Det Jesus ikke sa

Postet: 27. oktober 2015  Emner: , , , ,      kommentarer

Vårt Lands spaltist ­Håvard Nyhus snur deler av Jesu avskjedstale på hodet.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 12. oktober (på verdidebatt.no samme dag)

«Hvor ­utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest», skrev Henrik Ibsen i «Peer Gynt» – og det kjente sitatet er anvendelig på to artikler av Håvard Nyhus i Vårt Land 9. og 16. oktober. (Lenkene åpner seg i eget vindu.)

Joh 16,12-13

9. oktober skriver Nyhus at «Jesus var nødt til å lære, vokse og modnes for å nærme seg Den dypere loven. I dette ligger det et løfte om at sannhetens fylde utfolder seg gjennom historiens gang». I et forsøk på å hente et bibelsk ­argument for dette, viser han til Joh 16,12-13, der Jesus sier: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men 
når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke 
tale av seg selv, men det han ­hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere». Det Jesus ikke sa, var altså ikke begrunnet i at han manglet kunnskap, men på at han mente at disiplene foreløpig hadde mottatt det de kunne makte å forholde seg til.

Fil 3,12

I tillegg hevder Nyhus at Paulus’ tekster i Bibelen, blant annet om homofili, må leses med tanke på at de «overskrider forfatterens begrensede utsyn og historiske bevissthetsnivå». 16. oktober, i et svar på et motinnlegg, mener Nyhus at Paulus selv innrømmer det når apostelen i Fil 3,12 skriver: «Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus».

Nyhus mener altså at både Jesus og Paulus var begrenset av sin tids forståelse, og at vi forstår ting så mye bedre nå, flere tusen år etterpå. Dristig, er det, om ikke annet.

Den hellige ånd

Hadde Nyhus fortsatt lesningen i Joh 16, i stedet for å ty til Brandon Ambrosino, ville han sett at Jesus forklarer hvor Den hellige ånd (som Nyhus viser til i overskriften) skal hente sin kunnskap fra: «Han skal ta av mitt og forkynne det for dere», sier Jesus.

Og litt tidligere i avskjedstalen (Joh 14,26) gjør Jesus det klart at Den hellige ånd blir utsendt av Gud, og at «han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere». Det er altså ikke et budskap som motsier det som allerede er sagt, Jesus snakker om at skal komme.

Paulus

Så er spørsmålet hvordan Den hellige ånd skulle utføre sitt arbeid med å fullføre Jesu gudgitte budskap. I Kol 1,25 skriver Paulus at han er blitt en tjener for menigheten «i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord» (se også Efes 3,2-7). (Dette innbefatter for øvrig det Nyhus også strever med å forstå; at Paulus er ikke-jødenes apostel.) Slik er det bibelske forfatterprinsippet. «De hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd» (2. Pet 1,21).

Når Paulus i Fil 3,12 bruker uttrykket at han «­jager etter» noe, har det ingenting med mangel på kunnskap eller forståelse å gjøre, men om en gang om å nå det store målet – Himmelen (se sammenhengen fra vers 11).

«De vises visdom»

Håvard Nyhus må gjerne hevde­ at jeg med dette enkle ­synet «blir stående igjen på perrongen» ­etter at kunnskapens tog har gått. Jeg tror rett og slett at min billett er til et annet tog som står for en annen slags kunnskap (1. Kor 1,17-25). Det holder for meg.

Sambåndet 10/15 Trossamfunn og retorikk

Postet: 21. oktober 2015     kommentarer

forside oktoberOPPDATERT OM NETT: Sambåndet i oktober har trossamfunn som tema. Først litt om hvordan septembernummeret ble mottatt.

Prinsipiell: Den prinsipielle saken fra augustnummeret om den tiltalte taleren, fulgte vi som varslet opp i septemberutgaven. Da fikk vi anonymiserte kommentarer fra bl.a. ledelsen i den aktuelle kretsen. Vi har fått overraskende få reaksjoner på at vi viste til denne saken som et eksempel for å belyse problemstillingen om hvor grensen går for hvem som kan spørres til å være f.eks. taler. De få reaksjonene som er kommet, har ikke gått på den prinsipielle siden av saken, men snarere på det at Sambåndet i det hele tatt skrev en artikkel som inneholder momenter som er ubehagelig for dem det direkte gjelder. Den redaksjonelle beslutningen vi her gjorde, står vi for. Jeg hadde nylig en god samtale på kontoret med en som prisverdig nok tok kontakt om sine tanker og reaksjoner.

Kommentar: Lederen om flyktninge- og migrantsituasjonen og Synspunkt-artikkelen om 22. juli-profetien har ikke vakt noen leserstorm – i alle fall ikke som har kommet redaksjonen for øre. En stor del av lederartikkelen ble gjengitt i Vårt Lands klippspalte.

Temaseksjonen var bygd opp rundt en dansk undersøkelse om forkynnelsens kår, med overføringsverdi til Norge. Undersøkelsen blir nå tema både på en samling for forkynnerne i ImF og på organisasjonens Arbeidermøte i januar.

Oktober

Tema: I Sambåndet som nå dumper ned i over 7000 postkasser, bruker vi åtte sider på temaet trossamfunn. Det er selvsagt ikke tilfeldig at det skjer rett etter et kirkevalg som etter alt å dømme får som resultat at det innføres vigselsliturgi for homofile i Den norske kirke (Dnk). Temaseksjonen inneholder blant annet det som for mange vil være en nyhet om forholdet mellom NLM og ImF i saken om trossamfunn. Vi lar tidligere generalsekretær Karl Johan Hallaråker fortelle om bakgrunnen for opprettelsen av trossamfunnet i ImF, og om hvordan han oppfatter at uviklingen har vært. Kretsrådgiver Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon har som vanlige interessante og kanskje også utfordrende synspunkter, denne gang om forholdet mellom bedehus og Dnk i det som er blitt kalt «folkekirkefylket» framfor noe i Norge. Vi får også et møte med Laila Haugland Storstrand, som er ansatt både av indremisjonen og Dnk, og vi trekker noen historiske linjer om debatten i indremisjonen rundt frikirke.

Meninger: I et leserinnlegg i Dagen nylig ble det etterlyst en stilllingtagen fra misjonsorganisasjoner som ImF, til resultatet av kirkekvalget. Lederen i oktoberutgaven knytter an til lederartikkelen i august og sier noe om det. Om konklusjonen er klar nok, er det opp til leserne å bedømme – og eventuelt kommentere.

Kollega Vilhelm Viksøy har latt seg inspirere av Frank Aarebrot og utfordrer på Synspunkt-plass misjonsfolkets tenkning rundt det å etablere kristne friskoler. Kanskje er det ikke det å være et alternativ som er det viktigste, framholder Viksøy. Kom gjerne med ditt syn på dette når artikkelen om kort tid publiseres på sambåndet.no.

Førstesiden: På førstesiden har vi et klart mål om at oppslagsbilde og hovedtittel skal kommunisere godt med hverandre. Det mener vi at de gjør denne gangen. Samtidig overlater vi på denne førstesiden en god del til lesernes egen oppfatning, og det er alltid spennende. Gi oss gjerne en tilbakemelding på dette også!

Nyheter: Nyhetsseksjonen er denne gangen preget av saker som ligger svært nær kjernen av ImF-arbeidet, og ingenting galt i det, selvsagt. Den som kanskje skiller seg litt ut, er vår vri på nyheten om at delvis ImF-eide NLA Høgskolen skal samlokalisere i Bergen sentrum. Vi trekker noen linjer bakover og ser på det som kunne vært en alternativ lokalisering.

Spalter: Ellers må vi nesten si at en epoke er over når Kjell Aanensen i dette nummeret har sin siste «Mennesket nær!» på trykk. «Jeg håper stykkene kan ha betydd noe for noen», skriver terapeuten og kurslederen i oversendelsesmailen, og det er jeg overbevist om at de har gjort. Vi takker Kjell Aanensen for hans mangeårige innsats i denne spalten – og skulle svært gjerne hatt ham med videre!

Bladet avsluttes denne gang med et intervju med en av forstanderne i ImF Trossamfunn, og med reportasje fra den vellykkede åpningen av Bergen Kristne Bokhandel (se også nedenfor).

E-blad: Kaster vi et blikk på e-blad-statistikken, kan vi konstatere at septembernummeret i år bare er slått av julenummeret i fjor når det gjelder gjennomsnittlig lesetid. Det er gledelig!

Nettsaker siste måned

Valg: I tiden mellom 9. september og 14. oktober, da henholdsvis september- og oktoberutgaven av bladet gikk i trykken. har vi selvsagt publisert en rekke artikler på nyhetsnettstedet sambåndet.no. Høstens to valg markerte vi med en nettleder som gikk inn i diskusjonen om hvem som burde stemme ved kirkevalget. Denne ble svært mye lest – ikke minst da jeg også publiserte den på DagensDebatt.no (delt over 300 ganger på Facebook). Kommune- og fylkestingsvalget dekket vi på vår måte ved å følge utviklingen i Giske kommune, der administrasjonsrådgiver i Sunnmøre Indremisjon, Harry Valderhaug, er blitt ny ordfører.

Drapssak: 24. september, nøyaktig 15 år etter at Tina Jørgensen forsvant, publiserte vi en sak om hvordan den nye utviklingen i drapssaken også satte et preg på ImF-eide KVS-Lyngdal. En leser hevdet at dette ikke var noen sak for Sambåndet, og i utgangspunktet er det da heller ikke det. Men da drapssaken plutselig fikk en tydelig forbindelse til Lyngdal, en kommune der ImF er tungt involvert gjennom den kristne videregående skolen og Lyngdal bibelcamp, mente vi det var naturlig å spørre om dette hadde vært tema for skolens ansatte og elever – noe det også hadde vært.

Reportasje: 8. oktober var vi naturlig nok på plass da Bergen Kristne Bokhandel åpnet dørene. Denne reportasjen trykker vi også i oktoberutgaven av bladet. Kristelig Pressekontor laget etter avtale en artikkel der de brukte sitater og bilder fra vår reportasje, og den kom blant annet på trykk i Vårt Land.

Dette er bare noen av artiklene – og viser altså at det også er viktig å følge med på nettsiden sambåndet.no.

 

Da gjenstår det å ønske god og aktiv lesing av Sambåndet i oktober, både på papir og som e-blad!

Med vennlig hilsen

Petter Olsen

ansvarlig redaktør

p.olsen@imf.no/932 14 319

Menneskeord og bibelord

Postet: 14. oktober 2015  Emner:      kommentarer

Kirkehistoriker Torstein Jørgensen argumenterer skremmende autoritetstro når han nedvurderer betydningen av kirkelig vigsel av samkjønnede.

Først publisert i Dagen, på papir og nett, 13.10.15

Professoren i kirkehistorie ved Misjonshøgskolen i Stavanger reduserer i Dagen 5. oktober vigsel av homofile til «et tolkningsspørsmål» i motsetning til «et dogmatisk bekjennelsesspørsmål». Han siteres indirekte på at siden saken er vurdert som «ikke kirkesplittende», når den ikke opp i sammenligning med «de store konfliktene hvor kirkens enhet ikke kunne opprettholdes».

Jeg antar at professoren sikter til biskopenes læremessige uttalelse i oktober 2013. Flertallet av biskopene (som gikk inn for vigselsliturgi for homofile) erkjente da at samholdet i kirken er satt på en alvorlig prøve i denne saken, men verken flertallet eller mindretallet (som gikk imot både vigselsliturgi og forbønnshandling) mente for to år siden at «det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet» i kirken må brytes som følge av uenigheten.

Det skremmende ved Jørgensens argumentasjon er at han synes å trøste seg med biskopenes syn på at spørsmålet om vigsel av samkjønnede ikke er kirkesplittende. Hva biskoper eller andre mennesker måtte mene om et spørsmål som Bibelen uttaler seg avklarende om, er – slik jeg ser det – i beste fall interessant, men ikke i nærheten av å være avgjørende for den enkeltes samvittighet.

– Samme hva folk stemte på kirkemøtet, om samlivsspørsmålet er splittende eller ikke, så er splittelsen allerede et faktum når det gjelder så sentrale lærespørsmål. Det framholdt eksempelvis leder for Evangelisk luthersk nettverk, Rolf Kjøde, på seminaret «Kirken og kirkene – enhet og mangfold i Kristus» på Fjellhaug utdanningssenter i Oslo i februar i år.

Jørgensen klassifiserer i Dagen samkjønnet vigsel som et etisk spørsmål. Igjen har han den tidligere generalsekretæren i Normisjon mot seg:

– Jeg synes det er ulykkelig at vi har havnet der at vi kun snakker om dette som etiske spørsmål. For meg handler det om hva som er troens lydighet. Hva betyr det altså å følge Jesus Kristus, spurte Kjøde retorisk – ifølge Kristelig Pressekontor.

Verken Torstein Jørgensen eller vi andre kan skyve ansvaret fra oss i en sak som dette, ved å vise til hva menneskelige autoriteter måtte mene. Heller ikke biskoper er utstyrt med apostolisk autoritet.

Jørgensens kollega ved Misjonshøgskolen, professor i systematisk teologi, Knut Alfsvåg, viste på ovennevnte seminar til at alle splittende tendenser i kirken har det til felles at de fremstiller et tilleggskrav etter formelen «trosbekjennelse + x». Sambåndet trykket foredraget hans i vår, og dette sto å lese i aprilnummeret: «Nøyaktig det samme gjelder også det som i dag mer enn noe annet splitter Den norske kirke og de fleste andre kirker i vår del av verden, nemlig den nye samlivsetikken. Trosbekjennelsen er her den samlivsetikk som tar Jesu og Paulus’ ord om ekteskapet som samlivsetikkens orienteringspunkt, og som tror, slik alle kristne kirker alltid har trodd, at når NT sier at seksuallivets ramme er det livslange, monogame ekteskapet mellom én mann og én kvinne, så er det faktisk alvorlig ment. (…) Tilleggskravet er her kravet om at vi må forstå at dette likevel ikke er alvorlig ment. Troen på at Jesus mener det han sier, er heller ikke her tilstrekkelig; vi må forstå at i vår tid og i lys av nyere innsikt må ekteskapsbegrepet utvides, og forstår vi ikke det, er det en alvorlig mangel ved vår tro», utdypet Alfsvåg.

Jeg vil anbefale Torstein Jørgensen igjen å lese hva Bibelen – både i Det gamle og Det nye testamente – sier om ekteskapet. En lengre prat med professorkollega Knut Alfsvåg vil heller ikke skade.

Dagens bibelord - 2 Kor 12,7-10

7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, 9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

2 Kor 12,7-10
 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig.
Les mer