Emblem Bedehusforsamling, en lovsyngende forsamling! Sang og musikk er en viktig del av møtene på Emblem Bedehus. Vi ønsker at når vi lovsynger Gud i møtene våre, skal det skape en lengsel til å leve ut lovsangen i hverdagen. Tilbedelse dreier seg ikke først og fremst om musikk, men om et liv i samfunn med Gud ved Den Hellige Ånd. På grunn av Guds nåde kan du få lov til å gå til Guds trone. Du kan få lov til å gi noe tilbake, fordi Han gav sitt liv for oss.
Vi har fire lovsangsteam på Emblem Bedehus. Vår oppgave og ønske er å lede forsamlingen inn i en sann tilbedelse, der vi kan glemme sidekvinnen og fokusere på Gud. Vi ønsker å skape et rom i hverdagen for "hjertespråket", med et håp om at de som kom går mer oppglødd fra møtet enn de var da gikk til møtet.
Lovsangen hos oss skal være variert i stil og form. Vi skal ha rom får "de gode gamle" sangene og nyere sanger. Vi ønsker å ha sanger som passer til møtet og til de som deltar i møtet. Du vil også merke variasjonen ut fra hvilket team som leder lovsang den dagen, og slik vil vi ha det!
Hvis du ønsker å bidra med noe innen sang og musikk hos oss, så ta kontakt med lovsangsansvarlig: Ståle Heggset, sheggse@online.no eller Arild Berstad, arbersta@online.no
Mange av de vanskelige og problematiske spørsmålene jeg selv har hatt og møtt når jeg har ledet lovsang opp igjennom årene, har blitt mye lettere å komme til rette med når jeg forsto utgangspunktet, eller utgangsposisjonen om du vil, for lovsangen.
Bibelen sier tydelig at den som tilber skal tilbe i Ånd og sannhet(Joh. 4,23). Ærlighet på livet og sann bekjennelse blir da veldig viktig. Mange får problemer med å synge en mengde sanger fordi de ikke føler at de kan stå 100% inne for dem. Mange sliter med å synge tekster som: "Jeg vil gi deg alt" og "Hvert minutt som jeg har, hvert åndedrag jeg tar, jeg lever kun for deg". Opplevelsen er at spriket blir for stort.
Skal jeg være ærlig så synes jeg det er meget sunt å kjenne på gapet mellom den jeg er og den jeg skulle ønske jeg var, men spørsmålet blir hva dette gapet gjør med meg.
Hvis det å tilbe i ånd og sannhet er knyttet opp til hvem jeg er i meg selv blir dette gapet et stort problem, men når jeg ser at i det gapet har Jesus satt et kors, så parkeres ikke lovsangen. I stedet fyller gapet meg med takknemlighet fordi jeg ser at det Jesus gjorde er større enn det jeg måtte føle skiller meg fra Gud. Jeg kan altså proklamere i lovsangen hvem jeg ønsker å være, eller sagt på en annen måte uttrykke min lengsel etter å bli mer lik Kristus. Du sier kanskje at det kan ikke være så enkelt… det er vel ikke sannhet.
Da vil jeg spørre deg: Hva er utgangspunktet for at du er en kristen? Er det ikke bekjennelsen av Jesus som Herre(Rom 10,9)? Har du Jesus 100% som Herre i alle ting? Vitner alt i livet ditt om dette? Nei! Er det da slik at kristenlivet ditt er bygd på en løgn du proklamerer? Nei! For sannheten om hvem du er innfor Gud, i Kristus, er at du er hellig og feilfri (Ef 1,4). Hvis utgangsposisjonen din var den du er i deg selv ville du aldri kunne lovsynge Gud i ånd og sannhet, for da kunne han ikke ha noe med deg å gjøre. Gapet blir i dette perspektivet bensin og en enorm motivasjon for å lovsynge, fordi jeg ser storheten i at det ikke er jeg som er utgangspunktet for lovsangen, men Gud selv. Da blir ikke lovsangen 100 forskjellige livshistorier som vi skal treffe samtidig, men noe som er større enn oss selv, nemlig vår frigjørende posisjon som Guds barn i Kristus!
Øistein Øvergaard Lovsangspastor i IMIkirken, Stavanger
Barnearbeid
