4/52: Et filmmanus verdig

Postet: 29. januar 2012  

Skrevet for Sambåndet, januar 2012.
Utgangspunktet er kirketeksten for 4. søndag i åpenbaringstiden; Joh. 9, 1-7 og 35b-38.

Jesus spurte ham: «Tror du på menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?». Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham. (Joh. 9, 35-38)

Det er i grunnen en ganske artig historiebeskrivelse vi befinner oss midt i her. Ikke misforstå; situasjonen var alvorlig nok. Men den er skrevet med et glimt som jeg kjenner får meg til å smile.

Bakgrunnen for bibelutdraget over er en historie som er verdt å lese i sin helhet. Les hele kapittelet, og få med deg en historie med nesten filmatiske elementer. Her finner vi både helbredelse, glede og forundring; makt, redsel og manipulasjon; erkjennelse, ettertanke og bekjennelse. En dramatisk kamp, med andre ord:

En mann er født blind. Her starter historien. Og Jesus kommer – i kjent stil – og helbreder. Men twisten i historien er at Jesus sender mannen bort for å vaske «blindheten» av seg i elven. Det betyr at når mannen får synet tilbake, så er han ikke lenger i nærheten av Jesus. Han vet rett og slett ikke annet enn navnet på den som har gitt ham denne store gaven. Det er ingen som kan svare på spørsmålene han nå sitter med.

Likevel gjør han det de fleste ville gjort. Han jubler ut at det umulige har skjedd. Han kan se! Og selvsagt blir det sådd tvil om historien. Hvem kan vel tro på noe slikt? Men joda, det blir bekreftet; Mannen er den han gir seg ut for å være, og han har hele livet vært blind. Og til dem som stadig slår tvil om historien, sier han: «Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?». Det er her jeg må trekke på smilebåndet. Det er herlig friskt og frekt.

Fariseerne liker ikke det som skjer. Naturlig nok. Hvem liker vel overnaturlige ting som skjer utenfor ens egen ramme? Dette kan da umulig komme fra det gode. Men da svarer den helbredede på en modig og klok måte. Les ordene hans i vers 30-33. Det han sier resulterer i klimaks i historien: mannen blir kastet ut fra synagogen. Det hele er svært dramatisk.

Så roer historien seg litt i tempo. Kanskje stemningen synker. For jubelen over helbredelsen har ført til en utestengelse som var ille for en jøde. Kanskje gleden var snudd til sorg. Og det er her Jesus trer inn igjen i historien. Han møter mannen og sier det du kan lese dagens bibeltekst-utdrag.

Mannen tror. Har han noe annet valg? Han som har vært blind, kan se. Og når Jesus kanskje legger armen rundt skulderen til den helbredede mannen, og de sammen går inn i solnedgangen i vår historie – da står det et par «bad guys» i skyggen. De har fulgt hele historien, og blitt mer og mer tvilende til den bastante avvisningen. Deretter kommer sluttreplikken; «Kanskje vi også er blinde?». Utrolig nok hører Jesus dem hviske. Svaret hans kan du lese i siste vers av kapittelet.

Deretter kommer rulleteksten.

Dagens bibelord - Joh 15,1-8

1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. 2 Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. 3 Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. 4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. 6 Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. 7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. 8 For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.
   

Joh 15,1-8
 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.
Les mer