Bibelen avslører det kritikkverdige

Postet: 30. november 2017  Emner: , , , ,      kommentarer

I Apostlenes gjerninger avslører Lukas blant annet bedrageri (5,1ff) og korrupsjonsforsøk (8,13ff) i menighetens første historie. Bibelen tier ikke om ubehagelige ting blant de kristne.

Lukas i arbeid. Meister der Fuldaer Schule (I) – The Yorck Project. Kilde: Wikimedia Commons

Det har brutt ut en debatt i Dagen som kan forstås som om handle om hvorvidt kristne medier skal drive med undersøkende journalistikk. Kommentator Trine Overå Hansen i Norge Idag skyver Galaterbrevet foran seg i et forsøk på å stille kritisk journalistikk i vanry. Det fører ikke fram.

Det er på leserbrevplass i Dagen 24. november at Hansen «hilser Dagens redaktør med Gal 6:1-3». Her kommer Paulus med følgende formaning (1988/07-overs.): «Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv.»

De færreste av oss kan si seg fri for å ha trukket et tekstavsnitt ut av sin sammenheng og få det til å se ut som om det tjener ens hensikt. Men la oss nå se litt på om det er riktig å bruke avsnittet slik Hansen synes å gjøre det.

Aller først kan vi altså merke oss hvor åpen og ærlig Bibelen er om kritikkverdige forhold. Les Apostlenes gjerninger og se hvordan Lukas, nærmest på journalistisk vis, setter søkelyset på en rekke forhold i menighetens første 30 år som mange av datidens aktører nok helst hadde sett ble værende i det stille eller i det minste internt. For det andre finner vi en sterk oppfordring til «undersøkende journalistikk» allerede i 5. Mos 13,12ff.

Paulus bruker sterke ord i brevet til sine medkristne

Når det gjelder Gal 6, har jeg blant annet brukt kommentarserien Bibelverket som kilde. I Galaterbrevet angriper Paulus læren til predikanter – ofte kalt juduaister – som han mente begrenset de kristnes frihet ved å kreve at galaterne lot seg omskjære og holdt seg til den jødiske festkalenderen. Og Paulus bruker sterke ord i brevet til sine medkristne: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere?» (3,1). Om judaistene sier han (5,12): «Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppvigler dere!» Paulus er ikke redd for å avsløre og å sette på plass når han står overfor urett.

Fra kap. 5,25 til 6,10 – altså inkludert Hansens avsnitt – snakker Paulus om livet i ånden og etiske problemer i forsamlingene. Æresyke (5,26) er uforenlig med vandringen i ånden (jf. 6,3). Skal galaterne kunne vandre i ånden, må de ha sjelesørgerisk ansvar overfor hverandre, ikke minst når noen faller i synd. Kristne mennesker skal hjelpes til rette når de faller i fristelse eller begår et feiltrinn. Og denne oppgaven bør overlates til de mest ydmyke kristne.   En overmodig kristen vil stå i fare for å rammes av samme synd.

I stedet for den lovoppfyllelsen judaistene snakket om, setter Paulus inn «Kristi lov» (f.eks. Joh 13,34) om å elske hverandre og bære hverandres byrder. Det vil være Åndens frukt, og ære til mennesker er da utelukket. Andres svakhet gir ikke grunn til hovmod eller noe fortrinn hos Gud. Man skal ikke sammenligne seg med andre, men prøve seg selv på Kristi lov. Da vil man se at man ikke er noe i seg selv og vil være i stand til å hjelpe andre.

ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet

Legger vi denne fortolkningen til grunn, skriver altså Paulus her om hvordan man vandrer i ånden som en kristen, ikke om forholdet til lover og regler i det sivile samfunnet. Bibelens holdning til aktverdig åpenhet kommer etter mitt syn blant annet fram i det som er blitt et slags motto for Sambåndets redaksjon: «(…) ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet» (2. Kor 4,2).

Innlegget ble først publisert i Dagen 29.11.17. (Se også kommentarfeltet.)

Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler?

Postet: 2. februar 2017  Emner: , , , ,      kommentarer

«Vi skal ikke ligne Dagen», forsikret Åshild Mathisen da hun ble sjefredaktør for Vårt Land. Hvordan vil hun posisjonere avisen?

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 31.o1.17 og i Dagens papirutgave 01.02.17 (på dagen.no 30.01.17) 

Vebjørn Selbekk og Åshild Mathisen debatterte egne aviser i regi av Kristelig Presskontor og styreleder Petter Olsen. Foto: Markus Plementas, KPK

«Vi kjenner Kristen-Norge med alle sine fasetter og brytninger, bedre enn noen», fastslo den daværende utviklingsredaktøren i Vårt Land i en kommentar 12. april 2014. Da hun litt mindre enn to år senere ble ansatt som sjefredaktør, kom hun med en klar utfordring til en aviskollega: «Dagen vil få skarp konkurranse fra Vårt Land» (Dagen 19.03.16).

Hvordan vil vestlandsbaserte Dagen møte utfordringen fra østlandsbaserte Vårt Land? Onsdag 1. februar setter Kristelig Pressekontor sjefredaktørene for det vi ofte omtaler som de to «kristne dagsavisene» i Norge, stevne på et offentlig seminar i Storsalen i Oslo. Etter at henholdsvis Åshild Mathisen og Vebjørn Selbekk har fått gi en kort presentasjon av egen avis, vil vi stille dem spørsmål som søker å få fram likheter og ulikheter mellom avisene. Spørsmålene er mange og – tror vi – interessante å få svar på.

Historie

Dagen kom første gang ut i 1919 og er den eldste av de to. Dagen springer direkte ut fra indremisjonsbevegelsen, og ledere fra Bergens Indremisjon og Det vestlandske indremisjonsforbund (Nå Indremisjonsforbundet) utgjorde avisens første styre. Den første tiden ble Dagen trykket i Sambåndets presse. Oppgaven fra starten av var å orientere om samfunn, kultur, teologi og kirkeliv og analysere og vurdere dette med basis i Guds ord.

Les også: Dagens forhåndsomtale av debatten.

Da Vårt Land kom til i 1945, var den opprinnelige tanken at den i enda større grad enn Dagen skulle være en riksavis, et alternativ til Aftenposten, «med lesere i alle folkets lag og i alle landets deler». Initiativtakerne til Vårt Land kan deles i to grupperinger: folk rundt forfatteren Ronald Fangen som sto for det som beskrives som en kristen kulturåpen tenkning, og folk fra de kristne organisasjonene med en mer pietistisk kristendomsforståelse. Ett av de interessante spørsmålene er hvilket av disse to tankesettene som har fått prege Vårt Land mest.

Les også: Vårt Lands forhåndsomtale av debatten.

Profil

I det nevnte Dagen-intervjuet viser Åshild Mathisen til den nå avdøde dominikanerpresten Arnfinn Haram. Dermed trakk hun tråden tilbake til den kommentarartikkelen jeg siterte fra innledningsvis. For de tankene Åshild Mathisen har gitt uttrykk for etter ansettelsen, ble helt tydelig formet gjennom hennes tid som utviklingsredaktør. I kommentaren «Avis søker stemmer» (04.01.14) skriver hun at redaksjonen har brukt det siste året på å «rendyrke oss som debattskapende meningsavis i mediefloraen» (da særlig gjennom Verdidebatt.no). Avisen ønsker å «romme hele bredden av kristen-Norge og hele bredden av det religiøse – ja, også livssyns-Norge, for den del».

I kommentaren 14. april 2014 («En avis som tror på deg – ikke for deg») utvikler Mathisen tankene. Vårt Land skal ikke bare være en talerstol, men må også sørge for å bli hørt. Det er her hun viser til Arnfinn Haram: «Han ville at Vårt Land skulle tåle alvoret. Gå inn i problemstillinger som kanskje var vanskelige og krevende, ikke overlate til andre aviser å gjøre det». Samtalene med dominikanerpresten satte ord på, skriver Mathisen, en gryende følelse i avisen av at religionsstoffet deres ikke var unikt lenger. «Vi kan være åpne for veldig mye så lenge vi står for noe selv», konkluderer Mathisen to år før hun ble sjefredaktør.

Leserne

I en tredje kommentar fra 2014 («Den sekulære tenkeboksen» 04.09.14) tar den daværende utviklingsredaktøren utgangspunkt i karikaturen av en kristen: «hengehodet som ikke vet hva som beveger seg utenfor bedehusets vindskakke vegger». Vårt Land-leseren har hun tvert imot opplevd som «nysgjerrig, kunnskapsrik og i konstant bevegelse», skriver Mathisen og legger til: «Ja, min opplevelse er at også den såkalt konservative kristne, som ofte har fått merkelappen stivnet og fordomsfull, er minst like aktiv i å diskutere og reflektere (…) og ikke skal frakjennes merkelappen intellektuell. Det må være mulig å fronte et verdiunivers som er kontrært til vårt moderne».    

Mening

Som sjefredaktør («Slipp troen løs», 07.05.16) beskriver Åshild Mathisen nevnte Ronald Fangens visjon for avisen som å «i enhver forstand å arbeide i forsoningens tjeneste». Overfor Dagen 19.03.16 utdyper hun at avisens prosjekt har vært å «samle Kristen-Norge og motvirke kristen splid». I denne ånden vil hun at Vårt Land skal være en «raus fellesarena». I tiden rundt 2. verdenskrig var det tanken at de teologiske debattene skulle henvises til tidsskriftene, men i dag mener hun disse debattene er relevante nok til å være i avisen. Én side av historien vil hun likevel videreføre, og det gjelder «kontroversielle teologiske spørsmål»: «Jeg tenker vi skal være varsomme med å ta stilling, slik Vårt Lands tradisjon er», sier hun til egen avis 18. mars i fjor.

I teologiske spørsmål skal altså Vårt Land mer legge til rette for og fremme en bredest mulig debatt enn selv å mene. Det sikrer samtidig rom for flere i det kristne avis- og bladsegmentet.

Respekt – i terrorens tid

Postet: 11. september 2016  Emner: , , , ,      kommentarer

Det var underlig å være til stede da Dagen-redaktør og forfatter Vebjørn Selbekk innledet om ytringsfrihet under nestsiste dag av Protestfestivalen i Kristiansand.

selbekkI en drøy halvtime hadde Selbekk beskrevet reaksjonene han ble møtt med etter at han i Magazinet for ti år siden publiserte en faksimile av Jyllands-Postens 12 karikaturer tilknyttet Muhammed. Han fortalte om flere titall drapstrusler, om behov for livvakter og å bli tvunget til å flytte – og om å bli slått i hartkorn med ekstremistene av panikkslagne og feige Ap-statsråder (nåværende partileder Jonas Gahr Stør og Nato-sjef Jens Stoltenberg) og beskyldt for å være medskyldig i nedbrenningen av Norges ambassade i Damaskus.

Selvsensur

Da Selbekk åpnet for spørsmål, grep ikke tilhørne tak i noe av dette. I stedet la de opp til at Selvbekk hadde vist manglende repsekt for religionen islam og et angivelig forbud i Koranen mot å avbilde Muhammed. Det ble også mer enn antydet at Jyllands-Posten hadde publisert tegningene nærmest for moro skyld.

Som Selbekk også redegjorde for i innledningen, var utgangspunktet for Magazinets publisering at en av avisens journalister hadde hørt et radiointervju med Dagbladets tegner, Finn Graff.

På «Kulturbeitet» på NRK P2 om morgenen 5. januar 2006 ble Graff intervjuet sammen med blant andre tidligere Nordlys-redaktør – nå avøde – Ivan Kristoffersen. Bakgrunnen var publiseringen av Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten i september året før, og spørsmålet var om dette kunne ha skjedd i Norge. Graff svarte blant annet at han ikke ville ha tegnet Muhammed, og det fordi han da ville vært i frykt for sitt liv. Tegneren vedgikk også at religionen (islam) hadde begrenset hans kunstneriske frihet. Den samme Graff hadde ikke betenkt seg for eksempelvis å tegne den israelske lederen Ehud Olmert som KZ-kommandant Amon Götz fra “Schindlers liste”.

Da Magazinet bestemte seg for å få utdypet Graffs synspunkter, trakk avisen også inn tegningene i Jyllands-Posten. Redaksjonen diskuterte hvordan saken skulle illustreres. Også Selbekk tenkte da på at han kunne utsette seg selv og familien for fare, men – som han sa – han valgte ikke å la voldelige ekstremister ta over hans oppgave som redaktør. Når man først omtaler noe, er det i de fleste tilfeller naturlig å vise det man omtaler, og det valgte også Magazinet (slett ikke som første avis i Norge) å gjøre.

Aktverdig grunn

På bakgrunn av reaksjonene på Selbekks innledning i Kristiansand, er det nødvendig å drive litt folkeopplysning. Jyllands-Posten hadde nemlig det jeg vil kalle en aktverdig grunn for sin publisering. Høsten 2015 skulle den danske forfatteren Kåre Bluitgren utgi en bok om islamstifteren Muhammed. Boken skulle illustreres, men det hadde vært umulig for Bluitgren å finne noen som ville portrettere profeten. Jyllands-Posten inviterte da 40 danske karikaturtegnere til å lage en tegning av Muhammed. Bare 12 leverte bidrag, og 30. september 2015 ble disse publisert i den danske avisen. «Religiøse følelser kan ikke gøre krav på særbehandling i et sekulært samfund. I et demokrati må man af og til acceptere at blive kritiseret eller gjort til grin”, skrev avisens daværende kulturredaktør, Flemming Rose. Resten er historie, som det heter.

Det var altså en diskusjon om ytringsfrihet Vebjørn Selbekk og Magazinet gikk inn i 10. januar 2016. Per Edgar Kokkvold, daværende leder  i Presseforbundet, ga Selbekk full støtte og uttalte følgende: – Vi burde kanskje presse Islamsk Råd til å kurse sine medlemmer i ytringsfrihet, som er en forutsetning for et demokratisk liv.

Ikke bildeforbud

Ingenting av dette var interessant for de som tok ordet på bymisjonens kafé under Protestfestivalen i Kristiansand. De trodde sikkert de stilte kritiske spørsmål, men i stedet spilte de seg inn på ekstremistenes lag, basert på manglende kunnskap og tankeløshet. Eksempelvis finnes det ikke noe forbud i Koranen mot å avbilde Muhammed. I stedet er det jødedommen som har et forbud mot å avbilde Gud (2. Mos 20,4; 5. Mos 5,7-8 i Bibelen).

Det var også forstemmende å registrere at ingen av dem stom tok ordet, problematiserte de virkemidlene ekstremistene tok i bruk i protesten mot tegningene. Skal dødstrusler, vold og villedende informasjon avtvinge (!) respekt?

En ting skal de imidlertid ha, Vebjørn Selbekks tilhørere den tidlige lørdagsettermiddagen i Sørlandets hovedstad: Ingen av dem sa at det «ikke har noe med islam å gjøre».

PS

Jyllands-Posten har fått ny sjefredaktør. I et intervju med egen avis 6. september uttaler Jacob Nybroe at leserne kan vente seg «mindre Muhammed»: «Siden Muhammed-krisen har Jyllands-Posten været frontsoldat uden sidestykke i en kamp, som har været vanvittigt vigtig, og jeg bøjer mig i den dybeste respekt for den pris, avisens medarbejdere har betalt for den dækning. Men jeg synes, det er tiden at lette foden fra pedalen og sige, at værdistof i den der gænge kvalificerer sig i lige konkurrence med alle andre stofområder. Jeg synes nok, at omfanget har været så heftigt, at det er i fare for at blive en del af kampen», uttalte han.

Utfra hva de to tidligere sjefredaktørene har stått i, kan man menneskelig sett forstå en slik tenkemåte – i terrorens tid.

Dagens bibelord - Luk 5,27-32

27 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» 28 Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham. 29 Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. 30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» 31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
   

Luk 5,27-32
 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!»
Les mer