Om Gud faktisk finnes

Postet: 23. januar 2018  Emner: , , , , , , ,      kommentarer

Dersom vi tar utgangspunkt i at Gud finnes, må vi også erkjenne at han forholder seg til oss uavhengig av hva vi selv tenker.

PAULUS: Portrettet er rekonstruert av eksperter fra politiet i Düsseldorf i Tyskland ved hjelp av historiske kilder. FANTOMBILDE: LKA NRW/Wikimedia Commons

I sin Fripenn-kommentar for flere aviser 23. desember i fjor presenterte kommentator Sven Egil Omdal funn fra «Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi» i Leipzig. Forskere her har konkludert med at mennesket er i besittelse av «en indre stemme som hver dag forteller drøyt sju milliarder av oss at noen handlinger er gale». Dette er, sier forskerne, unikt for menneskeheten, og den indre stemmens «virkning kan observeres allerede hos 12 måneder gamle babyer». Min tidligere kollega i Stavanger Aftenblad framstiller dette som en nyhet, men forskerne slår inn Bibelens åpne dører.

Forskerne slår inn Bibelens åpne dører

Noe av det som fascinerer med Bibelen, er de lange, prinsipielle linjene den trekker opp. De første kapitlene av Paulus’ brev til menigheten i Roma har slike linjer.

Åpenbaring

Dersom vi forutsetter at Gud finnes, kan vi si at han ikke er en tilbaketrukket Gud som er uinteressert i oss mennesker. Gud har vist seg – åpenbart seg – for menneskene, og han har ment det slik at det forplikter. Starten av Romerbrevet opplyser at det skjer på to måter – gjennom en allmenn og en spesiell åpenbaring. Den spesielle åpenbaringen er at Gud viser seg gjennom Jesus i Bibelen og det han gjorde for oss. Men så skriver apostelen Paulus også om en åpenbaring av Gud som er gitt til alle mennesker som har levd, lever og kommer til å leve på denne kloden.

Skaperverket

Romerbrevet (Rom) forteller at Gud har åpenbart seg allment på to måter – gjennom skaperverket (Rom 1,18-20) og menneskets samvittighet (Rom 2,14-15). Dette har han gjort for at menneskene skal «være uten unnskyldning», skriver Paulus (1,20). Dersom vi legger til grunn at Gud finnes, er altså utfordringen at Gud handler med oss uansett hva vi måtte mene om ham.

Gud handler med oss uansett hva vi måtte mene om ham   

I Rom 1,18 sier Paulus at hovedproblemet til mennesker som ikke vil ta imot Guds frelse, er at de «holder sannheten nede i urettferdighet». Og sannheten har alle mennesker, forklarer Paulus, ved at de for det første kan se Gud gjennom skaperverket. «Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk», står det i Salme 19,2. Gud har skapt oss slik at vi er i stand til å erkjenne og ære Skaperen og sannheten om ham.

Samvittigheten

Den andre måten Gud åpenbarer seg allment på, er nettopp slik Omdals forskere har oppdaget – at alle mennesker kan erfare Gud gjennom at han har gitt oss en samvittighet, som varsler oss når vi gjør noe galt. I 2. Mosebok leser vi at Gud gav loven til Moses og til jødefolket. Men også vi som ikke er jøder, har fått «loven», da som «skrevet i deres hjerter», som Paulus uttrykker det. Det virker slik at selv de som ikke har Moseloven, «av naturen gjør det loven byr» og dermed er «seg selv en lov». «Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem», påpeker apostelen i Rom 2.

Les også: Nordmenn styrt av samvit og skuld.

Synd

Om vi ikke forholder oss til disse to måtene som Gud viser seg for alle på, er det at vi «holder sannheten nede i urettferdighet». Og Paulus lister opp hvordan dette opp gjennom verdenshistorien har gitt seg utslag i en lang rekke av det Bibelen kaller synder (Rom 1,21ff). Hovedproblemet er avgudsdyrkelse, som har tatt og fortsatt tar mange former – det å ære det skapte framfor Skaperen og sannheten om ham (v. 25).

Vi er ikke i nærheten av å bli kvitt synden, skylden, angeren, boten, tilgivelsen, frelsen og nåden (Bjørn Stærk)

Oppfatter du «synd» som et begrep som ikke gir mening i dag? I boken «Å sette verden i brann. En ateist skriver om Jesus» (2016) observerer forfatteren og spaltisten Bjørn Stærk blant annet følgende: «Det tok oss et par generasjoner å bli kvitt Gud og glemme den kristne teologien. Men vi er ikke i nærheten av å bli kvitt synden, skylden, angeren, boten, tilgivelsen, frelsen og nåden. Vi har bare glemt hvordan vi skal snakke om det.» Han har åpenbart et poeng.

I Rom 3,9-20 bruker Paulus plass på å bevise at alle mennesker, uansett hvor moralske og gode samfunnsborgere vi selv måtte mene at vi er, kommer til kort overfor Guds standard. Alle er «under synd», og synden gjelder alle og gjennomsyrer alt. «For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet», konkluderer apostelen.

Frelse

På denne alvorlige bakgrunnen er det at Paulus kan begynne å fortelle om en frelse fra syndens konsekvenser. En frelse som ifølge Bibelen er nødvendig for alle om man vil unngå en evighet uten Gud. En frelse ene og alene ved tro på Jesus, en sannhet det gjennom reformasjonen var behov for å pusse blank igjen. «I dag er det født dere en frelser», sa engelen til hyrdene (Lukas 2,11). «Han skal frelse sitt folk fra deres syder», fikk Jesu fosterfar, Josef, høre (Matteus 1,21).

Bibelens tale om Gud er altså at han forholder seg til oss mennesker uansett om vi forholder oss til ham eller ikke. Forventningen til oss er at vi ikke holder «sannheten (om Gud) «nede i urettferdighet».

Først publisert i Vårt Lands papirutgave og på verdidebatt.no 22.01.18.          

«Jeg tror på Gud!»

Postet: 7. januar 2018  Emner: , , ,      kommentarer

Mye kan nok sies om den danske tv-serien «Herrens veier» som nå sendes på NRK1. Jeg ble uansett oppmuntret av følgende to debattinnlegg hovedpersonen i serien, soknepresten Johannes Krogh (Lars Mikkelsen), holdt i forbindelse med sitt kandidatur til biskop i København.

Lars Mikkelsen spiller soknepresten Johannes Krogh. Foto: Mogens Engelund (Wikimedia Commons)

Spørsmål fra publikum: «Ateistisk Selskab taler mot Folkekirkens (tilsvarer Den norske kirke, min anm.) berettigelse. De oppfordrer folk til å melde seg ut av Folkekirken. Jeg kan godt tenke meg å høre litt om hva tro er for dere.»

Debattleder: Ja, hva tror dere på?

Motkandidat: Det er et stort spørsmål. Har vi tid til det?

Johannes Krogh:

Vi sitter her, fire potensielle biskoper og har ikke tid til å svare på hva vi tror på. Det er ikke fordi vi ikke tør, det er fordi vi ikke har tid (ironisk, min anm.). Folkekirken er under press. Det er kun 57 prosent av Københavns befolkning som er medlem av den.

La oss komme inn i kampen i stedet for å bøye nakken!

Mine damer og herrer! Jeg tror på Folkekirken, men spørsmålet er om Folkekirken tror på seg selv. Du (henvendt til en tredje kandidat) sa for en tid siden at «ateistene mobber Folkekirken». La oss komme inn i kampen i stedet for å bøye nakken! Hvis Ateistisk Selskab oppfordrer folk til å melde seg ut av Folkekirken, så la oss oppfordre ateistene til å melde seg inn! Melde seg inn i diskusjonen om de store spørsmål her i livet!

La oss høre hva de (ateistene, min anm.) vil si til et menneske som ikke kan finne en større mening med tilværelsen. Hva vil de si? «Det er ingen mening»? Eller hva vil de si til et menneske som er redd for å dø? «Ta det rolig, det knaser bare første gang meitemarkene biter»? Eller hva med et menneske som er redd for å leve? «Ta en lykkepille»?

Det knaser bare første gang meitemarkene biter

Vi er simpelthen nødt til å rette ryggen – nå! Jeg tror på Gud! Det er nesten mer kontroversielt å si det enn hvis jeg sto her og fortalte dere alt om hvor, når og hvordan jeg sist hadde sex! Det får dere ikke vite. Men «jeg tror på Gud». Det kommer akkurat litt for tett på intimsfæren, ikke sant?

Og det på tross av at jeg vet at det moderne mennesket, la oss kalle det det, har bruk for å tro, har bruk for å rette en tanke eller følelse i retning av alt det som ikke kan veies eller måles. Tilfellets musikk, øyeblikkets poesi. Lengselen mot en man elsker, kjærligheten til et barn, eller den hjelp du plutselig får når du mister fotfestet. Livets store mystikk. Alt det inngår i Guds navn, i Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Og alt i det tror jeg på – og lever mitt liv etter. (Kraftig applaus)

Jeg vet at det moderne mennesket har bruk for å tro

Ny debatt:

Spørsmål fra salen: Islam har spilt en stor rolle de siste årene, religiøst og kulturelt og politisk. Jeg kan godt tenke meg å høre kandidatenes mening om hvor kirken skal stå når det gjelder islam.

Kroghs motkandidat: Islam er en verdensreligion. Dialog og forståelse er den eneste farbare vei. Det må være plass til oss alle sammen.

Krogh: Ja, dialog og masse av det, ellers overlater vi samtalen til ekstremistene, og det må vi ikke gjøre, de får oppmerksomhet nok fra før. 

Motkandidat: Jeg vil gjerne supplere det siste spørsmålet. Du (henvendt til Krogh) hadde nylig et innlegg i Kristeligt Dagblad hvor du skrev om islam i litt mer markante vendinger. Skal ditt svar i kveld forstås slik at du har endret holdning?

Krogh: I det innlegget gjorde jeg bare oppmerksom på at det i Folkekirkens 500 år gamle bekjennelsesskrifter (Augustana, art. 1, min anm.) står at vi fordømmer muhammedanerne. Det er det det står. Islam er en vantro religion hvis man er kristen. 

Islam er en vantro religion hvis man er kristen

Motkandidat: Du mener altså at muslimer er vantro?

Krogh: Ja, det mener vel du også?

Motkandidat: Det har jeg aldri sagt, eller skrevet, i motsetning til deg. 

Krogh: Både kristendom og islam er monoteistiske religioner. De fordømmer også oss for treenigheten, men derfor kan vi vel likevel snakke sammen? 

Spørsmål fra salen: Hvilken betydning får det hvis du blir biskop?

Krogh: Det får ikke noen annen betydning enn at jeg selvfølgelig anerkjenner folkekirkens bekjennelsesskrifter og ikke vil underlegge meg en eller annen kujonaktig politisk korrekthet hvor man ikke kan tale om islam uten å bli kalt rasist. 

Det er mer, og Krogh går uprofesjonelt på motkandidatens limpinne og taper bispevalget, men dette er etter mitt syn to svært relevante innlegg som taler for seg selv. Kom gjerne med ditt syn! 

Les også: Bare Gud er Gud (leder på sambåndet.no)

Dagens bibelord - Jes 55,8-13

8 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
   
9 Som himmelen er høyt over jorden,
          slik er mine veier høyt over deres veier
          og mine tanker høyt over deres tanker.
          
   
10 For lik regn og snø
          som faller fra himmelen
          og ikke vender tilbake dit
          før de har vannet jorden,
          gjort den fruktbar og fått den til å spire,
          gitt såkorn til den som skal så,
          og brød til den som skal spise,
          
   
11 slik er mitt ord
          som går ut av min munn:
          Det vender ikke tomt tilbake til meg,
          men gjør det jeg vil
          og fullfører det jeg sender det til.
          
   
12 For med glede skal dere dra ut,
          i fred skal dere føres fram.
          Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere,
          alle trær på marken klapper i hendene.
          
   
13 I stedet for tornekratt
          skal det vokse sypresser,
          i stedet for nesler
          skal det vokse myrt.
          Slik skal Herren få et navn,
          et evig tegn som aldri slettes ut.

Jes 55,8-13
 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
          
   
Les mer