Reformasjonen er ikke over

Postet: 1. oktober 2017  Emner: , , ,      kommentarer

Norge er det eneste landet i Vest-Europa der et flertall av de spurte fremdeles mener at frelsen skjer ved tro alene. Samtidig er det klart at Den katolske kirke har økt – ikke redusert – den teologiske avstanden til et evangelisk ståsted.

TROEN ALENE: Over halvparten av protestantene i to nye PEW-undersøkelser mener at både tro og gode gjerninger er nødvendig for å komme til himmelen. Martin Luther var klar på prinsippet om «troen alene» da han fremla sine teser for 500 år siden. Maleri av Ferdinand Pauwels

Oktober 2017 er måneden der reformasjonen runder 500 år. I septemberutgaven av Sambåndet er Martin Luther og reformasjonen derfor tema for 14 av sidene. Under vignetten Til tro bringer vi i tillegg andre og siste del av en tale holdt på European leadership forum (ELF) i mai i år. 

Spørsmålsvarianten av overskriften på denne artikkelen – «Er formasjonen over?» – er tittelen på en «uttalelse om evangelisk-kristen overbevisning» fra oktober i fjor, undertegnet av mer enn 200 evangeliske (evangelikale) ledere og akademikere fra hele verden. Uttalelsen ble avgitt av the Reformanda Initiative, som ble etablert i 2015 for blant annet å sette evangelikale ledere i stand til å forstå romersk-katolsk teologi og praksis. (Reformanda er latin for å bli transformert eller reformert.) Leder er pastor Leonardo De Chirico, som også holdt talen på ELF.  

Talen som er gjengitt i de to siste numrene av Sambåndet, tar utgangspunkt i denne uttalelsen. Den innleder med en observasjon av at «den økumeniske velviljen i den senere tid (fremmedordet betyr arbeid for økt forståelse og samarbeid) har skapt forutsetninger for både evangeliske og katolske ledere til å hevde at (…) den teologiske uenigheten som ledet til brytningen innenfor kristenheten i Vesten på 1500-tallet, er løst.»

Den katolske kirke de siste hundreårene innført tre nye dogmer eller trossetninger som ikke har noen støtte i Bibelen

De som har formulert uttalelsen, påpeker at Skriften alene – det å gjeninnsette Bibelen som høyeste autoritet – og på nytt innse at frelsen skjer ved tro alene, er de to hovedmomentene i reformasjonen. Fra et katolsk perspektiv, framholder uttalelsen, er Bibelen imidlertid bare én av flere kilder til autoritet, og den er heller ikke den høyeste. Tradisjonen er eldre enn Bibelen, står høyere enn Bibelen og blir ikke åpenbart bare gjennom Bibelen, men gjennom kirkens undervisning og agenda til enhver tid. Som en konsekvens av dette har Den katolske kirke de siste hundreårene innført tre nye dogmer eller trossetninger som ikke har noen støtte i Bibelen: At Maria forble jomfru etter å ha født Jesus (1854), pavelig ufeilbarlighet (1870) og at Maria ble tatt legemlig opp til himmelen (1950).

Fra konsilet i Trent. Kilde: Wikipedia

Under konsilet (kirkemøtet) i Trent fra 1545 til 1563 erklærte Den katolske kirke at de som trodde på rettferdiggjørelse av tro alene, var anathema – fordømt. Kirken fastholdt også læren om at frelse er en prosess der mennesket samvirker med tilført nåde, heller enn en hendelse grunnlagt på nåde alene ved tro alene.

I 1999 signerte representanter fra Den romersk katolske kirke og fra Det lutherske verdensforbund en felles erklæring som er sagt å ha fylt gapet mellom luthersk og katolsk forståelse av læren om rettferdiggjørelsen. Men the Reformanda Initiative framholder at også i denne felleserklæringen framstilles rettferdiggjørelsen som en prosess som settes i gang av det kirkelige dåpssakramentet og altså ikke mottas gjennom tro alene. Rettferdiggjørelsen er i katolsk forståelse er fortsatt en vandring  som krever medvirkning fra de troende og en fortløpende deltakelse i kirkens sakramentale system. Det finnes ingen tanke om at Guds rettferdighet tilregnes den troende i Kristus, og dermed finnes det heller ingen frelsesvisshet. Den katolske kirke har også fortsatt med avlat (eng.: indulgence – ettergivelse av straff), som nettopp var reformasjonens utløsende faktor. Her viser uttalelsen fra the Reformanda Initiative til pave Francis’ barmhjertighetens jubelår (2015-16). 

-Dette viser at det Den romersk katolske kirkes grunnleggende syn på frelsen er uforandret – selv etter felleserklæringen. Og i dette synet er frelsen avhengig av Den katolske kirke som mellommann mellom Gud og menneske, formidlingen av nåde gjennom sakramentene, helgeners forbønn og skjærsilden, oppsummeres det i uttalelsen. 

Samarbeid mellom evangelikale og katolikker oppmuntres på områder der man har felles anliggende, som vern av liv og religionsfrihet. «Men når det handler om å oppfylle misjonsbefalingen om å forkynne og leve ut evangeliet om Jesus Kristus for hele verden, må evangeliske kristne være nøye med å bevare evangeliets innhold i bygging av felles plattformer og koalisjoner, understreker forfatterne av uttalelsen.

Det  står dårlig til med protestantenes bevissthet

500 år etter reformasjonen er det 560 millioner protestanter verden over, og de utgjør en tredel av kristenheten. Men to studier utgitt i august av det amerikanske forskningssenteret Pew viser etter mitt syn at det  står dårlig til med bevisstheten. Kristelig Pressekontor har laget en norsk nyhetssak om disse studiene. Tallene for Vest-Europa baserer seg på telefonintervjuer fra april til august i år med 24.599 mennesker i 15 land, med minimum 1500 respondenter fra hvert av dem. (Katolikker er spurt i 11 land, ingen av dem nordiske.) 

  • På spørsmål til henholdsvis europeiske protestanter og katolikker om de betrakter protestantisme og katolisisme som mer like enn ulike, svarer 58 prosent (mediantall som viser sentral tendens) like og bare 26 prosent ulike. I Norge svarer hele 60 prosent av de spurte protestantene mer like enn ulike, mens bare 21 prosent holder på mer ulike. Av de representerte nordiske landene er det protestantene i Danmark som er mest bevisste (53 prosent like, 29 prosent ulike). Blant europeiske katolikker svarer 50 prosent (median) like og 34 prosent ulike.
  • 47 prosent (median) av de europeiske protestantene  mener at både tro og gode gjerninger er nødvendig for å komme til himmelen. Bare 29 prosent (median) sier at tro alene er nok. Tilsvarende tall for europeiske katolikker er henholdsvis 59 og 26 prosent. I USA svarer 52 prosent av protestantene at både gode gjerninger og tro er nødvendig, mens 46 prosent svarer at tro alene er nok. Tilsvarende tall for amerikanske katolikker er 81 og 17 prosent.
  • I USA er det også stilt spørsmål om Skriften alene (sola scriptura). 52 prosent av protestantene mener at kristne trenger veiledning fra kirkens undervisning og tradisjoner i tillegg til Bibelen, mens bare 46 prosent mener at Bibelen gir all nødvendig veiledning. Tilsvarende tall for amerikanske katolikker er 75 og 21 prosent. Bare 30 prosent av protestantene i USA tror på både troen alene og Skriften alene. Hvite evangelikale skiller seg her positivt ut.

I Vest-Europa er, som nevnt, Norge det eneste landet hvor et knapt flertall (51 prosent) av protestantene sier at frelse kommer gjennom troen alene. 30 prosent av norske protestanter svarer at både gode gjerninger og tro er nødvendig for å komme til himmelen.  Bare 8 prosent av europeiske protestanter og 14 prosent av katolikkene oppgir at de går til gudstjeneste minimum ukentlig. En liten trøst kan det ligge i at europeere som sier at religion er viktig for livene deres, er mer tilbøyelig enn andre til å holde fast på sin respektive kirkes syn på frelsen. I Norge sier 55 prosent av protestantene som regner religion som svært eller noe viktig for livet deres, at de tror på frelse ved tro alene (høyest av de åtte protestantiske landene).

Reformasjonen er langt fra over. Det handler om menneskers frelse og frihet i Kristus

I sin omtale av Pew-studien 14. september overforenkler Vårt Lands kommentator Olav Egil Aune. Han mener frelse ved tro alene eller ved tro pluss gjerninger er «snirklete saker for folk flest». For Aune synes det altså som om reformasjonens hovedsak var et bomskudd. Etter mitt syn er Pew-undersøkelsen derimot et tindrende klart bevis på at reformasjonen langt fra er over. Det handler om menneskers frelse og frihet i Kristus.    

En litt kortere versjon av denne artikkelen kan leses på verdidebatt.no.

Luther, jødehat og ImF

Postet: 26. november 2016  Emner: , , ,      kommentarer

I dag, 26. november 2016, er det 74 år siden deportasjonen av 532 norske jøder til nazi-Tyskland med troppetransportskipet «Donau». 31. oktober 2016 var starten på det 500. året etter at Martin Luther offentliggjorde sine 95 teser i protest mot avlatshandelen. Hvorfor denne koblingen?

martin_luther_1529

Maleri av Martin Luther fra om lag 1529. Foto: Wikimedia Commons

Ikke alle er klar over at Martin Luther knyttes til antisemittisme eller jødehat. Tidligere denne måneden stilte Internasjonale kristne ambassade Jerusalem (ICEJ), norsk avdeling to spørsmål til blant andre Indremisjonsforbundet. Som medieleder i ImF forfattet jeg svaret i samråd med generalsekretær Erik Furnes:  

1.Hvordan stiller ledelsen i ImF seg til Luthers syn på jødene?

Svar:

Ingen i Indremisjonsforbundet vil ha problemer med å ta klart avstand fra de til dels barbariske utfallene mot jødene som Luther kom med mot slutten av sitt liv.

I boken «Om jødene og deres løgner» fra 1543 tar reformatoren til orde for å brenne synagoger, jødiske skoler og talmudisk litteratur. Dette skriftet ble tragisk nok trukket fram da nazistene nettopp brente synagoger og ødela jødiske hjem under krystallnatten mellom 9. november og 10. november 1938, endatil på Luthers fødselsdag. Luther skal likevel aldri ha gått inn for å drepe jøder.

Ingen i Indremisjonsforbundet vil ha problemer med å ta klart avstand fra de til dels barbariske utfallene mot jødene som Luther kom med mot slutten av sitt liv

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug uttaler til Dagen at Luthers antisemittisme var mer situasjonsbetinget enn nazistenes – ikke rasistisk eller biologisk fundert.

Nordhaug understreker at dette var en nokså utbredt tenkemåte i Luthers samtid. Han tror også at omstendighetene kan ha virket inn. Luther opplevde reformasjonen truet av både keiserens styrker, muslimske tyrkere og en mulig konspirasjon i den reformatoriske bevegelsen som han feilaktig trodde var initiert av jødene (sabbatistene). Det skal ha vært i den situasjonen han oppfordret fyrstene til å drive jødene ut og brenne synagogene.

Det er en viss uenighet om hvorvidt Luther hadde et negativt syn på jødene hele livet. Nordhaug viser til at Luther tidligere i sitt liv omtalte jødene i positive ordelag og understreket at Jesus var født som jøde. I en tale fra 1523 tar han jødene i forsvar og vil behandle dem bedre, slik at de omvender seg. Ifølge professor Tarald Rasmussen framholdt Luther imidlertid allerede i 1513, i sine forelesninger som professor, jødene som kirkens farligste fiende, og også i 1523 skal han ha vært hard i sin kritikk av jødedommen.

På spørsmål om hva som spisset seg hos Luther fram mot 1543, viser Rasmussen til at Luther i den perioden arbeidet med å oversette Det gamle testamente fra hebraisk til tysk. Han måtte da samarbeide med eksperter på hebraisk språk. De støttet seg til den jødiske fortolkningstradisjonen som kalles Talmud. Ifølge professoren fant Luther da ut hva disse jødiske ekspertene mente og ble overbevist om at Talmud og rabbinerne hadde feiltolket Bibelen. Lutherske kjernepunkter som «Skriften alene» og Jesus som sentrum og fortolkningsnøkkel i Bibelen gjorde at Luther vendte seg mot pavekirkens tradisjoner og jødiske fortolkninger. Professor Rasmussen mener Luther så på jødene som spesielt farlige i så måte, fordi deres tro lå så nær hans egen.

At det antijødiske hos Luther trolig var knyttet til kjernepunkt i Luthers teologi, kan bidra til å sette de grove uttalelsene inn i en sammenheng, men gjør dem ikke akseptable, heller ikke i ImF.

At det antijødiske hos Luther trolig var knyttet til kjernepunkt i Luthers teologi, kan bidra til å sette de grove uttalelsene inn i en sammenheng, men gjør dem ikke akseptable, heller ikke i ImF

2.Finnes det en bevissthet i ImF om disse uttalelsene?

Svar:

Eksperter mener ifølge Vårt Land at Luthers syn på jødene ikke har preget norsk kristenliv. Selv om det gjennom historien har vært antisemittiske innslag, har det ikke vært knyttet opp mot Luther. Ifølge forsker Øyvind Kopperud ved HL-senteret sørget de norske nasjonalsosialistene for å få oversatt Luthers skrift om jødene, og i Aftenposten ble Luthers syn på jødene omtalt i en stor artikkel to dager før deportasjonen av jødene i 1942.

Dekanus Aud Tønnesen ved Det teologiske fakultet mener tausheten er det mest påtagelige i Norge når det gjelder Luthers antijødiske skrifter. Disse skriftene var ifølge henne aldri noe tema i kirken i Norge, selv ikke under andre verdenskrig.

donau_ndl

D/S «Donau». Foto: Wikimedia Commons

Leiv Aalen, som etter krigen ble en toneangivende lærer ved Menighetsfakultetet, studerte i Tyskland i 1938 og skrev rosende omtaler i avisen Dagen om nazismen og Hitler. Han forsvarte Hitlers jødepolitikk og hevdet at den var vel begrunnet i at jødene var et rotløst folkeferd som ødela Tyskland. Både avisen selv og Israelsmisjonen tok til motmæle, og Aalen ville ikke svare på hvordan han stilte seg til Krystallnatten i november samme år.

Etter krigen skal Leiv Aalen aldri ha blitt konfronterte med jødeuttalelsene. Tønnesen mener man må lete etter bakgrunnen for Aalens holdning – og den manglende reaksjonen – i den lutherske ordningsteologien som han var en sterk talsmann for. Ifølge Tønnesen mente Aalen at Guds gode vilje kommer til uttrykk i ordninger fra skapelsen. Ekteskap, nasjon og klasse var slike ordninger. Det skaper orden og gir begrunnelse for å skille ut det som bryter med denne orden. Jødene var et folkeslag som ikke hørte til i den tyske orden og ble derfor oppfattet som farlige for andre og for samfunnet,

Leiv Aalen sto, på grunn av sitt dåpssyn, ikke sterkt i indremisjonsfolket, så det taler i alle fall ikke for at det synet på jødene han ga til kjenne før krigen, har hatt en sterk innflytelse i Indremisjonsforbundet.

Jeg tror ikke at mange indremisjonsfolk har disse sidene ved Luther langt framme i pannebrasken, men at man – når man konfronteres med dem – vil ta avstand fra dem

Luthersk teologi synes altså å spilt en svært begrenset rolle for antisemittiske holdninger i norsk kristenliv. Blant annet derfor tror jeg ikke at mange indremisjonsfolk har disse sidene ved Luther langt framme i pannebrasken, men at man – når man konfronteres med dem – vil ta avstand fra dem.

ICEJ publiserte 4. november en artikkel på sitt nettsted der utdrag av svarene fra ImF og andre er gjengitt.

Dagens bibelord - Matt 7,1-5

1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
   
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Matt 7,1-5
 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
Les mer