«Jeg tror på Gud!»

Postet: 7. januar 2018  Emner: , , ,      kommentarer

Mye kan nok sies om den danske tv-serien «Herrens veier» som nå sendes på NRK1. Jeg ble uansett oppmuntret av følgende to debattinnlegg hovedpersonen i serien, soknepresten Johannes Krogh (Lars Mikkelsen), holdt i forbindelse med sitt kandidatur til biskop i København.

Lars Mikkelsen spiller soknepresten Johannes Krogh. Foto: Mogens Engelund (Wikimedia Commons)

Spørsmål fra publikum: «Ateistisk Selskab taler mot Folkekirkens (tilsvarer Den norske kirke, min anm.) berettigelse. De oppfordrer folk til å melde seg ut av Folkekirken. Jeg kan godt tenke meg å høre litt om hva tro er for dere.»

Debattleder: Ja, hva tror dere på?

Motkandidat: Det er et stort spørsmål. Har vi tid til det?

Johannes Krogh:

Vi sitter her, fire potensielle biskoper og har ikke tid til å svare på hva vi tror på. Det er ikke fordi vi ikke tør, det er fordi vi ikke har tid (ironisk, min anm.). Folkekirken er under press. Det er kun 57 prosent av Københavns befolkning som er medlem av den.

La oss komme inn i kampen i stedet for å bøye nakken!

Mine damer og herrer! Jeg tror på Folkekirken, men spørsmålet er om Folkekirken tror på seg selv. Du (henvendt til en tredje kandidat) sa for en tid siden at «ateistene mobber Folkekirken». La oss komme inn i kampen i stedet for å bøye nakken! Hvis Ateistisk Selskab oppfordrer folk til å melde seg ut av Folkekirken, så la oss oppfordre ateistene til å melde seg inn! Melde seg inn i diskusjonen om de store spørsmål her i livet!

La oss høre hva de (ateistene, min anm.) vil si til et menneske som ikke kan finne en større mening med tilværelsen. Hva vil de si? «Det er ingen mening»? Eller hva vil de si til et menneske som er redd for å dø? «Ta det rolig, det knaser bare første gang meitemarkene biter»? Eller hva med et menneske som er redd for å leve? «Ta en lykkepille»?

Det knaser bare første gang meitemarkene biter

Vi er simpelthen nødt til å rette ryggen – nå! Jeg tror på Gud! Det er nesten mer kontroversielt å si det enn hvis jeg sto her og fortalte dere alt om hvor, når og hvordan jeg sist hadde sex! Det får dere ikke vite. Men «jeg tror på Gud». Det kommer akkurat litt for tett på intimsfæren, ikke sant?

Og det på tross av at jeg vet at det moderne mennesket, la oss kalle det det, har bruk for å tro, har bruk for å rette en tanke eller følelse i retning av alt det som ikke kan veies eller måles. Tilfellets musikk, øyeblikkets poesi. Lengselen mot en man elsker, kjærligheten til et barn, eller den hjelp du plutselig får når du mister fotfestet. Livets store mystikk. Alt det inngår i Guds navn, i Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Og alt i det tror jeg på – og lever mitt liv etter. (Kraftig applaus)

Jeg vet at det moderne mennesket har bruk for å tro

Ny debatt:

Spørsmål fra salen: Islam har spilt en stor rolle de siste årene, religiøst og kulturelt og politisk. Jeg kan godt tenke meg å høre kandidatenes mening om hvor kirken skal stå når det gjelder islam.

Kroghs motkandidat: Islam er en verdensreligion. Dialog og forståelse er den eneste farbare vei. Det må være plass til oss alle sammen.

Krogh: Ja, dialog og masse av det, ellers overlater vi samtalen til ekstremistene, og det må vi ikke gjøre, de får oppmerksomhet nok fra før. 

Motkandidat: Jeg vil gjerne supplere det siste spørsmålet. Du (henvendt til Krogh) hadde nylig et innlegg i Kristeligt Dagblad hvor du skrev om islam i litt mer markante vendinger. Skal ditt svar i kveld forstås slik at du har endret holdning?

Krogh: I det innlegget gjorde jeg bare oppmerksom på at det i Folkekirkens 500 år gamle bekjennelsesskrifter (Augustana, art. 1, min anm.) står at vi fordømmer muhammedanerne. Det er det det står. Islam er en vantro religion hvis man er kristen. 

Islam er en vantro religion hvis man er kristen

Motkandidat: Du mener altså at muslimer er vantro?

Krogh: Ja, det mener vel du også?

Motkandidat: Det har jeg aldri sagt, eller skrevet, i motsetning til deg. 

Krogh: Både kristendom og islam er monoteistiske religioner. De fordømmer også oss for treenigheten, men derfor kan vi vel likevel snakke sammen? 

Spørsmål fra salen: Hvilken betydning får det hvis du blir biskop?

Krogh: Det får ikke noen annen betydning enn at jeg selvfølgelig anerkjenner folkekirkens bekjennelsesskrifter og ikke vil underlegge meg en eller annen kujonaktig politisk korrekthet hvor man ikke kan tale om islam uten å bli kalt rasist. 

Det er mer, og Krogh går uprofesjonelt på motkandidatens limpinne og taper bispevalget, men dette er etter mitt syn to svært relevante innlegg som taler for seg selv. Kom gjerne med ditt syn! 

Les også: Bare Gud er Gud (leder på sambåndet.no)

Lekfolket og kyrkja

Postet: 25. juni 2014  Emner: ,      kommentarer

Professor Per M. Aadnanes samanliknar lekfolket sin kritikk av den teologiske utviklinga i Den norske kyrkja (DnK) med liberale prestar og andre sin trong for å trekkja Dnk stadig lengre bort frå det lekfolket oppfattar som Bibelens grunn.

Dette innlegget er ein kort kommentar frå meg til ein kronikk i avisa Vårt Land og debattforumet Verdidebatt.no 6. juni. Heile innlegget, og debatten, kan lesast her.

I kronikken skriv Aadnanes mellom anna dette: «Sidan opphevinga av konventikkelplakaten har vekkingsfolket stort sett definert seg innanfor – men altså ikkje «under» – statskyrkja, først i form av uorganiserte vennesamfunn, sidan som misjonsorganisasjonar og til sist som bedehusforsamlingar. Det er likevel verd å merka seg at dei alltid har hatt problem med å tilkjenna andre det slaget indrekyrkjeleg religionsfridom dei sjølv nyt godt av. Ikkje minst gjeld det personar og grupper med såkalla liberal-teologiske synspunkt. Høyrer dei for mykje dei er usamde i frå «liberale» prestar, trugar dei heller med å forlata kyrkja.»

«Folkekyrkja» er definert

Det er eit syn han sjølvsagt har lov til å ha, men eg får det ikkje til å gå i hop for eigen del. Heile innlegget til Aadnanes ber preg av at han ikkje har lese paragraf 16 i Grunnlova godt nok (og det er han ikkje åleine om). Det er her uttrykket «folkekyrkje» kjem inn, men det står noko meir i denne paragrafen.

Her blir det definert kva «folkekyrkja» er og skal vera. Ordlyden er slik: «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten». Ei «evangelisk-luthersk» kyrkje, altså. Og som eg skriv i eit innlegg i avisa Dagen 11. april, må ein då kunna spørja kva som ligg i dette begrepet.

Dnk sjølv er ganske klar på dette, som ein kan lesa på nettstaden kirken.no: Evangelisk-luthersk truslære inneber at kyrkja «bekjenner den apostoliske kristne tro, som har Guds åpenbaring i Bibelen som grunnlag».

Ikkje «fri» til å meina kva som helst

Som eg skreiv i det nemnde innlegget i Dagen, meiner eg at begrepet «folkekyrkja» er blitt tolka til å bety at Dnk no ikkje lenger skal kunna meina noko anna enn det folkemeininga tilseier. Men kan det verkeleg vera slik? Kan du vera einig i, Aadnanes, at når ein les heile paragraf 16 i Grunnlova, så blir ikke Dnk fullt så «fri» som ein vil ha det til?

Og om du er villig til å gå med på det, ser du òg at «folkekyrkje»-begrepet er definert? Og til sist: Tenkjer du at uttrykk som «den apostoliske kristne tro» og «Bibelen som grunnlag» ikkje set noko rame for kva Dnk skal meina? I så fall kan eg jo forstå måten du omtalar det på at konservative arbeider imot og tek konsekvensar av ei utvikling i liberal retning.

Men blir ikkje grunnlovsformuleringa «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke (…)», utan meining dersom ein ikkje skal freista å halda seg innanfor det trusgrunnlaget som gjeld for ei slik kyrkje?

Les meir: Er ei fri nasjonal folkekyrkje mogleg og heile debatten om innlegget

Når «folkekirken» overrasker

Postet: 15. april 2014  Emner: , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Først publisert som debattinnlegg i Dagen (papiravisen) 11. april

«Dette er en skam! Dere nekter en del av befolkningen offisiell kjærlighet». Slik lød en av de mange meldingene på mikrobloggtjenesten Twitter 8. april etter Kirkemøtets behandling av saken om ekteskapsforståelse.

Tjenstetilbyder

Ved hjelp av 12 ord fikk den norske utenlandsstudenten fram det jeg oppfatter som hovedtanken til mange (ikke alle) av dem som protesterte mot at flertallet på Kirkemøtet verken ville innføre vigsels- eller forbønnsliturgi for homofile par: Man er ikke interessert i hva kirken står for, men utelukkende hva den kan tilby i denne saken, nemlig «offisiell kjærlighet».

Akershus SV uttrykte det på denne måten: «Kjærligheten er til for alle! Om kirken ikke vil vie homofile, må de miste vigselsretten». Med andre ord: Ettersom en av de menneskelige egenskapene er å bli glad i et annet menneske, må alle ha tilgang til kirkens stemningsskapende lokaler og seremonier. Hva som er grunnlaget for seremoniene, betyr ingenting. En mannlig twitrer tok tak i dette (på en språklig nyskapende måte): «De som vil bruke religiøst ritualbygg til å feire sine konflikterende interesser, bør kanskje sette seg inn i religionen først?»

Grunnloven endret

21. mai 2012 ble Norges Grunnlov endret slik at staten ikke lenger skal holde seg med en religion (den evangelisk-lutherske). Basert på en avtale av 10. april 2012 som alle de sju stortingspartiene sto bak, heter det nå i paragraf 16 at «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten».

Det politikerskapte begrepet «folkekirke» (mis)brukes i argumentasjonen for at Den norske kirke (Dnk) skal godta alle levesett som måtte ha et ønske om det. «Det er ikke DERES kirke. Det er ALLES kirke. Og ALLE vil gifte seg. Gærninger», lød meldingen til Kirkemøtets flertall fra en annen twitrer under hashtaggen (emneordet)  #kirkemøtet (se lenken øverst). En kvinne gjenga noe hun hadde hørt i lunsjen: «’Kirkelig ekteskap er for mann og kvinne som skal reprodusere’. Ja ha, hva med oss som ikke vil ha barn, da?» Kirken har altså å stille opp – som en tanketom tjenesteyter.

Men paragraf 16 definerer faktisk hva «folkekirken» er for noe, nemlig – fortsatt – «en evangelisk-luthersk kirke». Den norske kirke (Dnk) selv er i alle fall klar på at evangelisk-luthersk troslære innebærer at kirken «bekjenner den apostoliske kristne tro, som har Guds åpenbaring i Bibelen som grunnlag».

«Må alt være politikk?»

Som jeg var inne på i min nettleder på sambåndet.no tirsdag 8. april, mener jeg at det var nettopp det kirkemøtets flertall forholdt seg til, og det også i tråd med gjeldende paragraf i Grunnloven. «Folkekirke» betyr altså ikke, slik mange synes å mene, at Dnk viljeløst må følge den til enhver tid gjeldende flertallsmening i folket. Hun trodde åpenbart hun hadde et godt poeng, twitreren som meddelte følgende: «Er dere ikke helt i takt med folket, #folkekirken?» Men en annen meningsytrer treffer langt bedre: «Hvorfor i all verden skal ikke kirken selv få lov til å bestemme sin religiøse praksis? Må alt være politikk?» Eller sagt slik: «Er folk forbauset over at religiøse for en gangs skyld følger sin egen bruksanvisning?»

Jeg slutter meg også til mannen som 8. april skrev at han var «ganske overrasket over alle de som mener ting etter dagens vedtak på kirkemøtet, men som bryr seg lite om kirken ellers. Selv om vi ikke skal dømme, må det være lov å påpeke at engasjementet fra «folket» ikke er like stort i alle saker som «Folkekirken» steller med. «Ikke en folkekirke, men Guds kirke. Vi må la Jesus som vi følger, være Herre og ikke lage retningslinjer som vi ber Gud følge,» lød en melding som godt kan bli sluttordet.

Likeverd og -stilling

PS. Jeg er litt skuffet over påtroppende (?) Ap-leder Jonas Gahr Støre, som på sin Twitter-profil avslører manglende forståelse av forskjellen på likeverd, som er universelt, og likestilling, som gjelder enkeltspørsmål. Ds

Les mer (jeg er ikke nødvendigvis enig, men samme emne) «Forskanset i folkekirkens borg»

Dagens bibelord - Åp 21,1-7

1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
          «Se, Guds bolig er hos menneskene.
           Han skal bo hos dem,
           og de skal være hans folk,
          og Gud selv skal være hos dem.
           Han skal være deres Gud.
          
   
4  Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
          og døden skal ikke være mer,
          heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
          For det som en gang var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» 6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Åp 21,1-7
 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
Les mer