Sambåndet 8/17 Politisk og menneskenært

Postet: 25. august 2017  Emner: , , , ,     Kommentar: 1   kommentarer

Finnes det en måte å tenke om politikk på ut fra et kristent ståsted? 

TEMA

Forside nr. 08/17

Trump: I forkant av presidentvalget i USA i november i fjor skrev jeg to debattinnlegg i Dagen der jeg var kritisk til Donald Trumps kandidatur (interesserte vil finne lenker nedenfor). Dette førte til ganske kraftige reaksjoner i Dagens kommentarfelt, blant annet fra Norge Idag/Visjon Norge-miljøet. Men det kom også reaksjoner fra mer uventet hold, som fra en av mine forgjengere i redaktørstolen i Sambåndet, Johannes Kleppa. Hovedbudskapet hans var – slik jeg oppfatter det – at abortspørsmålet er den altoverskyggende politiske saken for en kristen, og siden Trump hevdet å være mot abort, burde man støtte ham uavhengig av eksempelvis kandidatens karaktertrekk og framferd.  

Som jeg skrev i en redaktørblogg senhøstes 2016 , satte denne kritikken meg på tanken om en temaseksjon i Sambåndet om politikk. Ettersom det er stortingsvalg i Norge et par uker etter at dette nummeret kommer ut, er tidspunktet for et slikt tema ikke tilfeldig valgt.

Bok: En hovedkilde i arbeidet med temaseksjonen har vært boken «Kristen politisk tenking» av tidligere generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF), Karl Johan Hallaråker. Jeg hadde ikke fått lest den før nå i sommer, og som jeg håpet, fant jeg den svært relevant. Det er viktig å understreke at Sambåndet er et politisk uavhengig blad. Når vi skriver om politisk tenkning, er altså ikke hensikten å agitere for bestemte politiske partier, men å se på om det er mulig å tenke om politikk og valg mellom partier med utgangspunkt i et kristent livssyn. Det mener jeg at Hallaråkers bok gir noen svar på som både er prinsipielle og praktiske.  

Respons: Temaseksjonen i august er i hovedsak ført i pennen av undertegnede, og jeg legger ikke skjul på at noe av innholdet også (men altså langt fra bare) kan leses som en respons til Johannes Kleppa på hans kritikk av min tenkning rundt det amerikanske presidentvalget. Jeg har likevel lagt vinn på en ikke-polemiserende og ikke-ekskluderende form.

Bibelen: En kristen politisk tenkning vil naturlig forholde seg til Bibelen, ikke minst når det gjelder det etiske grunnlaget. Den allmenne åpenbaringen av Gud gjennom skaperverket og samvittigheten – slik Romerbrevets tre første kapitler er opptatt av – er et moment her. Det samme er Jesu svar til seloten som ville uteske Mesterens politiske standpunkt på om det var rett for jøder å betale skatt til keiseren (Mark 12,13-17; Matt 22,15-22). Toregimentslæren som springer ut fra dette, er en viktig rettesnor for kristne – inkludert kristne politikere. Men læren om det åndelige og det verdslige styresett kan også misbrukes til eksempelvis å hevde at det er greit å innta politiske standpunkt som er i strid med Bibelen, eller å hevde at Bibelen i det hele tatt ikke kan brukes i politiske saker. Dette siste ble berørt i forbindelse med et intervju NRK hadde med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, med respons fra blant andre KrF-leder Knut Arild Hareide.

Redigert: Temaseksjonen avsluttes med et intervju med forfatter og retreatleder Magnus Malm, som hevder at troen i seg selv er politisk, og at toregimentslæren har bidratt til sekulariseringen. Dette underbygger han greit i intervjuet, men står svakere når han velger å bli konkret på om det finnes politiske partier kristne ikke bør stemme på. Denne type spørsmål mener jeg faktisk at man bør unnlate å svare på, fordi det må være opp til enhver å vurdere. I originalmanuset sammenlignet Malm Fremskrittspartiet i Norge med Sverigedemokratene. Han vedgikk selv at han hadde utilstrekkelige kunnskaper om norske politiske partier, og etter mitt syn har de to partiene en så ulik historie at det blir en lite sakssvarende sammenligning. Vi valgte derfor å ta dette ut av artikkelen. 

«Kristen politisk tenking» er utgitt på Sambåndet forlag i 2009.

MENINGER

Synspunkt-plass er det en glede å kunne fortelle at en av Sør-Vestlandets mest anerkjente kommentatorer, Tom Hetland, for andre gang har skrevet for Sambåndet. Hetland stiller spørsmålet om hvorvidt KrF kan få en ny vår – noe jeg kan røpe at han svarer bekreftende på. Jeg er ikke enig med min tidligere sjef (i Aftenbladet) i at KrF bør gi opp kampen mot den nye ekteskapsloven, men Hetland byr samlet sett på en svært interessant analyse både av partiets velgergrunnlag, utfordringer i valgkampen, spådom om det kommende valgresultatet og, altså, partiets framtid.

lederplass ser vi på forholdet mellom å lytte til Guds ord og å la oss forandre av det, noe som det ikke er noen automatikk i.

NYHETER

Kalkulator: På nyhetsplass handler den mest allmenne saken om hvilke konsekvenser en ny prisoversikt for folkehøgkoler har fått, og at det nå gjøres endringer i den etter innspill fra misjonseide Borgund folkehøgskole. Og hvordan stiller Fifa (Det internasjonale fotballforbundet) seg til nye Framnes Arena? Forrige papirutgave var et magasin som i sin helhet handlet om 50-årsjubilanten Lyngdal bibelcamp. Småstoffet i dette nummeret gir derfor smakebiter av de viktigste nyhetssakene som har vært publisert på sambåndet.no i tiden mellom juni- og augustutgaven.

FASTE SPALTER

Personlig: I spalten Mennesket nær er kollega Vilhelm Viksøy virkelig det når han skriver om å lytte bak ordene. Bakgrunnen er historien til Bjørnar Fjellhaug, som blant annet har vært ansatt i ImF-Ung, og som i sommer fortalte gjennom egen Facebook-profil og etterfølgende intervju med lokalavisa Vestnytt at han nå anser seg for å være homofil. For ordens skyld ble Fjellhaug orientert om artikkelen vår på forhånd.

Ekko: Jeg har lest innlegget hans på Facebook og er dypt uenig i blant annet resonnementet om at et bibelbasert syn på homofili som synd, har med synet på menneskeverdet å gjøre. Men med bakgrunn i denne historien ser jeg kollega Vilhelms poeng om at ordene våre noen ganger er et ekko av mennesker og miljøet rundt oss, og at Bjørnar Fjellhaug opplevde det slik mens han var ansatt i misjonen. Derfor er det verdifullt å skrive om det. 

Identitet: Fjellhaugs historie viser også at det er viktig at det finnes noen i misjonsorganisasjonene som har kompetanse til å snakke med mennesker som av ulike årsaker strever med identiteten sin. I et samfunn så rotløst som vårt, er det ikke rart at særlig unge kan oppleve identitetskriser. I dagens samfunn synes det som at slike samtaler er av det gode dersom de ender med at folk erklærer seg som homofile, men et overgrep dersom resultatet er at man kommer til rette med seg selv som heterofil. Det er en merkelig og selvmotstridende forestilling. 

I spalten Til tro innleder vi en artikkelserie om reformasjonen basert på taler under European leadership forum. Jeg kan også røpe at vi planlegger en temaseksjon om reformasjonen.

Da gjenstår det å takke for oppmerksomheten og ønske god lesing av Sambåndet for august. Har du respons på noe av det du leser, enten i denne bloggposten eller i bladet, er du velkommen til å ta kontakt!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør for Sambåndet

p.olsen@imf.no/932 14 319 

 

De nevnte innleggene i Dagen kan leses her:

Donald Trump som avgud (dagen.no 26.10.16) – på bloggen bygd ut til: Derfor kan kristne si nei til Trump.

Den syndfrie kandidaten (dagen.no 14.11.16) – på bloggen inntatt i posten Fra en såkalt kristen.

Om amerikanske kristenlederes støtte til Trump – se synspunkt i Sambåndet nr. 10/16: George Barnas valg.

Kan skulen vera verdinøytral?

Postet: 28. april 2015  Emner: , , ,      kommentarer

Far John Edmund Smedtorp meiner norsk skule skal vera verdinøytral. Då misser skulen ein berande funksjon i samfunnet.

Først publisert på verdidebatt.no (Vårt Land) 27.04.15

16. april skreiv Vårt Land at biskop Solveig Fiske hadde invitert oppveksteininga i Kongsvinger kommune til møte i samband med visitasen hennar i kommunen. Under møtet vart det bestemt at det skal lagast ein rammeplan for samarbeid mellom kyrkja og kommunen. Ifølgje Fiske er det samarbeid mellom skule og kyrkje i alle 48 kommunar i Hamar bispedøme.

Då dette vart kjent, fekk det John Edmund Smedtorp, som er far til ein gut som skal byrja på skulen til hausten, til å reagera: – Biskopen gir inntrykk av at religion er ein naturleg del av mine borns liv, og at kyrkja er ein del av deira lokalsamfunn. Det er eg ikkje einig i, seier Smedtorp til Vårt Land.

Utdanningsdirektoratet opplyser at opplæringslova ikkje seier noko spesifikt om samarbeid mellom kyrkje og skule. Skulen skal visa respekt for elevane og foreldra sine filosofiske og religiøse overtydingar. Dette meiner Smedtorp er for ope:

– Kommunane og biskopane kan då tillata seg både det eine og det andre. Det gjer det ikkje føreseieleg eller trygt for meg som meiner skulen skal vera verdinøytral, seier han til avisa.

Det er i grunnen underleg å registrera kva som har skjedd etter at Stålsett-utvalet i januar 2013 la fram rapporten om Det livssynsåpne samfunn (mi utheving). For diskusjonen har i grunnen gått på det motsette – om det livssynsstengde samfunnet, der ein for alt i verda må gøyma vekk religion – i alle fall om det dreier seg om kristendommen. Det har til og med breidd seg ei myte om at det er slik dei har bestemt i Strasbourg at det skal vera. Sidan 2008 har talet på trus- og livssynssaker som er forsøkt ført fram for Den europeiske mennskerettsdomstolen, tredobla, skreiv Vårt Land 20. april.

Og i Kongsvinger er det altså ein far som blir sitert på at skulen skal vera verdinøytral. Det inneber i høve til ordlista at skulen skal vera «utan standpunkt når det gjeld moralske, religiøse, sosiale eller politiske emne og spørsmål».

Først er det freistande å gå nokre hundreår tilbake i historia. Skulelovgjevinga i Norge frå 1739 og innføringa av konfirmasjon i 1736 hadde sine røter i pietismen. Skulen skulle vera ein kristen skule, og kyrkja og presten fekk ein sentral plass i utforminga. Mellom 1739 og 1889 låg skulen under biskopen sitt tilsyn, og når biskopane var på visitas, gjekk det meste av tida med til å overhøyra elevane. I 1889 vart dette endra til at biskopen berre hadde tilsyn med kristendomsfaget. (Kjelde: «Ordets folk», Sambåndet Forlag 1998).

Smedtorp vil altså ikkje ein gong anerkjenna kyrkja som ein del av lokalsamfunnet. Men når biskop Fiske engasjerer seg i skulen på visitas, går ho tilbake til røtene. Det kan det i alle høve vera verd å merka seg.

Om skulen skal vera verdinøytral, slik Smedtorp – og mange med han – tenkjer, inneber det for det første å kasta vrak på heile den historiske rota til det norske skuleverket. For det andre vil eg meina at det ikkje er mogleg, i alle fall ikkje dersom ein tenkjer at skulen skal ha oppgåver i samfunnet utover å overføra «rein» faktakunnskap.

På samfunnsfaglinja på vidaregåande skule på 80-talet lærte me at fem grunnleggjande prosessar må vera til stades for at eit samfunn skal bestå: rekruttering, sosialisering, produksjon, fordeling og regulering av atferd. Eg trur det står seg enno.

Sosialiseringsprosessen går ut på at den einskilde lærer seg normer, verdiar, kunnskap og ferdigheitar som blir sett på som nødvendige for at han eller ho skal kunna leva i fellesskapet, og for at fellesskapet skal bestå. Døme på dei personane eller institusjonane som påverkar oss gjennom sosialiseringsprosessen, er familien, venner og – ja, nettopp – skulen. Gjennom sosialiseringa blir mange av normene internalisert, det vil seia gjort til våre eigne.

Men om skulen skal vera verdinøytral, kan han altså ikkje vera ein del av denne eine av fem bæresøyler i samfunnet. Og skal det vera logikk i Smedtorp sin tanke, kan jo heller ikkje barnehagane læra ungane noko som smakar av normer og verdiar. Heile denne viktige samfunnsprosessen må med andre ord privatiserast. Men kanskje det er det dei som tenkjer som Smedtorp, vil. I så fall kan dei godt seia det like ut.

Dagens bibelord - Joh 16,16-22

16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» 17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? 18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
   

Joh 16,16-22
 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
Les mer