Bibelen avslører det kritikkverdige

Postet: 30. november 2017  Emner: , , , ,      kommentarer

I Apostlenes gjerninger avslører Lukas blant annet bedrageri (5,1ff) og korrupsjonsforsøk (8,13ff) i menighetens første historie. Bibelen tier ikke om ubehagelige ting blant de kristne.

Lukas i arbeid. Meister der Fuldaer Schule (I) – The Yorck Project. Kilde: Wikimedia Commons

Det har brutt ut en debatt i Dagen som kan forstås som om handle om hvorvidt kristne medier skal drive med undersøkende journalistikk. Kommentator Trine Overå Hansen i Norge Idag skyver Galaterbrevet foran seg i et forsøk på å stille kritisk journalistikk i vanry. Det fører ikke fram.

Det er på leserbrevplass i Dagen 24. november at Hansen «hilser Dagens redaktør med Gal 6:1-3». Her kommer Paulus med følgende formaning (1988/07-overs.): «Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv.»

De færreste av oss kan si seg fri for å ha trukket et tekstavsnitt ut av sin sammenheng og få det til å se ut som om det tjener ens hensikt. Men la oss nå se litt på om det er riktig å bruke avsnittet slik Hansen synes å gjøre det.

Aller først kan vi altså merke oss hvor åpen og ærlig Bibelen er om kritikkverdige forhold. Les Apostlenes gjerninger og se hvordan Lukas, nærmest på journalistisk vis, setter søkelyset på en rekke forhold i menighetens første 30 år som mange av datidens aktører nok helst hadde sett ble værende i det stille eller i det minste internt. For det andre finner vi en sterk oppfordring til «undersøkende journalistikk» allerede i 5. Mos 13,12ff.

Paulus bruker sterke ord i brevet til sine medkristne

Når det gjelder Gal 6, har jeg blant annet brukt kommentarserien Bibelverket som kilde. I Galaterbrevet angriper Paulus læren til predikanter – ofte kalt juduaister – som han mente begrenset de kristnes frihet ved å kreve at galaterne lot seg omskjære og holdt seg til den jødiske festkalenderen. Og Paulus bruker sterke ord i brevet til sine medkristne: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere?» (3,1). Om judaistene sier han (5,12): «Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppvigler dere!» Paulus er ikke redd for å avsløre og å sette på plass når han står overfor urett.

Fra kap. 5,25 til 6,10 – altså inkludert Hansens avsnitt – snakker Paulus om livet i ånden og etiske problemer i forsamlingene. Æresyke (5,26) er uforenlig med vandringen i ånden (jf. 6,3). Skal galaterne kunne vandre i ånden, må de ha sjelesørgerisk ansvar overfor hverandre, ikke minst når noen faller i synd. Kristne mennesker skal hjelpes til rette når de faller i fristelse eller begår et feiltrinn. Og denne oppgaven bør overlates til de mest ydmyke kristne.   En overmodig kristen vil stå i fare for å rammes av samme synd.

I stedet for den lovoppfyllelsen judaistene snakket om, setter Paulus inn «Kristi lov» (f.eks. Joh 13,34) om å elske hverandre og bære hverandres byrder. Det vil være Åndens frukt, og ære til mennesker er da utelukket. Andres svakhet gir ikke grunn til hovmod eller noe fortrinn hos Gud. Man skal ikke sammenligne seg med andre, men prøve seg selv på Kristi lov. Da vil man se at man ikke er noe i seg selv og vil være i stand til å hjelpe andre.

ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet

Legger vi denne fortolkningen til grunn, skriver altså Paulus her om hvordan man vandrer i ånden som en kristen, ikke om forholdet til lover og regler i det sivile samfunnet. Bibelens holdning til aktverdig åpenhet kommer etter mitt syn blant annet fram i det som er blitt et slags motto for Sambåndets redaksjon: «(…) ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet» (2. Kor 4,2).

Innlegget ble først publisert i Dagen 29.11.17. (Se også kommentarfeltet.)

Sambåndet 8/17 Politisk og menneskenært

Postet: 25. august 2017  Emner: , , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Finnes det en måte å tenke om politikk på ut fra et kristent ståsted? 

TEMA

Forside nr. 08/17

Trump: I forkant av presidentvalget i USA i november i fjor skrev jeg to debattinnlegg i Dagen der jeg var kritisk til Donald Trumps kandidatur (interesserte vil finne lenker nedenfor). Dette førte til ganske kraftige reaksjoner i Dagens kommentarfelt, blant annet fra Norge Idag/Visjon Norge-miljøet. Men det kom også reaksjoner fra mer uventet hold, som fra en av mine forgjengere i redaktørstolen i Sambåndet, Johannes Kleppa. Hovedbudskapet hans var – slik jeg oppfatter det – at abortspørsmålet er den altoverskyggende politiske saken for en kristen, og siden Trump hevdet å være mot abort, burde man støtte ham uavhengig av eksempelvis kandidatens karaktertrekk og framferd.  

Som jeg skrev i en redaktørblogg senhøstes 2016 , satte denne kritikken meg på tanken om en temaseksjon i Sambåndet om politikk. Ettersom det er stortingsvalg i Norge et par uker etter at dette nummeret kommer ut, er tidspunktet for et slikt tema ikke tilfeldig valgt.

Bok: En hovedkilde i arbeidet med temaseksjonen har vært boken «Kristen politisk tenking» av tidligere generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF), Karl Johan Hallaråker. Jeg hadde ikke fått lest den før nå i sommer, og som jeg håpet, fant jeg den svært relevant. Det er viktig å understreke at Sambåndet er et politisk uavhengig blad. Når vi skriver om politisk tenkning, er altså ikke hensikten å agitere for bestemte politiske partier, men å se på om det er mulig å tenke om politikk og valg mellom partier med utgangspunkt i et kristent livssyn. Det mener jeg at Hallaråkers bok gir noen svar på som både er prinsipielle og praktiske.  

Respons: Temaseksjonen i august er i hovedsak ført i pennen av undertegnede, og jeg legger ikke skjul på at noe av innholdet også (men altså langt fra bare) kan leses som en respons til Johannes Kleppa på hans kritikk av min tenkning rundt det amerikanske presidentvalget. Jeg har likevel lagt vinn på en ikke-polemiserende og ikke-ekskluderende form.

Bibelen: En kristen politisk tenkning vil naturlig forholde seg til Bibelen, ikke minst når det gjelder det etiske grunnlaget. Den allmenne åpenbaringen av Gud gjennom skaperverket og samvittigheten – slik Romerbrevets tre første kapitler er opptatt av – er et moment her. Det samme er Jesu svar til seloten som ville uteske Mesterens politiske standpunkt på om det var rett for jøder å betale skatt til keiseren (Mark 12,13-17; Matt 22,15-22). Toregimentslæren som springer ut fra dette, er en viktig rettesnor for kristne – inkludert kristne politikere. Men læren om det åndelige og det verdslige styresett kan også misbrukes til eksempelvis å hevde at det er greit å innta politiske standpunkt som er i strid med Bibelen, eller å hevde at Bibelen i det hele tatt ikke kan brukes i politiske saker. Dette siste ble berørt i forbindelse med et intervju NRK hadde med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, med respons fra blant andre KrF-leder Knut Arild Hareide.

Redigert: Temaseksjonen avsluttes med et intervju med forfatter og retreatleder Magnus Malm, som hevder at troen i seg selv er politisk, og at toregimentslæren har bidratt til sekulariseringen. Dette underbygger han greit i intervjuet, men står svakere når han velger å bli konkret på om det finnes politiske partier kristne ikke bør stemme på. Denne type spørsmål mener jeg faktisk at man bør unnlate å svare på, fordi det må være opp til enhver å vurdere. I originalmanuset sammenlignet Malm Fremskrittspartiet i Norge med Sverigedemokratene. Han vedgikk selv at han hadde utilstrekkelige kunnskaper om norske politiske partier, og etter mitt syn har de to partiene en så ulik historie at det blir en lite sakssvarende sammenligning. Vi valgte derfor å ta dette ut av artikkelen. 

«Kristen politisk tenking» er utgitt på Sambåndet forlag i 2009.

MENINGER

Synspunkt-plass er det en glede å kunne fortelle at en av Sør-Vestlandets mest anerkjente kommentatorer, Tom Hetland, for andre gang har skrevet for Sambåndet. Hetland stiller spørsmålet om hvorvidt KrF kan få en ny vår – noe jeg kan røpe at han svarer bekreftende på. Jeg er ikke enig med min tidligere sjef (i Aftenbladet) i at KrF bør gi opp kampen mot den nye ekteskapsloven, men Hetland byr samlet sett på en svært interessant analyse både av partiets velgergrunnlag, utfordringer i valgkampen, spådom om det kommende valgresultatet og, altså, partiets framtid.

lederplass ser vi på forholdet mellom å lytte til Guds ord og å la oss forandre av det, noe som det ikke er noen automatikk i.

NYHETER

Kalkulator: På nyhetsplass handler den mest allmenne saken om hvilke konsekvenser en ny prisoversikt for folkehøgkoler har fått, og at det nå gjøres endringer i den etter innspill fra misjonseide Borgund folkehøgskole. Og hvordan stiller Fifa (Det internasjonale fotballforbundet) seg til nye Framnes Arena? Forrige papirutgave var et magasin som i sin helhet handlet om 50-årsjubilanten Lyngdal bibelcamp. Småstoffet i dette nummeret gir derfor smakebiter av de viktigste nyhetssakene som har vært publisert på sambåndet.no i tiden mellom juni- og augustutgaven.

FASTE SPALTER

Personlig: I spalten Mennesket nær er kollega Vilhelm Viksøy virkelig det når han skriver om å lytte bak ordene. Bakgrunnen er historien til Bjørnar Fjellhaug, som blant annet har vært ansatt i ImF-Ung, og som i sommer fortalte gjennom egen Facebook-profil og etterfølgende intervju med lokalavisa Vestnytt at han nå anser seg for å være homofil. For ordens skyld ble Fjellhaug orientert om artikkelen vår på forhånd.

Ekko: Jeg har lest innlegget hans på Facebook og er dypt uenig i blant annet resonnementet om at et bibelbasert syn på homofili som synd, har med synet på menneskeverdet å gjøre. Men med bakgrunn i denne historien ser jeg kollega Vilhelms poeng om at ordene våre noen ganger er et ekko av mennesker og miljøet rundt oss, og at Bjørnar Fjellhaug opplevde det slik mens han var ansatt i misjonen. Derfor er det verdifullt å skrive om det. 

Identitet: Fjellhaugs historie viser også at det er viktig at det finnes noen i misjonsorganisasjonene som har kompetanse til å snakke med mennesker som av ulike årsaker strever med identiteten sin. I et samfunn så rotløst som vårt, er det ikke rart at særlig unge kan oppleve identitetskriser. I dagens samfunn synes det som at slike samtaler er av det gode dersom de ender med at folk erklærer seg som homofile, men et overgrep dersom resultatet er at man kommer til rette med seg selv som heterofil. Det er en merkelig og selvmotstridende forestilling. 

I spalten Til tro innleder vi en artikkelserie om reformasjonen basert på taler under European leadership forum. Jeg kan også røpe at vi planlegger en temaseksjon om reformasjonen.

Da gjenstår det å takke for oppmerksomheten og ønske god lesing av Sambåndet for august. Har du respons på noe av det du leser, enten i denne bloggposten eller i bladet, er du velkommen til å ta kontakt!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no/932 14 319 

 

De nevnte innleggene i Dagen kan leses her:

Donald Trump som avgud (dagen.no 26.10.16) – på bloggen bygd ut til: Derfor kan kristne si nei til Trump.

Den syndfrie kandidaten (dagen.no 14.11.16) – på bloggen inntatt i posten Fra en såkalt kristen.

Om amerikanske kristenlederes støtte til Trump – se synspunkt i Sambåndet nr. 10/16: George Barnas valg.

Sambåndet 7/17 Bibelcamp og miljødebatt

Postet: 28. juni 2017  Emner: , , , ,      kommentarer

Julinummeret er også i år et magasin og handler i sin helhet om 50-årsjubilanten Lyngdal bibelcamp (LBC). 

Sambåndets forside i juli 2017.

Justøyfamiliens bibelcamping, nok vel så kjent som Justøy bibelcamp, var visstnok Nordens første i sitt slag da den åpnet sommeren 1964. Så ble det da også behørig markert i blant andre Dagen og Vårt Land da denne bibelcampingen rundet 50 i 2014. I tiden etterpå har den også vært i medienes søkelys – da på grunn av klager fra hyttenaboer som oppfatter deler av virksomheten som støy og har fått Fylkesmannen med på å begrense bibelcampens friluftsarrangementer. 

Lyngdal bibelcamp har sluppet problemer med støyklager og har hittil heller ikke fått mye oppmerksomhet om sitt jubileum. Når Sambåndet kommer i postkassen eller innboksen denne uka, kan redaksjonen imidlertid glede med 27 innholdsrike sider om LBC (pluss fem sider annonser), og det på glanset papir av magasinkvalitet. Her byr vi blant annet på historisk tilbakeblikk og intervjuer med sentrale ledere og trofaste «campister». En rekke bilder fra disse fem tiårene vil kunne vekke minner til live og ellers være til glede også for de som er nye på campen (kanskje ikke minst et badebilde av en tidligere generalsekretær!).

De fleste fotografiene er hentet fra vårt rikholdige arkiv, men vi er særlig glad for å kunne vise fram et lånt bilde fra 1967 av en rekke indremisjonshøvdinger, fotografert på Landsungdomsstevnet i forlengelsen av den første campingsesongen i Lyngdal. (Her er vi litt spent på om den ene av mennene har etternavn Mork eller Røykenes og lar oss gjerne korrigere dersom noen mener vi har tatt feil!)

Vi bringer også artikler om hva sentrale observatører mener Bibelcampen betyr for vertskommunen Lyngdal. Mot slutten dukker det også opp et par nyhetssaker, og i lederartikkelen forsøker vi å se framover.

Skåret i gleden er at det på grunn av sykdom ikke lyktes oss å få intervjuet de gjenlevende gründerne fra 1967. Men Inge Ree, som kom inn på ledersiden allerede i 1969, har en sentral plass i bladet. I det hele tatt håper vi at Sambåndets sommermagasin i 2017 oppleves som en verdig markering av 50-årsjubileet!

Juni

Ser vi tilbake på nummer 6, ønsker jeg – for en gangs skyld (!) – å trekke fram ett av kretsbladene som var med i dette nummeret – Nordhordland Indremisjons Venehelsing. Her har redaktør Odd Sverre Hove, i godt samarbeid med grafisk formgiver Cathrine Rane i ImF Media, kastet rundt på bladoppsettet og fylt fire av seks sider med en sterk artikkelserie om «To livsforvandlende år på Nordhordland Folkehøgskole». Her lar Hove i hovedsak en av elevene, Kathrine Venemyr, fortelle om nettopp det som den refererte tittelen sier. Saken førte til stort oppslag i avisen Dagen, der Venehelsing ble sitert. Virkelig et godt stykke arbeid fra Venehelsing!

Sambåndet + Utsyn = sant?

Arbeidet med nyhetssaken om samarbeidssamtaler mellom bedehus i Stord kommune i Sunnhordland førte til et forslag fra ett av intervjuobjektene om at Sambåndet og Utsyn (bladet til NLM) burde slå seg sammen. Forslagsstilleren så dette som en forløper til det han vurderte til å være en ønsket sammenslåing mellom ImF og NLM. «Den yngre generasjonen trenger gode oppdaterte nettsider med relevante nyheter som omtaler det kristne arbeidet vi står i og jeg tenker at vi mangler en samlende medieplattform som vi kan hente inspirasjon fra», skriver han blant annet i en e-post.

For et års tid siden la Utsyn om til å bli et blad med færre nyhetsartikler og desto flere reportasjer og det som på «journalistisk» kalles feature (journalistikk med et personlig preg). En arbeidsfordeling i et sammenslått blad kunne være at Sambåndet-redaksjonen tok seg av nyheter og aktualiteter, mens Utsyn hadde hånd om reportasjer og featuresaker. Hva ville du ha sagt til det, redaktørkollega Espen Ottosen?!

I andre medier

Vårt Land 16.06.17

9. juni publiserte jeg den lett selvkritiske kommentarartikkelen «Klimaet og jeg» på sambåndet.no.  Den sto opprinnelig på trykk i temaseksjonen i mainummeret, der menneskets forvalteransvar for skaperverket var den røde tråden. Nokså raskt kom det respons i kommentarfeltet på at kristne generelt og misjonsorganisasjoner spesielt først og fremst har ansvar for å forkynne evangeliet til menneskers frelse – noe jeg for øvrig også selv både har skrevet og mener. Mitt svar vil likevel være at vi er vi kalt til å forkynne «hele Guds råd» (Apg 20,27), og hva det betyr at vi skal legge jorden under oss (1. Mos 1,28), er en del av dette. Les eksempelvis også Salme 104 om Guds omsorg for skaperverket.  

Kommentarer jeg fikk da jeg samme dag ankom Sunnmøre Indremisjons årsmøte, tyder på at det til en viss grad ennå er kontroversielt i den kristne lekmannsbevegelsen å snakke om klima og miljø. Da jeg få dager etterpå ble oppringt av en journalist fra Vårt Land som utla det jeg hadde skrevet, som at jeg «etterlyste grønn teologi», følte jeg også selv et visst behov for å korrigere bildet. Resultatet ble et jeg ble stående igjen som den klart mest tilbakeholdne av de som ble intervjuet, noe jeg for så vidt lever godt med. Jeg tror forsker Hans Geir Aasmundsen ved Universitetet i Bergen har rett i det han siteres på i artikkelen: «Så lenge det (forvalteransvaret, min anm.) kan legitimeres teologisk, er det uproblematisk, men å bevege seg ut mot de politiske fløyene er et minefelt for mange kristne menigheter.» Så er det da også min oppfatning at det først og fremst er saker det kan argumenteres bibelsk rundt, kristne bør engasjere seg i.   

Les mer om dette i siste del av redaktørbloggen for desember 2016.

I tillegg til helsides artikkel (se bilde til høyre) ble det også leder i Vårt Land med utgangspunkt i kommentarartikkelen i Sambåndet, og det er alltid kjekt når andre medier tar tak i det vi har skrevet.

Nett

Normalt er det fire uker mellom hver utgivelse av Sambåndet, men mellom numrene for juni og juli var det bare tre uker. Av nettsaker som merker seg ut i denne perioden, vil jeg først nevne en artikkel med utgangspunkt i konferansen European Leadership Forum. Her ga lederen for det egyptiske bibelselskapet et sterkt og noe annerledes bilde av de kristnes situasjon i Egypt. 7. juni publiserte vi en egenprodusert artikkel som blant annet omhandler seksdagerskrigen, i anledning markeringen av at det er 50 år siden blant annet hele Jerusalem igjen kom under israelsk kontroll. 10. juni var vi først ut med nyheten om at ImF Midthordland blant annet har ansatt ny kretsleder. Som nevnt bemannet jeg pressebenken under årsmøtet til Sunnmøre Indremisjon. Analysen jeg publiserte 12. juni, ble gledelig mye lest. Det påfølgende intervjuet med kretsleder Johan Halsne – om forening kontra forsamling – tok nesten av og førte til stort engasjement på Facebook

Jeg nevnte klima-kommentaren min fra mainummeret som skapte oppmerksomhet da det ble publisert digitalt. Det samme kan i enda høyere grad sies om debattinnlegget som ImF-forkynner Roald Evensen hadde på trykk i mainummeret om bannskap i massemedier. Nettpubliseringen 20. juni førte til over 200 reaksjoner på Facebook og flere støtteinnlegg i kommentarfeltet under artikkelen.

Da vil jeg benytte anledningen til å ønske alle lesere en god sommer!

Mvh

Petter Olsen

p.olsen@imf.no/932 14 319 

Sambåndet 4/17 Konflikter og åpenhet

Postet: 10. april 2017  Emner: , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Aprilutgaven av Sambåndet har konflikter og konflikthåndtering i kristne forsamlinger som tema. Det er sårbart, særlig når det gjelder eksempler.

Tema

Veileder: I snart et år har Sambåndet-redaksjonen vært klar over at det hadde brutt ut en konflikt i en av Indremisjonsforbundets (ImF) største forsamlinger. I fjor vår valgte vi å ikke omtale den, fordi vi fikk kunnskap om at forsamlingsledelsen hadde engasjert en profesjonell veileder for å hjelpe forsamlingen med å håndtere konflikten. I redaksjonen oppfattet vi dette som at ledelsen tok situasjonen på alvor, og vi ønsket å gi denne veiledningsprosessen ro.

Vi fortsatt likevel å holde oss orientert. Jeg varslet forsamlingslederen om at vi ønsket samtaler når prosessen var avsluttet, med sikte på å kunne formidle noe til våre lesere som kunne bidra til læring og forebygging for andre forsamlinger. Den formelle veiledningsprosessen ble avsluttet i høst, men konflikten preger fortsatt forsamlingen på ulikt vis.

Tidspunkt: Vi har nå valgt å plukke opp igjen tråden fra i fjor og å gjøre det i form av en helhetlig temaseksjon. Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt. Forsamlingen skal ha årsmøte i slutten av april, og vi vet at konflikten vil bli omtalt i styrets årsmelding. Dermed vil saken uansett komme opp igjen i forsamlingens bevissthet.

Innhold: Den informasjonen vi har tilegnet oss, gjorde at vi uformet en problemstilling som utgangspunkt for arbeidet: Hvordan blir en forsamling styrt? Hvordan er forholdet mellom ansatt og valgt ledelse og de kontingentbetalende medlemmene? Hvilket potensial ligger det her for konflikt? Mer enn å skrive detaljert om selve den konkrete konflikten, ble det da viktig for oss å få folk i tale som kunne si noe generelt og prinsipielt om konflikter og konflikthåndtering i forsamlinger og dele erfaringer om forebygging og behandling av konflikter. Jeg mener at vi i stor grad har lykkes med akkurat det. Vi ønsket også å få noen til å vurdere det aktuelle lovverket som er ment å regulerere styringen av forsamlinger, både det som framgår av ImFs lovsamling og lovene til den aktuelle forsamlingen. Vi var i kontakt med flere personer, men ingen av dem mente at de var rett person. Vi kom dermed ikke i mål med den siden av saken.

Det som ble det mest krevende, var hvordan vi skulle omtale den aktuelle konflikten

Avveining: Det som ble det mest krevende, var hvordan vi skulle omtale den aktuelle konflikten. Vi har innhentet mye informasjon, også i ukene før utgivelsen, men utfordringen var at de ulike partene i utgangspunktet ikke ønsket å stå fram med navn, blant annet under henvisning til taushetsplikt og hensyn til forsamlingen. Vi kunne ha valgt det vi kan kalle «barnevernsmetoden» – å bringe videre den ene partens syn og henvise til at den andre ikke ønsket å uttale seg. Det valgte vi imidlertid ikke å gjøre, fordi vi anser at Sambåndet da fort kunne blitt en aktør i konflikten. For å unngå dette, la vi oss også på en linje der vi ikke ønsket å viderebringe informasjon som ikke fra før var kjent i forsamlingen. Etter hvert ble det også et behov å ende med en framstilling  som gjorde det unødvendig at noen av partene ble sitert, direkte eller indirekte. Resultatet ble en artikkel som inneholder få detaljer, men som vi mener har et læringspotensial.

En natt drømte jeg (!) at jeg ble konfrontert med et kristisk spørsmål om hvorfor vi publiserte noe om konflikten 

Aktverdig grunn: En av nettene før utgivelsen drømte jeg (!) at jeg ble konfrontert med et kritisk spørsmål om hvorfor vi i det hele tatt publiserte noe om konflikten – og navnga forsamlingen – når det endte med at så få detaljer kom fram. Det er ikke et ueffent spørsmål. Svaret er todelt: For det første at vi – som nevnt – fortsatt mener at framstillingen har et læringspotensial, og – minst like viktig – at vi mener åpenhet også om så vanskelige ting som en konflikt, ofte vil ha en egenverdi. En gjennomlesing av Apostlenes gjerninger og Lukas’ innledning styrket meg i denne oppfatningen. På Arbeidermøtet i fjor viste også ImF at man tenker i samme bane, ved å legge opp til at representanter for to ImF-tilknyttede forsamlinger fortalte om sine – delvis konfliktfylte – erfaringer i prosessen fra forening til forsamling. Jeg mener det tjente programkomiteen til ære og er et eksempel til etterfølgelse, selv om man ikke oppfylte det presseetiske prinsippet om å innhente «samtidig imøtegåelse» (en respons fra den andre siden av konflikten).

Nyheter

Leder-mangel: Det har nå blitt mer regelen enn unntaket at vi «sprenger» malen på seks sider for temaseksjonen, så også denne gang. I april har vi også en utvidet nyhetsseksjon i og med at første annonseside er flyttet lengre bak (for øvrig har vi hele 11 helsideres betalte annonser i april, noe jeg tror må være rekord!). Saken vi bruker mest plass på, er at fire av de ImF-tilsluttede kretsene jakter ny toppleder – og opplever at rekrutteringen er vanskelig. I tillegg til å snakke med de fire aktuelle kretsstyrelederne, har vi også intervjuet en representant for rekrutteringsselskapet Human om hvorvidt det kan være noe med selve kretslederstillingen som vanskeliggjør rekruttering. Leder av ImF-styret er også på banen i artikkelen, og på eget initiativ kommer han med et spennende forslag til omorganisering.

Ellers bringer vi spennende nyheter om den kommende lederkonferansen og kan fortelle at flere kretser vil starte med konfirmantundervisning til høsten.

Mening

Påske: Lederartikkelen fører tankene inn på påskefeiringen ved å trekke trådene til forbildet i Det gamle testamente. Også spalten Irenes kjøkkenkrok har påskeemne. På Synspunkt-plass oppfordrer undertegnede til fortsatt frimodighet om Ordets forkynnelse og grundige utleggelse i forkynner- og vekkelsesbevegelsen ImF, ikke minst ettersom en samfunnstrend til avveksling (!) gir grunn til en slik frimodighet.

Kollega Vilhelm avslører at han holder igjen når han i allsangen kommr til en bestemst strofe i en av de mest brukte bedehussangene

Spalter

Nådd av 11.ooo: I spalten Mennesket nær røper kollega Vilhelm at han av oppgitte årsaker holder igjen når han i allsangen kommer til en bestemst strofe i en av de mest brukte bedehussangene. På samme side vil det vise seg at bønnespalten Lønnkammer nå er under omlegging. Den reaksjonelle delen av bladet avsluttes som vanlig med Fra felten, som denne gangen bringer en av de mest leste nettsakene i det siste, en fortelling om tre ImF-familier som har tatt permisjon fra jobb og skole for å gå på Disippeltreningsskole (DTS). På nett er denne artikkelen «nådd» av nesten 11.000 mennesker via Sambåndets Facebook-profil.

Nett og e-blad

Umake sokker: Av andre nettsaker siden vi gikk i trykken med marsnummeret, kan vi nevne ny rektor på Danielsen videregående skole (som for øvrig også ble viderebrakt av KPK og publisert av avisen Vårt Land), reportasje fra Rockesokk-kampanjen på Downs syndrom-dagen og nyheten om at P7 Kristen riksradio utvider nedslagsfeltet sitt med potensielt 250.000 lyttere.

Statistikken for e-bladet, altså den digitale versjonen av bladet Sambåndet (må ikke forveksles med nyhetsnettstedet sambåndet.no) gir oss blant annet en pekepinn på hvor lang tid folk bruker på bladet. Tallene for marsnummeret viser et betydelig økning både på gjennomsnittlig lesetid og total lesetid sammenlignet med januar og februar. Som alltid er det de innledende nyhetssidene som leses av flest, men det er også jevnt god lesing av de 16 (!) temasidene om Awana.

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av aprilnummeret, som etter planen skal komme i postkassen/innboksen seinest onsdag før skjærtorsdag. Vær også hjertelig velkommen med respons, enten på noe du nå har lest i denne bloggposten, eller på innholdet i det kommende bladet. Jeg benytter også anledningen til å ønske god påske – når så langt kommer – og følg gjerne også med på sambåndet.no gjennom høytiden!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no

932 14 319

Sambåndet 3/17 Awana og politikere på bedehuset

Postet: 14. mars 2017  Emner: , ,      kommentarer

OPPDATERT Lørdag 18. februar var den store lanseringsdagen for trosopplæringsopplegget Awana i Norge. Det preger naturlig nok også Sambåndet.

Tema

Sambåndet er naturlig reisefølge. Foto: Arild Ove Halås

Temaseksjonen ble til slutt på 16 sider, ti flere enn malen. Vi kunne ha valgt den enkle måten med bare å referere fra alle innleggene på konferansen i Fredheim Arena (vi har alt på bånd), men da ville det i mindre grad ha vært en villet, journalistisk presentasjon.

Vi har valgt å gi representantene fra Awanas hovedkontor i Chicago ganske god plass. Sakene er vinklet utfra vanlige kriterier, og dermed kommer det blant annet fram at Awana har forventninger til utbredelsen i Norge som vil framstå noe «unorske».

Awana har forventninger til utbredelsen i Norge som vil framstå noe «unorske»

I tillegg har vi – delvis uavhengig av konferansen – intervjuet noen sentrale ImF-ledere – generalsekretær Erik Furnes og ImF-Ung-leder Andreas Evensen – om henholdsvis betydningen av Awana og hvordan det vil sette preg på arbeidet framover.  Videre har vi snakket med noen av de få som allerede har erfaring med å bruke opplegget – under litt ulike forhold. Vi har også snakket med noen av «konkurrentene», nærmere bestemt Chris Duwe (han med dukken Øystein) og Søndagsskolen Norge, og noen som vurderer å starte med Awana. I lederartikkelen samler vi noen av trådene og sier noe om hva Sambåndet mener er betydningen av denne store satsingen fra ImFs side, både for barn og unge og for organisasjonen ImF som har tilrettelagt dette for bruk i Norge.

Samlet sett tror jeg vi har fått til en ganske bred framstilling som også får fram noen utfordringer til opplegget fra Awana.

Meninger

På Synspunkt-plass har jeg som ansvarlig redaktør dristet meg til å «ta en Rognsvåg» (Jens M. Rognsvåg er en av mine forgjengere i redaktørstolen) og rettet et kritisk søkelys på noe jeg registrerer skjer i bedehusland. Tidlig på 2000-tallet startet daværende Frp-leder Carl I Hagen en slags trend med å «turnere» Kristen-Norge og fikk slippe til hos alt fra Levende Ord til Evangeliesenteret. I fjor skjedde dette også flere ganger i ImF-regi.

Jeg advarer mot å invitere politikere – uavhengig av hvilket parti de representerer – til å holde innlegg eller bli intervjuet på evangeliske møter. Jeg argumenterer her – kanskje litt uvant – utfra et luthersk grunnlag basert på reformatorenes tenkning om de to regimentene. Jeg håper det kan bli en meningsutveksling om dette etter at artikkelen er publisert på sambåndet.no. Diskusjonen rundt Franklin Grahams forestående norgesbesøk og Oslo Symposium aktualiserer temaet.

Nyheter

Den kanskje mest markante saken i nyhetsseksjonen tar utgangspunkt i lederartikkelen i årets første nummer av kretsbladet Indremisjonsnytt. Her kom kretsleder Arild Ove Halås med oppsiktsvekkende spissformuleringer om kristnes forhold til vekkelse og det å få nye inn på bedehuset. Vi ba ham klargjøre hensikten med dette og fortelle om reaksjonene han fikk. På Facebook i dag ga for øvrig Halås, på sin underfundige måte, uttrykk for tilfredshet med det:-)

Jeg var litt i tvil om jeg skulle slippe gjennom ordet «stippeteam» i overskriften på bibelskolesidene (!)

Spalter

Av faste spalter vil jeg denne gangen særlig trekke fram Søndagens, altså gjennomgangen av preketeksten for kommende søndag. «Diverre er det fleire blant oss som lever i strid med det dei gjev inntrykk av», skriv forkynnar Margit Hunemo mellom anna. Helt på andre siden av alvorsskalaen kan det nevnes at jeg var litt i tvil om jeg skulle slippe gjennom ordet «stippeteam» i overskriften på hovedartikkelen som ble levert til bibelskolesidene (!). Langevåg Indremisjon hadde tatt seg bryet med å sende oss referat fra årsmøtet sitt – og har fått det på trykk under vignetten Postkassen. Jeg oppfordrer flere til å sende inn stoff til disse sidene!

Nett

Mellom trykkingen av februarnummeret 8. februar og avsluttet redaksjon for marsnummeret én måned senere, har vi som vanlig publisert en rekke nyhetssaker på sambåndet.no. 19. februar la vi ut en liten smakebit fra vår dekning av Awana-konferansen. Her var det nok oppslagsbildet som vakte mest oppsikt. 22. februar publiserte vi en reportasje fra den misjonseide videregående skolen KVS-Bygland i Setesdal, der elevtallsutviklingen følges tett. Dagen etter oppdaterte vi leserne på utviklingen i saken om Franklin Grahams forestående norgesbesøk. 26. februar la vi ut en reportasje fra et mannsseminar, og to dager etter brakte vi en gledelig nyhet om at de videregående skolene kan vise til god oppslutning om de uktentlige kristne møtene (for øvrig også publisert i papirutgaven i mars).

3. mars publiserte vi en analyse kalt Bedehuskirkens luksusproblem: Hva gjør man når det kommer mange folk til forsamlingens offentlige møte, men disse ikke i samme grad blir en del av det som forsamlingen definerer som den viktigste møteplassen, nemlig smågruppene?

Da gjenstår det å oppfordre til god og aktiv lesing av marsnummeret – og kom gjerne med respons!

Mvh

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no/932 14 319

Sambåndet 2/17 Planting og åndenes makt

Postet: 14. februar 2017  Emner: ,      kommentarer

Indremisjonsforbundet (ImF) har som mål å etablere eller revitalisere fem forsamlinger innen 2020. Planting og replanting er temaet i februarnummeret.

På tur

Det startet egentlig med at kollega Brit reiste til Odda seinhøstes i fjor for å intervjue bymisjonær og blivende pensjonist Liv Rolfsnes. Jeg kom i tanker om at noen ungdommer hadde fulgt oppfordringen fra blant annet ImF om å bosette seg på steder – i dette tilfellet nettopp industristedet Odda – der det ikke er så mye kristent arbeid fra før. Barnebarnet til den kjente sangevangelisten Arne Aano fra Sauda var en av dem. Brit tok kontakt og kom dermed «hjem» med to saker på blokka.

Pakkeløsning

En slik bilderik reportasje er gull verdt for en redaktør, og spørsmålet var hvordan vi skulle få brukt denne på best mulig måte. I desember intervjuet Brit også John Torjus Eriksen, som sommeren 2016 ble ansatt som leder for fellesskapsplanting i ImF. Denne artikkelen var foreløpig ubrukt. I løpet av vinteren får vi høre at Helgatun bedehus i Bergen er for salg. Kollega Vilhelm kom på at vi tidligere hadde skrevet om et forsøk på å revitalisere virksomheten på dette bedehuset (en form for replanting). Hadde dette altså slått feil? Vilhelm ble også oppmerksom på at bedehuset på hans opprinnelige hjemsted, Sveio, hadde flyttet sammen med Den norske kirke inn i et nytt soknehus. Dette var jo en litt original – og motstrøms – måte å revitalisere forsamlingen på. Samlet sett begynte dette å ligne på en «pakke», og Brit gikk i gang med noen nødvendige oppdateringer og tilleggskommentarer. Slik ble altså temaseksjonen til denne gangen, som resultat av blant annet å sette eksisterende enkeltartikler om til en (forhåpentligvis) helhet.

Åndenes makt

Etter hvert som jeg ble kjent med ImF-forkynner Tor Ingvald Lauvrak, forsto jeg at han hadde erfaring fra et felt kanskje ikke så mange andre har, nemlig åndeverdenen, nærmere bestemt mennesker som opplever at de kjemper med onde ånder. Da vi ble oppmerksom på at han skulle ha seminar om dette på Pit Stop i regi av ImF-Ung, bestemte vi oss for å dekke det og snakke med Tor Ingvald om dette spesielle emnet. «Åndenes makt» går for å være det mest sette programmet på TV Norge med 500.000 seere. Tor Ingvald arbeider med dette utfra en bibelsk kontekst. For å understreke at Tor Ingvald ikke er alene om dette, intervjuet vi også tidligere indonesiamisjonær for NLM, Eivind Sætre. Vi ryddet plass til dette på side 4 og 5, slik at nyhetsseksjonen dermed ble utvidet med én side.

Guds hånd

På nyhetssidene ellers har vi blant annet en sak om at generalsekretær Erik Furnes i ImF er blant en rekke kristenledere som har invitert Billy Grahams sønn, evangelisten Franklin Graham, til Norge. Da dette ble kjent gjennom en artikkel Kristelig Pressekontor (KPK) sendte ut 27. januar, kom det – som noen vil ha fått med seg – en del reaksjoner. Bakgrunnen er at Graham, etter at Donald Trump vant presidentvalget, uttalte at han tror Gud har «tillat Donad Trump å vinne», og at det var «Guds hånd» som gjorde at Trump vant stater få trodde han skulle vinne. Etter at Sambåndet gikk i trykken, har tre av de aktuelle kristenlederne, Arnfinn Løyning, Hermund Haaland og Svein Granerud, trukket seg fra hovedkomiteen for det som er ment å være en evangeliseringskampanje med Franklin Graham i november.

Mening

Synspunkt-artikkelen denne gang ble til etter en innlegg Dagen-redaktør Tarjei Gilje holdt på en medarbeidersamling i ImF i slutten av januar – og samtalen som fulgte. Er det faktisk slik at den statsuavhengige lekmannsbevegelsens forkynnere har de beste årene foran seg, ikke minst med tanke på det som skjer i Den norske kirke? På lederplass understreker Sambåndet en side av det samme, nemlig viktigheten av å satse på å utruste de mange lokale lederne i bedehusland.

Faste spalter

ImF-Ung har fått nye daglig leder, og ImF-Ung-sidene har fått ny design. Daglig leder Andreas Evensen kommer til å skrive en leder, slik også bibelskolerektor Gunnar Ferstad gjør på deres sider, og temaet for hovedsaken på siden vil variere mer enn det har gjort til nå. Denne gangen handler det om kristnes forhold til sex og pornografi, som var et av temaene på Pit Stop.

I Til tro-spalten denne og neste gang kan du lese et redigert utdrag fra en tale om sårbarhet som Jarle Mong holdt i Bedehuskirken på Saron, Bryne like før jul. Under vignetten Postkassen trykker vi denne gang en flott reportasje vil har «lånt» fra Indremisjonssamskipnaden. Kast også gjene et blikk på semesterplanen for den kveldsbibelskolen vi omtaler på Fra felten.

Nett

Mellom avslutningen av redaksjonen for januarnummeret 11. januar og fram mot deadline for februarnummeret 9. februar, har vi som vanlig jobbet med flere saker til nyhetsnettstedet sambåndet.no. At Ung Landsmøte (UL) skulle flytte fra Randaberg og tilbake til Kongeparken på Ålgård, hadde vi kjent til lenge, men aksepterte å vente med å publisere til UL-administrasjonen hadde fått gitt ordentlig beskjed til utleierne. 11. januar «slapp vi katten ut av sekken», i skarp konkurranse med utsyn.no:-) 18. januar publiserte vi det som skulle bli den godt leste nyhetssaken om hvem som blir vikarierende administrasjonsleder i ImF. 21. januar la vi ut nyheten om at misjonseide KVS-Bygland har fått ja på søknaden om et treårig utdanningsløp innen naturbruk.

Eksternt

Kirkemøtet dekket vi på nett ved hjelp av KPK. Jeg skrev et innlegg til VG som svar på en lederartikkel jeg undret meg over. Det kom på trykk dagen etter Kirkemøtets vedtak, og på bloggen min er dette blitt det innlegget med nestmest lesere til nå.

Debatt: 1. februar arrangerte nettopp KPK, der ImF der medeier, avisdebatt mellom sjefredaktørene for henholdsvis Degen og Vårt Land (les både forhåndsomtaler og lytt til opptak av debatten). For undertegnede ble det en ny erfaring å være debattleder.  

«Ledermat»: Lørdag 4. februar ble jeg oppringt av en tidligere kollega i Stavanger Aftenblad og bedt om – på vegne av ImF – å svare på hvorfor ImF har et råd (lære- og tilsynsrådet) som ikke er åpent for kvinnelige medlemmer. En fylkespolitiker fra Vesntre hadde «oppdaget» dette og ville frata ImF Rogaland fylkeskommunal driftsstøtte med den begrunnelse at ImF var udemokratisk. Artikkelen som journalisten skrev til mandagsavisa, førte til en lederartikkel i tirsdagsavisa. Jeg skrev svar som kom på trykk torsdagen. Det hører med til historien at ImF Rogaland fikk driftsstøtte som omsøkt.

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av februarnummeret – og jeg hører svært gjerne fra deg om du har reaksjoner eller spørsmål!

Mvh

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no/932 14 319

Sambåndet 1/17 Kjønn og uvante stemmer

Postet: 17. januar 2017  Emner: , , , , ,      kommentarer

Godt nytt år til alle lesere av Redaktørbloggen – og velkommen til årgang 119. med Sambåndet!

TEMA

Kjønn: 2016 var året der Den norske kirke (Dnk) – ved simpelt flertall i sitt høyeste organ – bestemte at den skal kunne vie to mennesker med samme kjønn og kalle det ekteskap. Ikke mange månedene etter vedtok Stortinget en lov (Lov om endring av juridisk kjønn) som tok enda et skritt videre: Fra 1. juli 2016 kan man «skifte» kjønn bare ved å skrive under på en egenerklæring. Hvilket kjønn man ble født som, betyr ikke noe lenger i forhold til norsk lov. Disse vedtakene betyr at normer som har vært gjeldende i tusener av år, er under oppløsning i Norge.

Disse vedtakene betyr at normer som har vært gjeldende i tusener av år, er under oppløsning i Norge

I Guds bilde: På denne bakgrunnen har temaseksjonen i årets første nummer kjønnsidentitet som stikkord. Naturlig nok lar vi den normen som Bibelen legger til grunn – og som fram til nå har vært sett på som et fundament i menneskehetens historie – ligge som et utgangspunkt for vår dekning av dette omfattende temaet: «Gud skapte mennesket i sitt bilde (…) til mann og kvinne skapte han dem» (1. Mos 1,27). Vårt mål har vært å bidra til å skape større forståelse av hva dette betyr. For Bibelen sier også noe mer. Den bruker uttrykk som «ektemann» og «ektehustru», «brud» og «brudgom» om forholdet mellom troende mennesker og Gud. Hva ligger det i dette, og hva skjer med denne tanken når kirkeledere og lovgivere oppfatter det som uvesentlig for et ekteskap hvilke kjønn ektefellene har, og man til og med utfordrer hele tanken om at mennesket deles inn i kjønn?

Kilder: Vi er selvsagt klar over at dette er kontoversielt og sårbart, men vi anser at det ikke kan være et argument for å tie stille om noe som både er svært tidsaktuelt og som Bibelen faktisk sier noe om. Vi har henvendt oss til en rekke kilder, både direkte og indirekte. Sistnevnte ved en forenklet utgave av det som kalles en metaanalyse, en oversikt over hva som tidligere er uttalt om temaet. Grunnlaget har her vært det lille som var av debatt i Dagen og Vårt Land om den nevnte loven, mest i 2015. Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk luthersk misjonssamband er her et sentralt navn. Han fortjener ros for å ha advart mot den nye loven og satt den under debatt. Teolog og forkynner Stein Solberg er også svært sentral i temaseksjonen. Slik vi har oppfattet det, er det først og fremst han som har gitt et ansikt og en stemme til det bibelske budskapet om kvinne og mann, ikke minst i perspektivet av brud og brudgom. Som kjent skapte det stor oppmerksomhet da sambåndet.no i oktober omtalte et seminar i Bergens Indremisjon som Solberg skulle ha om dette temaet. Temaseksjonen avsluttes med en fersk kronikk som Solberg har skrevet til Dagen og Sambåndet, der han utdyper det han sa i den nevnte forhåndsomtalen på sambåndet.no. Her understreker Solberg det som også har vært vår ledestjerne i arbeidt med januarnummeret: Kjønnsidentitet handler ikke om kjønnsroller. Tanker om hvordan kjønnene spiller seg ut i ulike kulturer er bevisst ikke berørt i denne temaseksjonen, rett og slett fordi det er et annet tema. Det vi likevel har funnet det tjenlig å formidle noe om, er underordningstanken i Efes 5.

Kjønnsidentitet handler ikke om kjønnsroller

Uventet: Som nevnt trekker vi inn mange kilder i løpet av de 12 sidene temaseksjonen denne gangen består av. Det intervjuobjektet som kanskje vil framstå mest uventet, er lederen for Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere kjent som Landsforeningen for lesbiske, homfile, bifile og transpersoner (LLH)). Vi stiller henne spørsmål som vi ønsker svar på, ikke fordi vi er enig i svarene, men fordi vi mener det er av verdi å få fram hvilke argumenter og syn som finnes i debatten. I lederartikkelen sier vi mer om dette og avklarer Sambåndets eget syn på de problemstillingene temaseksjonen tar opp. Etter at vi sendte bladet i trykken, har jeg tenkt på at Jobs bok i Bibelen inneholder en rekke kapitler med taler fra tre av Jobs venner (Elifas, Bildad og Sofar), som Gud etterpå har følgende å si om (Job 42,7): «dere har ikke talt rett om meg.» Gud, som våker over sitt ord, må likevel ha ment at det har en verdi for oss å lese hva disse sa, eksempelvis for å sette det i perspektiv til det som Gud sier.

Vi håper temaseksjonen også denne gangen blir lest som en helhet og i lys av den såkalte introsiden (ved siden av andakten), der vi så presist som mulig sier noe om hvilke problemstillinger vi tar opp (og hvilke vi ikke tar opp).

LITT OM ØVRIG INNHOLD

Kommentar: På Synspunkt-plass har tidligere generalsekretær Kar Johan Hallaråker skrevet om på hvilket sted i en møtesamling han mener nattverden bør komme. Det handler altså om liturgi og sakramentsforvaltninge på bedehuset, noe også Njål Skrunes var inne på i et intervju i Sambåndet nr. 10/16.

Nyhetsseksjonen har denne gangen saker av en mer intern karakter, men slett ikke mindre viktige for det. Vi forteller om tidspunkt og foreløpig program for første utgave av ImFs nye lederkonferanse, og vi lodder stemningen i forkant av Awana-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes i februar. På tampen fikk også en personalnyhet plass. Bibelskolesidene byr på en leseverdig historie om en student med en litt annen erfaringsbakgrunn enn de fleste andre.

Stoffmiljøet som er vignettert Tenkeboksen, byr blant annet på et innlegg fra Arne Helge Teigen i forbindelse med angrepet på forsoningslæren (jf. Sambåndet 11/16). Og i Mennesket nær kommer det fram at det er mye god lærdom i et tannlegebesøk. Under vignetten «Fra felten» tar Roald Evensen igjen oss med på preikeferd.

Det er mye god lærdom i et tannlegebesøk

NETT

Redaksjonen for fjorårets siste nummer ble avsluttet 7. desember. Fram mot levering av januarnummeret 11. januar, har vi publisert mange saker på sambåndet.no. Den suverent mest leste er nyheten om invitasjon til julaftensfeiring i Straume Forum (også trykket under vignetten Postkassen i januarnummeret). Vi hadde nettleder om bispeansettelsen i Stavanger . 12. desember oppdaterte vi leserne våre om den dramatiske knivstikkingsepiosen på KVS-Bygland. Deretter fulgte godt leste intervjuer med ImFs nye regnskapsmedarbeider, som skal reise ut som misjonær, og den nye økonomi- og administrasjonslederen ved Bildøy bibelskole. To Danielsen-elever gikk til topps i kommunal konkurranse i novelleskriving. Framnes kristne vidaregåande skule har kjøpt tribuneseter fra Kina av samme type som ble brukt under OL i Brasil.

To «årsoppgjørssaker» hva nettet angår:

Mest lest i 2016.

sambåndet.no vokser ennå.

Så gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av januarnummeret, enten det kommer til deg på papir i postkassen eller i digitalt format i innboksen! Som vanlig er vi åpne for tilbakemelding, enten på innholdet i denne bloggposten, på bladet – eller begge deler.

Mvh

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

p.olsen@imf.no/932 14 319       

        

Sambåndet 12/16 Teologisk frihet og talsmannsfunksjon

Postet: 17. desember 2016  Emner: , , , ,     Kommentarer: 2   kommentarer

Selv om jeg følte det stormet i november, har også desember vært spesiell jobbmessig. Også årets siste redaktørblogg får derfor et personlig preg. (Avsnittet om klima oppdatert 18.12.16.)

Vanligvis har jeg begrenset perioden jeg omtaler, til de fire ukene mellom hver utgivelse av bladet. Denne gangen strekker jeg den fram til dags dato.

Dramatisk: Som medieleder i Indremisjonsforbundet (ImF) har jeg flere roller. Den funksjonen jeg bruker klart mest tid på, er å være ansvarlig redaktør for Sambåndet. I tillegg består medielederstillingen også i det å være en av dem som kan uttale seg offentlig på vegne av ImF, altså en pressetalsmann. Dette er ikke uproblematisk rent yrkesetisk sett og stiller store krav til at jeg er bevisst på hvilken funskjon jeg til envher tid utøver.

Mandag 12. desember ble kanskje den mest spesielle dagen så langt i denne jobben

Som jeg har beskrevet på min private Facebook-profil, ble mandag 12. desember kanskje den mest spesielle dagen så langt i denne jobben. Mellom kl. 08.35 og kl. 14.05 denne dagen ble jeg oppringt av journalister fra henholdsvis Agderposten, Kristelig Pressekontor, VG, NRK, Dagen, P7-Kystradioen og avisen der jeg hadde min første faste journalistjobb, Fædrelandsvennen. Bakgrunnen var at en jente på 17 år den sammen morgenen var blitt knivstukket av en jevnaldrende gutt. Begge var elever ved den ImF-eide videregående skolen KVS-Bygland. Den første telefonen kom bare litt over en halvtime etter at ugjerningen hadde skjedd.

Talsmann: Det jeg ganske raskt måtte bestemme meg for i denne situasjonen, var hvilken rolle jeg skulle utøve. Det var på en måte enkelt. Jeg forsto at jeg først og fremst måtte være pressetalsmann – i et forsøk på å avlaste og bistå rektoren ved KVS-Bygland slik at han kunne ta seg av medelever og pårørende, og ved å bruke den kunnskapen jeg har om hvilken informasjon mediene ønsker.

Det brennende spørsmålet var jo hvordan tilstanden til den tilskadekomne jenta var. Jeg fikk tak i rektor på telefonen og kunne deretter formidle noen setninger til VG (for anledningen ga de meg tittelen «pressesjef»). Disse opplysningene ble også sitert av andre medier.

Det jeg tenkte på, både mens det sto på og i ettertid, er hvor viktig det er når det er lite informasjon «ute», å velge sine ord med omhu og vite hva man kan gå ut med og hva man ikke bør si noe om. Hensyn som må tas, er for eksempel om det man sier offentlig, kan bidra til å identifisere den som er mistenkt, eller om det kan føre til spekulasjoner om motiv- og årsaksforhold. Det var viktig å holde seg til det jeg opplevde å ha sikker informasjon om, og svare at jeg «ikke visste» eller «ikke kunne si» når det var nødvendig.

Når det er lite informasjon «ute», er det viktig å velge sine ord med omhu og vite hva man kan gå ut med og hva man ikke bør si noe om

Ettersom det drøyde med informasjon fra politi og/eller sykehus om tilstanden til jenta ved innleggelse, ble det også viktig å kunne oppdatere både oss selv internt og mediene om dette. Sykehuset forsto at jeg som pressetalsmann hadde behov for denne informasjonen og sørget for at jeg fikk en oppdatering jeg kunne gå ut med. Ikke lenge etter kom også Agder-politiet med samme informasjon, formidlet via mikrobloggtjenesten Twitter og pressemelding på deres nettside. Da stilnet stort sett også telefonene. Og mens jeg altså konsetrerte meg om å betjene andre medier, sørget kollega Vilhem Viksøy for at også sambåndet.no var oppdatert. Det ble dermed en god arbeidsdeling i ImFs medieavdeling.

Klima: Også på arbeidsukas siste dag fikk jeg øvd meg i å være «på andre siden av bordet» sammenlignet med det jeg fortsatt er mest vant til. Jeg ble oppringt av en journalist i Vårt Land og spurt om hva ImF mente om Den norske kirkes rolle i klimasaken (med bakgrunn i at Kirkemøtet i 2007 besluttet at Dnk skulle ha søkelys på klima i en tiårsperiode framover). 

Det er krevende å skulle formidle noe som oppfattes å være på vegne av hele indremisjonsfamilien, særlig i saker der man ikke ganske enkelt kan vise til et vedtatt dokument eller tidligere avgitt uttalelse. Artikkelen der jeg var intervjuet, havnet på førstesiden av lørdagsavisa. Jeg er spent på om misjonsfolket vårt opplever det jeg sa, som dekkende! (Det var noe som surret i bakhodet mens jeg ble intervjuet, men som jeg først kom på to dager etter: Jeg var lite begeistret for kirkens engasjement i kampanjen Klimavalg 2013, fordi denne fikk en partipolitisk profil. Den norske kirke bør normalt ikke gi uttrykk for partipolitisk sym-  eller antipati. 

Jeg er spent på om misjonsfolket vårt opplever det jeg sa, som dekkende!

Sambåndet i desember

Synspunkt: Så vender vi oss til desembernummeret av Sambåndet. Lederartikkelen vår i oktober om nei til fusjon med NLM nå, førte til et svar fra Andreas Evensen og Torgeir Skrunes på Synspunkt-plass i bladet i november. Som det framgår av lenken, utfordret de Sambåndet til å svare på noen spørsmål i forlengelsen av den nevnte lederartikkelen. Også dette ble en krevende oppgave som jeg brukte mye tid på fram mot deadline for desemberutgaven (som i skrivende stund er på vei til abonnentene). Jeg valgte å svare på kommentarplass ettersom jeg ikke ønsket å binde Sambåndet på den måten som en lederartikkel ville gjort. Det jeg skrev, står dermed for min regning som redaktør. Temaet – om graden av teologisk frihet i ImF opp mot den evangelisk lutherske bekjennelse og «Syn og retningslinjer» – er alvorlig nok. Da dåpsspørsmålet ble satt på spissen i daværende DVI i starten av 1900-tallet, truet blant andre Sambåndets første redaktør (som også var første (general)sekretær) med å trekke seg! På sambåndet.no kommer jeg til å legge mitt svar inn i kommentarfeltet til artikkelen fra Evensen og Skrunes (gjort 20. desember), og jeg vil invitere til saklig debatt.

Da dåpsspørsmålet ble satt på spissen i daværende DVI i starten av 1900-tallet, truet blant andre Sambåndets første redaktør med å trekke seg

Nyheter: På nyhetsplass er nok den meste spesielle saken den som startet med en uvanlig melding som kom inn på ImFs Facebook-profil i august. Den var skrevet av en person som oppgav et navn, men som skrev fra en profil med et annet navn. Vedkommende ga uttrykk for at han var en familiefar fra Irak som hadde konvertert til kristendommen og av den grunn hadde måttet flykte fra fiendtlig innstilte slektninger. Han hevdet å befinne seg i Libanon og ba om hjelp fra ImF i den blant annet vanskelige økonomiske situasjonen familien befant seg i. Jeg sendte svar og stilte flere spørsmål, blant annet om hvordan han, med utgangspunkt i Libanon, hadde funnet fram til ImFs profil på Facebook og bedt nettopp en norsk indremisjonsorganisasjon om hjelp. Disse spørsmålene svarte han ikke på, men lavoppløselige fotografier av et UNHCR-dokument og dåpsattester ser ekte ut. I disse dokumentene finnes det spor som kan lede oss til noen som kanskje vet mer, og vi vil følge det opp.

Håp: Temaseksjonen knyttet vi denne gangen opp til en diakonikonferanse i regi av Bjørgvin bispedømme med stikkordet håp. Hverdagsdiakoni er ett av fire hovedpunkt i ImFs strategiplan, og vi syntes også at håp er et tema som passer godt nå inn mot jul. Tidligere statsråd og diplomat Hilde Frafjord Johnsom var en av foredragsholderne, og kollega Brit Rønningen tok turen til Oslo for å intervjue henne. Et av målene var å plassere den nåværende generalsekretæren i KrF litt mer i relasjon til bedehusland enn det som har kommet fram tidligere. Det tror jeg vi har klart et godt stykke på vei. Intervjuet vil bli publisert digitalt i romjulen. Artig nok inneholder den ene av artiklene i temaseksjonen referanser til teologiske spørsmål som også har relevans med tanke på diskusjonen om teologisk frihet i ImF. Det var ikke tilsiktet. 

Artig nok inneholder den ene av artiklene i temaseksjonen utilsiktede referanser til teologiske spørsmål som har relevans med tanke på diskusjonen om teologisk frihet. 

Møte med: Ellers kan vi i desember også by på et varmt og nært Møte med-intervju med Liv Rolfsnes i Odda, som omtaler seg selv som bymisjonær. ImF-Ung-sidene er spesielle ved at de denne gangen ikke presenterer et lag, men et intervju med avtroppende daglig leder for ImF-Ung, Kenneth Foss, der han ser tilbake på sine nesten 20 år i denne jobben.

Reaksjoner

Visjon Norge: Ser vi tilbake på novembernummeret, er det flere av sakene der som har fått oppmerksomhet i andre medier. Fra nyhetsdelen ble artikkelen om Bildøy bibelskole som distanserer seg fra Visjon Norge, sitert av både Dagen og Vårt Land, og det har også kommet noen innlegg i artikkelens kommentarfelt. (Les mer om reaksjonene på denne artikkelen i denne lenken.)

ELN: Nyheten om at Evangelisk luthersk nettverk, der ImF er med, oppfordret til samling i små fellesskap, enkelte steder som alternativ til søndagsgudstjenesten i kirken, resulterte i en debatt i Dagen mellom Harald Myklebust og Kjell Furnes (ikke alt er publisert på nett).

Vi har fått god respons på at vi tok opp dette temaet, og det er flott at også andre deler av kristenpressen tar tak i det

Forsoning: Den viktige temaseksjonen vår i november, om angrepet på læren om stedfortrendende soning, ble også etter hvert fanget opp i Dagen. Det startet med et Innspel fra Johannes Kleppa 8. desember der Sambåndet ble nevnt. Asle Eikrem, som vi intervjuet, svarte Kleppa i Dagen 15. desember, og debatten pågår fortsatt. 16. desember kom også Dagen med en redaksjonell sak der Sambåndet er nevnt og blant andre Eikrem intervjuet. Vi har fått god respons på at vi tok opp dette temaet, og det er flott at også andre deler av kristenpressen tar tak i det.

Av egne nettsaker mellom utgivelsen av november- og desemebernumrene, tar vi med undersøkelse om menighetsplanting.

Da vil jeg takke alle som har lest hele ned hit – og jeg vil også benytte anledningen til å ønske god jul og godt nyttår på vegne av ImF Media! Ta gjerne kontakt om du har spørsmål, ros eller ris til arbeidet i redaksjonen.

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no/932 14 319 

Sambåndet høsten 2016 – spennende og uvant

Postet: 18. november 2016  Emner: ,     Kommentarer: 5   kommentarer

Helt siden desember 2013 har jeg publisert en månedlig redaktørblogg om virksomheten i Sambåndet-redaksjonen og hovedtanker bak hvert enkelt nummer av bladet. Etter drøyt to og et halvt år stoppet det opp. Hvorfor?

Oppdatert med flere lenker 22.11.16

Svaret er todelt. I september måned startet Indremisjonsforbundet en hektisk flytteperiode (som ennå ikke er helt avsluttet). Det førte til at enkelte av de mer lystbetonte – og selvpålagte – oppgavene måtte ligge, blant annet det å skrive redaktørblogg. Den andre grunnen er at begivenhetene til en viss grad løp av sted med meg. La oss starte denne gjennomgangen av høstens utgivelser med det ferskeste nummeret for så å gå tilbake til august.

Sambåndet nr. 11/16

forside-novemberTema: Den ganske friske førstesidetittelen er et sitat fra vår hovedkilde i temaseksjonen, og vi kan selvsagt stå inne for den. En e-post fra Arne Helge Teigen ved Fjellhaug, med varsel om en ny bok, startet det hele. Plutselig fikk vi en ramme til å plassere Bjørn Eidsvågs nye jesusbilde inn i. Etter at de liberale regner kampen om ekteskapet som vunnet, er det nå klart for ny kamp, denne gangen om Jesu stedfortredende soning, selve kjernen i kristendommen.

Det gjør meg glad som redaktør at Sambåndet kanskje er blant de første i Norge til å sette søkelys på denne såkalt postmodernistiske teologien. Målet er at leserne skal «kjenne lusa på gangen» og settes i stand til å stå imot. Vi får også et nært møte med generalsekretær Erik Furnes og høre hvordan han i ungdommen fikk et fornyet møte med forsoningens mysterium. Noen vil kanskje reagerer på at vi slipper til en stemme som forsvarer denne nye kristendommen. Det gjør vi for å vise at dette gjør seg gjeldende også i Norge, endatil fra en førsteamanuensis med bedehusbakgrunn. På lederplass er vi tydelige på hva Sambåndet mener. Flere har allerede gitt oss ros for at vi satte søkelyset på dette.

Det gjør meg glad som redaktør at Sambåndet kanskje er blant de første i Norge til å sette søkelys på denne såkalt postmodernistiske teologien

Nyheter: I en fyldig nyhetsseksjon er det kanskje saken om Bildøy bibelskole og Visjon Norge/Norge i dag som skiller seg ut. Den har satt i gang en diskusjon på Facebook om hvorvidt bibelskolen bør sile blant potensielle leitakere. Evangelisk luthersk nettverk (ELN), der ImF er med, har hatt møte for å diskutere hva ELN skal være framover, og husfellesskap som erstatning for kirkegudstjenste er et offensivt utspill. Vi setter også navneendringen for misjonseide Si-Reiser (se lenger ned) i perspektiv. Ekteskapserklæringen koordinert av stiftelsen Mor far barn har fått enda flere utgivere, og vi spør noen av dem som ikke har villet skrive under, om hvorfor.

Nett: Etter at novembernummeret gikk i trykken, har vi laget saker til sambåndet.no om Bededag på Danielsen barne- og ungdomsskole Sotra og fortalt om en barnehage i Bergen som valgte bibelsk fartøy framfor sjørøverskute på uteområdet. Vi har også rapportert fra åpning av ny bruktbutikk.

kleppa-valg

Dagen, 17.11.16

olsen-og-selbekk

Dagen, 18.11.16

USA-valg: En redaktørblogg må nødvendigvis av og til bli litt personlig. I forbindelse med presidentvalget i USA har jeg skrevet to innlegg i Dagen der det i begge kommer fram at jeg ikke ville gitt min støtte til Donald Trump. Jeg har vært nøye med å signere som redaktør, ikke som medieleder. I førstnevnte egenskap føler jeg meg ganske fri til å delta i offentlig debatt, mens jeg med medielederhatten på i større grad hefter for Indremisjonsforbundet. Det første innlegget bygger på en lederartikkel skrevet av den amerikanske kristenavisredaktøren Andy Crouch, som jeg møtte og fikk sansen for under Hellig hverdag-konferansen. Artikkelen var med på å forme min stillingstagen i presidentvalget.  En ukes tid etterpå var jeg en av mange «kristenledere» som fikk e-post fra Dagen med spørsmål om hvem vi ville ha støttet dersom vi hadde hatt stemmerett i presidentvalget. Det viste seg at jeg var blant et stort flertall som ville stemt for Hillary Clinton, selv om flere av oss markerte uenighet med blant annet abortsynet hennes. Da dette ble offentliggjort i Dagen 8. november, vakte det en del sterke reaksjoner i kommentarfeltet på nett. Jeg skrev derfor en ny artikkel til Dagen der jeg ga en grundigere forklaring av mitt valg. Det førte til enda flere reaksjoner i kommentarfeltet. Det kulminerte i at en av mine forgjengere i Sambåndets redaktørstol, Johannes Kleppa, gikk ut mot Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk og meg selv i spalten Innspel i Dagen 17. november. Kleppa, som også har vært redaktør i Dagen, var en av to som i avisens rundspørring hadde tilkjennegitt støtte til Trump, og han mente nå at Selbekk og jeg hadde skapt tvil om abortsynet til henholdsvis Dagen og Sambåndet. Vi har svart Kleppa gjennom et felles innlegg som sto på trykk 18. november (se bilde under). Kleppa svarte 22. november. Både Vebjørn Selbekk og jeg opplevde at han i liten grad kommenterte det vi hadde framholdt, så vi valgte ikke å svare på dette. (Jeg har planer om å ta temaet om kristen politisk tenkning opp i Sambåndet på et passende tidspunkt.)

Selv om jeg står inne for det jeg har skrevet, skal det innrømmes at det føles litt rart å møte massiv kritikk fra folk som bekjenner seg som kristne, selv om ikke alt framstår som velbegrunnet og saklig. Fram til nå har jeg stort sett møtt motstand fra sekulært hold, og det er mye enklere å takle.

Det skal innrømmes at det føles litt rart å møte massiv kritikk fra folk som bekjenner seg som kristne.  

Tilbakeblikk på nr. 8/16    

Salving: Nyhetsdelen i august var konsentrert rundt det som skjedde på generalforsamlingen. I en kommentarartikkel tok vi opp det som skjedde under avslutningen av den siste bibeltimen med Runar Landro. Vi, det vil si jeg, inviterte til refleksjon rundt salving med olje, forbønn med håndspåleggelse og utsending. Jeg stilte spørsmålet om hvorvidt dette var del en kroppslig trend i norsk kristenliv kalt «trospraksis» (les mer i redaktørbloggen for august). 

Refleksjon: Tanken vår med leder- og kommentarartiklene i Sambåndet er blant annet å skape refleksjon – og fri og saklig meningsutveksling, det siste i hovedsak på sambåndet.no. Vi håper vi jevnlig oppnår det første – at det blir samtaler rundt kjøkken- og stuebord, men vi lykkes ikke veldig ofte med å skape et mer offentlig ordskifte. Vi gir likevel ikke opp dette! De som grunnla Sambåndet tilbake i 1898, sa blant annet at gjennom bladet skulle «brødre få tale til brødre». Dette vil vi gjerne legg til rette for, med de tilleggsmulighetene som interett tilbyr oss i dag.

kleppa-salvelse-og-utsendelse

Dagen, 22.09.16

Innspel: Noen reaksjoner på kommentarartikkelen fikk vi, men da personlig formidlet til meg gjennom samtaler og e-post. Jeg skal derfor ikke gå mer inn på dem her. Ett læringspunkt for meg er kanskje å være enda tydeligere på hva som er hensikten med en kommentarartikkel. Som det ble sagt: «Det er ikke alle som leser det som står, de leser det de tror det står!» Det kom også et offentlig etterspill, men da via Sambåndets historisk sett «yngre storebror», Dagen. I sin faste spalte, Innspel, 22. september (ikke publisert på nett, se foto) skrev Johannes Kleppa blant annet at «ei slik allmenn utsending ved salving og handspålegging, utan personleg samtale eller prøving av utsendingane, er ukjent både i Bibelen og i kyrkjehistoria». Så vidt jeg har fått med meg, er det heller ikke kommet noe offentlig svar på dette.

Det er ikke alle som leser det som står, de leser det de tror det står!

Arbeidsliv: Temaseksjonen i august handlet om stillinger i misjon som lett kan bli en livsstil – på godt og vondt. Vi tok utgangspunkt i leirstedene Helgatun og Brandøy. Fra en fortrolig telefonsamtale i ettertid vet jeg at dette skapte tanker hos noen som også har ført til konkrete initiativ.

Nett: Mellom utgivelsene av nr. 8 og 9 publiserte vi som vanlig en rekke saker på sambåndet.no, også fra Kristtelig Pressekontor (KPK). En av de sistnevnte «tok av», nemlig nyheten om at Andreas Håtveit (nummer to i Mesternes mester på NRK1 i 2016) var tildelt Medierosen fra Famile & Medier. Hele 569 ulike reaksjoner på Facebook vil sikre den plass på lista over de mest populære artiklene våre i år og viser at også misjonsfolk kan ha litt sans for kjendiser:-). En annen KPK-sak i denne perioden som også ble veldig godt lest, er intervjuet med et par som ble skilt – og senere gjenforent. 433 reaksjoner på Facebook vitner om stor interesse.

Tilbakeblikk på nr. 9/16

Tema: I september hadde vi egentlig tenkt å ha modeller for forsamlingsbygging som tema, men da en hel uke denne måneden gikk med til den nevnte flyttingen, byttet vi til et noe mindre arbeidskrevende tema. Jeg hentet fram notatene mine fra Hellig hverdag-konferansen i april, og vi knyttet dette opp til livsstiltemaet fra måneden før. I forlengelsen av dette brakte vi en lederartikkel  med den kanskje litt provoserende tittelen «Verdslige tanker».  Her satte vi søkelys på kristnes forhold til «verden» – til innholdet i samfunnet. Er dette preget av tilbaketrekning, utfra en bestemt forståelse av eksempelvis bibelverset om ikke å skikke seg lik denne verden (Rom 12,2), eller av deltakelse med utgangspunkt i mennesket som bærere av gudsbildet? Også dette er et spørsmål jeg i høy grad mener det er verdt å reflektere over – og det er ikke for sent å tilkjennegi sin mening i kommentarfeltet under lederartikkelen!

Her satte vi søkelys på kristnes forhold til «verden» – til innholdet i samfunnet

forside-septemberSynspunkt-plass var det på forhånd avtalt at Arild Berstad skulle levere en artikkel om korsangens betynding i indremisjonen. Vi setter pris på at folk tar initiativ til å sende inn artikler til oss!

I nyhetsdelen valgte vi – under vignetten Aktuelt – å trykke en artikkel generalsekretær Erik Furnes hadde skrevet til Dagen som tilsvar på flere innlegg der om ImF og situasjonen i Den norske kirke. Selv om mange av våre lesere også følger med i Dagen, gjelder det ikke alle.

Nett: Med septembernummeret levert til trykkeriet, fortsatte vi produksjonen av nettsaker til sambåndet.no. Det nye bedehuset på Sotra vest for Bergen, Straume Forum, åpnet helgen etter at vi hadde gått i trykken, men nettreportasjen vår ble godt lest. Her brukte vi også Indremisjonsforbundets Facebook-profil aktivt, til å publisere bildegallerier fra åpningshelgen. Samme helg publiserte vi en nettleder om «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel».  Ikke lenger etter gikk vi også ut med nyheten om at Kenneth Foss hadde fått ny jobb. En kommentaratikkel jeg skrev i denne perioden, om hvordan Bjørn Eidsvåg nå framstiller Jesus, er nok den av de jeg har skrevet for Sanmbåndet, som har fått størst utbredelse (se også en bloggpost om samme tema). 

Tilbakeblikk på nr. 10/16

Tema: I oktobernummeret hentet vi så fram igjen forsamlingsbygging som tema. Bakgrunnen er først og fremst utredningsarbeidet som en gruppe bestående av folk fra både Normisjon, Misjonssambandet og ImF har gjennomført, og som har endt med seks mulige modeller. Vi hadde reportasje fra Flekkerøy bedehusforsamling som «case». For å utvide perspektivet intervjuet vi også Njål Skrunes om hva som bør være innholdet i samlingene når bedehuset flere steder erstatter gudstjenesten i Den norske kirke. (Vi var oppmerksom på at Skrunes kort tid før hadde skrevet om dette i Dagen.) Ledere fra flere forsamlinger innen ImF responderte så på utfordringene fra Skrunes. Vi benyttet oss i tillegg av en relevant sak fra KPK.

Leder: I forlengelsen av temaet handlet lederen om utspillet på generalforsamlingen om fusjon mellom ImF og NLM. I mellomtiden hadde to ImF-ere latt seg intervjue av NLM-bladet Utsyn om dette. I lederen skrev vi blant annet «at det i ImF er større rom for ulike syn i en del læremessige spørsmål enn det er i NLM». Samme dag som bladet «kom på gata», ble undertegnede oppringt av Dagen med spørsmål om å presisere hva som lå i dette. For en redaktør å kommentere en usignert leder er engentlig ganske komplisert. Lederen i Sambåndet er usignert nettopp for å understreke at det er bladet som institusjon som mener, ikke enkeltpersoner. Ettersom ansvarlig redaktør er ansvarlig også for innholdet i en usignert leder, var det likevel naturlig at det var jeg som gjorde det overfor Dagen. For andre gang denne høsten ble en Sambåndet-sak tema for Johannes Kleppas Innspel. 22. oktober skisserte indremisjonshistorikeren det han mener kan være «ein firedelt struktur i det kristne organisasjonslivet». (Vittige tunger har i ettertid påpekt at Kleppa her ikke sier noe direkte om misjonsorganisasjonen han selv var med på å stifte så sent som i 2014, Sarepta.)

For en redaktør å kommentere en usignert leder er engentlig ganske komplisert

Sambåndet-lederen, som altså var negativ til fusjon i alle fall nå, har ikke ført til sterke reaksjoner som vi er kjent med, verken i den ene eller andre retning. Torgeir Skrunes og Andreas Evensen, som har uttalt seg positivt om fusjon, har imidlertid skrevet Synspunkt-artikkelen i novembernummeret der de utdyper synet sitt og også kommer med en utfordring til Sambåndet. Jeg håper på en god meningsutveksling om dette på sambåndet.no.

forside-oktoberSynspunkt-plass i oktober skrev jeg om det amerikanske presidentvalget. I utgangspunktet ikke noe opplagt tema i Sambåndet, men jeg mente å ha funnet en vinkling som gjorde det interessant også utfra et ImF-synspunkt. Leserne får dømme om jeg lyktes! (Mer om USA-valget i starten).

nyhetsplass kunne vi blant annet melde at saken om momsrefusjon til private skoler likevel ikke er avsluttet, og at ImF Sør må rekruttere ny kretsleder.

Nett: Kort tid etter at oktobernummeret var sendt til trykkeriet, kom det pressemelding fra det misjonseide reiseselskapet i Ålesund om navnebytte fra Si-Reiser til Plussreiser. Denne nyheten ble svært godt lest på sambåndet.no med 315 Facebook-reaksjoner til nå. Få dager deretter igjen var det klart at skoleeieren Egill Danielsen Stiftelse får ny daglig leder. Nyhetssaken om dette på sambåndet.no har til nå fått 419-Facebook-reaksjoner. 25. oktober sendte NRK programmet «Pengepredikanten» fra Brennpunkt-redaksjonen. Dagen etter publiserte vi en nettleder om dette på sambåndet.no. Min tidligere Aftenbladet-kollega Sven Egil Omdal skrev også om det i sin spalte Fripenn, som trykkes i flere Schibsted-aviser. Det førte til at jeg sendte inn en forkortet versjon til Stavanger Aftenblad.

Homofili og kjønn: 28. oktober publiserte vi en forhåndsomtale på sambåndet.no av et seminar om kjønnsidentitet og kristusidentitet på sambåndet.no. Seminarholder Stein Solberg ble intervjuet og uttalte seg også om homofili og det feminine og maskuline. Jeg delte artikkelen på min private Facebook-profil, der innstillingene sto på offentlig. Utover fredagskvelden og lørdags formiddag strømmet det på med kommentarer på Facebook fra både kjente og ukjente i en mengde og intensitet jeg ikke har vært i nærheten av å oppleve tidligere. Sambåndet, og jeg som ansvarlig redaktør, ble anklaget for å videreformidle fordommer og uvitenskapelige tanker som kunne være til skade for sårbare mennesker. Vi ble også beskyldt for ikke å ha innhentet såkalt samtidig imøtegåelse fra mennesker med et annet syn. Jeg fikk en stri tørn med å svare på alt, og det var lite gehør for mine påpekninger av at det eksempelvis faktisk finnes mennesker som anser seg som homofile, men som ønsker å leve i sølibat (se kommentarfeltet under selve artikkelen). Jeg mener vi ikke forbrøt oss mot presseetikkens regler. Artikkelen satte ikke fram noen «anklage» mot navngitte personer. Det skal også sies at det slett ikke alltid er slik at sekulære medier henter fram et konservativt motstykke når homolobbyen fremmer sine synspunkter.

Denne forhåndsomtalen ledet også til at Mai Lene Fløysvik Hæåk, (landsstyremedlem i KrFU) skrev et innlegg på Vårt Lands Verdidebatt 7. november med referanse til Sambåndet-saken. Hun menta at artikkelen ga uttrykk for et «smalt syn på kjønn«. Den riksdekkende avisen plukket opp tråden og laget et oppslag til neste dag der blant andre generalsekretær Erik Furnes ble intervjuet. Selv om det ikke alltid er like behagelig, synes jeg det er interessant når Sambåndet setter dagsorden for andre publikasjoner.

Utover fredagskvelden og lørdags formiddag strømmet det på med kommentarer på Facebook fra både kjente og ukjente i en mengde og intensitet jeg ikke har vært i nærheten av å oppleve tidligere

1.november kunne vi så publisere nyheten om at Andreas Evensen var ansatt som ny daglig leder i ImF-Ung. 608-Facebook-reaskjoner gjør nok dette til den mest leste saken på sambåndet.no i år. Dagen etter la vi ut en sak med oversikt over hvordan det har gått med de tidligere Vivo-butikkene. Den ble plukket opp av KPK og fikk blant annet en helside i Dagen.

Gratulerer til deg som har lest helt ned hit, og velkommen med tilbakemelding på det vi har gjort – eller ikke gjort – fra september og fram til i dag!

Mvh

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

932 14 319/p.olsen@imf.no

Sambåndet 08/16 Jobben og livet – troen og kroppen

Postet: 23. august 2016  Emner: , ,     Kommentarer: 2   kommentarer

I augustnummeret av Sambåndet setter vi søkelys på stillinger i misjonen som oftere enn andre utfordrer arbeidstidsbegrensninger. Og gjennom en kommentarartikkel ønsker vi å skape refleksjon rundt avslutningen av den siste bibeltimen på generalforsamlingen.

Tema

Jobb: Sambåndet har flere ganger skrevet om prosessen med å finne Solveig Norheims etterfølger i stillingen som styrer/daglig leder på det kombinerte leirstedet og hotellet Helgatun i Myrkdalen i Voss kommune. Ikke alle har vært like begeistret for disse artiklene – fordi man har vært redd for at det skal gjøre det enda vanskeligere å rekruttere til stillingen. I temaseksjonen i august har vi tilnærmet oss denne saken på en litt annen måte. I stedet for å skrive om enda flere som slutter, har vi intervjuet Solveig Norheim – som midlertidig er tilbake i stillingen – om hvordan hennes liv på Helgatun har vært gjennom nesten 40 år (intervjuet kan leses digitalt ved å velge Sambåndet på vio.no). Hun oppsummerer det selv som «et fantastisk liv». Med hennes erfaringer som bakgrunn har vi så besøkt Indremisjonssamskipnadens andre leirsted, Brandøy i Vindafjord i Nord-Rogaland, og intervjuet styrerparet der. For vel et år siden avløste et ungt ektepar Sigrun Thormodsæter i stillingen som styrer. Thormodsæter pensjonerte seg etter 44 år på Brandøy, og likhetene mellom hennes og Solveig Norheims liv i misjonen er slående. Spørsmålene vi stilte til det nye styrerparet, gikk blant annet på deres ønsker og erfaring rundt forholdet mellom arbeid og fritid i en slik stilling. Hvordan lar dette seg balansere? Hvilke tiltak kan gjøres? Hvilke forventninger kommuniseres? Noen av de samme spørsmålene stilte vi til personallederen i Indremisjonsforbundet (ImF) og til lederen av styret for Brandøy.

I redaksjonen mener vi det er viktig å reflektere over disse spørsmålene. Ikke minst gjelder det for Indremisjonsforbundet som arbeidsgiver – i en verden som på mange måter er annerledes enn for 40-50 år siden – også om det skulle måtte føre til endringer som av noen kan oppleves smertelige.

Salvelse og utsending

Dobbeltrolle: Alle skrivende medarbeidere i Sambåndet var til stede på generalforsamlingen (GF) for ImF 27.-31. juli. Vi var der først og fremst på jobb, og av praktiske grunner satt vi samlet bakerst i salen, litt atskilt fra forsamlingen for øvrig, i en slags observatørposisjon. Samtidig var vi der også som kristne mennesker med vårt eget trosliv. Denne kombinasjonen av å være yrkesutøvende og «seg selv» gjorde kanskje at vår bearbeiding av det som ble formidlet og ellers skjedde i møter og bibeltimer, ble litt annerledes enn for dem som satt i stolrekkene foran oss. Tanken om hvorvidt det vi hørte og så, var noe som burde skrives om, var der hele tiden.

Kommentar: For undertegnede ble det særlig slik under avslutningen av den tredje bibeltimen. Bibeltimeholder Runar Landro organiserte bønnestasjoner som skulle tilby salving med olje og forbønn med håndspåleggelse, og tilskyndet hver enkelt i forsamlingen om å komme fram for på denne måten å bli utsendt til sin lokale fosamling. Dette gjorde et ganske sterkt inntrykk på meg, der jeg ble sittende på stolen og fastholde min observatørrolle. Jeg vekslet noen ord med Runar Landro om det etterpå, men ble ikke «ferdig» med det. I dagene som fulgte, gjorde jeg meg en del tanker som resulterte i en nyhetskommentar i augustnummeret. Her setter jeg det som skjedde, inn i perspektivet av det som i sommer har blitt omtalt som en «kroppslig trend» i norsk kristenliv. I spalten «Mennesket nær» i juni skrev kollega Vilhelm Viksøy om møteformer – en artikkel som for øvrig ble sitert i Vårt Land. I en situasjon der ImF oppfordrer til å bygge forsamlinger på bedehuset som reelt alternativ til Den norske kirke, mener jeg det er viktig å tenke over hvordan vi innretter sammenkomstene i forsamlingen. Kommentarartikkelen i augustnummeret er et forsøk på å starte en slik samtale. Jeg håper at du vil bidra med ditt syn når artikkelen legges ut på sambåndet.no.

Nyheter og mening

I nyhetsseksjonen ellers oppsummerer vi GF. Som nevnt i forrige redaktørblogg, publiserte vi en rekke nyhetssaker på sambåndet.no under selve GF. For de som har lest disse, vil noen av artiklene i augustnummeret delvis fortone seg som gammelt nytt. Vi gjør det likvel – fordi det til en viss grad er historieskriving, og fordi en del av de 100.000 i Norge som ikke forholder seg til internett, er abonnenter på Sambåndet.

Mens nyhetsseksjonen stort sett ser tilbake på GF, bruker vi lederartikkelen til å peke framover. Hvilken marsjordre er nå gitt? Synspunkt-artikkelen søker å få fram at ting som skjer, ikke alltid er slik de framstår. Bakgrunnen er sommerens store debatt om KrF-leder Knut Arild Hareides deltakelse i paraden under Oslo Pride, men hoveevekten ligger på Hareides begrunnelse for å gå i paraden. (På Vårt Lands Verdidebatt 9. juli sa jeg meg uenig med Hareides avgjørelse, mens jeg altså på Synspunkt-plass i august forsøker å se litt bak selve hendelsen). Kom svært gjerne med dine tanker om både leder og Synspunkt når disse er publisert på sambåndet.no!

Spalter og nett

I augustnummeret kan vi ellers ønske en ny spaltist velkommen! Avgått ImF-formann Sverre Dag Ljønes vil veksle med Martha Paulsen om å skrive om bønn i spalten Lønnkammer, og jeg er glad for at vi da har «turnusen» på plass for også denne spalten.

Parallelt med arbeidet med augustnummeret har vi som vanlig publisert en rekke nettsaker. Mest lest av de egenproduserte er reportasjen fra åpningsgudstjenesten i Inri-fellesskapets nye – og litt utradisjonelle – lokaler. Nyheten om ny kretsleder i Nordhordland sakset vi fra Venehelsing i papirutgaven for august, men laget egen sak til sambåndet.no.

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av Sambåndets augustnummer!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

p.olsen@imf.no/93214319

Dagens bibelord - Matt 7,1-5

1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
   
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Matt 7,1-5
 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
Les mer