Meningen i spørsmålet

Postet: 17. september 2017  Emner: , , ,      kommentarer

Når vi journalister gjengir i artikkelen de spørsmålene vi har stilt intervjuobjektet, er det ofte for å vise at vi er pågående og kritiske. Når vårt eget syn tilsynelatende gjenspeiles i spørsmålsstillingen, er det imidlertid grunn til å slå alarm.

Vårt Land-familie fra 1959. Foto: Atelier Rude/Wikimedia Commons

Et avsnitt i en meningsytring fra Vårt Lands kommentator Olav Egil Aune 14. september illustrerer denne problemstillingen. «Her i avisen, som i andre aviser, dukker formuleringen ‘kristne, jøder og katolikker’ stadig opp. Ofte når det er noe man er sammen om. Veldig sammen om. Artig. Men antakelig også en ‘freudiansk glipp’, som betyr at man ikke sier det man hadde tenkt å si, men i stedet noe som røper hva man egentlig mente eller hadde i underbevisstheten.» (Jeg er for øvrig uenig i mye av det Aune skriver i denne kommentaren, men det lar jeg ligge nå.)

Ekteskapet

Jeg måtte trekke på smilebåndet da jeg leste dette avsnittet. To dager tidligere hadde jeg reagert ganske kraftig på det jeg mistenker at nettopp var en slik «freudiansk glipp», eller forsnakkelse, i et intervju Vårt Land brakte til torgs med avtroppende biskop i Oslo bispedømme, Ole Christian Kvarme. Jeg leser Vårt Land med stor interesse hver dag, og som kjent er det slik at den man er glad i, «tukter» man.

I artikkelen 12. september kommer journalisten (som jeg for øvrig har hilst på og snakket med) naturlig nok inn på striden i Den norske kirke om ekteskapet, der Kvarmes syn er i mindretall.

Journalisten skriver: «Høsten 2015 forsto han (Kvarme, min anm.) at Kirkemøtet kom til å vedta likekjønnet vigsel. Strategien hans ble å kjempe for at et tradisjonelt syn på ekteskapet – for mann og kvinne – fremdeles skulle ha sin plass i kirken. Ennå kan han ikke si om Kirkemøtets vedtak om to vigselsliturgier har styrket ekteskapet som institusjon.»

Siste setning fungerer som et indirekte spørsmål fra journalisten om hvorvidt ekteskapet faktisk er blitt styrket av striden rundt hvordan det skal defineres.

Kvarmes respons gjengis slik: «Fremdeles er dette så nytt at jeg ikke vet om ekteskapet som institusjon er styrket. Ingen annen sak som har vært oppe i Kirkemøtet, har smertet meg like mye. Kristen enhet koster.»

Journalisten går over i indirekte sitat av Kvarme: «Den (kristen enhet, min anm.) kan beholdes om man står sammen om det vesentligste, evangeliet om Jesus, mener han. Men da kan ikke enkelte snakke nedsettende om arven fra bedehuset.» (Det kunne ellers vært interessant å fått vite mer om hva Kvarme sa om det siste, men denne setningen er alt journalisten tar med om det. Det kunne også ha vært sagt mye om hva som ligger i begrepet «kristen enhet», men også det får ligge nå.)

Forsnakkelse

Så er det at den «freudianske glippen» etter mitt syn kommer, og det i form av det jeg innledet med, et gjengitt spørsmål fra journalistens side:

«Hvorfor stiller du ikke krav til konservatives retorikk om liberale og homofile?»

Slik jeg oppfatter det som leser, oser det avstandtagen, ovenfra og ned-holdning og noe i nærheten av forakt av dette spørsmålet

Slik jeg oppfatter det som leser, oser det avstandtagen, ovenfra og ned-holdning og noe i nærheten av forakt av dette spørsmålet.

– For det første settes det en merkelapp på en gruppe mennesker – formodentlig jeg og andre som baserer vårt syn på ekteskapet på det vi leser i Bibelen.

– For det andre karakteriseres måten denne gruppen argumenterer på. Vi driver med «retorikk», et fremmedord for talekunst, som etter mitt syn her klart gis en negativ klang.

– For det tredje er det nødvendig å gjøre noe med denne gruppens argumentasjonsform – det må stilles krav til den.

For å bruke Olav Egil Aunes ord: I stedet for å stille spørsmålet slik han hadde tenkt, velger journalisten ord som «røper hva han egentlig mente eller hadde i underbevisstheten». Selv om jeg skulle være den eneste leseren som aner en underliggende meningsytring i spørsmålet, står Vårt Land overfor et journalistfaglig problem. I en nyhetsartikkel skal journalisten holde seg selv utenfor. 

Journalistisk ansvar

Så langt det framgår av artikkelen, aksepterer Kvarme premissene i spørsmålet. «Jeg gjør det», sier han (altså stiller krav «til konservatives retorikk»). Tilsynelatende er altså biskopen og journalisten sammen om å ta avstand fra «de konservatives retorikk», noe som gjør inntrykket enda sterkere. Dersom Kvarme hadde hatt med seg en kommunikasjonsrådgiver, forutsetter jeg at vedkommende ville ha arrestert journalisten på ordbruken.

Både jeg og andre som regnes som konservative, gjør klokt i å vurdere de ord vi velger å bruke om sårbare problemstillinger, og feil har blitt begått. Det fritar imidlertid ikke Vårt Land for avisens journalistfaglige ansvar

Både jeg og andre som regnes som konservative, gjør klokt i å vurdere de ord vi velger å bruke om sårbare problemstillinger, og feil har blitt begått. Det fritar imidlertid ikke Vårt Land for avisens journalistfaglige ansvar.

Vårt Land har pålagt seg selv ikke å ha en mening på lederplass i det avisen oppfatter som kontroversielle teologiske spørsmål. Ekteskapet er ett av disse spørsmålene. Da må man passe ekstra godt på at meningene ikke framkommer i det som gir seg ut for å være ordinære nyhetsartikler der kontrakten med leseren forutsetter at man forsøker å være objektiv. I motsatt fall blir det Breitbart på norsk. 

Først publisert på verdidebatt.no 16.09.17.

Åpent brev til kringkastingssjefen

Postet: 2. september 2017  Emner: , , , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Hei, Thor Gjermund Eriksen! 

Her skal du få en respons som går på det du har savnet, nemlig en refleksjon rundt programkonseptet bak serien «Faten tar valget» (ja, jeg fikk med meg første program torsdag 31. august).

Jeg har egentlig ikke vært så opptatt av at Faten Mahdi Al-Hussaini skulle bære hodeplagget hijab som programleder i serien. Jeg har forståelse for den distinksjonen NRK gjør mellom nyhetssendinger og andre typer program, og jeg forutsetter at Al-Hussaini ikke kunne ha båret hijab dersom hun hadde vært nyhetsanker. Din etikkredaktør, Per Arne Kalbakk, gir overfor Medier24 en grei forklaring på hvordan dere i NRK tenker (alle lenker åpner seg i egen faner).  

Det mine tanker har kretset rundt i påvente av at programserien skulle starte, er derfor det du beskriver (på Verdidebatt 30. august) som formålet med serien – «hennes søken etter et parti å stemme på.»

Er det i tråd med NRK-plakaten å lage en programserie der en medarbeider for åpen skjerm skal fundere seg fram til hvilket parti hun skal stemme på?

I innlegget ditt (lenken i avsnittet ovenfor) gjør du et poeng av at Faten Mahdi Al-Hussaini er en NRK-medarbeider. Det jeg mener det er nødvendig å sette et spørsmålstegn ved, er om det er i tråd med NRK-plakaten å lage en programserie der en medarbeider for åpen skjerm skal fundere seg fram til hvilket parti hun skal stemme på. Ifølge pressemeldingen om serien skal hun «sette seg inn i norsk partipolitikk på vegne av målgruppa» (min kursivering). Men målet med serien går enda lengre – NRK-medarbeideren skal gjøre et valg mellom partiene – formodentlig fortsatt «på vegne av målgruppa». 

Slik jeg oppfatter det, får NRK da et problem med uavhengigheten – ettersom det altså er en NRK-medarbeider som gjør dette (jf. Kalbakks uttalelser til Medier24).  Fra plakaten du er satt til å styre NRK etter, siterer du at redaksjonen skal «(…) medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser». Det tror jeg nok at denne programserien vil gjøre. Men jeg spør meg om dere går for langt når målet er at NRK-medarbeideren også skal kringkaste det partivalget hun kommer fram til på bakgrunn av den informasjonen hun innhenter. I første program tok hun eksempelvis (foreløpige) standpunkt for både Ap og SV. 

Jeg spør meg om dere går for langt når målet er at NRK-medarbeideren skal kringkaste det partivalget hun kommer fram til

Én ting er at en NRK-medarbeider som har funksjon av å være kommentator, kommer med sine vurderinger av ulike politiske aktører og deres standpunkter, noe helt annet er det om medarbeideren skulle gi til kjenne sitt eget partivalg.

På «God morgen, Norge» på TV2 forsøker partilederne for tiden å overbevise TV2-medarbeider Davy Wathne om hvilket parti han bør gi sin stemme til. Disse innslagene har jeg ikke sett, men jeg vil bli overrasket om Wathne tenker å utbasunere partivalget som del av serien.

I en reklamesnutt for en mer løssluppen del av NRKs valgdekning («Valgfri») nekter NRK-medarbeider Atle Bjurstrøm å røpe partivalget sitt – under henvisning til at det er «hemmelig valg». Det synes jeg i grunnen er et prinsipp som burde gjelde for alle NRK-medarbeidere når de opptrer på skjermen. 

Jeg har en klar forventning om at du, som ansvarlig redaktør for NRK, gjør rede for de redaksjonelle vurderingene

Som kristen pressemann er det altså ikke hijabbruken i dette programmet jeg er mest opptatt av (da er det egentlig verre med banningen), men de redaksjonelle vurderingene knyttet til NRKs uavhengighet. Jeg har en klar forventning om at du, som ansvarlig redaktør for NRK, gjør rede for disse. 

En versjon av dette åpne brevet ble først publisert på verdidebatt.no 1. september, som kommentar til kringkastingssjefens innlegg samme sted. Når det gjelder debatten rundt hijabbruken, synes jeg Jarle Haugland i Tro & Medier kommer med viktige momenter i et innlegg på Verdidebatt 24. august.   

Dagens bibelord - Joh 15,1-8

1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. 2 Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. 3 Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. 4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. 6 Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. 7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. 8 For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.
   

Joh 15,1-8
 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.
Les mer