt», er Ottosens svar i artikkelen 3. juli.

Teknikk

Ved å sette sammen disse uttalelsene kom altså Vårt Lands redaksjon fram til at Espen Ottosen «vil vurdere å gå i Pride-paraden neste år for å ta avstand fra vold og trakassering mot homofile». Dette er en vanlig journalistisk øvelse. Man leter etter premissene for hvorfor en profilert person er imot noe – særlig noe det er kontroversielt å være imot – og prøver så å finne representanter for dette «noe» som kan si at disse innvendingene ikke er reelle. Dermed er intervjuobjektet fanget. Det kan absolutt fungere, og det er ikke nødvendigvis noe galt i det (jeg har helt sikker også gjort det selv), men det krever stor grad av nøyaktighet og redelighet. 

Ottosen er tilsynelatende fanget i sin egen innledende uttalelse

La oss dele det opp: 1. Espen Ottosen kunne gått i tog mot seksuelt motivert vold mot homofile. 2. Espen Ottosen beklager at Pride-paraden etter hans syn ikke handler om dette, men om andre ting, og at det derfor ikke er aktuelt for ham å gå. 3. Generalsekretær Susanne Demou Øvergaard i interesseorganisasjonen Skeiv Verden repliserer at paraden, etter hennes syn, nettopp handler om det Ottosen etterlyser, og at det ellers er rom for ulike syn i paraden (på det Ottosen er uenig i). 4. Dramaturgien i artikkelen kulminerer med at Espen Ottosens begrunnelse for ikke å gå i paraden, tilsynelatende er ryddet av veien og Ottosen altså er «fanget» i sin egen innledende uttalelse i artikkelen.

To og to ble ikke fire

I dette tilfellet mislykkes imidlertid Vårt Land i «bevisføringen», noe også Ottosen selv påpeker i et debattinnlegg i avisen 7. juli. I artikkelen 3. juli definerte Ottosen noe han kunne gått i tog mot (seksuelt motivert vold mot homofile), men han sa ikke noe om at dette toget er Pride-paraden. Det eneste Ottosen sier om eventuelt å kunne vurdere å gå i Pride, er dersom det kommer flere hendelser som kan sammenlignes med massakren mot nattklubben i Orlando (som ble oppfattet som et angrep mot homofile). Jeg er derfor ikke enig med debattredaktør Alf Gjøsunds egenfrikjenning av redaksjonen 8. juli. Redaksjonen la sammen to og to, men tallverdien i svaret nådde ikke til fire.

Redaksjonen la sammen to og to, men tallverdien i svaret nådde ikke til fire

Jeg er dermed også denne gang enig med Espen Ottosen i hans vurderinger. Også jeg tar – selvsagt – avstand fra hat og vold mot mennesker, inkludert dem som anser seg for å være homofile. Alle mennesker har samme menneskeverd. Så er det slik at vi likevel kan gjøre valg som er mot Guds vilje, noe jeg mener de gjør som velger å ha seksuelt samkvem med mennesker av samme (biologiske) kjønn. Slik jeg leser Bibelen, har jeg alt annet enn en plikt – og faktisk heller ikke noen rett – til å gi min tilslutning til dette. Derfor kan jeg ikke gå i Pride.

Slik Pride-paraden framstår, er den – etter mitt syn – først og fremst en feiring av et valg som strider mot Guds vilje, og KrF-leder Knut Arild Hareides deltakelse i fjor ble av interesseorganisasjonene tolket som at han ga sin tilslutning både til dette valget og til de ulike politiske kampsakene.

Det viktige spørsmålet er ikke hvilket tog vi går i

Det viktige spørsmålet er ikke hvilket tog vi går i, men om vi tilkjenner alle mennesker et grunnleggende menneskeverd – uten dermed å bli fanget inn i en godkjenning av alle menneskelige valg.  

Også publisert på verdidebatt.no.

Dagens bibelord - Joh 6,60-71

60 Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» 61 Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av dette, og han sa: «Gjør dette at dere faller fra? 62 Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? 63 Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. 64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. 65 Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.» 66 Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. 67 Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» 68 Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» 70 Da sa Jesus til dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel!» 71 Han sa dette om Judas, sønn av Simon Iskariot. For han skulle forråde Jesus, og han var en av de tolv.

Joh 6,60-71
 Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»
Les mer