Pastor-brevet

Postet: 12. juni 2015  Emner: , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

26. mai offentliggjorde en svensk blogg et personlig brev fra tidligere Livets Ord-pastor Robert Ekh. I ettertid har blant andre Korsets Seier og Dagen publisert brevet. Erlend Sundar mener at det var galt å gjøre dette brevet kjent for flere enn det han antar var målgruppen. Sundar har skrevet om dette på bloggen sin og utfordret meg og redaktøren for Korsets Seier til å ha en mening om det.

Jeg har skrevet en kommentar på Sundars blogg og legger den også ut her på min egen:

Konklusjon

Jeg har forsøkt å sette meg inn de vurderingene som ble gjort av de som først publiserte det aktuelle brevet fra tidligere pastor Robert Ekh, og jeg støtter disse vurderingene. Jeg mener altså at publiseringen var forsvarlig.

Slik kom jeg fram til konklusjonen:

Det omtalte skrivet fra Robert Ekh ble, så langt jeg kan se, først offentliggjort på den svenskspråklige bloggen Aletheia. (Ordet skal bety «sannhet» på gresk. Mer om det senere) Det har betydning for publiseringsspørsmålet som Sundar er opptatt av, å se litt nærmere på denne bloggen.

Formål

I henhold til egenpresentasjonen er Aletheia en blogg og tankesmie som beskjeftiger seg med «tro, politik, mediekritik och samhällsanalyser». Bloggeierne har som mål å (fritt oversatt til norsk) «overvåke og diskutere ulike hendelser både innenfor og utenfor kristenheten. Fra Den katolske kirke til Livets ord, samt nye bevegelser som stadig dukker opp på den frikirkelige arenaen».

Egenpresentasjonen forteller også at bloggen ble startet på initiativ fra tre navngitte personer, deriblant Daniel Forslund, som også har skrevet en kommentar til Erlend Sundars bloggpost om Robert Ekh-saken. «En stor drivkraft var kristne mediers taushet i spørsmålet om hvor den nye ekumenikken leder», kan vi blant annet lese i egenpresentasjonen på aletheia.se.

Da vet vi mer om formålet med bloggen. Og har man først definert et slikt formål, må det kunne forventes at det som blir publisert på bloggen, kan forsvares utfra formålet.

Aletheia ble lansert i november 2007. I 2012/13 passerte bloggen 100.000 kommentarer og har i gjennomsnitt 20.000 besøk i måneden (til sammenligning har nettstedet sambåndet.no 3000-5000 unike besøkende i måneden). Det forteller oss at bloggen er en ganske betydelig samfunnsaktør, og at innholdet kan bli nådd av svært mange.

Etiske vurderinger

Så til spørsmålet fra Erlend Sundar. Var det rett av Aletheia å publisere skrivet fra Robert Ekh?

Brevet ble publisert på Aletheia 26. mai. Det taler til bloggeiernes store fordel at de både har sett at det var etiske problemstillinger knyttet til dette, at de evner å resonnere rundt dem, og at de publiserer vurderingene sine.

Av dette framgår det at Robert Ekhs utroskap og forestående skilsmisse ble kjent i begynnelsen av februar i år. Både sekulære og kristne medier skrev om det. Aletheia publiserte en bloggpost 4. februar der skribent Forslund opplyser at de kjente til saken uken før nyheten «sprakk», men at de da valgte ikke å publisere den på bloggen. «Noen av dem som fikk forhåndsmeldingen, undrer seg over hvorfor vi ikke tok affære», skriver Forslund.

Gjøre det skjulte kjent

I bloggposten av 4. februar får vi også et tillegg til formålet med Aletheia: «har siden 2007 blant annet jobbet med å belyse spørsmål, hendelser, synder og situasjoner som åndelige ledere forsøker å skjule (…) Spørsmål som berører langt flere mennesker enn en selv». Også dette følger av det greske ordet som har gitt navn til bloggen. «Aletheia» (sannhet) kommer av verbet «lethein», som skal bety «skjule». Den fulle betydningen av «Aletheia» er etter dette «noe som ikke lenger er skjult, men som plutselig blir åpenbart/kjent».

Konsekvenser

4. februar skriver Daniel Forslund også at Robert Ekhs forsamling selv ikke hadde gjort noe for å skjule saken om pastorens utroskap. Han beskriver også at Aletheia-redaksjonen stilte seg selv spørsmålet om «hva vi som en kristen mediekanal vil forårsake ved å gi denne familietragedien vinger».

«Det er min personlige innstilling at kristenpressen ofte er inkonsekvent når det gjelder hvem som henges ut og hvem som ikke blir hengt ut. Hvor mye informasjon som gis, varier også ofte – avhengig av hvilken relasjon «synderen» har til diverse avisredaksjoner og journalister», skriver Forslund og fortsetter:

«Det er min oppfatning at når synd blir åpenbart, det være seg i lederskap eller i våre egne liv, er det en del av Guds store mulighet til nåde, helbredelse og gjenopprettelse. Så lenge personen det gjelder, er i live, er selverkjennelsen enklere («lättare att komma til insikt») når kortene ligger på bordet enn når ingen vet hva som foregår».

Av en artikkel i den svenske kristne avisen Dagen, som bloggposten av 4. februar lenker til, framgår det at Robert Ekh har profilert seg i familiespørsmål og skrevet to bøker om emnet.

Hvorfor publiserte de?

Da er vi tilbake til bloggposten fra Aletheia 26. mai (se lenke over), der Robert Ekhs skriv blir publisert. Aletheia-skribent Forslund opplyser at Ekh forfattet teksten sin et par uker før Aletheia offentliggjorde den, og at han selv har mottatt teksten «via omveier» (altså ikke fra Ekh selv). Og Forslund bekrefter også det som Erlend Sundar gjør til sitt hovedpoeng – at brevet «først og fremst var ment for personale og medarbeidere i Livets Ord». Forslund skriver at de har ventet med å publisere brevet, men at redaksjonen nå har fått antydninger om at brevets eksistens «ryktes på byen». Dette blir avgjørende for at Aletheia velger å publisere brevet. Slik argumenterer Forslund:

– Det er bare et tidsspørsmål innen brevet kommer sekulær og kristen presse i hende
– Trolig vil det da bli publisert løsrevne sitater fra brevet som vil være mer til skade enn til nytte for Ekh
– Mange vil kunne kjenne seg igjen i og ha behov for å reflektere rundt det Ekh skriver om i brevet.

Som nenvt innledningsvis registrerer jeg at Aletheia-redaksjonen har tenkt nøye gjennom viktige presse- og kristenetiske problemstillinger før de valgte å publisere brevet. Publiseringen er også, etter min vurdering, i tråd med formålet for bloggen. Etter å ha lest meg gjennom Aletheias vuderinger, vil jeg også – som kristen redaktør med 20 års presseerfaring – si meg enig i de tankene som lå til grunn for å publisere. I Robert Ekhs tilfelle hadde innholdet i det som i utgangspunktet var et personlig brev, betydning for langt flere enn ham selv. Pastoren levde også i strid med det han offentlig lærte. Og ved å publisere brevet i sin helhet, ga også Aletheia leserne mulighet til å se en større del av bildet enn det som ellers kanskje kunne ha blitt tilfellet.

Det taler også til Aletheias fordel at de ikke ukritisk ga etter for ønsket om å være første med nyheten.

Jeg forutsetter at Korsets Seier og Dagen og andre som måtte ha publisert brevet, også har tenkt gjennom de samme presseetiske problemstillingene som Aletheia har gjort. Å publisere noe med kun den begrunnelse at andre har gjort det tidligere, er ikke holdbart.

Dagens bibelord - 1 Kor 12,4-11

4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. 6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, 9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.
   

1 Kor 12,4-11
 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.
Les mer