Politikk som står til troende

Postet: 14. juli 2015  Emner: , , , ,      kommentarer

Hvorvidt Barack Obama synger salmer i offentligheten eller ikke, er ikke det sentrale. Det viktige er at den amerikanske presidenten erkjenner at det er et legitimt forhold mellom politikk og tro.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 14. juli 2015. 
I en kronikk på NRK Ytring 5. juli viser KrF-leder Knut Arild Hareide til at Obama sang «Amazing Grace» på slutten av minnetalen for de ni som ble drept i en kirke i Charleston 17. juni. «Han var også tydelig på hvilken rolle religion og tro spiller i mange menneskers liv», skriver Hareide og fortsetter: «I Norge er det vanlige at politikere som har en personlig tro, ikke fronter denne når de opptrer på vegne av partiet eller i offentlige sammenhenger.»
Tro & kirke-redaktør Trygve W. Jordheim i Vårt Land tar Hareide i skole i en kommentar 10. juli: «man (kan) nesten forledes til å tro at presidenten brøt ut i et kristent vitnesbyrd midt i en politisk tale. Det ville han – i likhet med (Knut Arild) Hareide, (Erna) Solberg og (Jonas Gahr) Støre ikke gjort», erklærer Jordheim.

Redaktøren mener det er en fordel at tro i stor grad regnes som en privatsak, fordi man da kan ha troverdighet også hos ikke-troende.

Dersom min venn Jordheim mener han har Obama med seg i dette, har han imidlertid forregnet seg. 26. juni 2006 talte daværende senator Barack Obama til den kristen-politiske bevegelsen Call to renewal (fritt oversatt: Oppfordring til fornyelse). Arrangementett som talen var en del av, var knyttet opp til et politisk dokument som bevegelsen hadde lansert.
Her gjør Obama det klinkende klart at hans (kristne) tro har betydning for verdiene og tankesettet hans, og at han mener det er et feiltrinn ikke å anerkjenne «kraften som troen utgjør i folks liv». Han framholder at det er på tide med en «seriøs debatt om hvordan man kan forsone troen med vårt moderne, pluralistiske demokrati».
Dette siste er vel nærmest det stikk motsatte av hva som er den rådende holdningen i Norge, slik også Hareide antyder i sitt innlegg. Jordheim trenger ikke å gå lenger enn til sin egens avis´ Verdidebatt for å finne eksempler på det.

I den helt klart politiske talen fra 2006 går Obama deretter nettopp over i et detaljert personlig vitnesbyrd om egen troshistorie, en historie han mener han har til felles med millioner av andre amerikanere. – Troen er ikke noe de skiller fra de verdiene og tankesettet de har, men noe som tvertimot ofte driver verdiene og tankesettet deres. Derfor kan ikke vi som politikere unngå å snakke om disse temaene, sier den daværende senatoren.
Barack Obama avviser totalt tanken fra «sekularistene» om at troende bør legge troen igjen hjemme når de står fram i offentligheten. Å si at menn og kvinner ikke skal ta med seg sine personlige tanker om moral inn i politisk debatt, er absurd, fastslår Obama og minner om hvor mye av lovverket som er grunnlagt i den judeokristne arven.

Som Vårt Land selv påpekte 16. januar 2009, omtalte flere kommentatorer talen som den viktigste talen om tro og politikk som noen demokrat har holdt siden John F. Kennedy snakket om sin katolske tro i 1960.
For å gjøre det klinkende klart: verken Obama eller jeg tar til orde for et teokrati, et religiøst styresett slik man for eksempel holder seg med i Iran. Den lutherske toregimentslæren representerer et fornuftig og nødvendig alternativ. Poenget er at troen preger personligheten og former tankesettet. Som Obama påpekte i talen sin, vil det også gjelde i en diskusjon om eksempelvis eiendomsskatt, altså i saker som i utgangspunktet ikke er «religiøse».

Trygve W. Jordheim later til å tro at det er politikeres vitnesbyrd om hvorvidt de regner seg som troende eller ikke, Knut Arild Hareide savner rom for i offentligheten. Men jeg tror KrF-lederen tenker på det samme som Obama – at det både er ønskelig og nødvendig for troende politikere å gi uttrykk for at troen også spiller inn i politikkutformingen.

Som Ap-leder Jonas Gahr Støre uttalte til Vårt Land 23. september i fjor: «mange går for langt i å ikke skulle vektlegge religion».

verdidebatt.no kan alle innleggene i denne debatten leses i sammenheng.

Dagens bibelord - Joh 1,1-8

1 I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.
          
   
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
          
   
3 Alt er blitt til ved ham,
          uten ham er ikke noe blitt til.
        
          Det som ble til
   
4 i ham, var liv,
          og livet var menneskenes lys.
          
   
5 Lyset skinner i mørket,
          og mørket har ikke overvunnet det.
        
6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
          
   

Joh 1,1-8
 I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.
          
   
Les mer