6/52: Skriveleifens tidsalder

Postet: 13. februar 2012  

Ukene går fort unna, og forrige ukes blogginnlegg skulle etter planen skrives og publiseres i helga. Men så bestemte datamaskinen min seg for å la nettverkskortet ta seg en pause. Dermed kom jeg meg ikke på nett, og ble sittende der med tanker jeg ikke fikk publisert. Ingen krise, ettersom tankene verken er store eller revolusjonerende. Men jeg har lovet et innlegg i uka, og derfor starter jeg mandagen med å ta igjen det tapte.

Jeg er, både som mennesketype og av yrke, opptatt av rettskriving. Ikke slik å forstå at jeg alltid skriver rett selv. Neida, jeg vet jeg har mine uvaner, og skriveregler jeg sliter med å få inn under huden. Men på generell basis er jeg vel over gjennomsnittet opptatt av at vi skal skrive riktig.

Her er det i dag 11.370 medlemmer – eller «sjefer», som alle kalles – hvor jeg er sjef nr. 2.679.

Blant annet er jeg en av de nerdene som leter etter morsomme, teite og tåpelige orddelingsfeil. Reklamebransjen, med sitt fokus på det estetiske, har jo lagt seg for vane å dele ord i estetikkens navn, noe som kan føre til både latter og frustrasjon hos undertegnede. At det engelske språket ikke binder sammen ordene slik vi egentlig skal, bidrar vel også til trenden. Heldigvis er jeg ikke den eneste som henger meg opp i disse tingene. Det finnes faktisk en egen nettside for slike som oss. AMO (eller Astronomer Mot Orddeling) er en fantastisk side, med bilder som viser ulike eksempler på orddelingsfeil. Her er det i dag 11.370 medlemmer – eller «sjefer», som alle kalles – hvor jeg er sjef nr. 2.679.

Det viser at folk leser det jeg skriver, samt at det finnes andre som også er opptatt av å skrive rett.

Nå er jeg så heldig at jeg får ha en arbeidshverdag hvor språk, skriving og bevissthet rundt ordbruk står i fokus. Og jeg kan diskutere eller rådføre meg med kollega Vilhelm, og vi kan stadig lære nye ting om språk, som andre kanskje finner totalt uinteressant. Med digitale kommunikasjonsplattformer tilgjengelig kan jeg også motta tilbakemeldinger fra andre som leser det jeg skriver. Jeg synes det er gøy å motta slike e-poster. Det viser at folk leser det jeg skriver, samt at det finnes andre som også er opptatt av å skrive rett.

Det er likevel interessant å legge merke til at stilen i språket kan variere fra papir til nett. Her på bloggen, for eksempel, føler jeg at kravene til hvordan jeg skriver er annerledes enn til det jeg skriver for Sambåndet. Også i forhold til «nye» ord og skriveformer. Nå er jeg tilhenger av å bruke norske skrivemåter på engelske ord som sørvis og lunsj – men det er vel egentlig en annen historie.

Nå er jeg tilhenger av å bruke norske skrivemåter på engelske ord som sørvis og lunsj

Hver dag sveiper jeg, som folk flest, innom nettaviser og papiravisene vi har på jobb. Der slår det meg stadig oftere og oftere: Det er ekstremt mye skrivefeil! Det går knapt en eneste dag uten at jeg ser publiserte saker som inneholder store feil. På nett handler det gjerne om at saker er klippet og limt i, eller at man har tatt en engelsk sak og oversatt den. Og midt i disse prosessene har det glippet fordi det har gått litt for fort i svingene. Også på papir finner vi den samme problemstillingen i økende grad. Er dette prisen vi må betale for at informasjonen skal gå med den farten den gjør?

Jeg tror ikke det er noen tvil om at dette henger sammen. Journalister publiserer fort, og rasker videre til neste oppdrag før de rekker å lese skikkelig gjennom saken de har jobbet med. Nedbemanning i redaksjoner gjør at færre skal publisere mer – og fortere – enn før.

Det er frustrerende å oppdage skrivefeil en time etter at bladet er sendt til trykkeriet.

Betyr det at jeg bare må godta utviklingen? Jeg håper virkelig ikke det. Det er ingen tvil om at også vårt eget blad Sambåndet lider under manglende korrekturlesing fra tid til annen. Det er frustrerende å oppdage skrivefeil en time etter at bladet er sendt til trykkeriet. Og det er jo her jeg må begynne! En gyllen anledning. Vi må ha høy standard på språket og rettskriving i våre egne publikasjoner.

Vil du lese korrektur? Du er hjertelig velkommen inn i redaksjonen vår. Så unngår vi kanskje noen flaue og irriterende skriveleifer – jeg mener skrivefeil – i tida framover.

Og så blir det spennende å se hva korrekturleserne oppdager av feil i dette innlegget.

Dagens bibelord - Joh 16,16-22

16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» 17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? 18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
   

Joh 16,16-22
 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
Les mer