Bibelen avslører det kritikkverdige

Postet: 30. november 2017  Emner: , , , ,      kommentarer

I Apostlenes gjerninger avslører Lukas blant annet bedrageri (5,1ff) og korrupsjonsforsøk (8,13ff) i menighetens første historie. Bibelen tier ikke om ubehagelige ting blant de kristne.

Lukas i arbeid. Meister der Fuldaer Schule (I) – The Yorck Project. Kilde: Wikimedia Commons

Det har brutt ut en debatt i Dagen som kan forstås som om handle om hvorvidt kristne medier skal drive med undersøkende journalistikk. Kommentator Trine Overå Hansen i Norge Idag skyver Galaterbrevet foran seg i et forsøk på å stille kritisk journalistikk i vanry. Det fører ikke fram.

Det er på leserbrevplass i Dagen 24. november at Hansen «hilser Dagens redaktør med Gal 6:1-3». Her kommer Paulus med følgende formaning (1988/07-overs.): «Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv.»

De færreste av oss kan si seg fri for å ha trukket et tekstavsnitt ut av sin sammenheng og få det til å se ut som om det tjener ens hensikt. Men la oss nå se litt på om det er riktig å bruke avsnittet slik Hansen synes å gjøre det.

Aller først kan vi altså merke oss hvor åpen og ærlig Bibelen er om kritikkverdige forhold. Les Apostlenes gjerninger og se hvordan Lukas, nærmest på journalistisk vis, setter søkelyset på en rekke forhold i menighetens første 30 år som mange av datidens aktører nok helst hadde sett ble værende i det stille eller i det minste internt. For det andre finner vi en sterk oppfordring til «undersøkende journalistikk» allerede i 5. Mos 13,12ff.

Paulus bruker sterke ord i brevet til sine medkristne

Når det gjelder Gal 6, har jeg blant annet brukt kommentarserien Bibelverket som kilde. I Galaterbrevet angriper Paulus læren til predikanter – ofte kalt juduaister – som han mente begrenset de kristnes frihet ved å kreve at galaterne lot seg omskjære og holdt seg til den jødiske festkalenderen. Og Paulus bruker sterke ord i brevet til sine medkristne: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere?» (3,1). Om judaistene sier han (5,12): «Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppvigler dere!» Paulus er ikke redd for å avsløre og å sette på plass når han står overfor urett.

Fra kap. 5,25 til 6,10 – altså inkludert Hansens avsnitt – snakker Paulus om livet i ånden og etiske problemer i forsamlingene. Æresyke (5,26) er uforenlig med vandringen i ånden (jf. 6,3). Skal galaterne kunne vandre i ånden, må de ha sjelesørgerisk ansvar overfor hverandre, ikke minst når noen faller i synd. Kristne mennesker skal hjelpes til rette når de faller i fristelse eller begår et feiltrinn. Og denne oppgaven bør overlates til de mest ydmyke kristne.   En overmodig kristen vil stå i fare for å rammes av samme synd.

I stedet for den lovoppfyllelsen judaistene snakket om, setter Paulus inn «Kristi lov» (f.eks. Joh 13,34) om å elske hverandre og bære hverandres byrder. Det vil være Åndens frukt, og ære til mennesker er da utelukket. Andres svakhet gir ikke grunn til hovmod eller noe fortrinn hos Gud. Man skal ikke sammenligne seg med andre, men prøve seg selv på Kristi lov. Da vil man se at man ikke er noe i seg selv og vil være i stand til å hjelpe andre.

ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet

Legger vi denne fortolkningen til grunn, skriver altså Paulus her om hvordan man vandrer i ånden som en kristen, ikke om forholdet til lover og regler i det sivile samfunnet. Bibelens holdning til aktverdig åpenhet kommer etter mitt syn blant annet fram i det som er blitt et slags motto for Sambåndets redaksjon: «(…) ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet» (2. Kor 4,2).

Innlegget ble først publisert i Dagen 29.11.17. (Se også kommentarfeltet.)

Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler?

Postet: 2. februar 2017  Emner: , , , ,      kommentarer

«Vi skal ikke ligne Dagen», forsikret Åshild Mathisen da hun ble sjefredaktør for Vårt Land. Hvordan vil hun posisjonere avisen?

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 31.o1.17 og i Dagens papirutgave 01.02.17 (på dagen.no 30.01.17) 

Vebjørn Selbekk og Åshild Mathisen debatterte egne aviser i regi av Kristelig Presskontor og styreleder Petter Olsen. Foto: Markus Plementas, KPK

«Vi kjenner Kristen-Norge med alle sine fasetter og brytninger, bedre enn noen», fastslo den daværende utviklingsredaktøren i Vårt Land i en kommentar 12. april 2014. Da hun litt mindre enn to år senere ble ansatt som sjefredaktør, kom hun med en klar utfordring til en aviskollega: «Dagen vil få skarp konkurranse fra Vårt Land» (Dagen 19.03.16).

Hvordan vil vestlandsbaserte Dagen møte utfordringen fra østlandsbaserte Vårt Land? Onsdag 1. februar setter Kristelig Pressekontor sjefredaktørene for det vi ofte omtaler som de to «kristne dagsavisene» i Norge, stevne på et offentlig seminar i Storsalen i Oslo. Etter at henholdsvis Åshild Mathisen og Vebjørn Selbekk har fått gi en kort presentasjon av egen avis, vil vi stille dem spørsmål som søker å få fram likheter og ulikheter mellom avisene. Spørsmålene er mange og – tror vi – interessante å få svar på.

Historie

Dagen kom første gang ut i 1919 og er den eldste av de to. Dagen springer direkte ut fra indremisjonsbevegelsen, og ledere fra Bergens Indremisjon og Det vestlandske indremisjonsforbund (Nå Indremisjonsforbundet) utgjorde avisens første styre. Den første tiden ble Dagen trykket i Sambåndets presse. Oppgaven fra starten av var å orientere om samfunn, kultur, teologi og kirkeliv og analysere og vurdere dette med basis i Guds ord.

Les også: Dagens forhåndsomtale av debatten.

Da Vårt Land kom til i 1945, var den opprinnelige tanken at den i enda større grad enn Dagen skulle være en riksavis, et alternativ til Aftenposten, «med lesere i alle folkets lag og i alle landets deler». Initiativtakerne til Vårt Land kan deles i to grupperinger: folk rundt forfatteren Ronald Fangen som sto for det som beskrives som en kristen kulturåpen tenkning, og folk fra de kristne organisasjonene med en mer pietistisk kristendomsforståelse. Ett av de interessante spørsmålene er hvilket av disse to tankesettene som har fått prege Vårt Land mest.

Les også: Vårt Lands forhåndsomtale av debatten.

Profil

I det nevnte Dagen-intervjuet viser Åshild Mathisen til den nå avdøde dominikanerpresten Arnfinn Haram. Dermed trakk hun tråden tilbake til den kommentarartikkelen jeg siterte fra innledningsvis. For de tankene Åshild Mathisen har gitt uttrykk for etter ansettelsen, ble helt tydelig formet gjennom hennes tid som utviklingsredaktør. I kommentaren «Avis søker stemmer» (04.01.14) skriver hun at redaksjonen har brukt det siste året på å «rendyrke oss som debattskapende meningsavis i mediefloraen» (da særlig gjennom Verdidebatt.no). Avisen ønsker å «romme hele bredden av kristen-Norge og hele bredden av det religiøse – ja, også livssyns-Norge, for den del».

I kommentaren 14. april 2014 («En avis som tror på deg – ikke for deg») utvikler Mathisen tankene. Vårt Land skal ikke bare være en talerstol, men må også sørge for å bli hørt. Det er her hun viser til Arnfinn Haram: «Han ville at Vårt Land skulle tåle alvoret. Gå inn i problemstillinger som kanskje var vanskelige og krevende, ikke overlate til andre aviser å gjøre det». Samtalene med dominikanerpresten satte ord på, skriver Mathisen, en gryende følelse i avisen av at religionsstoffet deres ikke var unikt lenger. «Vi kan være åpne for veldig mye så lenge vi står for noe selv», konkluderer Mathisen to år før hun ble sjefredaktør.

Leserne

I en tredje kommentar fra 2014 («Den sekulære tenkeboksen» 04.09.14) tar den daværende utviklingsredaktøren utgangspunkt i karikaturen av en kristen: «hengehodet som ikke vet hva som beveger seg utenfor bedehusets vindskakke vegger». Vårt Land-leseren har hun tvert imot opplevd som «nysgjerrig, kunnskapsrik og i konstant bevegelse», skriver Mathisen og legger til: «Ja, min opplevelse er at også den såkalt konservative kristne, som ofte har fått merkelappen stivnet og fordomsfull, er minst like aktiv i å diskutere og reflektere (…) og ikke skal frakjennes merkelappen intellektuell. Det må være mulig å fronte et verdiunivers som er kontrært til vårt moderne».    

Mening

Som sjefredaktør («Slipp troen løs», 07.05.16) beskriver Åshild Mathisen nevnte Ronald Fangens visjon for avisen som å «i enhver forstand å arbeide i forsoningens tjeneste». Overfor Dagen 19.03.16 utdyper hun at avisens prosjekt har vært å «samle Kristen-Norge og motvirke kristen splid». I denne ånden vil hun at Vårt Land skal være en «raus fellesarena». I tiden rundt 2. verdenskrig var det tanken at de teologiske debattene skulle henvises til tidsskriftene, men i dag mener hun disse debattene er relevante nok til å være i avisen. Én side av historien vil hun likevel videreføre, og det gjelder «kontroversielle teologiske spørsmål»: «Jeg tenker vi skal være varsomme med å ta stilling, slik Vårt Lands tradisjon er», sier hun til egen avis 18. mars i fjor.

I teologiske spørsmål skal altså Vårt Land mer legge til rette for og fremme en bredest mulig debatt enn selv å mene. Det sikrer samtidig rom for flere i det kristne avis- og bladsegmentet.

Sambåndet 08/15 Kristne stemmesedler, sterk sommer, spesiell sak

Postet: 19. august 2015  Emner: , ,      kommentarer

ForsideJeg har gledet meg ekstra til å skriver redaktørblogg for august. For det er gode ting å se tilbake på, og vi presenterer et solid augustnummer med høstens valg som tema og en utvidet nyhetsseksjon.

August

Tema: For å sikre en kvalitetsmessig god temaseksjon startet vi arbeidet med den før ferien. 14. september, det vil si før neste nummer av Sambåndet kommer ut, er det kommune- og fylkestingsvalg. Vi bestemte oss for å arbeide fram et tema som aktualiserer det, og som samtidig er relevant i et misjonsperspektiv. Vi startet med hypotesen om at det finnes forventninger til hvilke partier kristne skal stemme på. I arbeidet med dette knyttet vi også an til temaet i mai – om gudstroens stilling i Norge. Vi brukte tall fra den samme undersøkelsen som er omtalt i maiutgaven, til å se på hvilke partier som har flest velgere som oppfatter seg som kristne, både i prosent og i reelle tall. Utfra dette materialet har vi blant annet kunnet sette sammen Stortinget slik det ville vært dersom bare «de kristne stemmene» hadde blitt talt (basert på valget i 2013). Resultatet av det finner du i augustnummeret, og jeg skal ikke røpe mer nå enn at det ved første øyekast kanskje vil overraske noen.

Vi har også intervjuet flere om deres tanker om og erfaringer med om det finnes en skjult forventning til hva kristne skal stemme, og om hvordan en slik forventning kan slå ut. Vi tror dette blir tankevekkende lesing inn i valgkampen.

Nyheter: Vi hadde også mange gode nyhetssaker og valgte å bruke anledningen til å utvide nyhetsseksjon fra tre til fem sider. Basert på en meningsytring i et kretsblad fra en avtroppende kretsformann, setter vi søkelys på forholdet mellom krets og forsamling. Spørsmålet er om det er slik at framveksten av sterke forsamlinger gjør kretsleddet overflødig. Her får vi mange i tale og lar sakskomplekset gå over to nyhetssider, noe vi svært sjelden gjør. Dette er et eksempel på det vi kaller en «typisk bladsak», der vi setter en problemstilling inn i en sammenheng som vi tror er aktuelt i hele ImF-land.

Den andre jeg vil nevne av de fire nyhetssakene, er relativt spesiell. Redaksjonen ble oppmerksom på at en person som vi visste er tiltalt i en omfattende økonomisk straffesak, ble brukt som taler på et arrangement i regi av en av kretsene i ImF. I det vi har kalt en «Analyse», stiller vi på prinsipielt grunnlag spørsmål om hvor grensen går for hvem som kan brukes til oppgaver i kristen sammenheng. Her er det mange spørsmål som kommer inn, og når saken nå ligger på bordet, vil vi arbeide videre med disse fram mot septembernummeret.

Vi har valgt høy grad av anonymisering. Det viktigste i vår sammenheng er ikke selve straffesaken og detaljene i den, heller ikke hvilket arrangement eller arrangør det dreier seg om, men det prinsipielle i saken. Dersom det er nødvendig, vil også de kommentarene vi innhenter fram mot neste nummer, bli presentert anonymt. Vi har ikke noe ønske om at noen skal kunne bruke eliminasjonsmetoden og regne seg fram til f.eks. hvilken av de ti kretsene det er tale om.

Portrett: 14. april kunne vi på sambåndet.no gå ut med nyheten om to nye bibellærere på Bildøy. Den ene, Ole Magnus Breivold, er et ubeskrevet blad i ImF-sammenheng. Da vi kom til mainummeret av bladet, forutsatte vi selve nyheten kjent, men fulgte opp med å fortelle om skolen som Breivold har jobbet på i Ukraina, en skole som har mottatt støtte fra ImF. I augsutnummeret, som kommer ut like etter skolestart, bringer vi et intervju med Breivold under vignetten «Møte med:», for å bli bedre kjent med ham som person.

Mening: Siden høsten 2012 har ImF jobbet inn mot regjeringen for å få statsstøtte til en folkehøgskole for 16-åringer som trenger ekstra motivasjon for å fortsette utdanningen. På Synspunkt-plass setter generalsekretær Erik Furnes spørsmålstegn ved den lunkne mottakelsen dette har fått fra både den rød-grønne og den blå-blå regjeringen.

På lederplass kommenterer vi Sambåndets forhold til høstens to valg – til kommunestyrer og fylkesting og til menighetsråd og bispedømmeråd. Vi avklarer også hva som gjelder når det gjelder politisk engasjement for skrivende ansatte i redaksjonen.

Tenkeboks: Spalten Til tro har i det siste vært preget av artikler med problematiserende tilsnitt. I dette og neste nummer bruker vi denne spalteplassen til en forhåpentligvis oppbyggelig gjennomgang av lignelsen om den bortkomne sønn og hans hjemmeværende bror.

Fra felten: Vi avslutter bladet med det som kanskje er den første konsertanmeldelsen tidligere generalsekretær Karl Johan Hallaråker har skrevet. Da aner vi noe av begeistringen som ligger bak hos den selverklærte «tørrpinnen»!

Kritikk: Nedenfor kommer jeg tilbake til nettsatsingen vår i sommer, som har vært svært vellykket. 1. august publiserte vi en sak på sambåndet.no der overskriften gikk på at siste dag av UL på Randaberg falt sammen med arrangementet En Dag i Oslo. Vi har i ettertid fått kritikk fra et av intervjuobjektene for å ha satt søkelys på om denne datokollisjonen har vært tema og hvordan man valgte å løse det. Vi har svart direkte til den som har henvendt seg. Her vil jeg bare si at vi mener detter var et journalistisk poeng i og med at to store ungdomsmiljøer i ImF står som partnere for En Dag.

Tilbakeblikk

Mai: Det er alltid spennende når andre aviser plukker opp saker som har vært omtalt i Sambåndet, særlig når vi blir oppgitt som kilde. Dagen skrev så sent som i går (18. august) om at blant andre Bildøy bibelskole gir elevene differensiert bibelundervisning (ikke publisert på nett). Den nyheten var en del av temaseksjonen i Sambåndet i mainummeret, og vi publiserte saken på sambåndet.no 14. august som et oppspill til skolestarten på Bildøy i helgen. Fra samme nummer av Sambåndet hentet Dagen også forhåndssaken om Jubelkonserten på Helgatun, en sak som faktisk ble ordrett gjengitt i Dagen kort tid før konserten 8. august (med feil Sambåndet-journalist kreditert).

Debatt: Fra mainummeret ellers ble det flere etterspill i sommer av Synspunkt-artikkelen min om biskop Halvor Nordhaug og bedehusfolket. Biskopens replikk til denne, som er publisert på sambåndet.no, gjorde det nødvendig for meg å skrive et lengre svar til Bjørgvin-bispen om pietismen (se lenken over). Biskopen valgte (dessverre) ikke å fortsette debatten. Etter at det jeg mener er et vrengebilde av pietismen ble tema i Dagen 4. juli , skrev jeg mitt svar til biskopen om til to Synspunkt-artikler i Dagen. Den første sto på trykk 7. juli og den andre den 13. juli. Sistnevnte ble det også en del debatt av i Dagen (se nederst i lenken for 13. juli), som jeg svarte på. En Dagen-leser skrev innlegg i papiravisen (ikke på nett) og mente at jeg burde erklære kino og dans som synd, noe som ikke hadde vært tema for meg i disse artiklene. Mitt poeng var å få fram at så tidlig som på 1800-tallet avviste indremisjonsledelsen anklager om at misjonsfolket bare var opptatt av hva som var synd eller ikke synd, og DVI-sekretær Andreas Lavik understreket at hovedpoenget med vestlandsopietismen var å leve nær Jesus.

Juli: Da er vi kommet til julinummeret, som altså var et sommermagasin på glanset papir fylt med reportasjer fra vår reise til Israel i januar. Vi er glad for at vi fikk mange gode tilbakemeldinger på denne spesielle utgaven, både i form av tekstmeldinger på telefonen, e-poster, Facebook-innlegg og i samtale med folk. Den kanskje artigste kommentaren lød slik – fra en abonnent: – Svigermor stakk av med mitt blad, så jeg må få et nytt! Vi økte opplaget av denne utgaven, og det kan hende vi kommer til å tilby ikke-abonnenter å kjøpe bladet i løssalg. Reportasjene står seg godt over tid. Det kan også bli aktuelt å lage et særtrykk av to av sidene og tilby det for salg som plakat.

Nett: Mens papirutgaven i juli handlet om Israel (og vi fikk også EN negativ kommentar på det, fra en person som helst ville hatt bladet som vanlig), er jeg glad for at journalistenes ferieplaner gjorde at vi kunne ha fullt trykk på nyhetsnettstedet vårt, sambåndet.no, hele feriemåneden. Det satset vi også på i juli i fjor, med virksomhets- og menneskenære saker, og trafikktallene viser at folk satte pris på det. (De viktigste av disse sakene er med som notiser i augustnummeret.)

Selv om vi møtte gode tall fra juli i 2014, økte bruken av nettsiden med nesten 4 prosent (fra 6880 til 7153 såkalte økter). Antall sidevisninger økte med hele 15 prosent (fra 9289 til 10.683). Dagen med mest trafikk var 16. juli. Da var det 883 brukerøkter på nettstedet, og den dagen hadde vi presentasjon av den nye daglige lederen for Helgatun som oppslag. Nærmest den kom mandag 13. juli med 773 brukerøkter. Den dagen hadde vi nyhetssaken om branntillløp på Lyngdal bibelcamp som oppslag.

Sosialt: Flere av sakene i juli ble i tillegg nådd av svært mange via Facebook-profilene våre. Saken om ansettelsen av Silje Elin Minde i Nordhordland Indremisjon ble delt av 172 på Facebook og nådd av 2074 via Sambåndet-profilen og hele 9033 via ImF-profilen på nettsamfunnet. 2282 stk. ble via Sambåndet-profilen gjort oppmerksom på venninnene som syklet Norge på langs , takket være at saken ble delt av 122 lesere. Profilen til ImF på Facebook fikk gledelig nok flere titall nye «likere» i sommer, og forhåndssaken om UL og presentasjon av nytt lederpar på Brandøy ble nådd av henholdsvis 3122 og 2855 på Facebook etter at sakene var blitt delt av henholdsvis 35 og 54 lesere.

E-bladet 

Dårlig sommer: Mens den digitale varianten av bladet vårt satte rekord i mai med over ett døgn i samlet lesertid, satte juninummeret rekord i motsatt ende (1o timer). Samme lave tall for samlet lesetid gjør seg også gjeldende for juli. Jeg har grublet litt på hva som kan være årsaken til dette, og har kommet til at en en mulig årsak kan være at de fleste av de som mottar e-bladet, leser det på en stasjonær enhet. Mens andelen i mai var 50 prosent pc, 50 prosent lesebrett og 0 (!) prosent mobil, var tallene for juni 100 prosent (!) pc. I juli leste 69 prosent på pc, 21 prosent på lesebrett og 10 prosent mobil. Når leserandelen vår for mobile enheter, særlig for mobiltelefon, er lav fra før, slår nok dette ekstra mye ut i juni (sendt ut 17. juni) og juli (sendt ut , når folke reiser fra pc-en og kanskje også e-posten. For jeg nekter å tro at det er innholdet som plutselig ble så mye dårligere i juni og juli! Oppfordringen blir dermed: Les e-bladet på nettbrett og mobil (også)!

Når jeg da skynder meg å beklage at reiseruta for forkynnerne ved en inkurie ikke er blitt oppdatert i august, vil jeg ønske god og aktiv lesing av Sambåndet i august, både på papir og som e-blad! Ta svært gjerne kontakt med undertegnede om du har kommentarer.

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

p.olsen@imf.no

932 14 319

Blogg: Trykke eller ikke trykke? Det er spørsmålet

Postet: 30. januar 2013  Emner: , , , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Dagen-forside

Slik var hovedoppslaget til avisen Dagen onsdag 30. januar. Illustrasjonen er en faksimile fra den britiske avisen Sunday Times av en karikaturtegning laget av tegneren Gerald Scarfe. Sunday Times publiserte karikaturen 27. januar, som en kommentar til forrige ukes valg i Israel. Tegningen forestiller den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu som bygger en mur over palestinske menn, kvinner og barn med blod som sement.

27. januar er den internasjonale minnedagen for holocaust, og karikaturen ble møtt med krafitige protester. Israelske myndigheter mente den var antisemittisk. Redaktør Martin Ivens beklaget at tegningen virket støtende, mens aviseier Rupert Murdoch gikk enda lenger: På mikrobloggtjenesten Twitter presiserte han først at tegner Gerald Scarfe aldri har gjenspeilet Sunday Times’ holdninger (det er det jo lederartiklene som gjør, min anmerkning), men la til: – Vi skylder likevel alle en stor beklagelse på grunn av denne groteske, fornærmende karikaturtegningen.

Dagen og Vårt Land

Hvorfor skriver jeg om dette? Fordi oppslaget i Dagen er særlig interessant når man sammenligner med aviskollega Vårt Lands måte å presentere saken på, også det i onsdagens utgave. De om lag 4000 av oss som følger sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen og samfunnsredaktør Erling Rimehaug i Vårt Land på mikrobloggtjenesten Twitter, ble vitne til en diskusjon dem imellom som startet mandag kveld 28. januar. Begge bemerket da Sunday Times’ forsøk på å be om unnskyldning. På direkte spørsmål fra Rimehaug om Selbekk syntes trykkingen av karikaturen var «i orden», svarte Selbekk at han fant tegningen «smakløs», men at han ikke støttet kravene om beklagelse. Rimehaug erklærte på sin side at han ville ha beklaget dersom han satt med ansvar for å ha trykket karikaturen.  På nytt direkte spørsmål fra Rimehaug bekreftet Selbekk at han ville ha trykket karikaturen i form av en faksimile (kopi) i den hensikt å dokumentere hva saken dreier seg om. (Selbekk brukte samme argument i stormen han sto i som redaktør for avisa Magazinet (senere DagenMagazinet) i forbindelse med trykkingen av de danske Muhammed-karikaturene i 2006 – noe avisa for øvrig ikke var alene om i Norge).

Etter dette var jeg spent på hvordan de to avisene kom til å behandle saken. Tirsdag 29. januar publiserte Dagen faksimile av tegningen på sin nettside som illustrasjon til en artikkel om Rupert Murdochs beklagelse. Det er ikke uvanlig å anrette en sak ulikt på papir og nett, blant annet basert på en vurdering av hvor sterk effekten er på ulike plattformer, men neste dag var altså faksimilen også å finne i papiravisen. På forsiden med tittelen «Er dette jødehat?» – ledsaget av en halvannen sides egenprodusert artikkel på innsidene. Vårt Land nøyde seg med å gjengi en NTB-melding over én spalte, illustrert med et fotografi av Netanyahu.

Begrunnelsen for å trykke/ikke trykke

Det ble ny diskusjon på Twitter, blant annet forårsaket av at undertegnede tok bilde av forsiden og lenket til den på det sosiale mediet. Jeg syntes det var interessant at Selbekk og Dagen hadde konkludert med at de ønsket å vise karikaturen. Kort tid etter svarte Selbekk meg at dette, i likhet med Muhammed-karikaturene, ble gjort for å dokumentere, ikke for å provosere. Så la han selv ut bilde av forsiden sin på Twitter. Erling Rimehaug meldte seg på diskusjonen ved å si at han hadde problemer med å se at hensikten med trykkingen er avgjørende for om man skal publisere eller ikke. Han innså, skrev han, at det noen ganger er nødvendig å vise hva saken dreier seg om – og påpekte at Vårt Land har trykket iranske antijødiske karikaturer. Da var det snakk om å «kildelegge påstanden om iransk anti-semittisme», begrunnet han. Men i saken om Netanyahu-karikaturen mente han det var mulig å «referere uten å vise». Vebjørn Selbekk konstaterte at leserne av Vårt Land måtte gå til Dagen for å se hva saken dreier seg om.

Faren for å krenke

I den senere diskusjonen på Twitter kom det fram at de to redaktørene vektlegger et bestemt hensyn ulikt – faren for å krenke andre: Erling Rimehaug erklærte at Vårt Land «vil i hvert tilfelle vurdere behovet for dokumentasjon opp mot det å krenke andre – noe vi ikke gjør unødig.» Rimehaug mente, på spørsmål fra Selbekk, at Dagens trykking av karikaturen er «grovt mot israelere. Men krenker ikke jøder generelt». Selv bidro jeg til debatten med å si meg enig med Selbekk i at det er forskjell på å dokumentere og å provosere, men la til: «Er det sikkert at de som blir såret, ser forskjellen?» «Nei, men skal de (som blir såret, min anmerkning) ha vetrorett fordi de ikke klarer å se forskjellen,» svarte Dagen-redaktøren.

Dette siste poenget fra Vebjørn Selbekk illustrerer redaktørens dilemma på en god måte. Han eller hun må først vurdere om en sak som kan såre andre, er viktig nok til å sette søkelys på. Faller redaktøren ned på at svaret er ja, må han eller hun deretter ta stilling til hvilke virkemidler, for eksempel illustrasjoner, som skal brukes. Dersom det er selve illustrasjonen som er poenget, slik som i dette tilfellet, er jeg enig med Dagen-redaktøren i at en avgjørelse om å skrive om saken, naturlig følges av å også bruke illustrasjonen ( jeg har jo også valgt å bruke mitt fotografi av avisforsiden som illustrasjon til dette altfor lange blogginnlegget).

Viktig nok?

Likevel kan jeg ikke fri meg for en viss tvil om hvorvidt saken er viktig nok til å bære Dagens førsteside. Jeg sitter med en liten følelse av at Dagens redaksjon har lett etter en vinkling som er aktverdig nok til å bruke karikaturen. Jeg savner også en kommentarartikkel som tar opp de prinsipielle sidene som den viktige diskusjonen på Twitter har dreid seg om.

– Jeg antar at dere veide hensynet til å såre opp mot hvor viktig dere mente saken var, skrev jeg til Vebjørn Selbekk på Twitter. – Alltid lurt å vurdere konsekvenser av oppslag, svarte Dagen-redaktøren.

Og det er det jo få som har mer erfaring enn Vebjørn Selbekk med.

 

 

Dagens bibelord - Åp 21,1-7

1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
          «Se, Guds bolig er hos menneskene.
           Han skal bo hos dem,
           og de skal være hans folk,
          og Gud selv skal være hos dem.
           Han skal være deres Gud.
          
   
4  Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
          og døden skal ikke være mer,
          heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
          For det som en gang var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» 6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Åp 21,1-7
 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
Les mer