Om Gud faktisk finnes

Postet: 23. januar 2018  Emner: , , , , , , ,      kommentarer

Dersom vi tar utgangspunkt i at Gud finnes, må vi også erkjenne at han forholder seg til oss uavhengig av hva vi selv tenker.

PAULUS: Portrettet er rekonstruert av eksperter fra politiet i Düsseldorf i Tyskland ved hjelp av historiske kilder. FANTOMBILDE: LKA NRW/Wikimedia Commons

I sin Fripenn-kommentar for flere aviser 23. desember i fjor presenterte kommentator Sven Egil Omdal funn fra «Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi» i Leipzig. Forskere her har konkludert med at mennesket er i besittelse av «en indre stemme som hver dag forteller drøyt sju milliarder av oss at noen handlinger er gale». Dette er, sier forskerne, unikt for menneskeheten, og den indre stemmens «virkning kan observeres allerede hos 12 måneder gamle babyer». Min tidligere kollega i Stavanger Aftenblad framstiller dette som en nyhet, men forskerne slår inn Bibelens åpne dører.

Forskerne slår inn Bibelens åpne dører

Noe av det som fascinerer med Bibelen, er de lange, prinsipielle linjene den trekker opp. De første kapitlene av Paulus’ brev til menigheten i Roma har slike linjer.

Åpenbaring

Dersom vi forutsetter at Gud finnes, kan vi si at han ikke er en tilbaketrukket Gud som er uinteressert i oss mennesker. Gud har vist seg – åpenbart seg – for menneskene, og han har ment det slik at det forplikter. Starten av Romerbrevet opplyser at det skjer på to måter – gjennom en allmenn og en spesiell åpenbaring. Den spesielle åpenbaringen er at Gud viser seg gjennom Jesus i Bibelen og det han gjorde for oss. Men så skriver apostelen Paulus også om en åpenbaring av Gud som er gitt til alle mennesker som har levd, lever og kommer til å leve på denne kloden.

Skaperverket

Romerbrevet (Rom) forteller at Gud har åpenbart seg allment på to måter – gjennom skaperverket (Rom 1,18-20) og menneskets samvittighet (Rom 2,14-15). Dette har han gjort for at menneskene skal «være uten unnskyldning», skriver Paulus (1,20). Dersom vi legger til grunn at Gud finnes, er altså utfordringen at Gud handler med oss uansett hva vi måtte mene om ham.

Gud handler med oss uansett hva vi måtte mene om ham   

I Rom 1,18 sier Paulus at hovedproblemet til mennesker som ikke vil ta imot Guds frelse, er at de «holder sannheten nede i urettferdighet». Og sannheten har alle mennesker, forklarer Paulus, ved at de for det første kan se Gud gjennom skaperverket. «Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk», står det i Salme 19,2. Gud har skapt oss slik at vi er i stand til å erkjenne og ære Skaperen og sannheten om ham.

Samvittigheten

Den andre måten Gud åpenbarer seg allment på, er nettopp slik Omdals forskere har oppdaget – at alle mennesker kan erfare Gud gjennom at han har gitt oss en samvittighet, som varsler oss når vi gjør noe galt. I 2. Mosebok leser vi at Gud gav loven til Moses og til jødefolket. Men også vi som ikke er jøder, har fått «loven», da som «skrevet i deres hjerter», som Paulus uttrykker det. Det virker slik at selv de som ikke har Moseloven, «av naturen gjør det loven byr» og dermed er «seg selv en lov». «Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem», påpeker apostelen i Rom 2.

Les også: Nordmenn styrt av samvit og skuld.

Synd

Om vi ikke forholder oss til disse to måtene som Gud viser seg for alle på, er det at vi «holder sannheten nede i urettferdighet». Og Paulus lister opp hvordan dette opp gjennom verdenshistorien har gitt seg utslag i en lang rekke av det Bibelen kaller synder (Rom 1,21ff). Hovedproblemet er avgudsdyrkelse, som har tatt og fortsatt tar mange former – det å ære det skapte framfor Skaperen og sannheten om ham (v. 25).

Vi er ikke i nærheten av å bli kvitt synden, skylden, angeren, boten, tilgivelsen, frelsen og nåden (Bjørn Stærk)

Oppfatter du «synd» som et begrep som ikke gir mening i dag? I boken «Å sette verden i brann. En ateist skriver om Jesus» (2016) observerer forfatteren og spaltisten Bjørn Stærk blant annet følgende: «Det tok oss et par generasjoner å bli kvitt Gud og glemme den kristne teologien. Men vi er ikke i nærheten av å bli kvitt synden, skylden, angeren, boten, tilgivelsen, frelsen og nåden. Vi har bare glemt hvordan vi skal snakke om det.» Han har åpenbart et poeng.

I Rom 3,9-20 bruker Paulus plass på å bevise at alle mennesker, uansett hvor moralske og gode samfunnsborgere vi selv måtte mene at vi er, kommer til kort overfor Guds standard. Alle er «under synd», og synden gjelder alle og gjennomsyrer alt. «For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet», konkluderer apostelen.

Frelse

På denne alvorlige bakgrunnen er det at Paulus kan begynne å fortelle om en frelse fra syndens konsekvenser. En frelse som ifølge Bibelen er nødvendig for alle om man vil unngå en evighet uten Gud. En frelse ene og alene ved tro på Jesus, en sannhet det gjennom reformasjonen var behov for å pusse blank igjen. «I dag er det født dere en frelser», sa engelen til hyrdene (Lukas 2,11). «Han skal frelse sitt folk fra deres syder», fikk Jesu fosterfar, Josef, høre (Matteus 1,21).

Bibelens tale om Gud er altså at han forholder seg til oss mennesker uansett om vi forholder oss til ham eller ikke. Forventningen til oss er at vi ikke holder «sannheten (om Gud) «nede i urettferdighet».

Først publisert i Vårt Lands papirutgave og på verdidebatt.no 22.01.18.          

Blogg: Paulus og «det norske»

Postet: 2. februar 2013  Emner: , , , , ,      kommentarer

Kva er det norske? Spørsmålet er tema for Laurdagsintervjuet i Stavanger Aftenblad 2. februar (i skrivande stund ikkje lagt ut på internett). Som mange nok vil kjenna til, har det på nyåret vore ein intens debatt om kva som er norsk kultur. I dette intervjuet er det professor emeritus i sosiologi ved Universitetet i Olso, Sigurd Skirbekk, som blir utfordra til å svara.

Eg synest deler av svaret hans er særs interessante, fordi det slår på bibelske strengjer.  Sitat frå Skirbekk: «Det norske flagget er ein syntese av det kristne korset og revolusjonsfargane i den franske trikoloren. Det er eit genialt symbol for ein ganske eineståande demokratisk kultur. I folkeeventyra våre er det Askeladden som er helten, ikkje prinsen. Den lesande bonden og haugianaren er sentrale figurar i vår historie, opplyste småkårsfolk som gjorde at overklassen kunne gi frå seg privilegium utan å frykta for liv og helse.»

Og så kjem det viktigaste i Skirbekk si tankerekkje: «Resultatet av dette er at det norske samfunnet, til dels saman med dei andre skandinaviske landa, er prega av mindre forskjellar og større tillit mellom samfunnsmedlemmene. Kanskje også som ein del av vår protestantiske arv er nordmenn indrestyrte, av samvit og skuld, medan menneska i andre kulturar i større grad er styrte av ytre grenser, til dels også av skam- og æresomgrep.» Sitat slutt.

Den delen eg har utheva fekk meg til å tenkja på Romarbrevet kapittel 2, vers 14-15. Og nå siterer eg frå min bruksbibel, 1988-omsetjinga på bokmål: «For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov. De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem -«.

Først nokre ord til klargjering: Heidningar står her for alle fok som ikkje nedstammar frå Abraham, altså som ikkje er jødar. Lova det er tale om, er Moselova. Og den har altså ikkje heidningane, skriv Paulus (sjå Salme 147, 19-20).

Kva handlar denne delen av Romarbrevet (kap. 1,18-3,23) om? Paulus grunngjev evangeliet; menneskeslekta har behov for den rettferda som evangeliet kjem med tilbod om, anten dei høyrer til jødane, som har lova, eller heidningane, som ikkje har lova (Rom.2,12). Også heidningane har ei medfødd norm å leva etter – dei er seg bevisst forskjellen på rett og urett, sannhet og løgn, godt og vondt. Derfor kan heller ikkje heidningane skjula seg bak at dei ikkje veit. Også dei som ikkje har erkjent at Gud er til, må erkjenna at dei er drevne av lovar i sitt indre, ei norm som dei ikkje har greid å leva etter. I tankane sine set menneske seg til doms over seg sjøv, gjennom samvitet, og anten anklagar eller forsvarar handlemåten sin.

Eg veit ikkje om professor Sigurd Skirbekk hadde noko av dette i tankane då han i avisintervjuet snakka om at nordmenn er «indrestyrte, av samvit og skuld». Men i uttrykket «vår protestantiske arv» må det mellom anna liggja at nordmenn, meir enn mange andre folk, har fått høyra evangeliet om ei rettferd utanfor seg sjølv. Om at Gud har skapt «ett nytt mennske» (Efes.2,11-18) gjennom Jesu frelsesverk, og at dette nye mennesket er Guds menighet. Her er trua på Jesus utgangspunktet, og tilbodet gjeld for alle, både jødar og heidningar.

Dagens bibelord - Matt 7,12-14

12 Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene. 13 Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.

Matt 7,12-14
 Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.
Les mer