Oppfattet fare

Postet: 24. oktober 2014  Emner: , , , , , ,      kommentarer

Begrepet i overskriften er hentet fra sikkerhetsforskningen og ble brukt av en predikant på Saron, Bryne nylig. Han knyttet det opp til historien om landeplagene som Gud sendte over Egypt for at datidens farao skulle frigi det slavekuede israelsfolket.

Først publisert som en andakt på 250 ord i Jærbladet 24. oktober 2014

Den siste av plagene var at alle førstefødte i Egypt skulle dø (2. Mos 11,5). Men Gud, via Moses og Aron, ga alle israelske husfedre beskjed om å slakte et lyteløst lam og stryke av blodet på begge dørstolpene og den øverste dørbjelken (2.Mos 12,7). «Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi», lød beskjeden fra Gud (v.13).

Plassen tillater ikke at vi går dypt inn i symbolikken, bare til å fastslå at det slaktede lammet er et bilde på Jesus som døde i vårt sted.

Hadde vi kunnet avlegge et besøk i et representativt utvalg av israelernes hjem natten da Gud selv (Bibelen sier ikke noe om en «dødsengel») gikk gjennom Egypt (v.12), ville vi trolig ha funnet at noen familier var rolige, mens andre var angstfulle. Alle husfedrene hadde gjort slik Moses og Aron hadde sagt; dørstolpene og dørbjelken var smurt inn med lammets blod, men her kommer begrepet «oppfattet fare» inn. For vi reagerer ulikt på risiko, og vi vurderer graden av risiko ulikt.

Men poenget her er at alle de førstefødte bak blodbestenkte dører var like trygge, uansett hvordan de oppfattet og vurderte faren. Tryggheten lå i å ha forholdt seg til tilbudet om frelse via lammets blod. Den samme frelsen tilbys fremdeles.

Relasjonsbyggeren

Postet: 19. oktober 2014  Emner: , , ,      kommentarer

I forsamlingen min snakker vi for tiden om inkludering. Relasjonsbygging, å knytte bånd til nye mennesker, blir da et tema.

Publisert første gang som andakt på 250 ord i i Jærbladet 17. oktober 2014

I Joh 4 kan vi lære noe om blant annet dette. Jesus er på vandring og setter seg ned for å hvile ved Jakobs brønn i Sykar (øst for Nablus). En kvinne kommer for å dra opp vann (ekstra aktuelt i dag). Jesus starter en samtale ved å be om vann (v.7). Han tar altså utgangspunkt i hennes hverdag (første lærdom).

Jesus ser at kvinnen har et behov (v. 10), og han bruker vannet som et bilde for å få henne til å innse det. Andre lærdom – god relasjonsbygging er behovsrettet.

Kvinnen forstår det ikke umiddelbart, men Jesus forklarer (v.11-14 og 20-26). Tredje lærdom er altså å investere tid.

I v. 15 er det kvinnen som ber Jesus (om vann). Tilliten er skapt (fjerde lærdom). Jesus fortsetter med å peke på det store problemet i kvinnens liv (v. 16-18). Med utgangspunkt i hennes egne ord er han altså ærlig med henne og viker ikke unna for det han ser at hun trenger (femte lærdom).

I henhold til tradisjonen (v. 9 og 27) skulle ikke Jesus ha tatt kontakt med denne kvinnen, men han var villig til å gå den ekstra milen (sjette lærdom, jf. v. 32 og 34). Jesu relasjonsbygging påvirket kvinnens liv (v.28-29) og fikk også stor betydning for andre enn de to (v. 30 og 39-42). Det kan vi også håpe på, og Jesus gir oss et eksempel.

 

Sambåndet nr. 10/14 ImF-struktur og god nyhetssak

Postet: 15. oktober 2014     kommentarer

Oktobernummeret av bladet har organisasjonsstrukturen i Indremisjonsforbundet (ImF), med selvstyrte lokalforeninger og kretser, som tema. Bakgrunnen er den økonomiske krisen i kretsen Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

September

Gjengifte: Men først et tilbakeblikk på septemberutgaven. Det vanskelige temaet om skilsmisse og gjengifte førte ikke til så mange reaksjoner, i alle fall ikke direkte til oss i redaksjonen. Oppgaven vår var først og fremst å belyse dokumentet som Hyrderådet i ImF har skrevet om denne problemstillingen. Jeg har merket meg leserinnlegg i Dagen i det siste der det etterlyses uttalte holdninger fra kristne på dette området, og det har altså ImF i og med det nevnte dokumentet.

Kvinnelig prest: Det redaksjonen fikk mest tilbakemelding på, var for en gangs skyld Søndagens, altså andakten basert på prekenteksten for 21. september. Det vil si ikke innholdet i teksten som sto på trykk, men det faktum at den var skrevet av en kvinnelig prest (Sunniva Gylver). Jeg skrev i forrige redaktørblogg at vi trykket andakten «Ja, jeg har mer enn nok» (hentet etter avtale fra bloggen Substans) fordi vi sto inne for akkurat denne teksten, og at det ikke betød at vi gikk god for Sunniva Gulvers forfatterskap som sådan. Jeg kommenterte imidlertid ikke det prinsipielle med at Gylver er prest, og det vil jeg derfor gjøre nå.

Lære/tilsyn: Det må være helt klart at ImF ikke er imot kvinnelige forkynnere. Den fuksjonen kvinner ikke kan ha i ImF, er stillinger der det utøves et særskilt lære- og tilsynsansvar. Menns og kvinners tjeneste er det også laget et dokument om (se lenken over), og det blir etter planen tema for novemberutgaven av Sambåndet. I dette dokumentet vises det blant annet til at Den norske kirke, ved sin ordinasjon, definerer prester som tilsynsmenn: «På den ene side må vi altså ta på alvor at disse kvinnene har latt seg ordinere inn i en rolle som de ifølge NT ikke bør ha. På den andre side er spørsmålet om vi i alle tilfeller skal underkaste oss Dnks definisjon, men heller forholde oss til den praktiske funksjonen vi opplever en ordinert prest står i. Er det for eksempel noe problem å invitere en kvinnelig ordinert prest som arbeider som sjelesørger, til å undervise om ulike tema innen sjelesorg?» Dokumentet maner til forsiktighet her, men Hyrderådet skriver at man likevel vil «forbeholde oss retten til å gjøre vurderinger om samarbeid bryter med vårt eget syn på den særskilte lære- og tilsynsfunksjonen, og videre gi frimodighet til å utvise skjønn i disse spørsmålene».

I tillegg til at jeg vurderte teksten, som jeg selvsalgt alltid gjør som redaktør, lå det jeg ovenfor har nevnt, til grunn for min vurdering av å kunne bruke en andakt skrevet av en kvinnelig prest. Mitt skjønn er at Sunniva Gylver ikke utøvde en særskilt lære- og tilsynsfunskjon i andakten i Sambåndet.

Bibelsyn: I lederen svarte jeg på et par utfordringer om bibelsyn og viste til en uttalelse fra generalsekretær Erik Furnes. En leser svært godt kjent med ImF, minnet da om daværende bibelskolelærer Arvid Joramos hefte i Profilserien frå 1980, «Bibelsyn og bibelbruk», som kanskje det nærmeste organisasjonen har kommet med å utvikle et bibelsyn i større bredde.

Av nyhetssakene var det den som handlet om økonomien ved flere av skolene som ImF har eierinteresser i, som nådde lengst ut, i og med at den ble plukket opp av Kristelig Pressekontor.

Oktober

Krets: Temaseksjonen i bladet som nå er på vei ut, bruker vi altså til å belyse den desentraliserte og flate strukturen i ImF. Bakgrunnen er at ett av forslagene som det ekstraordinære kretsårsmøtet i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) får seg forelagt, er fusjon med nabokretsen Sunnmøre Indremisjon (SIM). Vi ser på tidligere sammenslåinger i ImF og erfaringer med disse og henter inn erfaringer fra strukturendring i Misjonssambandet. I tillegg kommer kretsrådgiveren i Sogn og Fjordane Indremisjon med et noe uventet utspill som vi tror kan vekke debatt. Vi har også gjengitt hovedpunkter fra sakspapirene som er sendt ut i forkant av årsmøtet. En grundigere sak basert på sakspapirer og intervju med kretsleder, er publisert på sambåndet.no og kan leses her. Vi hadde mer stoff her som vi gjerne ville ha fått med, men trykkeribegrensningen på 48 sider gjør at vi må presentere det på annen måte.

Vi har med dette ønsket å være svært aktuelle og «nyttige» inn mot det nevnte kretsmøtet på lørdag, samtidig som vi mener at struktur nærmest alltid vil være aktuelt. Vi ser gjerne at kommentarfeltet tas i bruk når en eller flere av disse sakene blir publisert på sambåndet.no i forkant av årsmøtet.

Nyhetssidene: Saken som har fått henvisning på førstesiden, er hentet fra diskusjonen rundt Kirkevalget neste år og må kunne sies å ha nasjonal interesse, i alle fall innen kristenlivsdekningen. Lederen omtaler samme emne, noe som naturlig nok var planlagt. Jeg sier ikke mer om den saken før bladet er «på gata». Lagt til 16. oktober: Publisert på sambåndet.no nå.

I septemberutgaven brakte vi nyheten om at fire organisasjoner har skrevet brev til forfatter Trude Teige i forbindelse med hennes kriminalroman om seksuelle overgrep i kristne miljø. I dette nummeret kommer den tidligere TV2-reporteren med interessante refleksjoner rundt dette brevet.

Kommentar: På Synspunkt-plass denne gangen stiller avtroppende medieleder Torgeir Hauge spørsmålet om hvorvidt Sambåndet har livets rett i og med at bare halvparten av abonnentene betaler den frivillige kontingenten. Jeg kommer til å svare i neste nummer og ser gjerne at det før den tid kommer respons på Hauges utspill. Bruk kommentarfeltet når denne saken legges ut under menyvalget Meninger på sambåndet.no.

Liberal teologi: Under vignetten «til Tro» i september startet vi en serie på tre artikler av min navnebror, Peter Olsen, ved Dansk Bibel-Institut. Den handler om liberal teologi, i klassisk og ny versjon, og kan virkelig anbefales inn i debatten om den teologiske utviklingen ved for eksempel Menighetsfaktultetet. Jeg kan love både aha-opplevelser og gjenkjennelse.

Marit og Irene: Postkassen inneholder noe så uvanlig som en jaktreportasje, og bladet avsluttes med en sak om hvorfor ImF egentlig vil selge administrasjonsbygget på Bildøy og flytte til Straume. Savner noen stoff om turneen til Marit og Irene, skal de vite at vi starter en ganske så massiv serie om den på sambåndet.no 21. oktober. Tankene bak turneen skrev vi om i augustnummeret.

Nettsaker

Siden septembernummeret kom ut, har vi publisert mange saker på sambandet.no. Den viktigste av disse, som derfor også er med som notis i oktobernummeret, handler nettopp om prosessen rundt salg av administrasjonsbygget. Leser du denne saken, inkludert lenkene i faktaboksen, får du god oversikt. Dette er et eksempel på at vi forsøker å følge en pågående sak fra start til mål, og at vi da bruker de ulike plattformene slik det er mest tjenlig.

Med dette vil jeg ønske god lesing! Og vær velkommen med din respons, både på innholdet i denne bloggposten og på bladet du snart får i hendene.

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

redaktør

 

Ebola og det vonde

Postet: 10. oktober 2014  Emner: , , , ,      kommentarer

– Er ebola tillatt av Gud? En belest og dypttenkende kollega stilte spørsmålet i kontordøra mi.

Innlegget ble først publisert som andakt på 250 ord i Jærbladet 10. oktober

Viruset som skaper den dødelige febersykdommen, er på alles lepper etter at også en norsk statsborger, på jobb i Sierra Leone, er smittet. Hva svarer man på et slikt spørsmål?

Tankene mine gikk til Romerbrevet 8,22: «For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer». Gud skapte mennesket med fri vilje, men de to første menneskene valgte å gjøre bruk av den ved å handle mot det Gud hadde sagt (1. Mos 2,17 og 3,6). Dette fikk alvorlige konsekvenser ved at synd og død kom inn i verden, og ved at jorden ble «forbannet» (1.Mos 3,17).

Jeg tror Paulus i Romerbrevet lærer oss at helt siden syndefallet har alt liv («skapningen») på jorden vært offer for sykdom og død. Det var ikke slik det var ment, for Guds skaperverk var godt (1. Mos 1,31), men det var slik det ble, ved Adam og Evas valg. Derfor kan ingen av oss vente å gå smertefritt gjennom livet, selv om noen – uforståelig – rammes hardere enn andre.

Men så står det i Rom 8,19: «Skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal bli åpenbart». Dette skjer når Jesus kommer igjen (f.eks. 2. Tess 4,13ff). Det finnes et håp, og det er i Jesus. Så, nei, jeg tror ikke Gud sendte ebola-viruset (eller andre onde ting). Men jeg tror det er en konsekvens av syndefallet.

Dagens bibelord - 1 Tim 1,12-17

12 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, 13 jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde. 14 Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. 16 Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. 17 Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.

1 Tim 1,12-17
 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten,
Les mer