4/52: Et filmmanus verdig

Postet: 29. januar 2012  

Skrevet for Sambåndet, januar 2012.
Utgangspunktet er kirketeksten for 4. søndag i åpenbaringstiden; Joh. 9, 1-7 og 35b-38.

Jesus spurte ham: «Tror du på menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?». Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham. (Joh. 9, 35-38)

Det er i grunnen en ganske artig historiebeskrivelse vi befinner oss midt i her. Ikke misforstå; situasjonen var alvorlig nok. Men den er skrevet med et glimt som jeg kjenner får meg til å smile.

Bakgrunnen for bibelutdraget over er en historie som er verdt å lese i sin helhet. Les hele kapittelet, og få med deg en historie med nesten filmatiske elementer. Her finner vi både helbredelse, glede og forundring; makt, redsel og manipulasjon; erkjennelse, ettertanke og bekjennelse. En dramatisk kamp, med andre ord:

En mann er født blind. Her starter historien. Og Jesus kommer – i kjent stil – og helbreder. Men twisten i historien er at Jesus sender mannen bort for å vaske «blindheten» av seg i elven. Det betyr at når mannen får synet tilbake, så er han ikke lenger i nærheten av Jesus. Han vet rett og slett ikke annet enn navnet på den som har gitt ham denne store gaven. Det er ingen som kan svare på spørsmålene han nå sitter med.

Likevel gjør han det de fleste ville gjort. Han jubler ut at det umulige har skjedd. Han kan se! Og selvsagt blir det sådd tvil om historien. Hvem kan vel tro på noe slikt? Men joda, det blir bekreftet; Mannen er den han gir seg ut for å være, og han har hele livet vært blind. Og til dem som stadig slår tvil om historien, sier han: «Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?». Det er her jeg må trekke på smilebåndet. Det er herlig friskt og frekt.

Fariseerne liker ikke det som skjer. Naturlig nok. Hvem liker vel overnaturlige ting som skjer utenfor ens egen ramme? Dette kan da umulig komme fra det gode. Men da svarer den helbredede på en modig og klok måte. Les ordene hans i vers 30-33. Det han sier resulterer i klimaks i historien: mannen blir kastet ut fra synagogen. Det hele er svært dramatisk.

Så roer historien seg litt i tempo. Kanskje stemningen synker. For jubelen over helbredelsen har ført til en utestengelse som var ille for en jøde. Kanskje gleden var snudd til sorg. Og det er her Jesus trer inn igjen i historien. Han møter mannen og sier det du kan lese dagens bibeltekst-utdrag.

Mannen tror. Har han noe annet valg? Han som har vært blind, kan se. Og når Jesus kanskje legger armen rundt skulderen til den helbredede mannen, og de sammen går inn i solnedgangen i vår historie – da står det et par «bad guys» i skyggen. De har fulgt hele historien, og blitt mer og mer tvilende til den bastante avvisningen. Deretter kommer sluttreplikken; «Kanskje vi også er blinde?». Utrolig nok hører Jesus dem hviske. Svaret hans kan du lese i siste vers av kapittelet.

Deretter kommer rulleteksten.

Dagens bibelord - Åp 21,1-7

1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
          «Se, Guds bolig er hos menneskene.
           Han skal bo hos dem,
           og de skal være hans folk,
          og Gud selv skal være hos dem.
           Han skal være deres Gud.
          
   
4  Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
          og døden skal ikke være mer,
          heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
          For det som en gang var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» 6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

Åp 21,1-7
 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
Les mer