Guds rike og politkken

Postet: 6. oktober 2017     kommentarer

Det har nylig vært stortingsvalg. Fortsatt venter vi i spenning på den nye regjeringen Solberg. Samtidig har Oslo fått ny biskop som taler de fattiges og flyktningers sak. Det er en passende anledning til å se nærmere på hva kirken og politikken har med hverandre å gjøre.

I innlegget Drømmen om det jordiske paradis på Vårt Lands Verdidebatt skriver professor i teologi ved Misjonshøgskolen, Knut Alfsvåg, om faren ved prøve å opprette Guds rike på jorden og blande det Luther kalte det verdslige og åndelige regimentet.

 Innlegget til Alfsvåg er en advarsel. Han viser til flere historiske eksempler på hvor galt det kan gå når man begir seg inn i politisk utopisme, som nazismen og kommunismen og i dag islamistisk terror. Alternativet er Bibelens visjon om Guds rike, eller himmelrike. For å sitere Alfsvåg:

«I kristen sammenheng er framtidsdrømmen alltid relatert til den bibelske visjon om det kommende gudsrike. I utgangspunktet tenkte en seg imidlertid at det var lite en kunne gjøre for å forberede dette. Guds rike kommer når det kommer. Med dette utgangspunkt er det lite rom for politisk utopisme. Dette er et hovedpoeng i Augustins store verk Om gudsstaten.»

I innlegget er Alfsvåg veldig opptatt av at Guds rike er noe som kommer i fremtiden og at det ikke vil bli på den jorden som vi lever på i dag.

Denne advarselen kan kanskje gjøre noen redd for å engasjere seg i politikk. Den kan gi næring til tanken at det ikke nytter. Man vil uansett havne i utopismen. Kirken bør derfor holde seg langt unna politikk og heller konsentrere seg om den åndelige delen av virkeligheten, er det flere som har tatt til ordet for i debattinnlegg og kommentarer. La oss holde oss til Luthers torgemimentslære og ikke blande det åndelige og verdslige regimente.

I et intervju i Sambåndets augustnummer uttrykker Magnus Malm skepsis til Luthers toregimentslære. Han mener den har bidratt til sekulariseringen fordi den legger en stor del av virkeligheten utenfor kirken og evangeliet. Ifølge Malm er troen politisk. Det betyr at det politkere styrer med, som fordeling av goder og byrder, lovgivning, hvilke mål som blir satt og prioriteringer som blir gjort og virkemidler som blir valgt og anvendt, i høyeste grad angår kirken. Vel og merke hvis den skal ta på alvor at den tror på en Gud som har skapt, frelst og elsker hele mennesket og ikke bare dets sjel. Derfor kan et skille mellom det åndelig og verdslige regimente bli kunstig, og trukket der hvor det tilfeldigvis passer, alt etter ens eget stådsted.

Noe av drivkraften til en som engasjerer seg politisk, er gjerne at han eller hun ønsker å bidra til å gjøre samfunnet bedre. Det er ikke det samme som at man tror man her og nå klarer å skape Guds rike på jorden. Noen tror det går an, og det med katastrofale følger, som Alfsgår påpeker. Men vil det si at kirken skal glemme Guds rike her og nå? Går vi til det Nye Testamentet, så ser vi at Guds rike et sentralt tema i Jesu lære. Uttrykket forekommer nesten 50 ganger i Matteus, 16 ganger i Markus, ca. 40 ganger i Lukas og tre ganger i Johannes. På fariseernes spørsmål om når Guds rike skulle komme, svarer Jesus: «Guds rike kommer ikke på en måte slik at en kan se det med øynene. Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere.» (Luk 17, 20-21). Da fariseerne mente at Jesus drev ut onde ånder ved hjelp av den onde, sier han: «Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere». (Mat. 12,28). Jesus snakker om at Guds rike er her og at det har kommet fordi han er her. I lignelsene om sennepsfrøet og surdeigen (Matt 13:31-33) sier Jesus at riket er noe som vokser. Det vil si at det er en prosess. Alt kommer ikke på én gang, men til slutt har det vokst slik at det fyller hele jorden.

Werner Skaug utfordrer oss i et annet innlegg på Verdidebatt, Har Guds rike kommet, til å velge, enten å forkynne at riket allerede har kommet, at det vokser, for til slutt å fylle hele jorden, eller forkynne at det ligger i fremtiden. Han mener det vil endre hele vår forståelse av Bibelen, hvordan vi underviser, ber, lever og hvordan vi forkynner evangeliet om Jesus, hvis riket har kommet. Hvis det er slik at riket har kommet, men ikke ennå fullkomment, så er det en kanskje en oppfordring til kirken om å være Kristi kropp i verden, Kristi kropp som setter fri verdens slaver og  undertrykte, som fremmer rettferdighet der det er grotesk urettferdighet, som skaper fred der det er vold, konflikt og krig, som lever i kjærlighet i en verden preget av likegyldighet og hat. Det skjer her og nå og gir oss allerede glimt av Guds rike, for så en gang å fylle hele jorden.

 

Dagens bibelord - Matt 11,2-14

2 I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: 3 «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» 4 Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
          
   
5  Blinde ser, og lamme går,
          spedalske renses, og døve hører,
           døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
6 Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.» 7 Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? 8 Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott. 9 Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! 10 Det er om ham det står skrevet:
           Se, jeg sender min budbærer foran deg,
           han skal rydde veien for deg.
11 Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12 Fra døperen Johannes' dager og like til nå trenger himmelriket seg fram, og de som trenger på, river det til seg. 13 For alle profetene og loven har profetert fram til Johannes. 14 Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skulle komme.

Matt 11,2-14
 I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte:
Les mer