Svar til Vårt Land om Franklin Graham

Postet: 17. november 2017  Emner: , ,      kommentarer

Debattredaktøren i Vårt Land har lite til overs for Indremisjonsforbundets støtte til kampanjen i Oslo med evangelisten Franklin Graham.

EVANGELIST: Franklin Graham på talerstolen i Oslo Spektrum. FOTO: PETTER OLSEN

kommentarplass i papiravisa 13. november røper Alf Gjøsund at han var til stede i Oslo Spektrum kvelden før. Veldig spent var han imidlertid ikke, for han hadde på forhånd vurdert Graham til en «helt ordinær evangelikal forkynner». Han hadde også lest referater fra møtet på lørdagen, blant annet «på nettstedet til Indremisjonsforbundet». Her tillater jeg meg en prinsipielt viktig presisering: Kommentaren var publisert på sambåndet.no, som er nettavisen til bladet Sambåndet. Bladet utgis av Indremisjonsforbundet (ImF), men – i tråd med norsk lov – bærer redaktøren ansvaret for innholdet. 

Så går Gjøsund inn på at ledere for noen lutherske organisasjoner trakk seg fra gruppen av kristenledere som sto bak å invitere Franklin Graham til Norge. Bakgrunnen var særlig Grahams støtte til president Donald Trumps innreiseforbud for muslimer. Erik Furnes og ImFs ledergruppe kom annerledes ut i totalvurderingen. ImF definerer seg selv som en vekkelsesbevegelse som retter seg mot innbyggere i Norge, og Furnes hadde i tillegg gode erfaringer fra for- og etterarbeidet i forbindelse med kampanjer med Franklin Graham andre steder i verden (les mer på bloggen til Erik Furnes på organisasjonsnettstedet imf.no).  

Gjøsund mener Furnes og ImF «vegret seg» mot å trekke seg – som om det altså var noe man åpenbart burde ha gjort. Grunnen til denne «vegringen» kan ifølge debattredaktøren ha vært at ImF-ledelsen fryktet for å svekke båndene til sitt eget misjonsfolk. Antydningen her om at ImFs ledelse ikke tør å ta beslutninger på selvstendig grunnlag og stå for dem, får stå for Gjøsunds regning. Negative reaksjoner på støtten til kampanjen er for øvrig heller ikke registrert.     

Så mener Gjøsund at det å skille mellom Grahams politiske uttalelser og hans oppdrag som forkynner er det samme som å fravike tanken om at en prest eller pastors lære bør samsvare med hans liv. Er det partibok Gjøsund her vil innføre? Han påstår jo også at sosialister ikke er velkomne på bedehusets talerstol!

Uten at det har avgjørende betydning er det interessant å merke seg at Graham – ifølge Religion News Service – ved årsskiftet 2016/17 meldte seg ut av Det republikanske partiet og erklærte seg politisk uavhengig. Hadde Graham vært tiltalt eller dømt for en straffbar handling eller på annen måte levde i åpenbar strid med Guds ord, ville Gjøsunds kobling ha vært relevant. Men også forkynnere befinner seg i verden og må kunne delta på normal måte i samfunnslivet uten at de av den grunn skal bli nektet adgang til å komme med et evangelisk budskap.

Avslutningen på Gjøsunds kommentar er bare trist. Hans egen avis melder på nyhetsplass at til sammen 274 mennesker registrerte seg under forbønnshandlingen etter Grahams to taler. De gikk fram foran øynene på tusener av andre mennesker og søkte et møte med Jesus til frelse og fornyelse. «Den store vekkelsen uteblir», er Alf Gjøsunds vurdering – og han legger til: «det hadde nok ingen regnet med, uansett.» Kanskje han skulle reflektere litt over en annen av Jesu lignelser enn den Franklin Graham berørte, den om hyrden som forlot de 99 sauene for å lete etter den ene, nummer 100, som var kommet bort. En tale over den teksten ville forresten også ha blitt evangelikal, men noe sier meg at det ikke ville ha løftet Alf Gjøsunds vurdering av taleren over det «helt ordinære». 

Første gang publisert i Vårt Lands papirutgave 16.11.17.

Les dialog mellom undertegnende og debattredaktør Alf Gjøsund (twitter.com)     

Misjonsfolk og klimakamp

Postet: 30. desember 2016  Emner: , , ,      kommentarer

Det må være lov å ha flere tanker i hodet samtidig og likevel prioritere den ene framfor den andre.

Svar til Vårt Land-kommentator Alf Gjøsund. Først publisert i papirutgaven av Vårt Land 22.12.16

På profilert plass i Vårt Land 20. desember ansvarliggjør kommentator Alf Gjøsund meg på mitt svar til en av hans kolleger i lørdagsavisa (17. desember). På spørsmål om hvilken betydning jeg mente Den norske kirkes klimaengasjement har hatt for misjonsfolket, ble jeg innledningsvis i artikkelen sitert på at jeg mener det har hatt «stor, positiv betydning og gitt også misjonsfolk økt bevissthet om den bibelske forvaltertanken.»

Som jeg reflekterte litt rundt i en blogg jeg skrev på imf.no samme dag som artikkelen sto på trykk, er det utfordrende å skulle uttale seg på vegne av tusenvis av mennesker som regner Indremisjonsforbundet (ImF) som deres organisasjonstilknytning. Telefonoppringningen fra Vårt Land kom – slik telefonoppkall fra oss mediefolk vanligvis gjør – helt uforberedt fra min side.

Å være en av dem som svarer på slike telefoner er nå likevel en av de oppgavene jeg har som medieleder, og jeg har ingenting å utsette på det journalisten har gjengitt av mitt svar – tvert imot. Jeg står også fortsatt for det jeg sa. At biskoper og andre kirkelederes engasjement for klimasaken også har vært med på å bevisstgjøre «lavkirkelige og vekkelsesorienterte», som Alf Gjøsund beærer oss med, mener jeg er ganske klart. Jeg knyttet det opp til «den bibelske forvaltertanken», og jeg tenkte da først og fremst på det som står i 1. Mos 1, v. 26-28 om at menneskene skal legge jorden under seg og råde over øvrige skapninger. Jeg mener det de siste årene er skapt en større forståelse – i alle fall hos meg – for de ulike sidene dette inneholder, og at det er positivt.

Men så er det altså at Alf Gjøsund går meg inn på klingen – og det ved en gjennomgang av årets flere hundre artikler på sambåndet.no . Der fant han ingen artikler «om klimaet og den bibelske forvaltertanken», påpeker han, og det har han sikkert rett i. Utfra blant annet dette utleder den påtroppende debattredaktøren at «jo nærmere vekkelsestradisjonen en kirke eller organisasjon befinner seg, jo mindre er klimaengasjementet.»

Tilsynelatende har altså Alf Gjøsund funnet et åpenbart tilfelle av selvmotsigelse i min uttalelse. Gjøsund velger imidlertid ikke å ta med den andre delen av det jeg sa i intervjuet, og som jeg også er sitert på i artikkelen 17. desember: «Vi kan nok si at intensiteten i engasjementet i klimaspørsmålet ikke har vært så stor blant misjonsfolk. Indremisjonsforbundet har ikke prioritert å sette klimaspørsmål på dagsordenen. Vi har ikke hatt kapasitet til å utvikle egne dokumenter og strategier om dette spørsmålet».

Gjøsund velger imidlertid ikke å ta med den andre delen av det jeg sa i intervjuet, og som jeg også er sitert på

Også generalsekretær Erik Furnes i ImF har uttalt seg i tilsvarende ordelag (se dagen.no 04.12.15), med en bibelsk begrunnelse. Mitt svar var altså ikke kun basert på egen magefølelse, og jeg mener det var et ærlig svar.

Det journalisten ikke fikk plass til innenfor de tilmålte 5000 tegn, var det jeg sa om at jeg mener Bibelens autoritet og kristendommens plass i samfunnet har vært under et konstant angrep de siste tiårene, og at biskoper og andre kirkelige ledere i for liten grad har stått på den arenaen. Derfor har behovet for at ImF og andre misjonsorganisasjoner fortsatt ivaretar sitt vekkelsesoppdrag og apologetiske ansvar (trosforsvar) bare blitt større de siste årene. Der står vi trygt forankret i Bibelens budskap og Jesu oppdragsbeskrivelse om først og fremst å være vitner om ham som ba oss gå ut og gjøre «alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem (…) og lærer dem» (Matt 28,19-20).

Behovet for at ImF og andre misjonsorganisasjoner fortsatt ivaretar sitt vekkelsesoppdrag og apologetiske ansvar har bare blitt større de siste årene

   Innlegget er også publisert på Verdidebatt.no 

Hva vigselssaken handler om

Postet: 28. april 2016  Emner: , , , ,      kommentarer

Både tilhengere av likekjønnet vigsel og aviskommentatorer demonstrerer nå at de overhodet ikke har forstått hva vigselsvedtaket i Den norske kirke (Dnk) innebærer.

Konservative prester over hele landet får nå, via sine lokalaviser, merke litt av Pauli ord om at «alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt» (2. Tim 3,12). I Dagen 22. april leser vi om den nyansatte presten Stian Holtskog i Harstad. Han er en av de 267 underskriverne av presteoppropet som fastholder at kirken er forpliktet på det bibelske synet på ekteskapet (én mann og én kvinne). I Hålogaland avis skriver redaktør Ingebjørn Hansen blant annet at (lenken ovenfor fra 22. april)  «som andre prester viser han til Guds ord. Som andre prester som sier det samme som han, glemmer han kjærlighetsbudskapet. Den lille Bibel! Dermed bruker han makt.»

Sokneprest Knut Grønvik i Bærum ble gjennom avisa Budstikka møtt med at han «burde skamme seg», «finne på noe annet å gjøre», og at han er «imot nestekjærlighet». I lokalvisa Vestnytt på Sotra ble det i kommentarfeltet formidlet at prester som ikke vil vie homofile, «bør tenke på hvem som lønner de hver måned» (eksemplene ovenfor er referert i Dagen 19. april).

Møre-Nytt skrev 14. april at sokneprest i Hjørundfjord og Bjørke, Espen Aarseth, ikke vil vie likekjønnede. Den lokale Hiphop-gruppen Side Brok rykket på den bakgrunn ut på sin Facebook-profil med at «konservative kristne og andre homofobar» ikke var velkomne på deres konserter. Nå er det ikke sikkert at dette ville ha blitt oppfattet som noe stort tap. Overfor Sunnmørsposten forsikret gruppen uansett at dette var ironi, men fastholdt budskapet om at prestens holdning var «skammelig» og et brudd med nestekjærlighetsprinsippet.

Det virker ikke som om noen av disse har fått med seg – eller bryr seg om – de delene av Kirkemøtets flertallsvedtak som sier at «begge syn på likekjønnet ekteskap kan (derfor) gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse» (pkt. 2), eller at «Kirkemøtet fastslår at prester har frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par eller forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede» (pkt. 6).

Bare så det er sagt, forsvarer jeg ikke noen del av flertallsvedtaket, men jeg ser at disse punktene er ment å være til støtte for konservative prester som ønsker å bli værende i Dnk.

Én ting er når slike forenklende og misforståtte utsagn kommer fra folk som kanskje står på sidelinjen. Alvorligere er det når en kommentator som Alf Gjøsund får seg til å skrive (Vårt Land 13. april) at liturgivedtaket som vil komme på neste kirkemøte, «endrer svært lite». Han viser da til at det trolig bare vil bli ca. 100 vigsler av likekjønnede i året.

At presten i Harstad viser til Bibelen, brukes altså imot ham av den lokale avisredaktøren. Det er en god illustrasjon på hva saken faktisk dreier seg om, nemlig at Bibelens ord åpenlyst settes til side. Mer skuffende enn Hålogaland avis er det at Alf Gjøsund ikke viser at han forstår alvoret i Kirkemøtets flertallsvedtak.

Det handler ikke om antallet likekjønnede vigsler, det handler om at Dnk har innført en liturgi som bryter med Bibelens budskap om ekteskapet.

Det er her det store alvoret ligger. Jeg var blant dem som i ulike debattfora i forkant av Kirkemøtet (se mine kommentarer til innlegget i lenken) forsøkte å sette søkelys på angrepet på ekteskapet og ekteskapslovens øvrige konsekvenser – uten at det påvirket flertallet det minste. Det er mange prester som i denne situasjonen trenger vår forbønn, også vår som ikke har vårt åndelige hjem i Dnk.

Først publisert som Synspunkt i avisen Dagens papirutgave 26. april. På DagensDebatt.no har det blitt debatt om innlegget

Dagens bibelord - Matt 7,1-5

1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
   
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Matt 7,1-5
 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
Les mer